Mannen er sur og jeg er fortvilt

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Han virker som en bra fyr og en god familiemann som kanskje virkelig trenger turen.

Anonymkode: 194d4...ffd

Er det noen som trenger og fortjener en tur for seg selv så er det vel hi…

Anonymkode: bb72d...a2b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

Er det noen som trenger og fortjener en tur for seg selv så er det vel hi…

Anonymkode: bb72d...a2b

Absolutt. Men den turen kan hun vel ta en annen gang. Denne helgen er det mannen som hadde planer. 

Anonymkode: 78f43...a35

[Anonym bruker]

Ikke rart han er sur. Du er skikkelig kjip HI. 

Anonymkode: 4e040...196

[Anonym bruker]

Du er altså alene med barna mandag-fredag hver eneste uke, og det har du vært de siste 20 årene?  Hvis jeg forstår deg riktig så handler ikke dette egentlig om en helgetur, men at du er så sliten og fortvilt at du ikke klarer mer?  Mandag til fredag hver eneste uke har du tatt deg av leksehjelp, klesvask, legebesøk med barna, foreldresamtaler, pakket gymtøy, kjørt til trening, tatt sykt-barn-dager.  Helt alene?  Da barna var små tok du deg av nattevåk 5 netter i uken.

Til vanlig får du hjelp fra familien din.  Det er ikke mulig denne helgen.  Og du har gitt tydelig beskjed om at du ikke klarer mer.  

Denne situasjonen er jo ikke holdbar.  Har mannen din gjort noe for å avlaste deg?  Har han f.eks, tilbudt seg å ta ut avspasering sånn at han kan ta noen langhelger hjemme?  Har han foreslått at dere kan kjøpe tjenester, husvask, matlevering eller lignende?  

Kan han bytte til en jobb der han kan bo hjemme?  Har dere prøvd terapi?  Hvorfor er dere fremdeles gift, hvordan bidrar han i forholdet og i familien?  

Jeg er helt alene med barna mine.  Ulempen er at jeg må ta meg av alt alene.  Den store fordelen er at jeg ikke trenger irritere meg over en ektefelle som ikke bidrar.  

Anonymkode: 1f9c4...4d1

[Anonym bruker]

Jeg har vært der du er nå. Var både selvskading, spiseforstyrrelser og selvmordstanker hos ungdommen. 
 

Det er ufattelig krevende når du er i jobb i tillegg, for du strekker ikke til uansett hvor hardt du kjører deg selv. Døgnet har 24 timer og du kan ikke dele deg i to. Kalle deg kjip mot mannen synes jeg er unødig, dere er sikker begge helt utkjørt og da er det ikke like lett å være raus med den andre som det er når du er normalt sliten. Det er to forskjellige ting. 
 

Samtidig er det viktig at dere kan gi hverandre en og annen pause. Har dere nettverk dere kan lene dere litt på? Besteforeldre, søsken, gode venner. Folk stiller gjerne opp hvis dere spør om konkrete gjøremål. Har du et vennepar som kan hente den ungdommen som tar seg en fest f eks? Slik at du er tilgjengelig for den som er deprimert. Så er det lov å si nei til turer og andre ting som tar kverken på deg i denne perioden. De nærmeste forstår som regel, jeg har lyst, men akkurat nå er det for mye. Kommer sterkere tilbake. 
 

Så vil jeg bare si, det blir bedre 🤗

Anonymkode: 66550...f7c

[Gemini77/]

Jeg har full forståelse at du er sliten, og at su ønsker mannen hjemme i helgen! Du står i mye og du trenger også støtte, slik som du er for sine barn. 
jeg vet ærlig talt ikke hva jeg ville gjort i denne situasjonen men jeg hadde helt klart foretrukket å ha mannen hjemme. Hvis mannen allikevel drar, hadde jeg ikke nølt med å prate med ungdommene. Jeg har en 18 åring og en 16 åring selv. Jeg vet at 18 åringen drakk litt på fest før 18. er en slitsom periode hvor man sitter hjemme og venter på at de kommer seg trygt hjem (evt hente). De gangene jeg hadde planer, ba jeg barna om å ha planer som ikke involverte festet eller sene kvelder. Filmkveld hjemme med venner etc. Du bør kunne stille samme krav til dine selv om de bare oppfører seg som normale tenåringer. De må lære at de også må vise hensyn til tider. 
 

