Norge eller nordmenn som blir sykere og sykere?

[Anonym bruker]

Heisann, en Trump-Frp-ape!

Anonymkode: f90d0...bf3

[Østerdølen]

Ja,vi blir sykere og sykere. Fordi vi ikke klarer motstand lengre, etter at samfunnet har sydd puter under armene og polstrett oss inn med bobleplast alle sammen. Vi har blitt veike nordmenn som ikke klarer å ta ansvar for oss selv. 

Jeg håper egentlig dette samfunnet går på en skikkelig smell, fordi vi trenger virkelig motstand og trangere tider, slik at vi kan bygge karakter som personer igjen.

[amandine]

Du har jo valget, HI. Det frie demokratiet du lever i gir deg valget. Det gir deg også sikkerhetsnettet du trenger. 
Jeg kan med hånden på hjertet si jeg ikke føler meg styrt av noe overformynderi. Jeg er sliten, jeg har en fysisk og psykisk krevende jobb, men det er mitt valg. Nå har jeg valgt lenger reisevei til og fra jobb, fordi jeg kan. Da barna var mindre valgte jeg arbeidssted nærmere hjemme. Vi valgte sammen å ikke ha den dyreste bilen eller det største huset, som vi valgte å bruke tid og penger på hytta og ikke i syden. 
Ingen har lagt føringer for mitt liv uten jeg selv. 
Men at det er mer sykdom er det vel ikke tvil om. Jeg tror mange av de som er syke burde ta seg selv i nakken. Ha litt høyere terskel for når man er syk, ikke få den tredje ungen om du tenker livet ditt allerede er kaos med to. Ikke få barn med gud og hvermann, jobb for deg selv, jobb for familien, jobb for fellesskapet. Bidra der du kan med det du kan, så drar vi lasset sammen. Men vi klarer ikke å dra lasset om alle bare skal sitte på og klage uten å bidra. 
Sorry men jeg blir sur av sutring. Du sutrer, HI.

[Anonym bruker]

amandine skrev (9 minutter siden):

Du har jo valget, HI. Det frie demokratiet du lever i gir deg valget. Det gir deg også sikkerhetsnettet du trenger. 
Jeg kan med hånden på hjertet si jeg ikke føler meg styrt av noe overformynderi. Jeg er sliten, jeg har en fysisk og psykisk krevende jobb, men det er mitt valg. Nå har jeg valgt lenger reisevei til og fra jobb, fordi jeg kan. Da barna var mindre valgte jeg arbeidssted nærmere hjemme. Vi valgte sammen å ikke ha den dyreste bilen eller det største huset, som vi valgte å bruke tid og penger på hytta og ikke i syden. 
Ingen har lagt føringer for mitt liv uten jeg selv. 
Men at det er mer sykdom er det vel ikke tvil om. Jeg tror mange av de som er syke burde ta seg selv i nakken. Ha litt høyere terskel for når man er syk, ikke få den tredje ungen om du tenker livet ditt allerede er kaos med to. Ikke få barn med gud og hvermann, jobb for deg selv, jobb for familien, jobb for fellesskapet. Bidra der du kan med det du kan, så drar vi lasset sammen. Men vi klarer ikke å dra lasset om alle bare skal sitte på og klage uten å bidra. 
Sorry men jeg blir sur av sutring. Du sutrer, HI.

🙏🏼

Anonymkode: 7974b...743

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Helt klart ikke. Hun hadde mer enn nok annet (tungt) arbeid å utføre. Ikke hadde hun vaskemaskin, oppvaskmaskin eller støvsuger heller. Eller barnehage, for den saks skyld. Dessuten hadde hun en gammel far å ta seg av, siden hun var den eldste jenta, og sykehjem ikke akkurat var en rettighet. Gjetter at hun heller hadde valgt en hektisk kontorjobb og kjøring til og fra trening (enda det selvsagt er en tung, tung oppgave å utføre), om jeg skal være ærlig.

 

Anonymkode: 7ca76...09e

De var faktisk ikke alene om alt heller, mye hjelp i barna sine, spesielt de eldste. Feks. kunne de plasseres hos en familie/nabogård for å jobbe for føden (min mormor var en slik tjenestepike når hun var 6år). 

De hadde fysiske jobber men alikevel så hadde de lavt stress, maten var også fra grunnen av og mye sunnere enn den vi i dag inntar. De hadde faktisk mer ro før og hverdagen var mer bedagelig og limt sammen av mye samhold med familien og venner. 

