Aktiv dødshjelp - kjør debatt

[Anonym bruker]

Østerdølen skrev (50 minutter siden):

Denne samtalen tas helst før vedkommende blir syk, gjerne i samråd med pårørende og den det gjelder. Døden er en naturlig del av livet og like sikkert som livet. Legen vil gjerne ha pasientens syn på saken selv.

Har du vært med på en hjerte-lunge redning? Er du klar over hvor brutal, hjerteskjærende og uverdig den kan være? Når det høres smell fra ribben som knekker, alt kaoset som er det siste vedkommende eventuelt opplever? Uansett for ingen ting? Eller kan pasienten selv få dø, uten styr og med litt verdighet.

Det var ingen samtale i forkant, ingen forberedelser, kun en kommentar fra legen om at HLR ikke blir utført ved en evt stans (som det ikke var noe åpenbar grunn til at skulle forekomme). Hun var som sagt ikke i nærheten av terminal, eneste som var sikkert var at hun ikke kom til å overleve sykdommen, men det var ikke da. 

Ja, jeg har vært med på en stans. Og ja, jeg forstår at man i mange tilfeller velger å sette HLR- på pasienter som er inneliggende, i behandling og syke. På det tidspunktet var hun ikke terminal, og hun var samtykkekompetent. Det ironiske er jo at de på ett senere tidspunkt på død og liv skulle behandle uvi og lungebetennelse, når det var snakk om at kun ett par uker før hun døde…

Anonymkode: 105f3...74e

[Østerdølen]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Det var ingen samtale i forkant, ingen forberedelser, kun en kommentar fra legen om at HLR ikke blir utført ved en evt stans (som det ikke var noe åpenbar grunn til at skulle forekomme). Hun var som sagt ikke i nærheten av terminal, eneste som var sikkert var at hun ikke kom til å overleve sykdommen, men det var ikke da. 

Ja, jeg har vært med på en stans. Og ja, jeg forstår at man i mange tilfeller velger å sette HLR- på pasienter som er inneliggende, i behandling og syke. På det tidspunktet var hun ikke terminal, og hun var samtykkekompetent. Det ironiske er jo at de på ett senere tidspunkt på død og liv skulle behandle uvi og lungebetennelse, når det var snakk om at kun ett par uker før hun døde…

Anonymkode: 105f3...74e

Da har nok legen formulert seg klomsette, og det er dumt, Uansett er det vel lite aktuelt,uansett, å gjennomføre en HLR på en 96 (?) år gammel dame med uhelbredelig kreft? HADDE hun hatt en hjertestans, ville det kunne i etterkant blitt sett på som det mest humane for henne, i stedet for å visne bort og dø av kreften.

[Anonym bruker]

Østerdølen skrev (9 minutter siden):

Da har nok legen formulert seg klomsette, og det er dumt, Uansett er det vel lite aktuelt,uansett, å gjennomføre en HLR på en 96 (?) år gammel dame med uhelbredelig kreft? HADDE hun hatt en hjertestans, ville det kunne i etterkant blitt sett på som det mest humane for henne, i stedet for å visne bort og dø av kreften.

69 år ja, ikke 96. Da hadde jeg ikke stussa! 
Ja, nettopp. Så derfor mener jeg at å sette HLR- på henne var en passiv dødshjelp. Fordi hun skulle uansett dø. Men ikke da 

Når hun lå å visnet bort av kreft, da fikk hun behandling av all mulig slag, selv om vi uttrykte ett ønske om at de skulle la det være, og heller bare gi lindrende medisin 

Anonymkode: 105f3...74e

[Østerdølen]

Anonym bruker skrev (14 minutter siden):

Nå var ikke personen som fikk valget om sedering i siste livsfase. Jeg forstår at du ikke kan så mye om tema og det er også naturlig om du ikke har hatt noen nært deg som har gått til det drastiske valget å reise til Sveits for å avslutte livet. 

Det jeg kan si deg er at det er utrolig mye med den palliative behandlingen som det  ikke blir snakket så mye om. Man vil derfor ikke vite om det om man ikke har noen nært seg som har stått i det. 