Ønsker seg alt godt og håper det blir bedre for dere med tiden 🌸

[MissSaigon]

Jeg får ikke helt tak i hva du er fortvilet over? Er det at mannen er sur eller er det hele situasjonen? 

Jeg syns du får mange gode råd om å stille større krav til mann og barn, men det virker ikke som du tror at andre enn du kan ta ansvar i familien deres? Det er forståelig når du er vant til å ha stålkontroll på hverdagen, men nå er slitasjen på deg så stor at du trenger støtte. Når tanken på å være alene hjemme e helg med tre store barn uten støtte fra mann eller foreldre blir så overveldende så er det tegn på at noe må endres.  Det er ikke "normalt" å miste taket pga en slik situasjon, og det tror jeg at du selv også innser. 

[Pobie]

Kan ikke mannen reise vekk i helga og så ta avspasering slik han er hjemme neste uke isteden? Og be de to andre ungdommene holde seg hjemme i helga slik du slipper å bekymre deg for dem. Det er ikke storforlangende altså. 

[MissSaigon]

Pobie skrev (3 minutter siden):

Kan ikke mannen reise vekk i helga og så ta avspasering slik han er hjemme neste uke isteden? Og be de to andre ungdommene holde seg hjemme i helga slik du slipper å bekymre deg for dem. Det er ikke storforlangende altså. 

Det er ikke alle jobber som opererer med avspasering. 

[Anonym bruker]

MissSaigon skrev (18 minutter siden):

Det er ikke alle jobber som opererer med avspasering. 

Nei, men om hi har masse fravær fra jobb og sykemeldinger for å ta seg av alt på hjemmebane er det kanskje på tide at mannen tar sin runde med fravær?

Om han ikke kan avspasere kan han ta seg en 3 dagers, en sykemelding eller permisjon uten lønn fordi belastningen på hjemmebane er for stor.

Anonymkode: 7f0d8...788

[Anonym bruker]

Jeg skjønner at du er sliten. Jeg har hatt barn med store psykiske utfordringer selv og vet at det er beintøft å stå i. Men jeg skjønner ikke helt problemstillingen din her. Hvis mannen vanligvis er borte burde du klare en helg alene selv om resten av familien ikke er tilstede. Skjønner det er tøft, men det er tross alt bare to dager. Jeg hadde unnet mannen å dra på tur, så kan du reise bort en annen gang. Etter at mine ungdommer begynte å slite tar jeg meg alltid en uke ferie bare for meg selv. Men jeg hadde satt krav til at mannen måtte være hjemme i ukedagene og være med å dra lasset. Det er jo da den virkelig vanskelige hverdagskabalen foregår, med jobb. møter, husarbeid og matlaging. Du sliter deg ut ved å styre med alt alene. 

Anonymkode: 940ee...4b8

[Anonym bruker]

Jeg har ingen råd til deg, HI, men skjønner veldig godt at du er sliten og frustrert, og at det tærer på forholdet mellom mannen din og deg. Jeg har også et barn med utfordringer (har vært innom skolevegring også!) og jeg vet akkurat hvor meningsløst det er med kommentarer a la "bare send ungen på skolen". Det er veldig lett å si for dem som ikke har dine sko på, og det gjør det nesten enda mer tungt å være mamma. ❤️

Anonymkode: 70355...2c4

[MissSaigon]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Jeg har ingen råd til deg, HI, men skjønner veldig godt at du er sliten og frustrert, og at det tærer på forholdet mellom mannen din og deg. Jeg har også et barn med utfordringer (har vært innom skolevegring også!) og jeg vet akkurat hvor meningsløst det er med kommentarer a la "bare send ungen på skolen". Det er veldig lett å si for dem som ikke har dine sko på, og det gjør det nesten enda mer tungt å være mamma. ❤️

Anonymkode: 70355...2c4

Det er, så vidt jeg har sett, kun en person som har hevdet dette i denne tråden. De fleste normalt oppegående mennesker vet at skolevegring er en reell ting. Så slike kommentarer må man bare vifte av seg. 

