Gå til innhold

Til dere med OCD


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Jeg har et barn med OCD. Frykten og tvangstankene der går på bakterier. Frykt for å bli smittet av andre, frykt for å spise mat som gjør deg syk og lignende.

OCD er fryktelig slitsomt for både den det gjelder og de rundt, du har all min sympati. Eneste positive er at det finnes behandling, og man kan bli kvitt det med tiden.

Anonymkode: 6ed72...759

Det er tanker. Ikke handlinger. Jeg kan kverne rundt ting jeg har gjort og «kanskje gjort» og klarer ikke å slippe tankene. De blir mer og mer katastrofale, og til slutt klarer jeg ikke å se hva som er realistisk og ikke. 
 

Det skjer heldigvis ikke så ofte, men kommer i perioder hvor jeg er særlig sliten/stresset. 
 

Anonymkode: 08105...feb

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Det er tanker. Ikke handlinger. Jeg kan kverne rundt ting jeg har gjort og «kanskje gjort» og klarer ikke å slippe tankene. De blir mer og mer katastrofale, og til slutt klarer jeg ikke å se hva som er realistisk og ikke. 
 

Det skjer heldigvis ikke så ofte, men kommer i perioder hvor jeg er særlig sliten/stresset. 
 

Anonymkode: 08105...feb

Generalisert angst kalles det.

Anonymkode: 97bc0...080

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Jeg har et barn med OCD. Frykten og tvangstankene der går på bakterier. Frykt for å bli smittet av andre, frykt for å spise mat som gjør deg syk og lignende.

OCD er fryktelig slitsomt for både den det gjelder og de rundt, du har all min sympati. Eneste positive er at det finnes behandling, og man kan bli kvitt det med tiden.

Anonymkode: 6ed72...759

Trist å høre at barnet ditt sliter🥹

Ja, det er helt forferdelig for både den som har det og de rundt🥹

Anonymkode: 0cebd...7ac

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Det er tanker. Ikke handlinger. Jeg kan kverne rundt ting jeg har gjort og «kanskje gjort» og klarer ikke å slippe tankene. De blir mer og mer katastrofale, og til slutt klarer jeg ikke å se hva som er realistisk og ikke. 
 

Det skjer heldigvis ikke så ofte, men kommer i perioder hvor jeg er særlig sliten/stresset. 
 

Anonymkode: 08105...feb

Hvordan»roer» du deg ned med dette om det er noe du tror du har gjort?Eller hva som er realistisk eller ikke? Gir du blaffen etterhvert?Eller må du finne ut på noe vis om du faktisk tenkte riktig?

Anonymkode: 0cebd...7ac

Annonse

Anonym bruker skrev (16 timer siden):

Hvordan»roer» du deg ned med dette om det er noe du tror du har gjort?Eller hva som er realistisk eller ikke? Gir du blaffen etterhvert?Eller må du finne ut på noe vis om du faktisk tenkte riktig?

Anonymkode: 0cebd...7ac

Jeg begynner å lage løsninger, unnskyldninger, tenker veldig mye på hva jeg skal gjøre for å komme meg ut av situasjonen.

Det går over når jeg klarer å «jorde» meg. At jeg blir mindre sliten og får mer overskudd til å tenke logisk. Mannen min hjelper meg ofte til å skille på hva som er tvangstanker og ikke. 
 

Anonymkode: 08105...feb

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Jeg begynner å lage løsninger, unnskyldninger, tenker veldig mye på hva jeg skal gjøre for å komme meg ut av situasjonen.

Det går over når jeg klarer å «jorde» meg. At jeg blir mindre sliten og får mer overskudd til å tenke logisk. Mannen min hjelper meg ofte til å skille på hva som er tvangstanker og ikke. 
 

Anonymkode: 08105...feb

Flink du er og heldig at mannen også klarer å hjelpe deg. Har du noen eksempler på «problemer» du måtte ha løst? Jeg føler alt jeg tenker er så tullete, men samtidig så alvor for meg🥹

Anonymkode: 0cebd...7ac

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Flink du er og heldig at mannen også klarer å hjelpe deg. Har du noen eksempler på «problemer» du måtte ha løst? Jeg føler alt jeg tenker er så tullete, men samtidig så alvor for meg🥹

Anonymkode: 0cebd...7ac

Jeg mistet en minnepenn en gang. Så begynte jeg å kverne på om jeg kunne hatt noe sensitiv informasjon på den. Dette var like etter at det hadde vært en stor offentlig skandale med sensitive opplysninger på avveie. 
 

kunne det være at jeg for lenge siden hadde lagret informasjon på minnepennen i forbindelse med en jobb jeg hadde? Og nå ville den bli funnet, og jeg ville miste jobben, komme i avisen osv.

Jeg måtte tenke gjennom hendelsesforløpet, argumentere for meg selv for at jeg ikke ville gjort det osv. Jeg klarte nesten ikke å tenke på noe annet.

Så klarte jeg til slutt å roe meg med at det ikke var noen grunn for at jeg skulle gjort det. Fant forøvrig minnepennen igjen en stund senere, og den var helt fri for sensitive opplysninger 😅

Høres helt tåpelig ut, men jeg var så redd for at karrieren min var over.. 

Anonymkode: 08105...feb

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...