Vårt kjære familiemedlem var ikke døden nær og lå i lengre tid år og måneder med sterke smerter som ikke kunne lindres. Legene snakket til og med å lamme personen for at ikke smerten skulle kjennes men det gikk dessverre ikke. Legene var fortvilte og gjorde det de kunne men det er ikke alle som får lindret sine smerter. Disse pasientene blir glemt i den palliative behandlingen. 

Valget om Sveits kom fordi smertene var uutholdelige, men om det ikke var for smertene så ville ikke Sveits vært et alternativ. 

I hele prosessen ble det snakket om alle mulige løsninger og et tilbud som lå på bordet var sedering. Dette valgte personen bort etter å ha satt seg grundig inn i det sammen med familien. Underlig at dere tror dere vet så mye bedre enn noen som faktisk så på sedering som en mulighet. Jeg ville tro at det var de det var aktuelt for som faktisk satt seg inn i fordeler og ulemper..........

Fint du kan garantere for at pasienten ikke føler seg tørst eller føler redsel og vet hva som skjer rundt seg.........men er det deg disse pasientene får medisinske råd fra?? For de vi snakket med var ganske mye mer nyanserte enn det du er. Og ja, en av ekspertene vi snakket med sammenlignet det med en komalignende tilstand. 

Anonymkode: cd31f...765

Men kan du vennligst slutte å påstå at jeg ikke vet noe om temaet, for det gjør jeg faktisk. Samtidig har jeg mye kunnskap om eutanasi, da dette er et felt og tema som interesserer meg. At du har hatt en opplevelse rundt dette, gjør deg ikke til spesialist på emnet.

Ja, jeg kan garantere at mennesker verken føler tørst eller sult. For sedering gis ikke før det er helt klart at det er kun dager igjen, og da er kroppen allerede så redusert at mat og væskebehovet er borte. Kroppen har rett og slett ikke det behovet, fordi  det ikke lengre klarer å benytte seg av det. 

Og kalle det en komatilstand, er en måte å forklare det på. Uansett er man bevisstløs, og da kan ikke hjernen registrere dette, nettopp fordi man ikke er bevisst. Man klarer ikke å tenke "nå er jeg tørst, nå er jeg redd osv". Uansett er det en vesentlig forskjell, da sedering er bevistløshet påført igjennom sterke medisiner, noe som bedøver hjernen og dens mulighet til å faktisk registrere "at man er tørst". 

At sedering ikke alltid funker optimalt og at det kan være vanskelig å lindre alle smertene er noe annet. men det har ingenting med behovet for mat og drikke å gjøre. 

Er vedkommende redd, noe som ofte er vanlig i slike stadier, gis det Midazolam og Haldol, både forebyggende og med jevne intervaler.  

[Østerdølen]

Anonym bruker skrev (16 minutter siden):

69 år ja, ikke 96. Da hadde jeg ikke stussa! 
Ja, nettopp. Så derfor mener jeg at å sette HLR- på henne var en passiv dødshjelp. Fordi hun skulle uansett dø. Men ikke da 

Når hun lå å visnet bort av kreft, da fikk hun behandling av all mulig slag, selv om vi uttrykte ett ønske om at de skulle la det være, og heller bare gi lindrende medisin 

Anonymkode: 105f3...74e

Men uansett led hun av uhelbredelig kreft, utfallet ville ha vært det samme, om hun var 69 eller 96, hun ville dø innen en kort periode. Selvfølgelig utfører man ikke HLR da, for at pasienten eventuelt skulle leve noen dager til, for deretter dø av kreften. Det sier seg jo selv. En av farene med kreft, er at deler av svultsen løsner som en blodpropp og kan føre til akutt hjertestopp eller lungeemboli. Så selv om hun ikke var døende i nøyaktig det øyeblikket legen snakket med dere, kunne det uansett ha skjedd i nærmeste fremtid. 

At hun fikk penicillin er faktisk en del av den lindrende behandlingen. Hun fikk det ikke for å bli frisk, men for å ha mindre plager av betennelsen. Så det du ser på som behandling, er lindrende, ikke behandlende. 