[Anonym bruker]

Jeg hadde latt mannen dra på denne turen som han har gledet seg til, også hadde jeg selv tatt en jentetur helgen etter. Det er viktig at begge får litt fri.

Anonymkode: 0285d...8af

[Anonym bruker]

Dette handler jo ikke egentlig om denne ene helgen, det handler om at du står (mye alene) i en stor overbelastning over tid, er livredd for utviklingen hos barnet ditt og det er for mye.

Helgen er en dråpe som får glasset til å renne over. Etter denne helgen (ja han bør bli hjemme) MÅ dere se sammen på å senke vannstanden i det glasset. Det bare går ikke lenger. 💙

Anonymkode: a1d1b...e5a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (19 timer siden):

Han er pottesur ja. Fordi han ikke har samvittighet til å dra. Han føler han må være hjemme, og fordi jeg har fortalt han hvordan uken har vært er han sur. Mest sur pga situasjonen. 

 

Anonymkode: f6438...91a

Jeg tror dere voksne på ta en alvorsprat i helga!

Å være fortvilt over situsajonen, det er noe dere begge to er. At han velger å være hjemme, det er hans valg, og da er det urimelig av ham å være sur pga. det. Han kan godt være oppgitt og lei seg over å gå glipp av det som sikkert er en pustepause også han kunne trengt. Men å forsure tilværelsen for andre hjemme fordi han blir hjemme, det er ikke ok!

Du er tydeligvis helt på felgen selv, Ts. Du er utslitt, du virker å ha fått angst av det hele, og det er tydeligvis for mye for deg å være alene med barna i uken når ene barnet ikke er på skolen.

Da tenker jeg at du og din mann må se på hvordan dere kan få kabalen til å gå opp, slik at du ikke blir syk.

Han bør ta permisjon fra sin jobb og heller finne seg en jobb hvor han kan bo hjemme. Eller for å skape mer ro, kanskje en varig jobb hvor han bor hjemme.

Det er faktisk ingen løsning at han skal jobbe og bo borte når du nå brenner deg ut og blir både fysisk og psykisk syk av å være alene om ansvaret. Han må ta ansvar også i hverdagen, og da må han endre sin jobbsituasjon! Det er ikke greit at dere - fordi han jobber borte - er så avhengige av andre at andre ikke kan reise bort uten at du faller sammen.

Og, dere må belage dere på at skolevegringen kan bli langvarig, ergo må mannen din komme seg hjem så fort som mulig. Også for barnets skyld, som trenger at dere begge to er der, slik at dere to foreldre kan gjøre hverandre sterkere. Hadde dere gjort dette tidligere så kunne han trolig også reis på gutteturen, fordi du ikke hadde vært så på felgen som du nå er.

Tro meg, ingenting vil bli bra om du nå tyner deg selv så langt at du blir sykemeldt! For når du blir sykemeldt, da vil problemet trolig forsterkes om mannen din fremdeles jobber borte - for da blir du og barnet med skolevegring begge to sittende der med hver deres psykiske problemer. Det vil ikke være sunt for noen som helst i familien!

Mannen din må - i hvert fall midlertidig en god stund - finne seg noe å gjøre der dere bor!

Anonymkode: 1e5ee...c4a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg tror dere voksne på ta en alvorsprat i helga!

Å være fortvilt over situsajonen, det er noe dere begge to er. At han velger å være hjemme, det er hans valg, og da er det urimelig av ham å være sur pga. det. Han kan godt være oppgitt og lei seg over å gå glipp av det som sikkert er en pustepause også han kunne trengt. Men å forsure tilværelsen for andre hjemme fordi han blir hjemme, det er ikke ok!

Du er tydeligvis helt på felgen selv, Ts. Du er utslitt, du virker å ha fått angst av det hele, og det er tydeligvis for mye for deg å være alene med barna i uken når ene barnet ikke er på skolen.

Da tenker jeg at du og din mann må se på hvordan dere kan få kabalen til å gå opp, slik at du ikke blir syk.

