Aktiv dødshjelp - kjør debatt

[Anonym bruker]

Hva tenker dere om dette? Hvor skal grensen gå? Veldig vanskelig dilemma. 
Leste en artikkel nå om ei som hadde sin forelder terminal grunnet kreft i siste stadiet der hun ønsket det skulle vært råderett over eget liv, også død. 
Jeg personlig er både for og i mot. 
 

Anonymkode: 197e0...aad

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 minutter siden):

Hva tenker dere om dette? Hvor skal grensen gå? Veldig vanskelig dilemma. 
Leste en artikkel nå om ei som hadde sin forelder terminal grunnet kreft i siste stadiet der hun ønsket det skulle vært råderett over eget liv, også død. 
Jeg personlig er både for og i mot. 
 

Anonymkode: 197e0...aad

Så kjør debatt! Hva er dine argumenter for og hva er dine argumenter mot og hvem av dere har rett, for-deg eller mot-deg?

Anonymkode: b3a9f...f6b

[Anonym bruker]

Jeg er både for og imot. Jeg er for at de som har fått dødelige sykdommer som f.eks ALS, mennesker med kreft i terminal fase. Altså sykdommer hvor de er kommet så langt i sykdommen at de vet de dør av den og har store smerter og slikt.

Men jeg er imot at mennesker med psykisk sykdom som er fysisk frisk skal få avslutte livet, eller andre sykdommer som ikke gir de et langt liv med fysiske smerter. Var jo en som slet psykisk som avsluttet livet med aktiv dødshjelp, det synes jeg ikke burde være lov. Men samtidig kan jeg forstå at en som har psykisk sykdom som har levd med dette lenge og prøvd ut all hjelp som kan fåes og ikke blir bedre, ikke ønsker å leve slik. 

 

Anonymkode: 9aba5...902

[Anonym bruker]

I prinsippet er vi der i dag at det er er valg, ved smertetilstander i terminalfasen der det ikke oppnåes lindring kan vi sedere. Du kan velge å avslutte næring og væske og gå for sedering. Det gjøres. Ellers kan du reise til Sveits.

Anonymkode: 6a50d...c22

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg er både for og imot. Jeg er for at de som har fått dødelige sykdommer som f.eks ALS, mennesker med kreft i terminal fase. Altså sykdommer hvor de er kommet så langt i sykdommen at de vet de dør av den og har store smerter og slikt.

Men jeg er imot at mennesker med psykisk sykdom som er fysisk frisk skal få avslutte livet, eller andre sykdommer som ikke gir de et langt liv med fysiske smerter. Var jo en som slet psykisk som avsluttet livet med aktiv dødshjelp, det synes jeg ikke burde være lov. Men samtidig kan jeg forstå at en som har psykisk sykdom som har levd med dette lenge og prøvd ut all hjelp som kan fåes og ikke blir bedre, ikke ønsker å leve slik. 

 

Anonymkode: 9aba5...902

Enig med deg. Fryktelig vanskelig dilemma. Det er mye hva hvis om og men. Men sykdommer som als og kreft i terminal fase tenker jeg også på. Men på den etiske siden kan jo folk velge denne løsningen fordi de føler de er en belastning for pårørende også. Kan bli en etisk konflikt. Såg filmen «evig søstre» der søsteren tok sitt eget liv mens søsteren visste det skulle skje. Dette etter flere år med psykisk sykdom. Veldig vanskelig dette. Det du skriver om her var det ei relativt ung jente/ kvinne? Mener jeg har lest om det et sted. Psykisk sykdom kan man jo komme seg ut av og en kan få et mye bedre liv. Det forskes jo nye medisiner og behandlinger hele tiden også. Synes også staten bør betale for medisiner til de som trenger det for å ha en god nok livskvalitet. Ser flere oppretter spleis til operasjoner i utlandet Norge ikke har. Jeg har et familiemedlem som er blitt dement og bor på institusjon. Tidligere har hen sagt at hen aldri skal på noe hjem, og hopper heller fra et fjell enn å havne på en slik plass som dement og borte vekk. Det sier man gjerne når man er frisk og rask. Hen har bodd der nå i 3 år, og er blid og fornøyd, og er med på aktiviteter og har det godt. Nå skjønner hen jo ikke at hen er dement og hvor hen egentlig er. Tror hen er på hotell og opplever mye spennende i sin verden. Men tenker mer på de som har  uker til måneder igjen, og kun får palliativ behandling. Tenker de burde fått et valg før de mister seg selv helt i ørska og smerte og går inn og ut av bevissthet før det er slutt. 

