Gå til innhold

Jeg har blitt den kjerringa som ikke orker andre barn


Anbefalte innlegg

Da våre barn var små opplevde vi enkelte naboer som trakk seg unna barn, og som ikke var veldig begeistret. Boenhet den gangen synes var både rart og snodig. 
Nå er våre barn på vei ut, og er stor. Nå er det jeg som har blitt den kjerringa som ikke liker barn som henger rundt her, barn som henger over gjerdet for å se på hunden. Barn som ringer på for å se på hunden osv. Åpner ikke døra. Orker ikke andres barn og vil helst ikke ha de rundt veggene her. 

Anonymkode: d68cd...64a

Fortsetter under...

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Er det så vanlig å være begeistret for andres barn da…?

Anonymkode: e23d1...562

Når man har småbarn selv ja. Når man jobber med barn og elsker jobben sin ja. Men når jeg er hjemme vil jeg ha fred. Orker ikke andres mas 

Anonymkode: d68cd...64a

Oi, jeg har aldri skjønt det der. Jeg likte egentlig barn bedre før jeg fikk egne barn 😆 da var det jo noe jeg så i få minutter eller timer av gangen, og jeg hadde masse overskudd til dem  og syntes de var søte og morsomme. Jeg vikarierte i barnehage og likte det godt.

Men har skjønt at på privaten, tidlig om morgenen og på kvelden er jeg ikke så glad i barn😅 liker egentid og er ganske introvert. Og har to veldig slitsomme og energiske og bråkete barn. 🙂

Så jeg har innsett etter å ha fått barn at jeg er ikke et barne-menneske likevel. Misforstå meg rett, er glad i barna mine. Men savner og liker veldig godt barnefri tid. Har det nesten aldri for foreldrene våre er døde og vi har ikke søsken så aldri avlastning.

Ser for meg at når de flytter hjemmefra og jeg får mer egentid og overskudd igjen vil jeg like barn bedre igjen. Blir nok veldig stas med barnebarn også. Som man kan glede seg til å være sammen med, være sammen med en stund og levere tilbake. Og fordi vi selv har ingen hjelp med barna og hadde hatt så godt av litt avslutning og voksentid innimellom kommer jeg til å hjelpe barna mine med deres barn. Være barnevakt, hente osv. Fordi jeg hadde satt så utrolig pris på det selv 😅

Anonymkode: baaac...8fe

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Oi, jeg har aldri skjønt det der. Jeg likte egentlig barn bedre før jeg fikk egne barn 😆 da var det jo noe jeg så i få minutter eller timer av gangen, og jeg hadde masse overskudd til dem  og syntes de var søte og morsomme. Jeg vikarierte i barnehage og likte det godt.

Men har skjønt at på privaten, tidlig om morgenen og på kvelden er jeg ikke så glad i barn😅 liker egentid og er ganske introvert. Og har to veldig slitsomme og energiske og bråkete barn. 🙂

Så jeg har innsett etter å ha fått barn at jeg er ikke et barne-menneske likevel. Misforstå meg rett, er glad i barna mine. Men savner og liker veldig godt barnefri tid. Har det nesten aldri for foreldrene våre er døde og vi har ikke søsken så aldri avlastning.

Ser for meg at når de flytter hjemmefra og jeg får mer egentid og overskudd igjen vil jeg like barn bedre igjen. Blir nok veldig stas med barnebarn også. Som man kan glede seg til å være sammen med, være sammen med en stund og levere tilbake. Og fordi vi selv har ingen hjelp med barna og hadde hatt så godt av litt avslutning og voksentid innimellom kommer jeg til å hjelpe barna mine med deres barn. Være barnevakt, hente osv. Fordi jeg hadde satt så utrolig pris på det selv 😅

Anonymkode: baaac...8fe

Barnebarn og nieser og nevøer blir noe helt annet. Jeg jobber faktisk i barnehage i full stilling, og elsker jobben min. Kanskje også derfor jeg er litt mettet når jeg kommer hjem. Dessuten har jeg jo hatt mange år med småbarn selv og synes det er godt å slippe nå. Nabobarna vil jo inn til oss å leke med hunden, eller i Hagen. Da må jeg passe på hele tiden. Det orker jeg ikke 