Anonymkode: 6cca4...fb2

[Anonym bruker]

Havhesten2017 skrev (7 timer siden):

Vi bor i et av verdens rikeste land og har en velferdsstat som sørger for oss i alle livets faser. Vi kan utdanne oss til neste hva vil vil og har statens lånekasse som skal gi alle like muligheter,

Jeg har selv erfaring med at gamle mennesker på eldresenter blir holdt inne, og ikke kan gå daglige turer ute, pga for lite penger til bemanning. Vi har lang ventetid på alle nivå i helsevesenet, og vi må ofte bruke private  om noe haster, noe det ofte gjør, for veldig mange. At vi kan få lån fra lånekassen skulle bare mangle. Det er våre egne penger vi låner. Vi bor i et av verdens rikeste land, men veldig få har glede av det. Hva er blitt så mye bedre siden vi var fattige for 50 år siden? Ikke en gang veiene er blitt bedre.

Anonymkode: fdb59...077

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

I alle dager. Vi bor i et fritt demokrati, der alle har friheten til å velge, friheten til å si hva de vil, friheten til å velge utdanning, vei i arbeidslivet, idrett, hvem de skal ha som kjæreste.... Overformynderi? Du skulle bodd i Kina, eller Russland. Hva er det du ikke får lov til å velge? Hva er det som kveler deg? 

Vi kan velge hvert 4.år hvem vi skal stemme på, det er vårt demokrati. Hvilken innvirkning har det på hverdagen vår? Problemet er at politikere, som egentlig skal være folkets tjenere, dvs de skal legge til rette for våre liv, de har misforstått sin oppgave og har gitt seg selv oppgaven å oppdra oss. Virkemidlene er påbud, forbud og skatter og avgifter. 
Hvor ofte opplever du at politikere har forenklet hverdagen din, gjort den enklere og billigere feks? Sammenlignet med hvor ofte du har opplevd at myndighetene har gjort ting vanskeligere, dyrere og forbudt?
Kina, Russland og Nord-Korea er snart de eneste landene som ligger foran oss. 

Friheten til å si hva en vil har blitt sterkt redusert de siste 20 årene. Vi har en sterk sensur i medier, ikke bare norske, drevet fram av Woke og sikkert mye annet det er vanskelig å ha en oversikt over da informasjon ikke er tilgjengelig. Det er mange temaer som opptar veldig mange som ikke kan diskuteres offentlig, uten sensur og mobbing. Konspirasjonsteoretikere, antivaksere, klimafornektere er vanlige skjellsord i dag, når meningsforskjeller uttrykkes. Det er slettes ikke et mangfold i norske medier. Vi har klare retningslinjer, INGEN stiller spørsmål ved  feks klimaendringer, innvandring eller vaksiner. Disse sakene debatteres i veldig liten grad. Enkelte av disse temaene kan ikke en gang nevnes ved "demokratiske" valg. Hvor demokratisk er det? Taushet er ikke enighet.

Anonymkode: fdb59...077

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Jeg har selv erfaring med at gamle mennesker på eldresenter blir holdt inne, og ikke kan gå daglige turer ute, pga for lite penger til bemanning. Vi har lang ventetid på alle nivå i helsevesenet, og vi må ofte bruke private  om noe haster, noe det ofte gjør, for veldig mange. At vi kan få lån fra lånekassen skulle bare mangle. Det er våre egne penger vi låner. Vi bor i et av verdens rikeste land, men veldig få har glede av det. Hva er blitt så mye bedre siden vi var fattige for 50 år siden? Ikke en gang veiene er blitt bedre.

Anonymkode: fdb59...077

Vi bor i ett av verdens rikeste land, men få har glede av det??

Vi har fri helsehjelp, gratis svangerskapsomsorg, gratis fødetilbud med et av de laveste dødstallene for mor og barn i verden, vi har betalt permisjon for både mor og far, vi har billig barnehage og til dels gratis sfo, vi har en fantastisk sykelønnsordning og gode plasser når vi blir gamle og ikke kan ta vare på oss selv. Vi har tilogmed rett på fri med lønn for å ta oss av gamle foreldre. 
 

Mye er veldig bra, mye kan bli bedre, men å sutre om at vi har det så fælt, at staten overstyrer oss, at vi tvinges inn i en form osv er både smakløst og uvitende. 

