Gå til innhold

Min venninne skadet seg foran barna sitt. Jeg ser annerledes på henne nå. Psykisk sykdom🌸


Anbefalte innlegg

Historien er trist, men utfallet ble vakkert. Kort fortalt. Alvorlig psykisk syk venninne. Innlagt i 10mnd. Kom tilbale til livet skritt for skritt men hadde flere nedturer på veien hvor hun var giftig for ungene å bedrev hensynsløs atferd foran ungene. Hun skrek, skadet seg (ikke blod) og ga jo faen i ungene. Ja, dette er varslet om å ungene får oppfølging. Hun skadet de aldri fysisk, men de har vært vitne til ting som de aldri skulle sett. Dette klarer ikke jeg å glemme at hun har gjort, selv om hun var svært psykisk syk.

Nå er hun friskere men jeg klarer ikke stole på henne. Jeg ser annerledes på henne. Får jeg råd om oppdragelse klarer jeg ikke ta det til meg fordi det kommer fra henne. Pga ting hun har gjort mot ungene. Jeg har nesten litt traumer fra alt jeg har gått igjennom med henne. Det var ett helvette med utallige telefoner, selvmordsforsøk, samtaler om hvordan alt ble bedre uten henne, planene hun hadde for å dø og se henne 100% forandret. Fra å være ei jeg kjente inn og ut, til å bli ett skall og ett monster av noen jeg ikke ante hvem var. Hun hadde onde tanker om å skade andre, også barna sine. Tidligere har vi vært masse sammen på turer, hun har passet mine barn. Nå vil jeg ikke dra på tur med barna mine og de som familie, jeg er redd hun plutselig blir skikkelig psykisk syk igjen. Hun får jo aldri mer passe mine barn. Det er så mye som er blitt forandret å jeg finner det vanskelig. Trenger ikke råd vedrørende hennes barn, alt er tatt hånd om. Jeg trenger råd ol oss, om meg, om vårt vennskap og ol dere forstår at jeg ikke kan stole på henne? Er det slemt av meg, hun har ho tross alt vært syk . 

Anonymkode: 78204...5c7

Fortsetter under...

Anonym bruker skrev (32 minutter siden):

Historien er trist, men utfallet ble vakkert. Kort fortalt. Alvorlig psykisk syk venninne. Innlagt i 10mnd. Kom tilbale til livet skritt for skritt men hadde flere nedturer på veien hvor hun var giftig for ungene å bedrev hensynsløs atferd foran ungene. Hun skrek, skadet seg (ikke blod) og ga jo faen i ungene. Ja, dette er varslet om å ungene får oppfølging. Hun skadet de aldri fysisk, men de har vært vitne til ting som de aldri skulle sett. Dette klarer ikke jeg å glemme at hun har gjort, selv om hun var svært psykisk syk.

Nå er hun friskere men jeg klarer ikke stole på henne. Jeg ser annerledes på henne. Får jeg råd om oppdragelse klarer jeg ikke ta det til meg fordi det kommer fra henne. Pga ting hun har gjort mot ungene. Jeg har nesten litt traumer fra alt jeg har gått igjennom med henne. Det var ett helvette med utallige telefoner, selvmordsforsøk, samtaler om hvordan alt ble bedre uten henne, planene hun hadde for å dø og se henne 100% forandret. Fra å være ei jeg kjente inn og ut, til å bli ett skall og ett monster av noen jeg ikke ante hvem var. Hun hadde onde tanker om å skade andre, også barna sine. Tidligere har vi vært masse sammen på turer, hun har passet mine barn. Nå vil jeg ikke dra på tur med barna mine og de som familie, jeg er redd hun plutselig blir skikkelig psykisk syk igjen. Hun får jo aldri mer passe mine barn. Det er så mye som er blitt forandret å jeg finner det vanskelig. Trenger ikke råd vedrørende hennes barn, alt er tatt hånd om. Jeg trenger råd ol oss, om meg, om vårt vennskap og ol dere forstår at jeg ikke kan stole på henne? Er det slemt av meg, hun har ho tross alt vært syk . 

Anonymkode: 78204...5c7

Forstålig at du synes det er svært vanskelig. 

Vet du noe om årsaken til at hun plutselig ble så alvorlig psykisk syk? 

Anonymkode: 43310...2a1

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

Hva er det vakre utfallet?