Endret 11. september av Østerdølen

[Anonym bruker]

Østerdølen skrev (28 minutter siden):

Men uansett led hun av uhelbredelig kreft, utfallet ville ha vært det samme, om hun var 69 eller 96, hun ville dø innen en kort periode. Selvfølgelig utfører man ikke HLR da, for at pasienten eventuelt skulle leve noen dager til, for deretter dø av kreften. Det sier seg jo selv. En av farene med kreft, er at deler av svultsen løsner som en blodpropp og kan føre til akutt hjertestopp eller lungeemboli. Så selv om hun ikke var døende i nøyaktig det øyeblikket legen snakket med dere, kunne det uansett ha skjedd i nærmeste fremtid. 

At hun fikk penicillin er faktisk en del av den lindrende behandlingen. Hun fikk det ikke for å bli frisk, men for å ha mindre plager av betennelsen. Så det du ser på som behandling, er lindrende, ikke behandlende. 

Hun levde i 3 år til etter den uttalelsen fra legen da, så vi får være enig om å være uenig. 
 

Anonymkode: 105f3...74e

[Anonym bruker]

Østerdølen skrev (23 minutter siden):

Men kan du vennligst slutte å påstå at jeg ikke vet noe om temaet, for det gjør jeg faktisk. Samtidig har jeg mye kunnskap om eutanasi, da dette er et felt og tema som interesserer meg. At du har hatt en opplevelse rundt dette, gjør deg ikke til spesialist på emnet.

Ja, jeg kan garantere at mennesker verken føler tørst eller sult. For sedering gis ikke før det er helt klart at det er kun dager igjen, og da er kroppen allerede så redusert at mat og væskebehovet er borte. Kroppen har rett og slett ikke det behovet, fordi  det ikke lengre klarer å benytte seg av det. 

Og kalle det en komatilstand, er en måte å forklare det på. Uansett er man bevisstløs, og da kan ikke hjernen registrere dette, nettopp fordi man ikke er bevisst. Man klarer ikke å tenke "nå er jeg tørst, nå er jeg redd osv". Uansett er det en vesentlig forskjell, da sedering er bevistløshet påført igjennom sterke medisiner, noe som bedøver hjernen og dens mulighet til å faktisk registrere "at man er tørst". 

At sedering ikke alltid funker optimalt og at det kan være vanskelig å lindre alle smertene er noe annet. men det har ingenting med behovet for mat og drikke å gjøre. 

Er vedkommende redd, noe som ofte er vanlig i slike stadier, gis det Midazolam og Haldol, både forebyggende og med jevne intervaler.  

Jeg har en venninne som er sykepleier og jobber også med palliativ behandling og det er noe helt annet å være pasient enn å jobbe i systemet. Det så hun også for hun stilte mye spørsmål rundt forskjellige avgjørelser og forslag. 

Som jeg sa sedering lå på bordet og her var det ikke snakk om siste livsfase, men det var et forslag for å ende smertene. De visste ikke hvor lang tid det tok og etter å ha satt oss inn i det så virket det ikke som noe alternativ. Her fikk pasienten alle medisiner som kunne gis men ble ikke lindret. Ønsket om Sveits kom pga.smertene for personen ønsket å leve. 

I livets siste fase så er det vanlig fra naturen sin side at man slutter å ta til seg næring og da til slutt dør. 

Å miste noen til aktiv dødshjelp er noe av det verste jeg og familien har gått igjennom. Skulle ønske det kunne blitt gjort i Norge. Jeg skjønner at temaet er vanskelig og det er det for også for meg og jeg ønsket helt til siste øyeblikk at personen ville skifte mening å velge å fortsette men istedenfor ble det trykket inn på gift knappen uten å nøle. Jeg forstår for det var egentlig ikke noe valg å leve med slike smerter men det er alikevel vondt at det måtte bli slik. 

Anonymkode: cd31f...765

[Østerdølen]

Anonym bruker skrev (9 timer siden):

Jeg har en venninne som er sykepleier og jobber også med palliativ behandling og det er noe helt annet å være pasient enn å jobbe i systemet. Det så hun også for hun stilte mye spørsmål rundt forskjellige avgjørelser og forslag. 

Som jeg sa sedering lå på bordet og her var det ikke snakk om siste livsfase, men det var et forslag for å ende smertene. De visste ikke hvor lang tid det tok og etter å ha satt oss inn i det så virket det ikke som noe alternativ. Her fikk pasienten alle medisiner som kunne gis men ble ikke lindret. Ønsket om Sveits kom pga.smertene for personen ønsket å leve. 