Anonymkode: 53eda...f6e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Jeg har selv erfaring med at gamle mennesker på eldresenter blir holdt inne, og ikke kan gå daglige turer ute, pga for lite penger til bemanning. Vi har lang ventetid på alle nivå i helsevesenet, og vi må ofte bruke private  om noe haster, noe det ofte gjør, for veldig mange. At vi kan få lån fra lånekassen skulle bare mangle. Det er våre egne penger vi låner. Vi bor i et av verdens rikeste land, men veldig få har glede av det. Hva er blitt så mye bedre siden vi var fattige for 50 år siden? Ikke en gang veiene er blitt bedre.

Anonymkode: fdb59...077

Vi var ikke fattige for 50 år siden heller selv om vi ikke var like rike som i dag. Den gangen var det mange fler sykdommer som ikke lot seg behandle ogmange fler døde av for eksempel kreft. Far hadde ingen foreldrepermisjon, mor hadde 3 måneder. Å skille seg var ofte økonomisk katastrofe for en kvinne siden mange ikke hadde egen jobb. Butikkene stengte 17.00 på hverdager og 13.00 på lørdager. Det var ingen barnesikring i bil og derfor mange fler som ble skadet og drept. Desuten brukte folk en mye større del av lønna på mat. Det var billigere å bygge hus, men å reise ut av landet var det sjelden folk hadde råd til.

Veiene du nevner har foresten blitt mye bedre. Den gangen var E18 fra Oslo til Kristiansand for eksempel mange steder en grusvei. Det samme var selvfølgelig nange mindre veier.

Det fantes noen gamlehjem der gamle mennesker kunne bo uten å være veldig pleietrengende, men de som var for syke til å gå ut alene fikk i liten grad mulighet til det den gangen heller.

Lånekasse dekket muligens en større del av utgiftene til en student, men det var ikke så mange som fikk mulighet til å studere så mye. Det var ikke noen selvfølge å komme inn på vgs en gang, men det var flere jobber å få som ufaglært, særlig om du var mann. Kvinner hadde færre rettigheter enn i dag.

Vi har samfunnsutfordringer i dag, men livet er vesentlig lettere nå enn da (for de fleste) og det er neimen ikke lett å finne løsninger som fungerer. Å få ned ventetiden i helsevesenet vil for eksempel kunne koste mye penger og derfor kreve høyere skatter, at de ansatte får mindre betalt eller at man gir opp å behandle en del krevende og dyre lidelser for heller å få tid til fler enklere lidelser. .

Anonymkode: 0220c...7ec

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Vi kan velge hvert 4.år hvem vi skal stemme på, det er vårt demokrati. Hvilken innvirkning har det på hverdagen vår? Problemet er at politikere, som egentlig skal være folkets tjenere, dvs de skal legge til rette for våre liv, de har misforstått sin oppgave og har gitt seg selv oppgaven å oppdra oss. Virkemidlene er påbud, forbud og skatter og avgifter. 
Hvor ofte opplever du at politikere har forenklet hverdagen din, gjort den enklere og billigere feks? Sammenlignet med hvor ofte du har opplevd at myndighetene har gjort ting vanskeligere, dyrere og forbudt?
Kina, Russland og Nord-Korea er snart de eneste landene som ligger foran oss. 

Friheten til å si hva en vil har blitt sterkt redusert de siste 20 årene. Vi har en sterk sensur i medier, ikke bare norske, drevet fram av Woke og sikkert mye annet det er vanskelig å ha en oversikt over da informasjon ikke er tilgjengelig. Det er mange temaer som opptar veldig mange som ikke kan diskuteres offentlig, uten sensur og mobbing. Konspirasjonsteoretikere, antivaksere, klimafornektere er vanlige skjellsord i dag, når meningsforskjeller uttrykkes. Det er slettes ikke et mangfold i norske medier. Vi har klare retningslinjer, INGEN stiller spørsmål ved  feks klimaendringer, innvandring eller vaksiner. Disse sakene debatteres i veldig liten grad. Enkelte av disse temaene kan ikke en gang nevnes ved "demokratiske" valg. Hvor demokratisk er det? Taushet er ikke enighet.

Anonymkode: fdb59...077

Hvilke av temaene kan ikke nevnes ved demokratiske (uten anførselstegn" valg i Norge?

Store ting myndighetene har gjort enklere for meg de siste årene: 

-gratis etterutdanning da jeg måtte skifte yrke.

