Kjenner på «sorg» over å aldri ble gift.

[Anonym bruker]

Det er egentlig helt dumt, for dette er ikke noe jeg går rundt å gnager på men samtidig er det en liten sorg inni meg at vi aldri ble gift. Fikk aldri feiret kjærligheten, fest, gaver og kaker med familie, bryllupsreise, ungene som brudepiker osv. Nå er vi i femtiårene og det er «for sent» tenker jeg. Ungene er voksne og enten flyttet ut eller på vei ut. Trodde ikke helt jeg var den gamle skolen som måtte være gift men må innrømme jeg tenker mer og mer på det. Jeg har hintet nok for å si det sånn men mannen liker ikke oppmerksomhet så for han er det utenkelig med bryllup. Jeg har foreslått utlandet med bare forlovere eller tinghus her men det vil han heller ikke. Så da satt man her. Føler liksom alle er gift. Er du?

Anonymkode: 4bc23...94e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Det er egentlig helt dumt, for dette er ikke noe jeg går rundt å gnager på men samtidig er det en liten sorg inni meg at vi aldri ble gift. Fikk aldri feiret kjærligheten, fest, gaver og kaker med familie, bryllupsreise, ungene som brudepiker osv. Nå er vi i femtiårene og det er «for sent» tenker jeg. Ungene er voksne og enten flyttet ut eller på vei ut. Trodde ikke helt jeg var den gamle skolen som måtte være gift men må innrømme jeg tenker mer og mer på det. Jeg har hintet nok for å si det sånn men mannen liker ikke oppmerksomhet så for han er det utenkelig med bryllup. Jeg har foreslått utlandet med bare forlovere eller tinghus her men det vil han heller ikke. Så da satt man her. Føler liksom alle er gift. Er du?

Anonymkode: 4bc23...94e

Jeg ble gift. Men ingen i min familie ønsket å komme. Ble veldig sårt. Nå er vi skilt. Ikke noe kjekt å tenke på.

Men er uansett ikke for seint for dere 

Anonymkode: 0ee02...f52

[Anonym bruker]

Ja, jeg er gift.

Vi gjorde det i "riktig" rekkefølge, ble sammen da jeg var 23 år, flyttet sammen da jeg var 24 år, giftet oss da jeg var 26 år og fikk første barnet da jeg var 27 år.

Men vi valgte et litt utradisjonelt bryllup da, reiste på ferie og kom hjem som gift. Vi giftet oss på ambassaden i landet vi var på ferie i, hadde ikke med oss noen. De stilte med vitner.

Har vært gift i 24 år nå.

Anonymkode: e3dbc...441

[Anonym bruker]

Nei, heldigvis ikke 

Anonymkode: cb554...8bb

[Anonym bruker]

Vi er gift. Hadde lite bryllup med bare nærmeste familie og forlovere. Det er en ekstra trygghet i å være gift mtp det økonomiske (særlig siden vi har hatt svært ulik inntekt). 
De fleste av vennene våre er gift, en venninne i langt forhold som ikke er gift.

Anonymkode: b8fac...56e

[Anonym bruker]

Nope, og blir det nok heller ikke. 

Jeg lever fint med det for meg selv, men jeg har følt en del på at pappa ikke får fulgt sin eneste datter opp kirkegulvet. Tenker det er en sånn greie pappaer ser frem til. Men pappa har sagt det ikke spiller noen rolle for ham, så lenge jeg har det bra. Så må jo tro på ham. 

Jeg trives aller best i eget selskap og har det veldig godt alene. Har en god venn jeg har litt nærhet med når behovet melder seg. Er selvfølgelig pga adhd og autisme (høyt jeg trives best alene.

Anonymkode: b6a1c...1e1

[Anonym bruker]

Kjenner flere som har giftet seg i femtiåra, bare for å feire at de uansett har vært sammen i hundre år.