Han bør ta permisjon fra sin jobb og heller finne seg en jobb hvor han kan bo hjemme. Eller for å skape mer ro, kanskje en varig jobb hvor han bor hjemme.

Det er faktisk ingen løsning at han skal jobbe og bo borte når du nå brenner deg ut og blir både fysisk og psykisk syk av å være alene om ansvaret. Han må ta ansvar også i hverdagen, og da må han endre sin jobbsituasjon! Det er ikke greit at dere - fordi han jobber borte - er så avhengige av andre at andre ikke kan reise bort uten at du faller sammen.

Og, dere må belage dere på at skolevegringen kan bli langvarig, ergo må mannen din komme seg hjem så fort som mulig. Også for barnets skyld, som trenger at dere begge to er der, slik at dere to foreldre kan gjøre hverandre sterkere. Hadde dere gjort dette tidligere så kunne han trolig også reis på gutteturen, fordi du ikke hadde vært så på felgen som du nå er.

Tro meg, ingenting vil bli bra om du nå tyner deg selv så langt at du blir sykemeldt! For når du blir sykemeldt, da vil problemet trolig forsterkes om mannen din fremdeles jobber borte - for da blir du og barnet med skolevegring begge to sittende der med hver deres psykiske problemer. Det vil ikke være sunt for noen som helst i familien!

Mannen din må - i hvert fall midlertidig en god stund - finne seg noe å gjøre der dere bor!

Anonymkode: 1e5ee...c4a

Har allerede vært langtidssykmeldt og av og på grunnet situasjonen. Men nå er jeg tilbake på jobb for fullt og det trenger jeg. Jeg trenger normalitet og det hjelper mye. 
Nei han vil ikke jobbe hjemme, likevel er jeg kravstor. 
han er flink med ungdommene, hus, mat og alt når han er hjemme. Han står virkelig på. Men den jobben han har finnes ikke her. Vi bor ikke i verdens navle. 
Det er ikke noe fasitsvar, ting går seg ofte til, og livet går i faser med motgang og medgang. 
Slik er det bare. 

 

Anonymkode: f6438...91a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Har allerede vært langtidssykmeldt og av og på grunnet situasjonen. Men nå er jeg tilbake på jobb for fullt og det trenger jeg. Jeg trenger normalitet og det hjelper mye. 
Nei han vil ikke jobbe hjemme, likevel er jeg kravstor. 
han er flink med ungdommene, hus, mat og alt når han er hjemme. Han står virkelig på. Men den jobben han har finnes ikke her. Vi bor ikke i verdens navle. 
Det er ikke noe fasitsvar, ting går seg ofte til, og livet går i faser med motgang og medgang. 
Slik er det bare. 

 

Anonymkode: f6438...91a

Han vil ikke. Nei, da så. Da får hele familien gå i oppløsning, for Gud forby at han gjør noe han ikke vil. 

Anonymkode: 78f43...a35

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Han vil ikke. Nei, da så. Da får hele familien gå i oppløsning, for Gud forby at han gjør noe han ikke vil. 

Anonymkode: 78f43...a35

Familien er langt i fra å gå i oppløsning. 
Vi har det bra som familie og har vært et par i 23 år. 
Det er noen tøffe år nå, men man står gjennom det også. 
Alternativet er jo å være alenemor da, og ha alt alene?? Er det bedre enn nå? 
Det er lov å ha kneiker Ila livet uten at familien går i oppløsning. 
Ofte trenger folk å lufte seg og man trenger ikke konkrete råd. 
Folk er jo ikke dumme. 
Ofte venner og kollegaer lufter frustrasjoner uten at de ønsker en rekke råd. 