-et totalbudsjett som gjør det mulig å komme til jobb litt unna der jeg bor.

- sykehjem som gir plass til min bestemor, slik at jeg slipper å pleie henne.

- billig barnehage som har gjort det mulig å jobbe.

- gratis vaksiner og tiltak mot korona som har gjort at ingen i min familie har blitt alvorlig syke og at barna mine slapp traumer fea redselen for sykdommen.

- krav til matprodusenter og omsettningsledd som sørger for at maten ikke inneholder farlige stoffer.

- rensing av kloak slik at badeplassen har fått god vannkvalitet.

-et skattesystem som sørget for at også da jeg tjente lite hadde jeg trygghet for helsetilbud, at barna mine fikk gå på skolen, osv.

Negative ti g kommer jeg ikke på så mange av. Jeg synes jo det er bra at vi har parkeringskjeller slik at det ikke blir helt kaos, selv om det er kjedelig å betale bot for eksempel. Jeg liker ikke at reiser subsidierer av reklame og taxfree, men det er småting.

Anonymkode: 0220c...7ec

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 timer siden):

De var faktisk ikke alene om alt heller, mye hjelp i barna sine, spesielt de eldste. Feks. kunne de plasseres hos en familie/nabogård for å jobbe for føden (min mormor var en slik tjenestepike når hun var 6år). 

De hadde fysiske jobber men alikevel så hadde de lavt stress, maten var også fra grunnen av og mye sunnere enn den vi i dag inntar. De hadde faktisk mer ro før og hverdagen var mer bedagelig og limt sammen av mye samhold med familien og venner. 

Anonymkode: 6cca4...fb2

Hva bille du oppgi av dagens goder for å få det slik? Ville du sende barna dine på jobb, for eksempel med å passe dyr alene i skogen eller på fjellet, eller som hushjelper, fra 6 års alder? Ville du ansatt en hushjelp på 6 år?

Rundt krigen hadde vi vistnok et veldig bra kosthold, med under halvparten så mye kjøtt som i dag, men ville du godtatt å leve på den maten? Du kan jo velge det nå også. Billig ville det også blitt med dagens matpriser.

Anonymkode: 0220c...7ec

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Vi kan velge hvert 4.år hvem vi skal stemme på, det er vårt demokrati. Hvilken innvirkning har det på hverdagen vår? Problemet er at politikere, som egentlig skal være folkets tjenere, dvs de skal legge til rette for våre liv, de har misforstått sin oppgave og har gitt seg selv oppgaven å oppdra oss. Virkemidlene er påbud, forbud og skatter og avgifter. 
Hvor ofte opplever du at politikere har forenklet hverdagen din, gjort den enklere og billigere feks? Sammenlignet med hvor ofte du har opplevd at myndighetene har gjort ting vanskeligere, dyrere og forbudt?
Kina, Russland og Nord-Korea er snart de eneste landene som ligger foran oss. 

Friheten til å si hva en vil har blitt sterkt redusert de siste 20 årene. Vi har en sterk sensur i medier, ikke bare norske, drevet fram av Woke og sikkert mye annet det er vanskelig å ha en oversikt over da informasjon ikke er tilgjengelig. Det er mange temaer som opptar veldig mange som ikke kan diskuteres offentlig, uten sensur og mobbing. Konspirasjonsteoretikere, antivaksere, klimafornektere er vanlige skjellsord i dag, når meningsforskjeller uttrykkes. Det er slettes ikke et mangfold i norske medier. Vi har klare retningslinjer, INGEN stiller spørsmål ved  feks klimaendringer, innvandring eller vaksiner. Disse sakene debatteres i veldig liten grad. Enkelte av disse temaene kan ikke en gang nevnes ved "demokratiske" valg. Hvor demokratisk er det? Taushet er ikke enighet.

Anonymkode: fdb59...077

Du kan jo flytte til et land uten skatter, kanskje du trives best med det. Da må du ha også leve med at det koster penger å sende dine barn på skolen, at du kanskje ikke har råd til å knekke en fot..... også kan du jo engasjere deg politisk, få frem den endringen du lengter etter.  Vi lever nå i nedgangstider, men jeg kjøpte hus den gang renten var på null. Og det jeg opplever av sensur handler om mobbing og trakassering av personer i en sårbar situasjon. I enhver situasjon om vaksiner, ser jeg et par konspirasjonsteorikere. Folk flest ser heldigvis forskjell på fakta og en innbilt sannhet. Likeså gjelder det klimaendringene.