Anonymkode: bc91d...ca0

[Anonym bruker]

Vi er gift. Det var jeg tydelig på var viktig for meg og at jeg ønsket å gifte meg før vi fikk barn. Ikke bare hinting altså. En del av vennene våre et gift, men de aller fleste er ikke det. Jeg vet at en del av venninnene mine kunne tenkt seg det, men at samboeren ikke er så giret.

Anonymkode: 0669d...7ba

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (40 minutter siden):

Ja, jeg er gift.

Vi gjorde det i "riktig" rekkefølge, ble sammen da jeg var 23 år, flyttet sammen da jeg var 24 år, giftet oss da jeg var 26 år og fikk første barnet da jeg var 27 år.

Men vi valgte et litt utradisjonelt bryllup da, reiste på ferie og kom hjem som gift. Vi giftet oss på ambassaden i landet vi var på ferie i, hadde ikke med oss noen. De stilte med vitner.

Har vært gift i 24 år nå.

Anonymkode: e3dbc...441

Vi gjorde det forresten fordi vi kjøpte hus da.

Når man kjøper bolig sammen må man skrive samboerkontrakt og testamente, og vi planla barn sammen så vi ønsket å være "hverandres nærmeste slektning" også i lovens øyne 

Vi kjente også en som var i en bilulykke også ble mammaen hans (som han ikke hadde særlig kontakt med) ringt fra sykehuset, for samboeren hans var ikke registrert noe sted. Et du gift er automatisk ektefellen registrert i folkeregisteret og dermed alle steder.

Enklere å gifte seg enn å sørge for alt papirarbeidet overalt.

Anonymkode: e3dbc...441

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Vi gjorde det forresten fordi vi kjøpte hus da.

Når man kjøper bolig sammen må man skrive samboerkontrakt og testamente, og vi planla barn sammen så vi ønsket å være "hverandres nærmeste slektning" også i lovens øyne

Anonymkode: e3dbc...441

Det er ikke sant

Anonymkode: cb554...8bb

[Anonym bruker]

Jeg ser ingen problemer med å gifte seg i 50-åra. 

Heller det enn i 30-åra med unger på armen, slik mange gjør. 

Når man er 50 bør det være rom for å lage et bryllup som er slik man vil ha det. Og ikke minst kan det bli en kul fest når barna er store😊

Anonymkode: 0147d...ef7

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Jeg ser ingen problemer med å gifte seg i 50-åra. 

Heller det enn i 30-åra med unger på armen, slik mange gjør. 

Når man er 50 bør det være rom for å lage et bryllup som er slik man vil ha det. Og ikke minst kan det bli en kul fest når barna er store😊

Anonymkode: 0147d...ef7

Er det det "gift" er? "En kul fest"? Da er det jo bare for HI å holde "en kul fest" så er HI gift. Barn også, for den delen. Mange barn som holder "kule fester" (trenger ikke være alkohol involvert for å være en kul fest). Med hvem? Hvis premisset for "gift" er "har hatt en kul fest" så er det ikke avhengig av "hvem", bare at vedkommende har holdt en kul fest. Hvis det er det som er premisset for "gift". Er det det?

Anonymkode: 6e4ee...a33

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Det er ikke sant

Anonymkode: cb554...8bb

Nei, du kan selvfølgelig la være, men da blir det noe dritt når en faller fra...

Anonymkode: e3dbc...441

[Anonym bruker]

Vi giftet oss i slutten av 20 årene og hadde stort bryllup i utlandet med masse gjester, stasj og stas. Kostet mye. 
Det var stas da, og en dag vi aldri glemmer. Nå er vi i 40 åra, og hadde ikke orket dette nå, ikke brukt så mye penger og har ikke blitt det samme som eldre brud. 
Men man trenger ikke det klassiske bryllupet heller. Man kan gifte seg på en fjelltopp, eller gjøre noe ekstra når man er litt eldre. 
 

Anonymkode: 2c05c...d98

[Anonym bruker]

Vi er gift. Giftet oss i 20-årene mens jeg var gravid med eldste og hadde full pakke: Kjole, slør, kirke, blomster og stort selskap. Det var viktig for oss begge, både for kjærligheten og det juridiske. Nå har vi vært gift i over 30 år. 