Anonymkode: 197e0...aad

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (17 minutter siden):

I prinsippet er vi der i dag at det er er valg, ved smertetilstander i terminalfasen der det ikke oppnåes lindring kan vi sedere. Du kan velge å avslutte næring og væske og gå for sedering. Det gjøres. Ellers kan du reise til Sveits.

Anonymkode: 6a50d...c22

Ja en kan velge det, samtidig er det en pine for mange på slutten. Mange er både redd og har smerter. Ofte slutter eldre å ta til seg næring når det nærmer seg slutten Uavhenig om de vil eller ei også. Er man terminal og sengeliggende er det ikke mange som greier å reise til Sveits. Det er vel mer de som har fått en dødsdom som reiser dit mens de fortsatt kan. Men en må jo ha økonomi til både reisen og utførelsen der nede? 

Anonymkode: 197e0...aad

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Så kjør debatt! Hva er dine argumenter for og hva er dine argumenter mot og hvem av dere har rett, for-deg eller mot-deg?

Anonymkode: b3a9f...f6b

Ingen som har rett eller feil i den debatten. Folk har ulike tanker og ønsker. De fleste har argumenter både for og i mot. Vet ikke hvordan Sveits praktiserer dette og om de har en nemd som tar bestemmelsene, eller hvordan det funger der borte. Vi er helt avhengig av forskning fra andre land på dette. Å innføre en slik lov er omfattende fordi det er så stort etisk og moralsk dilemma og det påvirker så mange 

Anonymkode: 197e0...aad

[Anonym bruker]

Jeg tenker mitt liv og burde være min rett til å bestemme. 

Anonymkode: a629b...c9c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (21 minutter siden):

Jeg tenker mitt liv og burde være min rett til å bestemme. 

Anonymkode: a629b...c9c

Flere ganger ønsket å ikke leve.

Man kan avlive dyr for at de skal slippe å lide. Hvorfor ikke oss mennesker? 

Anonymkode: a629b...c9c

[Anonym bruker]

Jeg var nylig hos dyrlegen med min gamle og syke hund. Han ble akutt dårlig og hadde sterke smerter. Da var det godt at han kunne få fred bare noen minutter etter at sprøyten var satt. Til sammenligning pintes ett nært familiemedlem i en uke pga alvorlig kreftsykdom før han endelig døde. Det var uverdig og smertefullt å være vitne til. Jeg mener at man iallefall bør praktisere aktiv dødshjelp i livets siste fase. 

Anonymkode: 85cc6...a58

[Anonym bruker]

Jeg er delvis for. Nå er det en semi-løsning allerede som en påpeker. Ved ALS kan man også velge å ikke kobles til for å holdes i live, det valgte en i vår familie. En del lidelser/diagnoser som ALS vil innebære store begrensninger og/eller lidelser som jeg absolutt mener den det gjelder bør ha råderett over. 
 

Men det er selvfølgelig etiske utfordringer her. Hvem skal ta avgjørelsen? Ikke alle tilfeller kan den det gjelder ta den avgjørelsen selv. Ikke alle vet hva som møter. Åpner man den døren vil det være mange etiske dilemmaer å ta stilling til og det må jo avklares i praksis først. 

Heldig er den som lykkelig uvitende kan parkere tøflene. 

 

Anonymkode: 51981...466

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Jeg var nylig hos dyrlegen med min gamle og syke hund. Han ble akutt dårlig og hadde sterke smerter. Da var det godt at han kunne få fred bare noen minutter etter at sprøyten var satt. Til sammenligning pintes ett nært familiemedlem i en uke pga alvorlig kreftsykdom før han endelig døde. Det var uverdig og smertefullt å være vitne til. Jeg mener at man iallefall bør praktisere aktiv dødshjelp i livets siste fase. 

Anonymkode: 85cc6...a58

Jeg har opplevd det samme, det er en forferdelig og uverdig opplevelse. 

Anonymkode: 51981...466

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Jeg er delvis for. Nå er det en semi-løsning allerede som en påpeker. Ved ALS kan man også velge å ikke kobles til for å holdes i live, det valgte en i vår familie. En del lidelser/diagnoser som ALS vil innebære store begrensninger og/eller lidelser som jeg absolutt mener den det gjelder bør ha råderett over. 
 

Men det er selvfølgelig etiske utfordringer her. Hvem skal ta avgjørelsen? Ikke alle tilfeller kan den det gjelder ta den avgjørelsen selv. Ikke alle vet hva som møter. Åpner man den døren vil det være mange etiske dilemmaer å ta stilling til og det må jo avklares i praksis først. 

Heldig er den som lykkelig uvitende kan parkere tøflene. 