Anonymkode: 025eb...11a

[Anonym bruker]

Jeg tror faktisk vi har det og har hatt det for bra. Vi har ingen ambisjoner eller hige etter å oppnå så mye mer. Vi har blitt et samfunn preget av latskap. Lettere psykiske vansker blir en samlebetegnelse på kjedsomhet og nedstemthet. Normale følelser som vil oppstå for oss alle i løpet av et liv. Det som er leit at mennesker som tillater seg å be om sykemelding hos lege for slike normale sinnstemninger nå ser ut til å kunne ødelegge rettighetene de som er alvorlig syke har behov for. 

Anonymkode: 0f949...710

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (13 minutter siden):

Hva bille du oppgi av dagens goder for å få det slik? Ville du sende barna dine på jobb, for eksempel med å passe dyr alene i skogen eller på fjellet, eller som hushjelper, fra 6 års alder? Ville du ansatt en hushjelp på 6 år?

Rundt krigen hadde vi vistnok et veldig bra kosthold, med under halvparten så mye kjøtt som i dag, men ville du godtatt å leve på den maten? Du kan jo velge det nå også. Billig ville det også blitt med dagens matpriser.

Anonymkode: 0220c...7ec

Nå er det slik at norske folk i tiden vi lever i nå ikke kan sammenlignes med hvordan de har det i Afrika akkurat nå. Vi blir et produkt av det samfunnet vi lever i her og nå. jeg kan ikke være lykkelig fordi jeg har oppvaskmaskin, fordi min bestemor aldri hadde oppvaskmaskin. Våre problemer i samfunnet i dag er annerledes enn problemene folk hadde før. Vi tenker at våre forfedre jobbet og sto på døgnet rundt, noe de også gjorde men de hadde også sine vansker. De bekymret seg ikke over ting de ikke visste fantes. Vil tro sosiale medier og avhengigheten av å sitte med nesa i tlf mange timer hver dag bidrar til ensomhet og stress. Før i tiden var det stas og glede seg til et program på tv, godteri på lørdager, å ønske seg noe til jul og kjenne gleden over det. I dag har vi så mye at vi knapt vet hva vi har. Vi shopper om vi kjeder oss. Vi kjøper oss lykke. Vi er ikke vant til å kjede oss, og blir ikke like takknemlig og glad lengre. dette tror jeg gjør folk deprimerte. Trenger jeg noe så kjøper jeg det bare. flere og flere sliter med søvnvansker, og flere og flere får angst og psykiske vansker. Vi lever i et diagnosesamfunn der alt som er utenfor A4 boksen må utredes og diagnostiseres. Samfunnet sykeliggjør det som ikke er A4. Barn i dag blir diagnostisert med adhd og blir satt på medisin for å gjøre det enklere for skolen. Da sitter de i ro og forstyrrer mindre. Det er ikke rom for å være litt annerledes lengre. Det er et karakterjag og de må ha høyt snitt for å komme inn på det de ønsker. Før i tiden fikk de fleste jobb etter grunnskolen, og det var jobber til alle. Alt var ikke bedre før, og alt er ikke bedre nå- det er bare annerledes og dette annerledes skaper større vansker for mange 
 

Anonymkode: 0ee45...3bd

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Jeg tror faktisk vi har det og har hatt det for bra. Vi har ingen ambisjoner eller hige etter å oppnå så mye mer. Vi har blitt et samfunn preget av latskap. Lettere psykiske vansker blir en samlebetegnelse på kjedsomhet og nedstemthet. Normale følelser som vil oppstå for oss alle i løpet av et liv. Det som er leit at mennesker som tillater seg å be om sykemelding hos lege for slike normale sinnstemninger nå ser ut til å kunne ødelegge rettighetene de som er alvorlig syke har behov for. 

