Aha opplevelse på Wegovy

[Anonym bruker]

Jeg har nå gått på Wegovy i tre mnd og kiloen forsvinner uten at jeg føler at jeg gjør så mye med det. Så langt har jeg gått ned 7% av kroppsvekten. Jeg vet også at jeg kan gå på en smell den dagen jeg slutter med det. Men det var ikke akkurat det jeg tenkte å skrive om. 

For første gang på så lenge jeg kan huske føler jeg meg normal. Den evige hungeren etter mat er borte. Jeg har hatt mange og lange perioder med overvekt hele livet, så jeg har prøvd ut det meste innen slanking foruten om operasjon og lavkarbo (altfor glad i brød til det). Det som nok funket best en gang var vel gallestein (ble livredd for mat), men den effekten forsvant etter operasjonen. 

Jeg vet jo at det er en sammenheng mellom det man stapper i munnen og vekten. Så ingen unnskyldninger der. 

Det jeg nå derimot har oppdaget at det er jo noe i min kropp eller hode som hele tiden har søkt etter noe å putte i munnen. Om det har vært 'bare en liten skål potetgull', en vaffel på fredagen eller en ekstra brødskive til lunsj så har der hele tiden vært et sug. Dette suget er nå borte. Det å tenke på mat er blitt bort. Jeg kan glemme at det er lenge siden sist jeg spiste, merker det oftes på at jeg blir kvalm. Jeg blir mett! Før var det kun i noen få situasjoner jeg spiste meg mett, for det tok sin tid. 

Så ja jeg vet som sagt at overvekt kommer av hva man putter i munnen, men har du aldri slitt med overvekt så tenk over det usynlige suget mange overvektige sliter med før du dømmer. Hvorfor noen har dette suget og ikke andre hadde vært artig å fått et svar på. 

Anonymkode: 040ed...db5

[Anonym bruker]

Alle overvektige har det suget, ellers ville vi jo gått ned i vekt uten problemer.

Statistikken er helt klar, 95% av de som går ned i vekt går opp igjen. Nettopp pga dette suget. 

Folk klarer ikke over tid å alltid være sulten, alltid ha det "skriket" etter mat.

Det er derfor de sier at overspising er den vanskeligste avhengigheten å bli kvitt, fordi man fysisk har ødelagt kroppen ved å være overvektig 

De sier at om du slutter med heroin tar det 3 dager, med nikotin tar det en uke. Men så er all lyst på mer psykisk og ikke fysisk.

Med overspising har man både den psykiske grunnen til at man begynnte spise følelsene sine, pluss den fysiske sulten etter mat. Noen sier man blir kvitt den fysiske trangen etter mat når det har gått 7 år, har visst noe med komplett utskifting av celler å gjøre, mens andre sier du må leve med det resten av ditt liv.

Alle vet hvor grinete, urolig og sliten man blir av å være sulten, tenk å være det HELE tiden, alltid, resten av livet...

Eneste som hjelper 100% er slankeoperasjon, for sulthormoner dannes i magen. Noen går opp igjen også etter operasjon, men da er det psykiske grunner til at de overspiser og utvider magesekken igjen.

Jeg fikk tilbud om sprøyta, men har skjønt at man må ta den kampen mot sulten uansett om du ikke skal gå på den resten av livet, så jeg prøver uten. Går det ikke blir det sprøyte. Har gått ned 15 kg, men sliter nå med å gå ned de siste 10-12 kg til match-vekt.

Det sitter ikke "bare i hodet" som mange tror.

Anonymkode: b532e...9fd

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg har nå gått på Wegovy i tre mnd og kiloen forsvinner uten at jeg føler at jeg gjør så mye med det. Så langt har jeg gått ned 7% av kroppsvekten. Jeg vet også at jeg kan gå på en smell den dagen jeg slutter med det. Men det var ikke akkurat det jeg tenkte å skrive om. 

For første gang på så lenge jeg kan huske føler jeg meg normal. Den evige hungeren etter mat er borte. Jeg har hatt mange og lange perioder med overvekt hele livet, så jeg har prøvd ut det meste innen slanking foruten om operasjon og lavkarbo (altfor glad i brød til det). Det som nok funket best en gang var vel gallestein (ble livredd for mat), men den effekten forsvant etter operasjonen. 

Jeg vet jo at det er en sammenheng mellom det man stapper i munnen og vekten. Så ingen unnskyldninger der. 

Det jeg nå derimot har oppdaget at det er jo noe i min kropp eller hode som hele tiden har søkt etter noe å putte i munnen. Om det har vært 'bare en liten skål potetgull', en vaffel på fredagen eller en ekstra brødskive til lunsj så har der hele tiden vært et sug. Dette suget er nå borte. Det å tenke på mat er blitt bort. Jeg kan glemme at det er lenge siden sist jeg spiste, merker det oftes på at jeg blir kvalm. Jeg blir mett! Før var det kun i noen få situasjoner jeg spiste meg mett, for det tok sin tid. 