 

Anonymkode: 51981...466

Det er ikke en semi-løsning. Men det kreves ressurser, her som alle sndre steder i helsevesenet.

 

Anonymkode: 6a50d...c22

[Anonym bruker]

Det hadde vært kjekt, så slipper de som får dødelige diagnoser å lide. Som for eksempel de som diagnostiseres med autisme.

Physically healthy Dutch woman Zoraya ter Beek, 29, dies by assisted suicide

A young Dutch woman finally got her tragic wish: to die by assisted suicide.

29-year-old Zoraya ter Beek’s life was terminated last week after waiting three years for final approval for her euthanasia, which is legal in the Netherlands if the patient is deemed to be experiencing “unbearable suffering with no prospect of improvement.”

Ter Beek was diagnosed with autism when she was 21, and by the time she was 22, she wore a “Do Not Resuscitate” tag around her neck, The Free Press reported. She reportedly had been hoping to end her life since she was a child as she was bullied growing up and often felt like she didn’t fit in. 

“For me, autism is the major hiccup in my life,” Ter Beek told the Free Press. “That bothers me the most.”
https://nypost.com/2024/06/02/world-news/physically-healthy-zoraya-ter-beek-29-dies-by-assisted-suicide/

Anonymkode: b3a9f...f6b

[Anonym bruker]

Det er store etiske spørsmål knyttet til dette. Hadde det vært lov i Norge hadde pappaen min helt sikkert samtykket til det fordi han vet han er en så enorm belastning for mamma. Han har tidlig symptomer på Alzheimer og mamma mener nærmes han ødelegger livet hennes (med vilje!)

Anonymkode: 76622...0f1

[Anonym bruker]

Jeg syns ikke man skal ta livet av alle syke over en lav sko, men det går an å korte ned ett sykdomsforløp med bare ett utfall uansett, ved å gi medisiner. Det er jo passiv dødshjelp i Norge, det gjøres hele tiden. De kan heller bruke andre medisiner og kalle en spade for en spade. 
Jeg mistet min bestemor til kreft. Da hun hadde fått beskjed om at det var siste stadie og ingenting mer å gjøre fikk hun og beskjed på sykehuset om at de ikke kom til å gjenopplive henne om hun fikk hjertestans. Enda da var hun fortsatt oppegående, bodde hjemme og klarte å lage sin egen mat. Så det gjøres jo, bare på en annen måte enn det vi ser for oss. Og jeg er helt for, så lenge det ikke er annet utfall uansett og pasienten samtykker

Anonymkode: 105f3...74e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

I prinsippet er vi der i dag at det er er valg, ved smertetilstander i terminalfasen der det ikke oppnåes lindring kan vi sedere. Du kan velge å avslutte næring og væske og gå for sedering. Det gjøres. Ellers kan du reise til Sveits.

Anonymkode: 6a50d...c22

Sedering er jo tortur, mye værre enn aktiv dødshjelp. Man vet heller ikke hvor lang tid det tar før personen dør og hvor mye personen får med seg. 

I familien var det en som fikk det valget men valgte Sveits. Personen levde i smertehelvete over flere år og selv de sterkeste doser av medisiner hjelp ikke, lå å hylte i smerte store deler av døgnet. Helt jævelig, og da blir jeg ekstra provosert av politikerne som glatter over ting med den standard frasen de bruker - men livet er jo smerte.....!

Altså livet kan være så mangt men tortur er forbudt og da bør de som tortureres av en sykdom også få andre løsninger hvis det ikke er noe man kan gjøre og de vil dø uansett.

Å dø i Sveits er ikke alle forunt heller, bare inngrepet koster rundt 100.000 kroner. Reise og hotell kommer i tillegg og er du så syk at du ikke kan reise med rutefly så koster det å ta privatfly. 

Personen i min familie la ut i underkant av 500.000kr for å kunne dø i Sveits. Det er noe å tenke på, skal de som ikke har råd til det bare tortureres lengre i sitt eget smertehelvete? 

Anonymkode: cd31f...765

[Anonym bruker]

Grunnen til at dette er så vanskelig er at det er valget man tar er så endelig. Det går ikke an å reversere døden. Samtidig, ved å ikke tillate det, så fratar man mennesker råderett over eget liv.

Anonymkode: aacb6...22f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (19 minutter siden):

Det er store etiske spørsmål knyttet til dette. Hadde det vært lov i Norge hadde pappaen min helt sikkert samtykket til det fordi han vet han er en så enorm belastning for mamma. Han har tidlig symptomer på Alzheimer og mamma mener nærmes han ødelegger livet hennes (med vilje!)

