Brudd og hjelp til å skaffe ny bolig

[Anonym bruker]

Vi går fra hverandre, jeg har god økonomi pga arv og kan kjøpe ut huset fra ham. Han har dårlig økonomi og lønn og jrg vet ærlig talt ikke om han greier finne seg nytt sted å bo. Ikke bare pga økonomi og pris, men faktisk greier å ordne alt praktisk rundt det. Han er jo som en tenåring og har vel knapt betalt en regning i nettbanken selv. 

Skal jeg da likevel bare dytte ham ut og håpe han klarer seg? Eller hjelpe ham? Er jo allerede dyktig lei av å måtte være "moren" hans. 

Vi har felles barn, og de skal jo bo der de og, og han skal greie å ta vare på dem alene. Kan man melde bekymring rundt dette på mekling?

Anonymkode: e2865...98a

[Anonym bruker]

Kanskje på tide å sende han hjem til foreldrene. Dette er ikke ditt problem, joda jeg skjønner at dere har barn sammen og er han glad i de så må han kunne klare å få fingeren ut av jorda og ordne opp. 

Anonymkode: fab51...f0d

[Anonym bruker]

Hva er grunnen til at han er så hjelpeløs da?

Er det diagnoser i bildet, eller er det bare at han er bedagelig og lar andre ordne opp? Kan han lære om han for første gang faktisk må ta ansvar?

Det er uansett ingen menneskerettigheter å eie. Hjelp han kanskje å finne noe han kan leie, også må han gå stegene til mer selvstendighet derfra. Akkurat som de fleste andre har gjort tidligere i livet.

Anonymkode: e8b02...f75

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (36 minutter siden):

Hva er grunnen til at han er så hjelpeløs da?

Er det diagnoser i bildet, eller er det bare at han er bedagelig og lar andre ordne opp? Kan han lære om han for første gang faktisk må ta ansvar?

Det er uansett ingen menneskerettigheter å eie. Hjelp han kanskje å finne noe han kan leie, også må han gå stegene til mer selvstendighet derfra. Akkurat som de fleste andre har gjort tidligere i livet.

Anonymkode: e8b02...f75

Jeg mistenker han har ADHD, men er på papiret ikke noe galt med ham. Han har aldri måtte vært voksen da, gikk rett fra foreldrenes hus til hus vi (jeg) kjøpte. Og når vi ble sammen virket han oppegående, men gradvis falt jo mer og mer på meg, til etter vi fikk barn så sluttet han å ta ansvar for noe. Han kan gå rundt en hel dag med hammeren i hånden fordi han skal snekre, men får ikke begynt. I mellomtiden har han snublet over 8 andre småting han bare måtte fikse først. Og som han heller ikke gjorde ferdig. 

Sånn han er nå er jrg usikker på hva han faktisk klarer. 

Anonymkode: e2865...98a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (33 minutter siden):

Jeg mistenker han har ADHD, men er på papiret ikke noe galt med ham. Han har aldri måtte vært voksen da, gikk rett fra foreldrenes hus til hus vi (jeg) kjøpte. Og når vi ble sammen virket han oppegående, men gradvis falt jo mer og mer på meg, til etter vi fikk barn så sluttet han å ta ansvar for noe. Han kan gå rundt en hel dag med hammeren i hånden fordi han skal snekre, men får ikke begynt. I mellomtiden har han snublet over 8 andre småting han bare måtte fikse først. Og som han heller ikke gjorde ferdig. 

Sånn han er nå er jrg usikker på hva han faktisk klarer. 

Anonymkode: e2865...98a

Høres jo ut som deres kombinasjon av personligheter har blitt litt uheldig. 

Du er en driftig dame som ordner opp, han er glad for å sette seg i baksetet og la andre ordne opp. Så har det mønsteret gjort deg mer og mer selvstendig, og han mer og mer uselvstendig.

Men det kan godt hende han har det i seg selv om han til nå har vært en latsabb som har valgt enkleste utvei hele tiden, nemlig å la deg ta styringen. 

Jeg ville nok ikke kastet han ut på bar bakke, for selv om han er en voksen mann er han jo på samme utviklingstrinn som en tenåring som skal ut på egne ben for første gang 🙈

Som sagt ville jeg nok hjulpet han å finne en leid bolig og loset han til banken for en veiledningstime der. Han må jo lære alt fra bunnen.

Det er flaut, det er umodent, men det er likevel reelt, og man kan jo ha en viss medfølelse med det. Han er tross alt far til dine barn, så det nedlatende og litt gossende synet på han kan du kose deg med i enerom 😉

Anonymkode: e8b02...f75

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 minutter siden):

Høres jo ut som deres kombinasjon av personligheter har blitt litt uheldig. 

Du er en driftig dame som ordner opp, han er glad for å sette seg i baksetet og la andre ordne opp. Så har det mønsteret gjort deg mer og mer selvstendig, og han mer og mer uselvstendig.

Men det kan godt hende han har det i seg selv om han til nå har vært en latsabb som har valgt enkleste utvei hele tiden, nemlig å la deg ta styringen. 

Jeg ville nok ikke kastet han ut på bar bakke, for selv om han er en voksen mann er han jo på samme utviklingstrinn som en tenåring som skal ut på egne ben for første gang 🙈

Som sagt ville jeg nok hjulpet han å finne en leid bolig og loset han til banken for en veiledningstime der. Han må jo lære alt fra bunnen.

Det er flaut, det er umodent, men det er likevel reelt, og man kan jo ha en viss medfølelse med det. Han er tross alt far til dine barn, så det nedlatende og litt gossende synet på han kan du kose deg med i enerom 😉

Anonymkode: e8b02...f75

Ja, og dette i kombinasjon med at han jobber turnus gjorde jo at mye falt på meg, for han var ikke der og når han kom hjem var jo han slitenog skulle slappe av... jeg kunne liksom aldri være det jeg. Samt det at han jo bruker en dag på å skru i en skrue ett sted. 

Det er jo flaut for meg også, at jeg må leie exen inn i banken og prøve å lære ham å bli voksen. Jeg stoler jo ikke på at han tar vare på barna skikkelig heller. Ham kjører feks for fort i bil og har fått bot flere ganger med dem i bilen. Sikkerhetsutstyr er pinglete. Grenser og rutiner, hva er det? Osv. 

Anonymkode: e2865...98a