Så ja jeg vet som sagt at overvekt kommer av hva man putter i munnen, men har du aldri slitt med overvekt så tenk over det usynlige suget mange overvektige sliter med før du dømmer. Hvorfor noen har dette suget og ikke andre hadde vært artig å fått et svar på. 

Anonymkode: 040ed...db5

Har du fått noen bivirkninger?

Anonymkode: f86d8...42d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (21 minutter siden):

Har du fått noen bivirkninger?

Anonymkode: f86d8...42d

Ikke noen jeg har tenkt over, må i så fall være noe treg mage, men det plager meg ikke. Kan bli ekstremt kvalm om jeg kjenner kraftig stekeos. Nå går jeg fortsatt kun på den laveste dosen 0,25mg så skal jeg vurdere å øke etter ferien nå i september. 

Anonymkode: 040ed...db5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (28 minutter siden):

Har du fått noen bivirkninger?

Anonymkode: f86d8...42d

Den største bivirkningen som de fleste som bruker den medisinen får er vekttap i mange tilfeller også svekket matlyst.

Anonymkode: 901ad...494

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Alle overvektige har det suget, ellers ville vi jo gått ned i vekt uten problemer.

Statistikken er helt klar, 95% av de som går ned i vekt går opp igjen. Nettopp pga dette suget. 

Folk klarer ikke over tid å alltid være sulten, alltid ha det "skriket" etter mat.

Det er derfor de sier at overspising er den vanskeligste avhengigheten å bli kvitt, fordi man fysisk har ødelagt kroppen ved å være overvektig 

De sier at om du slutter med heroin tar det 3 dager, med nikotin tar det en uke. Men så er all lyst på mer psykisk og ikke fysisk.

Med overspising har man både den psykiske grunnen til at man begynnte spise følelsene sine, pluss den fysiske sulten etter mat. Noen sier man blir kvitt den fysiske trangen etter mat når det har gått 7 år, har visst noe med komplett utskifting av celler å gjøre, mens andre sier du må leve med det resten av ditt liv.

Alle vet hvor grinete, urolig og sliten man blir av å være sulten, tenk å være det HELE tiden, alltid, resten av livet...

Eneste som hjelper 100% er slankeoperasjon, for sulthormoner dannes i magen. Noen går opp igjen også etter operasjon, men da er det psykiske grunner til at de overspiser og utvider magesekken igjen.

Jeg fikk tilbud om sprøyta, men har skjønt at man må ta den kampen mot sulten uansett om du ikke skal gå på den resten av livet, så jeg prøver uten. Går det ikke blir det sprøyte. Har gått ned 15 kg, men sliter nå med å gå ned de siste 10-12 kg til match-vekt.

Det sitter ikke "bare i hodet" som mange tror.

Anonymkode: b532e...9fd

Sant nok, akkurat nå fungerer denne for meg også har jeg et håp om at prisen blir lavere på sikt.....10.000 i året noen år fremover for å holde vekten får man vel leve med, sparer en del på maten man ikke kjøper inn også (Om prisen går ned da, nå er den 21.000) 

Anonymkode: 040ed...db5

[Anonym bruker]

Det er et spennende tema, synes jeg. Det ER forskjell på folk hvordan man føler sult. Virker ikke til å være kun en faktor som påvirker. Hormoner, gener, miljø. Det er mye og mangt. En gang var det bra, nå er mat for tilgjengelig, vi blir syke i stedet. 
 

Jeg har aldri følt på den sulten du snakker om, men har ei god venninne som sliter med dette. 

Anonymkode: e9cac...e46

[Anonym bruker]

Jeg har opplevd samme virkning som deg, men med medisiner for ADHD. Plutselig ble jeg normalt mett, hadde ikke behov for å snacke hele tiden, tenkte ikke på mat store deler av dagen osv. Kiloene raste av, men jeg tror at det må ha vært noe mer også, for jeg hadde jo mange ganger tidligere prøvd å slanke meg og gått på streng diett over lengre tid uten at vekten rikket seg noe særlig. Min teori der er at jeg sannsynligvis har hatt for høyt nivå av kortisol, samtidig som jeg på grunn av ADHD-en, da ubehandlet, ubevisst har selvmedisinert meg for å få opp dopaminnivået. 