Anonymkode: 0f949...710

Vet ikke helt det. Arbeidet vi gjør i dag krever mer og mer. Jeg jobber i barnehage, og det er høye ambisjoner og krav til hvordan utføre jobben vår. I tillegg er det mye papirarbeid. Vi tar bilder og dokumenterer alt vi gjør og må legge ut til foreldrene. Det å jobbe i barnehage i dag er mye høyere krav til enn det var på 70 tallet. Den tiden passet de barna og de voksne tok seg en røyk i sandkassa og hadde lite skriftlig i tillegg. I tillegg til lav grunnbemanning er det mange som blir svært sliten og går på smeller. Dette samtidig som vi har hus og hjem, barn som skal følges opp. Vi har for høye krav på alle plattformer. Det kreves mer av oppdragelse i dag enn på 80 tallet der det var fri oppdragelse. Tiden vi lever i skaper tapere i samfunnet. 
vi er ikke mentalt påkoblet lengre, vi bare haster oss gjennom. 
Mindfullness er noe de levde naturlig med før, og noe vi må lære oss i dag 

Anonymkode: 0ee45...3bd

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (20 minutter siden):

Vet ikke helt det. Arbeidet vi gjør i dag krever mer og mer. Jeg jobber i barnehage, og det er høye ambisjoner og krav til hvordan utføre jobben vår. I tillegg er det mye papirarbeid. Vi tar bilder og dokumenterer alt vi gjør og må legge ut til foreldrene. Det å jobbe i barnehage i dag er mye høyere krav til enn det var på 70 tallet. Den tiden passet de barna og de voksne tok seg en røyk i sandkassa og hadde lite skriftlig i tillegg. I tillegg til lav grunnbemanning er det mange som blir svært sliten og går på smeller. Dette samtidig som vi har hus og hjem, barn som skal følges opp. Vi har for høye krav på alle plattformer. Det kreves mer av oppdragelse i dag enn på 80 tallet der det var fri oppdragelse. Tiden vi lever i skaper tapere i samfunnet. 
vi er ikke mentalt påkoblet lengre, vi bare haster oss gjennom. 
Mindfullness er noe de levde naturlig med før, og noe vi må lære oss i dag 

Anonymkode: 0ee45...3bd

Hvorfor i all verden tar dere bilder og «dokumenterer alt for foreldrene»? Hvem krever at dere gjør det?

Anonymkode: 7974b...743

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 timer siden):

Jeg har selv erfaring med at gamle mennesker på eldresenter blir holdt inne, og ikke kan gå daglige turer ute, pga for lite penger til bemanning. Vi har lang ventetid på alle nivå i helsevesenet, og vi må ofte bruke private  om noe haster, noe det ofte gjør, for veldig mange. At vi kan få lån fra lånekassen skulle bare mangle. Det er våre egne penger vi låner. Vi bor i et av verdens rikeste land, men veldig få har glede av det. Hva er blitt så mye bedre siden vi var fattige for 50 år siden? Ikke en gang veiene er blitt bedre.

Anonymkode: fdb59...077

Du er så grunnleggende kunnskapsløs. Og antakelig fryktelig ung, hvis gamle dager-idyll for deg er femti år siden.

Anonymkode: f90d0...bf3

[Anonym bruker]

Dette er jo noe dere skaper selv. Dere bestemmer selv hva slags liv dere vil ha

Anonymkode: ef62e...612

[MissSaigon]

Anonym bruker skrev (9 timer siden):

De var faktisk ikke alene om alt heller, mye hjelp i barna sine, spesielt de eldste. Feks. kunne de plasseres hos en familie/nabogård for å jobbe for føden (min mormor var en slik tjenestepike når hun var 6år). 

De hadde fysiske jobber men alikevel så hadde de lavt stress, maten var også fra grunnen av og mye sunnere enn den vi i dag inntar. De hadde faktisk mer ro før og hverdagen var mer bedagelig og limt sammen av mye samhold med familien og venner. 

Anonymkode: 6cca4...fb2

Du står jo helt fritt til å velge hvordan du vil leve, innen visse grenser. Du får nok verken sende seksåringen din som tjenestepike eller leie inn naboens, men du kan lage mat fra grunn, du kan skjære ned på forbruket slik at du ikke trenger å jobbe så mye og du kan ta deg av familien din så mye du vil. Det blir så feil å skylde på samfunnet for at du ikke evner å skape deg et godt liv. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Hvorfor i all verden tar dere bilder og «dokumenterer alt for foreldrene»? Hvem krever at dere gjør det?

Anonymkode: 7974b...743

Det er helt vanlig å gjøre desverre, tar mye tid vekk fra det man burde bruke tiden på. Foreldre forventer det, og barnehagen leverer det.