Anonymkode: 76622...0f1

Stakkars pappen din, får helt vondt. Ikke nok med å få en så brutal sykdom, men å bli klandret for det i tillegg.

Anonymkode: 55e09...da1

[Anonym bruker]

Jeg er redd for hva aktiv dødshjelp gjør med menneskeverdet. I eldre tider krøp eldre eller uføre ut for stup eller inn i skogen for å dø for å ikke være en belastning for samfunnet. Jeg er redd for at mennesker skal føle seg som en belastning for sine nærmeste og for samfunnet. Jeg er redd de vil føle at de nærmest er forpliktet til å dø. 
Vi ser allerede nå i kommentarfelt at mange mener at ressurskrevende i samfunnet heller burde dødd og meningene kommer ikke til å bli mindre når det finnes en mulighet. Legger vi til et stadig større press på gravide om fosterdiagnostikk og å ta abort om det gjøres unormale funn, vil aktiv dødshjelp kunne bli en del av et sorteringssamfunn. Når vi i tillegg har et glansbildesamfunn i sosiale medier, så vil livsglede og livskvalitet være under press både fra en selv og andre. Da vil mennesker som tidligere ville følt glede få en annen tilnærming til hvor syk/hjelpetrengende man har lov til å være og fortsatt kunne føle på livsglede og livskvalitet. Med ujevne mellomrom kommer det artikler fra land som tillater aktiv dødshjelp der pasienter har følt at de har måtte stå i mot et press. En dame hadde fått beskjed fra en sykepleier om at hun var egoistisk som ikke tok imot aktiv dødshjelp når hun hadde et så stort pleiebehov. Og hun kunne da umulig ha livskvalitet?? 

Samtidig synes jeg at mennesker i siste fase av sin sykdom der det er mye smerte og andre som har ulidelig smerte som ikke kan lindres, må få lov å slippe. For hvorfor skal de pines gjennom dette, når det bare er døden der fremme som gir lindring? Det å klare å ivareta denne gruppen og andre i siste faser av veldig alvorlig sykdom som f.eks. ALS, (både de som ønsker aktiv dødshjelp og de som ikke gjør det) samtidig som man klarer å balansere menneskeverd, er en vanskelig balansegang som jeg håper vi får til. 

Anonymkode: a55e8...1c9

[Anonym bruker]

Jeg tenker at livet må være frivillig.

Men jeg har nok en lite akseptert mening om å ta det også.

Om man ikke ønsker å leve, hvorfor skal man da leve. For at andre ikke skal bli lei seg?

Man lever ikke livet for andre, man lever det for seg selv.

Om man ikke føler man har noe godt liv, ikke har noe glede av å være her, om det er psykiske eller fysiske grunner til det, så mener jeg man skal få velge selv om man ønsker å være her.

Mange snakker om det å ta sitt eget liv som det mest grusomme i verden, men jeg er ikke enig. Det er grusomt for de som sitter igjen, som savner og sørger over en person som selv har valgt å forlate, men jeg synes ikke deres sorg skal bestemme hva som er greit å gjøre med eget liv.

Helt seriøst, og jeg sier det ikke fordi jeg selv er suicidal, for det er jeg ikke.

 

Anonymkode: f3455...c11

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Jeg er redd for hva aktiv dødshjelp gjør med menneskeverdet. I eldre tider krøp eldre eller uføre ut for stup eller inn i skogen for å dø for å ikke være en belastning for samfunnet. Jeg er redd for at mennesker skal føle seg som en belastning for sine nærmeste og for samfunnet. Jeg er redd de vil føle at de nærmest er forpliktet til å dø. 
Vi ser allerede nå i kommentarfelt at mange mener at ressurskrevende i samfunnet heller burde dødd og meningene kommer ikke til å bli mindre når det finnes en mulighet. Legger vi til et stadig større press på gravide om fosterdiagnostikk og å ta abort om det gjøres unormale funn, vil aktiv dødshjelp kunne bli en del av et sorteringssamfunn. Når vi i tillegg har et glansbildesamfunn i sosiale medier, så vil livsglede og livskvalitet være under press både fra en selv og andre. Da vil mennesker som tidligere ville følt glede få en annen tilnærming til hvor syk/hjelpetrengende man har lov til å være og fortsatt kunne føle på livsglede og livskvalitet. Med ujevne mellomrom kommer det artikler fra land som tillater aktiv dødshjelp der pasienter har følt at de har måtte stå i mot et press. En dame hadde fått beskjed fra en sykepleier om at hun var egoistisk som ikke tok imot aktiv dødshjelp når hun hadde et så stort pleiebehov. Og hun kunne da umulig ha livskvalitet?? 