I livets siste fase så er det vanlig fra naturen sin side at man slutter å ta til seg næring og da til slutt dør. 

Å miste noen til aktiv dødshjelp er noe av det verste jeg og familien har gått igjennom. Skulle ønske det kunne blitt gjort i Norge. Jeg skjønner at temaet er vanskelig og det er det for også for meg og jeg ønsket helt til siste øyeblikk at personen ville skifte mening å velge å fortsette men istedenfor ble det trykket inn på gift knappen uten å nøle. Jeg forstår for det var egentlig ikke noe valg å leve med slike smerter men det er alikevel vondt at det måtte bli slik. 

Anonymkode: cd31f...765

Og jeg kjenner også mange sykepleiere, så det er ikke et argument i seg selv. Men at dette er et vanskelig tema, er jeg helt enig i.

Vi dør ikke fordi vi slutter å spise, vi slutter å spise fordi kroppen slår seg av og er i ferd med å dø. Denne prosessen kan gå over måneder,uker og dager. Ikke kun de siste døgnende eller timene. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (12 timer siden):

Nå var ikke personen som fikk valget om sedering i siste livsfase. Jeg forstår at du ikke kan så mye om tema og det er også naturlig om du ikke har hatt noen nært deg som har gått til det drastiske valget å reise til Sveits for å avslutte livet. 

Det jeg kan si deg er at det er utrolig mye med den palliative behandlingen som det  ikke blir snakket så mye om. Man vil derfor ikke vite om det om man ikke har noen nært seg som har stått i det. 

Vårt kjære familiemedlem var ikke døden nær og lå i lengre tid år og måneder med sterke smerter som ikke kunne lindres. Legene snakket til og med å lamme personen for at ikke smerten skulle kjennes men det gikk dessverre ikke. Legene var fortvilte og gjorde det de kunne men det er ikke alle som får lindret sine smerter. Disse pasientene blir glemt i den palliative behandlingen. 

Valget om Sveits kom fordi smertene var uutholdelige, men om det ikke var for smertene så ville ikke Sveits vært et alternativ. 

I hele prosessen ble det snakket om alle mulige løsninger og et tilbud som lå på bordet var sedering. Dette valgte personen bort etter å ha satt seg grundig inn i det sammen med familien. Underlig at dere tror dere vet så mye bedre enn noen som faktisk så på sedering som en mulighet. Jeg ville tro at det var de det var aktuelt for som faktisk satt seg inn i fordeler og ulemper..........

Fint du kan garantere for at pasienten ikke føler seg tørst eller føler redsel og vet hva som skjer rundt seg.........men er det deg disse pasientene får medisinske råd fra?? For de vi snakket med var ganske mye mer nyanserte enn det du er. Og ja, en av ekspertene vi snakket med sammenlignet det med en komalignende tilstand. 

Anonymkode: cd31f...765

Du må gjerne tenke at jeg ikke kan noe om palliativ behandling, men uten å gå videre i detalj så har spesialisert palliasjon og smertebehandling vært min 100% jobb de siste 15 årene, i spesialisthelsetjenesten. Alle nyanser kommer selvsagt ikke frem i et kort svar på et forum. Palliasjon/ lindrende behandling handler om å lese pasienten når pasienten ikke selv snakker, vi lindrer så godt vi kan. På nasjonal basis brukes sedering veldig lite, for stort sett i alle tilfeller kommer vi i mål med andre tiltak. Vi lindrer også følelse av tørst ( så lenge det er behov) og åndelig eller eksistensiell smerte. Og ikke minst, vi ivaretar pårørende. Vi jobber tverrfaglig med sykepleiere, ernæringsfysiologer, prest, psykolog, fysioterapeut, ergoterapeut, musikkterapeut og leger.  

Anonymkode: 6a50d...c22

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (14 timer siden):

Jeg har mistet flere av mine nærmeste i kreft. Helt for jævlig når de lå på slutten. Da jeg mistet faren min  sa legen rett ut; vi vet ikke om det er morfinen eller kreften som tar livet av han. Grusomt å se dødsangsten hans, og hvor redd han var. Det må selvsagt gå en grense, men dødssyke som ligger på sitt siste burde få slippe...