Anonymkode: 1f084...a3c

[Anonym bruker]

Jeg har ingen tro på at regler for å regulere samfunnet (få utbetalt stønad, regler for at samfunnet skal fungere eller regler for skatt osv.) er det som gjør oss sykere. De aller fleste stanger ikke mot disse grensene. De er et rammeverk som bidrar til omfordeling av midler slik at man har et offentlig helsevesen, offentlig skole og et sikkerhetsnett om man skulle bli ufør. Det finnes flust av land med minimalt med regler, men de mangler ofte dette og har til gjengjeld mye korrupsjon. 

Jeg tror likevel de offentlige pengene disponeres feil på en måte som går utover oss. Jeg synes samfunnet begynner å sprekke opp. Vi gikk fra at storfamilien håndterte barn og eldre til at barnehage og eldrehjem tok over. Nå er dette tilbudet for dårlig. Skolen nedbemannes og respekten for læreren har sunket. De har ikke lenger virkemidler til å styre klassen. Individets rettigheter er blitt absurd utvidet på bekostning av gruppen. 
 Tidligere hadde man ansatte som tilberedte lunsj til lærerne og kokte kaffe, man hadde vaktmester, på eldrehjem fikk man opphold når helsen begynte å skrante og man måtte ikke kjempe for å få plass alt for sent. I mange yrker er det mye mer å gjøre enn det man rekker over. Sykepleiere og leger gjør unødvendige feil fordi de ikke har tid til å lese journalen eller å dobbeltsjekke. Silotenkning gjør at mennesker med kompleks sykdomshistorie blir kasteballer i helsevesenet. 

Samtidig er samfunnet mer gjennomsiktig. Vi kan selv lese forskningsrapporter. Vi kan sammenligne behandlinger og skoler. Det har oppstått en forventning om at man selv må sørge for at man får rett behandling, eleven blir ivaretatt i skolen. Mens ansvaret pulveriseres i den offentlige, blir det i stedet lagt på den enkelte. Den enkelte blir ansvarlig for sin egen lykke og det forventes at man leser seg opp på rettigheter og behandlinger, står opp for sine egne rettigheter og kjemper og står på for det som egentlig burdet vært automatiske rettigheter. Har man ikke pårørende som kjemper for en f.eks. når man er elev på skolen, har kompleks sykdom eller er på eldrehjem så faller man lett gjennom og utenfor. 

Tidligere visste man ikke  bedre. Man tenkte at det var Guds vilje eller at sånn ble det. Nå blir vi ansvarliggjort for at vi ikke selv sørget for et annet utfall. Ettersom spesielt eldreomsorgen slår sprekker så blir mange stående i spagaten mellom egen jobb, egne barn og syke foreldre. Tidligere hadde man husmorvikar som kunne hjelpe og hjemmehjelp eller hjemmesykepleie uten stoppeklokke. Hjemmesykepleien var oftere sykepleiere og kunne gjerne svare på spørsmål og ta seg av andre ting som dukket opp. Nå er det gjerne studenter (ikke engang innen helse) som får de enkleste oppgavene. Igjen må pårørende følge opp om det er noe. Legen på sykehjemmet kunne tidligere behandle de som bor der. Når må de hentes av pårørende og følges til fastlegen for vanlig sykdom/skade. Man kompenseres ikke i arbeidslivet for å ta vare på syke foreldre så i tillegg til tapt tid, går det også utover økonomien. Helsevesenet og den offentlige omsorgen regner med betydelig ubetalt arbeidskraft fra pårørende, uten å tenke på bærekraft for samfunnet som helhet. Med en mer balansert forventning kan man forebygge at pårørende blir uføretrygdet av belastningen.  

Kort forklart: Jeg tror vi bli sykere av forventningen om at vi skal ta av både barn og foreldre samtidig som jobb. Vi blir sykere av at skole og helsevesenet feiler slik at det blir større og større forventninger om at pårørende må passe på og følge opp. Mange eldre våger ikke lenger å gå til legen alene fordi tempoet er for høyt og småfeilene for hyppige. Jeg tror vi blir syke av at alt ansvar legges på oss (av samfunnet eller oss selv) for at man får det man bør i det offentlige (som trygg skole, en lege som tar riktig beslutning). Tempoet i samfunnet må ned og skole og helsevesen må oppbemannes. Legene må ha tid til pasienten og tid til å lese journalen. Skolen må bli et trygt sted for de fleste og et sted for læring. 