Anonymkode: 6ad7c...951

Fra å være suicudal , x antall forsøk, tvangsinnleggelse osv. at hun nå har fått ett godt liv og er tilstede for ungene sine. At hun har det godt igjen. Det hadde i gen av oss trodd.

 

hi

Anonymkode: 78204...5c7

Anonym bruker skrev (9 minutter siden):

Forstålig at du synes det er svært vanskelig. 

Vet du noe om årsaken til at hun plutselig ble så alvorlig psykisk syk? 

Anonymkode: 43310...2a1

Ja, det vet vi sånn delvis.

 

hi

Anonymkode: 78204...5c7

Når et menneske blir så psykisk syk så er det ikke noe de rår over. Det finnes kvinner som får fødselsdepresjon og kaster barnet i ei søppelkasse. Mange får psykoser og mister det helt. 
Tenker du er sliten og utmattet av situasjonen, der du har vært bekymret for henne og barna og det har nok tatt enormt med energi over lang tid. 
At du ikke vil overlate barna dine til henne er fullt forståelig, det skal du ikke gjøre heller. 
Beskytt barna dine. 
Men, det er et men. Hun er nå bedre og friskere og har kommet tilbake i livet sitt. 
Ha fokus på det. 
Ikke ha en nær relasjon hvis det sliter deg ut og det ikke gir deg noe. 
Skjønner godt du ser på henne med andre øyne. Hvordan kan hun gi råd om barneoppdragelse som selv har skadet sine egne barn? 
Jeg kjenner en barnevernspedagog som selv har hatt så store rusproblemer at hun mistet omsorgen for egne barn i lange perioder mens de var små. Hva vet hun om å veilede familier liksom? 
Hun er visst veldig dyktig i jobben sin. 
Prøv å tenk at det er sykdommen som gjorde henne til den hun var, og at alle kan havne i en psykose eller miste det helt. 
Det viser bare hvor syk hun har vært. 
 

Anonymkode: 20a86...2a1

Annonse

Er det så rart da? At du ser annerledes på dette kontra før? 
 

Som voksne og ansvarlige i ett samfunn, er det vi som av og til i gitte situasjoner er nødt til å ta grep for å beskytte de som ikke kan beskytte seg selv. Det betyr ikke at man dømmer eller tar hevn, det handler om å beskytte. Du skal ikke gi deg selv tyn for å ta den rollen, du ble satt i den uten valg, rett og slett uheldige omstendigheter. Ingens skyld. Men det ble deres ansvar. Jeg synes det er viktig at vi kan skille mellom skyld og ansvar. Hva som er nødvendig når en har ansvar. 
 

Tenker du kanskje kan ha nytte av terapi, det handler om å bearbeide det du har opplevd, slik at du også kan komme deg videre. Det er traumatisk. At du fortsatt beskytter deg og dine kan være helt riktig og forståelig. 
 

Det er godt at det ble bedre og hun fungerer bra i dag. Ingen selvfølge at det skjer og det vil være mange sår som skal gro. Du vil kanskje alltid bære med deg denne usikkerheten, alltid litt i beredskap. Men når du nå endelig kan bearbeide dette, for det kan du først når stormen har lagt seg, en dag vil du ha en erfaring som kanskje kan hjelpe noen andre som står midt i det. Sånn blir vi litt sterkere som samfunn når en må ta disse vanskelige situasjonene som blir kastet i fanget. Lære hvordan man skal reagere, hva som er riktig, når det er nødvendig å beskytte seg selv og andre. Først må du bearbeide det du selv har opplevd ❤️

Anonymkode: cc480...691

Se det sånn: hvis hun hadde hatt kreft, og med det ikke tok vare på barna skikkelig mens hun var syk, og senere blitt frisk og alt vel. Ville du da tenkt det samme? 

Anonymkode: daa31...dfc

Anonym bruker skrev (41 minutter siden):

Se det sånn: hvis hun hadde hatt kreft, og med det ikke tok vare på barna skikkelig mens hun var syk, og senere blitt frisk og alt vel. Ville du da tenkt det samme? 

Anonymkode: daa31...dfc

Så enig her! 

Anonymkode: 5c5bf...e1a

Anonym bruker skrev (43 minutter siden):

Se det sånn: hvis hun hadde hatt kreft, og med det ikke tok vare på barna skikkelig mens hun var syk, og senere blitt frisk og alt vel. Ville du da tenkt det samme? 

Anonymkode: daa31...dfc

Skjønner hvor du vil, men er forskjell på å skade seg foran barna, og ligge i en seng og ikke orke å hjelpe barna. 