Anonymkode: f6438...91a

[Anonym bruker]

Huff. Ikke alle som takler foreldrerollen

Anonymkode: 6ba5d...014

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (12 minutter siden):

Huff. Ikke alle som takler foreldrerollen

Anonymkode: 6ba5d...014

Er det noen som har taklet foreldrerollen så er det vi 👍🏻 vi har også papirer fra bup på at vi er ressursterke foreldre. 
Så har vi en ungdom som har seilet gjennom ungdomsårene med topp karakterer, masse venner, fornuftig og flink i alt han foretar seg og er Populær. 
Ungdomstiden kan by på store utfordringer, og de som ikke har hatt det vet ikke om man hadde tålt det. 
Vår ene ungdom ble akutt syk for et halvt år siden, og vi fikk hen til legevakt midt på natta, videresendt med ambulanse til nærmeste sykehus, og videre derfra med ambulansefly til andre kanten av landet. 
Fikk hjelp i tide og alt endte godt. 
Takket være foreldre som er på, og prioriterer all sin tid med familien. 
Kjenner veldig mange som slipper taket i det ungdommen er 14. drar på fester, og reiser på hytteturer menes ungdommen går for fri flyt. 
Hadde vi ikke fanget opp dette og handlet raskt hadde vi mistet hen.. 

Samtidig skriver folk at ungdommer må klare seg selv, fikse alt selv, være selvstendig og uavhengig. 
javel… 

Jeg har høy utdannelse og jobber med barn. 
bare for å nevne det. 
 

Anonymkode: f6438...91a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Har allerede vært langtidssykmeldt og av og på grunnet situasjonen. Men nå er jeg tilbake på jobb for fullt og det trenger jeg. Jeg trenger normalitet og det hjelper mye. 
Nei han vil ikke jobbe hjemme, likevel er jeg kravstor. 
han er flink med ungdommene, hus, mat og alt når han er hjemme. Han står virkelig på. Men den jobben han har finnes ikke her. Vi bor ikke i verdens navle. 
Det er ikke noe fasitsvar, ting går seg ofte til, og livet går i faser med motgang og medgang. 
Slik er det bare. 

 

Anonymkode: f6438...91a

Synes du det er rett at du og mannen velger at du skal være langtidssykemeldt bare fordi mannen din "ikke vil" ta seg en jobb på hjemstedet deres?

Du er tydeligvis fremdeles på felgen når du reagerer som du gjør på en helg alene.

Han er ikke en flott far eller ektemann når han prioriterer egen jobb fremfor egen familie, kones helse, barns utfordringer.

"Slik er det bare" - javel, da er det vel bare å bite tennene sammen, holde deg på jobb og passe på at han kommer hjem hver helg og passe på at han også gjør det meste av husarbeid i disse helgene + at han lager opp mat til hele familien til uken som kommer + at han betaler for noen som kan hjelpe deg når du trenger det.

Du synes å stille lave krav til en god far, for å være ærlig.

Det er foreldrenes ansvar å ta vare på barna - det gjør ikke din mann i stor nok grad når han er så mye fraværende at du må være langtidssykemeldt for å takle hverdagen med ekstra utfordringer.

At ordningen dere har har fungert tidligere, det betyr svært lite. For ordningen dere har nå fungerer overhodet ikke!

Din mann priorierer ikke "all sin tid" til familien, slik du skrev over. Det er en livsløgn. Han prioriterer sin jobb, for det er sin jobb han ønsker å prioritere - du sier det til og med selv.

Anonymkode: 1e5ee...c4a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (38 minutter siden):

Er det noen som har taklet foreldrerollen så er det vi 👍🏻 vi har også papirer fra bup på at vi er ressursterke foreldre. 
Så har vi en ungdom som har seilet gjennom ungdomsårene med topp karakterer, masse venner, fornuftig og flink i alt han foretar seg og er Populær. 
Ungdomstiden kan by på store utfordringer, og de som ikke har hatt det vet ikke om man hadde tålt det. 
Vår ene ungdom ble akutt syk for et halvt år siden, og vi fikk hen til legevakt midt på natta, videresendt med ambulanse til nærmeste sykehus, og videre derfra med ambulansefly til andre kanten av landet. 
Fikk hjelp i tide og alt endte godt. 
Takket være foreldre som er på, og prioriterer all sin tid med familien. 
Kjenner veldig mange som slipper taket i det ungdommen er 14. drar på fester, og reiser på hytteturer menes ungdommen går for fri flyt. 
Hadde vi ikke fanget opp dette og handlet raskt hadde vi mistet hen.. 

Samtidig skriver folk at ungdommer må klare seg selv, fikse alt selv, være selvstendig og uavhengig. 
javel… 

Jeg har høy utdannelse og jobber med barn. 
bare for å nevne det. 
 