Anonymkode: d68cd...64a

Annonse

Unger er mennesker som voksne. Noen få har jeg kjemi med, de fleste har jeg null kjemi med. Jeg gidder ikke bruke tiden min på mennesker som ikke gir meg noe. Jeg har blitt generelt sær jeg. Da jeg var yngre syntes jeg nye mennesker var gøy, nå hater jeg det. De aller fleste mennesker er jo drit kjedelige. 
velkommen til alderdommen. Man blir sær med åra, og det er min rett som menneske å omgås de jeg vil. 
Lever godt med å være hu sære jeg da. 
Tilbake til barn, noen barn er faktisk interessante å prate med. Det finnes oppvakte morsomme unger som kan bidra til at jeg får noe å tenke på, eller jeg ser ting fra et annet perspektiv. Jeg lærer fortsatt ting av barn, bare så synd at mange barn i dag har udugelige foreldre som ikke oppdrar de til å tenke selv. 
Unger er ok, så lenge foreldrene virker. 

Anonymkode: 7deeb...7e3

Anonym bruker skrev (54 minutter siden):

Det er jo ingen grunn til å like barn bare fordi de er barn. 

Anonymkode: 97ba2...025

Misliker de ikke, men vil ikke ha ansvar for andres barn. Vil ikke ha de i Hagen eller i stua vår. Plutselig drar de hjem og sier at hunden vår beint de, eller de tråkker i en bæsj og griner grunnet nye sko etc. dyr er ikke bamser. De maser hver uke om å gå tur med hunden. Jeg sier nei, ikke nå ikke i morgen og ikke noen gang. Likevel prøver de igjen. Jeg åpner ikke døra. Hunden er liten og søt. Men barn får ikke padde den 

Anonymkode: d68cd...64a

Anonym bruker skrev (29 minutter siden):

Misliker de ikke, men vil ikke ha ansvar for andres barn. Vil ikke ha de i Hagen eller i stua vår. Plutselig drar de hjem og sier at hunden vår beint de, eller de tråkker i en bæsj og griner grunnet nye sko etc. dyr er ikke bamser. De maser hver uke om å gå tur med hunden. Jeg sier nei, ikke nå ikke i morgen og ikke noen gang. Likevel prøver de igjen. Jeg åpner ikke døra. Hunden er liten og søt. Men barn får ikke padde den 

Anonymkode: d68cd...64a

Så sier du bare fra. Akkurat som du ville gjort til mangelfullt utvikla voksne.

Anonymkode: 97ba2...025

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Misliker de ikke, men vil ikke ha ansvar for andres barn. Vil ikke ha de i Hagen eller i stua vår. Plutselig drar de hjem og sier at hunden vår beint de, eller de tråkker i en bæsj og griner grunnet nye sko etc. dyr er ikke bamser. De maser hver uke om å gå tur med hunden. Jeg sier nei, ikke nå ikke i morgen og ikke noen gang. Likevel prøver de igjen. Jeg åpner ikke døra. Hunden er liten og søt. Men barn får ikke padde den 

Anonymkode: d68cd...64a

- Nei, jeg må gå tur med den selv. Han er min hund vet dere, så jeg må gå tur med den.

- Nei, han er ikke så glad i barn, han er litt redd barn faktisk, for han er ikke så vant til små mennesker. Så han vil ikke bli klappet av dere.

Det går inn til slutt, men ikke kom med halvkvedede viser og kanskje så de tenker at de skal prøve igjen. Si nei så de forstår det, hver gang de spør. Til slutt slutter de å spørre...

Anonymkode: c5f13...6a8

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Når man har småbarn selv ja. Når man jobber med barn og elsker jobben sin ja. Men når jeg er hjemme vil jeg ha fred. Orker ikke andres mas 

Anonymkode: d68cd...64a

Aldri likt andre barn

Anonymkode: 2de06...692

Anonym bruker skrev (50 minutter siden):

- Nei, jeg må gå tur med den selv. Han er min hund vet dere, så jeg må gå tur med den.

- Nei, han er ikke så glad i barn, han er litt redd barn faktisk, for han er ikke så vant til små mennesker. Så han vil ikke bli klappet av dere.

Det går inn til slutt, men ikke kom med halvkvedede viser og kanskje så de tenker at de skal prøve igjen. Si nei så de forstår det, hver gang de spør. Til slutt slutter de å spørre...

Anonymkode: c5f13...6a8

Haha, har faktisk sagt at hunden ikke liker barn og kan bite. Så de får ikke gå tur med den. Biter jo ikke, men de skal ikke ha et håp om at jeg sier ja noen uker etter. 

Anonymkode: d68cd...64a

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...