I tillegg tror jeg unge voksne som har vokst opp med forventingen om at man er sin egen lykkes smed er veldig opptatt av å kjenne etter. De har mindre respekt for trygdeordningene. Enkelte tenker på sykemelding som helt naturlig om livet butter litt i mot. Noen er for lite motstandsdyktig mot motstand og har levd med curligforeldre som har børstet bort alle utfordringer. Plutselig må de forholde seg til regler (levere oppgaver innenfor frist for å få ta eksamen som student). De må håndtere skuffelse uten at noen kompenserer. De er ikke vant med å kjenne på motgang og vanskelige følelser og ender opp med å sykeliggjøre dette og sykemelde seg. Vil tro dette også påvirket at dop-bruken øker blant ungdom og unge voksne. Mange av de unge voksne er veldig individualistiske ("What's in it for me?"), mens det som gjør mennesker som art lykkelig og gjøre at man føler at man har et formål er samhandling med andre og det å gjøre noe for og glede andre. Samtidig beveger man seg mer og mer bort fra dette. Umiddelbar rus som gaming, underholdning osv. gir kan ikke erstatte dette og man ender i stedet opp med en tom følelse som igjen er utfordrende for psyken. Spesielt om man møter andre utfordringer samtidig. 

Anonymkode: 41a80...c09

[Anonym bruker]

Kort sagt: Vi har det altfor godt i dette landet. Vi ville ha godt av å måtte senke levestandarden litt (de aller fleste av oss), måtte snu litt mer på krona og rett og slett ha det trangere. Vi har blitt en nasjon superegoister, og ser ikke lenger hvor viktig fellesskap, samhold og likhet er. 

Anonymkode: 8afef...52f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Det er helt vanlig å gjøre desverre, tar mye tid vekk fra det man burde bruke tiden på. Foreldre forventer det, og barnehagen leverer det.

Anonymkode: 1f084...a3c

Altså, det er jo helt sinnssykt. Hvorfor føler barnehager og skoler at de MÅ innfri ethvert dustete krav fra foreldre? Evneveik ledelse som ikke tør å sette ned foten.

Anonymkode: 7974b...743

[Anonym bruker]

MissSaigon skrev (5 timer siden):

Du står jo helt fritt til å velge hvordan du vil leve, innen visse grenser.

"Visse" grenser?!! Alt er regulert og kontrollert, vi kan knapt nok parkere bilen i dette landet. Vi kan snart ikke kjøre hvilken som helst bil heller. Vi tvinges til å kjøre saktere og saktere fordi veiene blir dårligere og dårligere. Framfor å forbedre veiene.
Vi skal forbys å tenne en røyk, vi kan ikke ta en slurk alkohol ute blant folk. Vi kan ikke bygge hva vi vil, hvordan vi vil, og i hvert fall ikke i nærheten av vann. Dvs vi kan IKKE bo slik vi vil, uten en hel masse motstand. Vi kan snart ikke fyre med ved, vi kan ikke sykle uten hjelm. Vi kan ikke si hva vi mener til enkelte mennesketyper. Vi kan ikke klippe plenen når vi vil, vi kan ikke felle trær. Vi kan ikke sende opp fyrverkeri. Vi kan ikke spise for mye kjøtt. Vi nektes å kjøpe billig mat eller klær fra andre land. Osv osv osv... 

Anonymkode: fdb59...077

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (38 minutter siden):

"Visse" grenser?!! Alt er regulert og kontrollert, vi kan knapt nok parkere bilen i dette landet. Vi kan snart ikke kjøre hvilken som helst bil heller. Vi tvinges til å kjøre saktere og saktere fordi veiene blir dårligere og dårligere. Framfor å forbedre veiene.
Vi skal forbys å tenne en røyk, vi kan ikke ta en slurk alkohol ute blant folk. Vi kan ikke bygge hva vi vil, hvordan vi vil, og i hvert fall ikke i nærheten av vann. Dvs vi kan IKKE bo slik vi vil, uten en hel masse motstand. Vi kan snart ikke fyre med ved, vi kan ikke sykle uten hjelm. Vi kan ikke si hva vi mener til enkelte mennesketyper. Vi kan ikke klippe plenen når vi vil, vi kan ikke felle trær. Vi kan ikke sende opp fyrverkeri. Vi kan ikke spise for mye kjøtt. Vi nektes å kjøpe billig mat eller klær fra andre land. Osv osv osv... 

Anonymkode: fdb59...077

Kanskje du bare skulle ha flyttet til et annet land. Irak eller noe

Anonymkode: ef62e...612