For min del har jeg havnet i det som for meg føles som en helt absurd situasjon. Etter et helt voksenliv der jeg har strevd med å holde vekten, blitt litt og litt mer overvektig og til slutt sklidd over i fedme, gikk jeg da plutselig ned 30 % av kroppsvekten min på et år og strever nå med å holde vekten stabilt oppe. Jeg må faktisk spise mer enn jeg egentlig orker for å ikke bli for tynn. Helt rart. Og blodprøver viser ingenting, ingen lavt stoffskifte tidligere eller høyt nå. Da jeg var på mitt tyngste prøvde jeg å spise 1300-1400 kalorier for dagen i over to måneder og gikk ned 0,5 kilo. Nå veier jeg 30 % mindre, og må spise omtrent 2000 kalorier for dagen for å ikke gå ned i vekt! Altså, det burde jo faktisk ikke være mulig?

Anonymkode: 69536...13b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Jeg har opplevd samme virkning som deg, men med medisiner for ADHD. Plutselig ble jeg normalt mett, hadde ikke behov for å snacke hele tiden, tenkte ikke på mat store deler av dagen osv. Kiloene raste av, men jeg tror at det må ha vært noe mer også, for jeg hadde jo mange ganger tidligere prøvd å slanke meg og gått på streng diett over lengre tid uten at vekten rikket seg noe særlig. Min teori der er at jeg sannsynligvis har hatt for høyt nivå av kortisol, samtidig som jeg på grunn av ADHD-en, da ubehandlet, ubevisst har selvmedisinert meg for å få opp dopaminnivået. 

For min del har jeg havnet i det som for meg føles som en helt absurd situasjon. Etter et helt voksenliv der jeg har strevd med å holde vekten, blitt litt og litt mer overvektig og til slutt sklidd over i fedme, gikk jeg da plutselig ned 30 % av kroppsvekten min på et år og strever nå med å holde vekten stabilt oppe. Jeg må faktisk spise mer enn jeg egentlig orker for å ikke bli for tynn. Helt rart. Og blodprøver viser ingenting, ingen lavt stoffskifte tidligere eller høyt nå. Da jeg var på mitt tyngste prøvde jeg å spise 1300-1400 kalorier for dagen i over to måneder og gikk ned 0,5 kilo. Nå veier jeg 30 % mindre, og må spise omtrent 2000 kalorier for dagen for å ikke gå ned i vekt! Altså, det burde jo faktisk ikke være mulig?

Anonymkode: 69536...13b

Adhd- medisin inneholder amfetamin, så det er da ikke rart.....

Raser du ned i vekt så er dosen din for høy

 

Anonymkode: f86d8...42d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (34 minutter siden):

Jeg har opplevd samme virkning som deg, men med medisiner for ADHD. Plutselig ble jeg normalt mett, hadde ikke behov for å snacke hele tiden, tenkte ikke på mat store deler av dagen osv. Kiloene raste av, men jeg tror at det må ha vært noe mer også, for jeg hadde jo mange ganger tidligere prøvd å slanke meg og gått på streng diett over lengre tid uten at vekten rikket seg noe særlig. Min teori der er at jeg sannsynligvis har hatt for høyt nivå av kortisol, samtidig som jeg på grunn av ADHD-en, da ubehandlet, ubevisst har selvmedisinert meg for å få opp dopaminnivået. 

For min del har jeg havnet i det som for meg føles som en helt absurd situasjon. Etter et helt voksenliv der jeg har strevd med å holde vekten, blitt litt og litt mer overvektig og til slutt sklidd over i fedme, gikk jeg da plutselig ned 30 % av kroppsvekten min på et år og strever nå med å holde vekten stabilt oppe. Jeg må faktisk spise mer enn jeg egentlig orker for å ikke bli for tynn. Helt rart. Og blodprøver viser ingenting, ingen lavt stoffskifte tidligere eller høyt nå. Da jeg var på mitt tyngste prøvde jeg å spise 1300-1400 kalorier for dagen i over to måneder og gikk ned 0,5 kilo. Nå veier jeg 30 % mindre, og må spise omtrent 2000 kalorier for dagen for å ikke gå ned i vekt! Altså, det burde jo faktisk ikke være mulig?

Anonymkode: 69536...13b

Det er veldig vanlig å gå ned i vekt av ADHD medisin, og det er ofte en del av grunnen til at tenåringsgutter slutter å ta den, de ønsker ikke være så tynne.

Har selv en nevø i begynnelsen av 20 årene med ADHD og han er direkte mager, spiser etter klokka for å huske å spise hver fjerde time og prøver alt han kan å få mest mulig kalorier inn i maten sin. Han har hatt lange pauser fra medisinen for å gå opp i vekt, men det er en avvegning, for det kan være vanskelig å mestre livet umedisinert. Nå går han på medisiner igjen, og har gått ned i vekt.