Anonymkode: 0ea83...884

Dette er sånn mange tror "aktiv dødshjelp" er. At den kun vil bli gitt til de sykeste av de sykeste.

Men aktiv dødshjelp i et samfunn som vårt vil bli gitt til de friske, til de som føler seg utenfor, som hun autistiske jenta jeg skrev om på første siden. Det vil også bli gitt til friske eldre på aldershjem, for å gi plass til andre, for å spare penger. Det er det som skjer i land der de har slik "aktiv dødshjelp"-ordning.

Og dette som dere prater om, dere som har opplevd å miste noen, er ikke av omtanke for den som går bort, der er av omtanke for den som blir igjen. Derfor vil dere ha "aktiv dødshjelp". Bare så det er klart.

Anonymkode: b3a9f...f6b

[Østerdølen]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Dette er sånn mange tror "aktiv dødshjelp" er. At den kun vil bli gitt til de sykeste av de sykeste.

Men aktiv dødshjelp i et samfunn som vårt vil bli gitt til de friske, til de som føler seg utenfor, som hun autistiske jenta jeg skrev om på første siden. Det vil også bli gitt til friske eldre på aldershjem, for å gi plass til andre, for å spare penger. Det er det som skjer i land der de har slik "aktiv dødshjelp"-ordning.

Og dette som dere prater om, dere som har opplevd å miste noen, er ikke av omtanke for den som går bort, der er av omtanke for den som blir igjen. Derfor vil dere ha "aktiv dødshjelp". Bare så det er klart.

Anonymkode: b3a9f...f6b

ikke enig med deg i det hele tatt. Det er mange land som utfører eutanasi, og alle land har strenge regler og lange vurderinger før slike tiltak settes i gang.

Ingen friske, verken på sykehjem eller andre ville komme under denne kategorien her i Norge,så det er skremselspropaganda. At du kan bestemme hva som er grunnen til at andre gjør ting, at de er så egoistiske at de ønsker aktiv dødshjelp for sin egen del, er jo bare feil. Men at det er hjerteskjærende å se den du er glad i, om det er foreldre, ektefelle eller barn, visne hen og kanskje dø i store smerter er jo en selvfølge. Men da er det den døendes behov for verdig,smerteløs død som veier tyngst, ikke pårørendes behov for å slippe å se det, som du påstår.

Jeg mener at man skal kunne styre sitt eget liv. Får jeg en uhelbredelig sykdom, der store smerter vil kunne være en mulighet, ønsker jeg å få bestemme selv om jeg vil leve eller ikke. Mitt liv, mitt valg.

[Anonym bruker]

Østerdølen skrev (55 minutter siden):

ikke enig med deg i det hele tatt.

Jeg spurte ikke heller. Din påstand er som å si at du ikke er enig med meg i at jorden er rund. At jorden er rund er ikke et synspunkt, det er fakta. På samme måte er det at fullt funksjonsfriske mennesker får "aktiv dødshjelp" i land som har "aktiv dødshjelp" fakta. Det bare er slik.

Men jeg er enig med deg, jeg synes ikke noe om det i det hele tatt.

Anonymkode: b3a9f...f6b

[Anonym bruker]

Stemmer for å gjeninnføre ættestup

Anonymkode: 718cb...2bb

[Anonym bruker]

Jeg er absolutt FOR aktiv dødshjelp!! 

Hvis jeg en gang blir helt "grønnsak", eller har fryktelig mye smerter, og vet jeg kommer til å dø snart uansett, da vil jeg heller få en dødelig sprøyte og bli ferdig med det!

Anonymkode: 3bb9d...1bd

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (29 minutter siden):

Jeg er absolutt FOR aktiv dødshjelp!! 

Hvis jeg en gang blir helt "grønnsak", eller har fryktelig mye smerter, og vet jeg kommer til å dø snart uansett, da vil jeg heller få en dødelig sprøyte og bli ferdig med det!

Anonymkode: 3bb9d...1bd

Det er veldig lett å si når man er frisk og rask, og også ganske sannsynlig noe du vil tenke annerledes om hvis du mot formodning skulle ende i en slik situasjon.

Anonymkode: 6a50d...c22

[Admin]

Tråden er ryddet for brukerdebatt.

Admin