Anonymkode: 8cb26...464

Forstår at det har vært veldig tøft for deg å være venninnen hennes og se dette på nært hold og at ikke alt blir som før igjen. Jeg forstår også at du ikke vil la henne passe barna dine etter dette og at du kanskje er mer reservert i forhold til en del ting med henne. Men jeg synes det er synd hvis du ikke vil omgås lenger pga dette. Hun har fått behandling og er frisk igjen nå etter det du forteller, og nettopp det å ha venninner, et godt nettverk og gjøre hyggelige ting er med på å holde henne frisk. 

Anonymkode: 24959...44a

Anonym bruker skrev (17 minutter siden):

Så enig her! 

Anonymkode: 5c5bf...e1a

Pleier folk som kjemper for livet pga kreft å skade seg selv foran andre eller å ha tanker om å skade andre? Tenker dere at det er et sannsynlig scenario når noen er kreftsyke? 

Anonymkode: cc480...691

Anonym bruker skrev (16 minutter siden):

Pleier folk som kjemper for livet pga kreft å skade seg selv foran andre eller å ha tanker om å skade andre? Tenker dere at det er et sannsynlig scenario når noen er kreftsyke? 

Anonymkode: cc480...691

Jeg tenker vel mer det er kontrast til at man er syk. 

Anonymkode: 5c5bf...e1a

Annonse

Anonym bruker skrev (13 minutter siden):

Elsker ihvetfall holdningen til syke mennesker. 

Anonymkode: 5c5bf...e1a

Mot syke mennesker mener du kanskje?

Anonymkode: 31b47...71f

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Mot syke mennesker mener du kanskje?

Anonymkode: 31b47...71f

Ironisk skrevet. Trist å se holdninger til syke mennesker. 

Anonymkode: 5c5bf...e1a

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Ironisk skrevet. Trist å se holdninger til syke mennesker. 

Anonymkode: 5c5bf...e1a

Eller retter litt til psykisk syke og til og med når de er bedre/frisk. 

Anonymkode: 5c5bf...e1a

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Ironisk skrevet. Trist å se holdninger til syke mennesker. 

Anonymkode: 5c5bf...e1a

Mot og til gir 2 helt forskjellige betydninger.Når du skriver til, så ser det ut som at det er de som er syke som har et holdningsproblem.

Anonymkode: 31b47...71f

Anonym bruker skrev (19 minutter siden):

Mot og til gir 2 helt forskjellige betydninger.Når du skriver til, så ser det ut som at det er de som er syke som har et holdningsproblem.

Anonymkode: 31b47...71f

Er ikke det jeg mener. Mot da. 

Anonymkode: 5c5bf...e1a

Selvsagt blir alt forandret. Du vet det verste kan skje og det vil være med vitende og vilje, selv syk vilje. Det kan man ikke ha nær seg eller rundt seg uten forbehold.

Anonymkode: 6ad7c...951

Tror ts har dette ganske tett innpå livet sitt, og har selv traumer fra denne tiden. Da trenger man litt avstand. Hun trenger over tid å se at det går fint med venninnen sin. Jeg har også en venninne som er flink mor, men plutselig er hun innlagt på skjermet avdeling grunnet selvmordsfare. Noen dager etter er hun utskrevet og alt er fint igjen, helt til neste gang. Jeg kjenner jeg ikke orker å ha en nær relasjon, men snakker av og til på tlf. 

Anonymkode: 20a86...2a1

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Hvordan da? 

Anonymkode: cc480...691

Jeg  skjønner ikke hvorfor du tar de to opp i mot hverandre. Nei, man skader ingen når man har kreft, men et menneske som ikke ser muligheter har det vondt selv, skader seg og ønsker ikke å leve er man og syk. Det er en grusom plass å være. Jeg skjønner ikke hvorfor det er likeverd i sykdommene du sammenligner. Man støtter en som har kreft, men tar avstand fra en som er psykisk syk. Hjerterått! 

Hva ville du frem til her med spm dine? 

Anonymkode: 5c5bf...e1a

Anonym bruker skrev (9 timer siden):

Skjønner hvor du vil, men er forskjell på å skade seg foran barna, og ligge i en seng og ikke orke å hjelpe barna. 

Anonymkode: 8cb26...464

Begge deler er alvorlig sykdom. Hvordan den arter seg er forskjellen. 

Anonymkode: daa31...dfc

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...