Samtidig synes jeg at mennesker i siste fase av sin sykdom der det er mye smerte og andre som har ulidelig smerte som ikke kan lindres, må få lov å slippe. For hvorfor skal de pines gjennom dette, når det bare er døden der fremme som gir lindring? Det å klare å ivareta denne gruppen og andre i siste faser av veldig alvorlig sykdom som f.eks. ALS, (både de som ønsker aktiv dødshjelp og de som ikke gjør det) samtidig som man klarer å balansere menneskeverd, er en vanskelig balansegang som jeg håper vi får til. 

Anonymkode: a55e8...1c9

Det er nettopp dette, og konsekvensene av det igjen. Det er også et etisk dilemma der mange klamrer seg til håpet om å bli bedre. Jeg jobbet på sykehjem tidligere, og vi hadde pasienter som var terminale, og det dro ut veldig i tid. Så kom de seg tilbake gang på gang. Det er det presset mange også hadde kommet til å følt på. Kanskje mange hadde tatt en valg de egentlig ikke selv ønsker, men gjør det for å Skåne pårørende. At det koster penger å få det utført er både bra og ikke bra. Da er det nok større terskel å gjøre det, og kanskje mindre press fra pårørende også. 

Anonymkode: 197e0...aad

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Det er store etiske spørsmål knyttet til dette. Hadde det vært lov i Norge hadde pappaen min helt sikkert samtykket til det fordi han vet han er en så enorm belastning for mamma. Han har tidlig symptomer på Alzheimer og mamma mener nærmes han ødelegger livet hennes (med vilje!)

Anonymkode: 76622...0f1

Og da er vi jo på veldig ville veier, hvis det skal være åpent for at man skal kunne få assistert selvmord om man er en byrde for andre… Når blir det da at bestemor kjenner seg som en belastning? Eller din søster som er permanent skadet etter en bilulykke? 

Anonymkode: 6a50d...c22

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 timer siden):

Ja en kan velge det, samtidig er det en pine for mange på slutten. Mange er både redd og har smerter. Ofte slutter eldre å ta til seg næring når det nærmer seg slutten Uavhenig om de vil eller ei også. Er man terminal og sengeliggende er det ikke mange som greier å reise til Sveits. Det er vel mer de som har fått en dødsdom som reiser dit mens de fortsatt kan. Men en må jo ha økonomi til både reisen og utførelsen der nede? 

Anonymkode: 197e0...aad

Ikke bare eldre slutter å ta til seg næring på slutten! Alle gjør det! Det er en del av dødsprosessen. Jeg synes det er fryktelig leit at alt som har med døden å gjøre vlir så fremmedgjort og tabu at vi ikke en gang kan snakke om naturlige prosesser i kroppen. Når man blir eldre eller svakere eller nærmer seg slutten trenger ikke lenger kroppen næring eller væske på samme måte. 

Anonymkode: 6a50d...c22

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Sedering er jo tortur, mye værre enn aktiv dødshjelp. Man vet heller ikke hvor lang tid det tar før personen dør og hvor mye personen får med seg. 

I familien var det en som fikk det valget men valgte Sveits. Personen levde i smertehelvete over flere år og selv de sterkeste doser av medisiner hjelp ikke, lå å hylte i smerte store deler av døgnet. Helt jævelig, og da blir jeg ekstra provosert av politikerne som glatter over ting med den standard frasen de bruker - men livet er jo smerte.....!

Altså livet kan være så mangt men tortur er forbudt og da bør de som tortureres av en sykdom også få andre løsninger hvis det ikke er noe man kan gjøre og de vil dø uansett.

Å dø i Sveits er ikke alle forunt heller, bare inngrepet koster rundt 100.000 kroner. Reise og hotell kommer i tillegg og er du så syk at du ikke kan reise med rutefly så koster det å ta privatfly. 

Personen i min familie la ut i underkant av 500.000kr for å kunne dø i Sveits. Det er noe å tenke på, skal de som ikke har råd til det bare tortureres lengre i sitt eget smertehelvete? 

Anonymkode: cd31f...765

Sedering er da virkelig ikke tortur. Tortur er hvis du med viten og vilje lar en person lide i de grusomste smerter uten å gjøre noe. Man får lindring om man trenger det i Norge. Uten å hensynta folks økonomi. Det finnes palliative senger på de fleste sykehjem, de fleste har også tilgang til mer spesialisert smertelindring via palliative sentre i regionen.

Du bør lese mer om tilbudet som finnes før du uttaler deg og slenger ukritisk skremselspropaganda til ulvene.

Anonymkode: 6a50d...c22