Anonymkode: aa9e2...e55

[☆☆☆]

Eg er gift, men kunne godt ha vore det utan at nokon visste om det. Langt mindre feira. Eksteskapet handla null om romantikk då vi bestemte oss, men om ei trygg juridisk ramme når vi skulle ha familie og eigedom saman.

Det vart eit lite bryllup, til glede for andre i familien som hadde sterkt ønske om det, men for oss betydde det null og nix.

Eg tenker du bør reflektere om korvidt det er å bli gift eller å vere gift som betyr mest for deg. Eller enda enklare, er det bryllup eller ekteskap du er ute etter?

Om det er det siste burde det kunne gå an å snakke med mannen om fordelane, og om du lukkast ordne det raskt og greit gjennom kommunen. Det er aldri for seint, fleire har gifta seg på sjukehuset i livets sluttfase fordi det var først då dei innsåg skilnaden på sambuarskap og ekteskap.

Om det er det første, så er det kanskje ein draum du må gi slepp på, om ikkje mannen din har ønskt det til no er det vel liten grunn til å tru det vil endre seg.

Endret 1. september 2024 av ☆☆☆

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 timer siden):

Det er egentlig helt dumt, for dette er ikke noe jeg går rundt å gnager på men samtidig er det en liten sorg inni meg at vi aldri ble gift. Fikk aldri feiret kjærligheten, fest, gaver og kaker med familie, bryllupsreise, ungene som brudepiker osv. Nå er vi i femtiårene og det er «for sent» tenker jeg. Ungene er voksne og enten flyttet ut eller på vei ut. Trodde ikke helt jeg var den gamle skolen som måtte være gift men må innrømme jeg tenker mer og mer på det. Jeg har hintet nok for å si det sånn men mannen liker ikke oppmerksomhet så for han er det utenkelig med bryllup. Jeg har foreslått utlandet med bare forlovere eller tinghus her men det vil han heller ikke. Så da satt man her. Føler liksom alle er gift. Er du?

Anonymkode: 4bc23...94e

Aldri for seint ! 

Gifte dere på 20 års bryllupsdag eller noe? 

Manne og jeg hater oppmerksomhet, men vi giftet oss. Hadde 50 gjester. Alle snakket jo med hverandre, så følte oss ikke på utstilling. 

Nå er dere voksne og kjenner familiene vil jeg tro, så skjønner ikke. 

Jeg hadde blitt lei meg hvis mannen ikke ville giftet seg med meg. 

Anonymkode: b86aa...7d2

[Anonym bruker]

Bruden i Geiranger er jo 52 år, og de sparte ikke på konfekten i det bryllupet - så du får bare kjøre på og overtale mannen 👍

Anonymkode: 39f02...3da

[Anonym bruker]

Nei. Ikke gift. Og ikke lei meg for det. Egentlig stolt over hvor standhaftige vi har vært når alle rundt oss maste om at vi måtte gifte oss. Hvorfor det? Det at vi ikke giftet oss syns jeg beviser enda mer at vi vil holde sammen. Vi trengte ikke binde oss til hverandre, vi valgte det. Så nei, ikke noe krampaktig feiring av kjærligheten her. 
Og forresten. Søsteren giftet seg omtrent kun for pengegavene, 50.000 fra hver av foreldreparene. Vi har ikke fått noe. 

Anonymkode: 2eed3...db5

[Rhodiola]

Tråden er ryddet for brukerangrep og avsporing.

Rhodiola, vikar.

Endret 2. september 2024 av Rhodiola
etterfølgende og foregående innlegg ble slettet for avsporing den 02.09.24 kl. 15:42

[Anonym bruker]

Vi er gift, gifta oss i slutten av tyveårene. Foreldrene mine er ikke gift(enda), og forlova på femtiende året el no. De synes også det er «for seint»….. ut fra et juridisk perspektiv tenker jeg de burde gjennomført det, i hverdagen- ingen betydning. Vi gifta oss når antall barn økte, og gjelda også vokste…..

Anonymkode: 0a762...939