Anonymkode: b532e...9fd

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 timer siden):

Jeg har nå gått på Wegovy i tre mnd og kiloen forsvinner uten at jeg føler at jeg gjør så mye med det. Så langt har jeg gått ned 7% av kroppsvekten. Jeg vet også at jeg kan gå på en smell den dagen jeg slutter med det. Men det var ikke akkurat det jeg tenkte å skrive om. 

For første gang på så lenge jeg kan huske føler jeg meg normal. Den evige hungeren etter mat er borte. Jeg har hatt mange og lange perioder med overvekt hele livet, så jeg har prøvd ut det meste innen slanking foruten om operasjon og lavkarbo (altfor glad i brød til det). Det som nok funket best en gang var vel gallestein (ble livredd for mat), men den effekten forsvant etter operasjonen. 

Jeg vet jo at det er en sammenheng mellom det man stapper i munnen og vekten. Så ingen unnskyldninger der. 

Det jeg nå derimot har oppdaget at det er jo noe i min kropp eller hode som hele tiden har søkt etter noe å putte i munnen. Om det har vært 'bare en liten skål potetgull', en vaffel på fredagen eller en ekstra brødskive til lunsj så har der hele tiden vært et sug. Dette suget er nå borte. Det å tenke på mat er blitt bort. Jeg kan glemme at det er lenge siden sist jeg spiste, merker det oftes på at jeg blir kvalm. Jeg blir mett! Før var det kun i noen få situasjoner jeg spiste meg mett, for det tok sin tid. 

Så ja jeg vet som sagt at overvekt kommer av hva man putter i munnen, men har du aldri slitt med overvekt så tenk over det usynlige suget mange overvektige sliter med før du dømmer. Hvorfor noen har dette suget og ikke andre hadde vært artig å fått et svar på. 

Anonymkode: 040ed...db5

Det er en kombinasjon. Noen har mindre sug, noen har bedre impulskontroll, noen har en «genpakke» som enten beskytter mot eller fører til overvekt. 

Anonymkode: feb30...815

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 1.9.2024 den 12.53):

Alle overvektige har det suget, ellers ville vi jo gått ned i vekt uten problemer.

Statistikken er helt klar, 95% av de som går ned i vekt går opp igjen. Nettopp pga dette suget. 

Folk klarer ikke over tid å alltid være sulten, alltid ha det "skriket" etter mat.

Det er derfor de sier at overspising er den vanskeligste avhengigheten å bli kvitt, fordi man fysisk har ødelagt kroppen ved å være overvektig 

De sier at om du slutter med heroin tar det 3 dager, med nikotin tar det en uke. Men så er all lyst på mer psykisk og ikke fysisk.

Med overspising har man både den psykiske grunnen til at man begynnte spise følelsene sine, pluss den fysiske sulten etter mat. Noen sier man blir kvitt den fysiske trangen etter mat når det har gått 7 år, har visst noe med komplett utskifting av celler å gjøre, mens andre sier du må leve med det resten av ditt liv.

Alle vet hvor grinete, urolig og sliten man blir av å være sulten, tenk å være det HELE tiden, alltid, resten av livet...

Eneste som hjelper 100% er slankeoperasjon, for sulthormoner dannes i magen. Noen går opp igjen også etter operasjon, men da er det psykiske grunner til at de overspiser og utvider magesekken igjen.

Jeg fikk tilbud om sprøyta, men har skjønt at man må ta den kampen mot sulten uansett om du ikke skal gå på den resten av livet, så jeg prøver uten. Går det ikke blir det sprøyte. Har gått ned 15 kg, men sliter nå med å gå ned de siste 10-12 kg til match-vekt.

Det sitter ikke "bare i hodet" som mange tror.

Anonymkode: b532e...9fd

Jeg har ikke dette suget , å kjenne på sult hele tiden, å konstant tenke på mat og ha en fyfsik trang til mat, alikevel så er jeg veldig overvektig. Så nei, det er ikke sånn for alle overvektige.

Anonymkode: 3f28f...207

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (20 timer siden):

Adhd- medisin inneholder amfetamin, så det er da ikke rart.....

Raser du ned i vekt så er dosen din for høy

 

Anonymkode: f86d8...42d

Delen med amfetamin er så liten at den i høyden vil øke forbrenningen tilsvarende en halv brødskive på høyeste dosen, i følge psykriateren jeg gikk til da jeg var i utprøvingsfasen. Jeg tar heller ikke for høy dose, det er selvsagt nøye utprøvd hva som er passe for meg. Dessuten har jeg flere venner, og egne ungdommer, som tar ADHD-medisiner fast, flere med høyere dose enn meg, som overhodet ikke har den effekten jeg har fått på vektnedgang. Litt redusert apetitt og mindre sug etter snacks, ja, men ikke en så voldsom økt forbrenning. 

Anonymkode: 69536...13b