Anonymkode: f6438...91a

Hva vil du med dette? Du skriver en tråd om at du er så fortvilet, men nå er det visst bare en bump.
 

Du kan si det så mye du vil, men en far som kun tilbringer helgene med barna sine i hele oppveksten deres er ikke på. At han er ‘flink’ i helgene skulle da bare mangle! Han lever ungkarslivet fem fire-fem dager hver eneste uke og så blir han helgenforklart fordi han prioriterer barn og hus i helgene. Men det er likevel ikke nok når hele verden raser sammen fordi du må være alene med tre store barn en hel helg uten andre å spille på. En av tre sliter, men de to andre kan du tydligvis ikke regne med i det hele tatt. Jeg tror at du har malt deg inn i et hjørne her. Du er så vant til å ha ansvar og kontroll at du ikke klarer å gi slipp, samtidig som du bruker alt for mye energi på å bekymre deg over smått og stort. 

Anonymkode: 78f43...a35

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Hva vil du med dette? Du skriver en tråd om at du er så fortvilet, men nå er det visst bare en bump.
 

Du kan si det så mye du vil, men en far som kun tilbringer helgene med barna sine i hele oppveksten deres er ikke på. At han er ‘flink’ i helgene skulle da bare mangle! Han lever ungkarslivet fem fire-fem dager hver eneste uke og så blir han helgenforklart fordi han prioriterer barn og hus i helgene. Men det er likevel ikke nok når hele verden raser sammen fordi du må være alene med tre store barn en hel helg uten andre å spille på. En av tre sliter, men de to andre kan du tydligvis ikke regne med i det hele tatt. Jeg tror at du har malt deg inn i et hjørne her. Du er så vant til å ha ansvar og kontroll at du ikke klarer å gi slipp, samtidig som du bruker alt for mye energi på å bekymre deg over smått og stort. 

Anonymkode: 78f43...a35

Som forelder bekymrer man seg, det er klart. 
og spesielt når vi har opplevd traumatiske hendelser der det kunne gått galt. Og når en står i en kamp med ungdom over tid så tærer det på. 
regne med og regne med. Jeg lar de få leve sine liv, og ikke begrense de til å sitte i sofaen med meg selv om det hadde vært mest behagelig. 
En del av livet at ungdommen løsriver seg og har sine greier, men selv om det er normalt betyr det ikke at det er enkelt. 
Alene en hel helg uten mannen? Jeg er stort sett alene. Og mannen har reist både på turer og til utlandet med venner og jeg har vært hjemme med barna. 
Men akkurat denne helgen kjenner jeg på at jeg ikke orker. Klare det hadde jeg, men jeg skal også lande etter ei lang uke på jobb, og lade opp til ny uke med jobb og møte med skole og ungdommens behandler. 
Jeg har strekt meg langt ofte, men av og til må jeg bli tatt hensyn til. 
 

Anonymkode: f6438...91a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (28 minutter siden):

Som forelder bekymrer man seg, det er klart. 
og spesielt når vi har opplevd traumatiske hendelser der det kunne gått galt. Og når en står i en kamp med ungdom over tid så tærer det på. 
regne med og regne med. Jeg lar de få leve sine liv, og ikke begrense de til å sitte i sofaen med meg selv om det hadde vært mest behagelig. 
En del av livet at ungdommen løsriver seg og har sine greier, men selv om det er normalt betyr det ikke at det er enkelt. 
Alene en hel helg uten mannen? Jeg er stort sett alene. Og mannen har reist både på turer og til utlandet med venner og jeg har vært hjemme med barna. 
Men akkurat denne helgen kjenner jeg på at jeg ikke orker. Klare det hadde jeg, men jeg skal også lande etter ei lang uke på jobb, og lade opp til ny uke med jobb og møte med skole og ungdommens behandler. 
Jeg har strekt meg langt ofte, men av og til må jeg bli tatt hensyn til. 
 

Anonymkode: f6438...91a

Jeg er absolutt enig i at du skal tas hensyn til, jeg reagerer bare på at du er så motstander av å endre noe. Vi skal lære barna å være selvstendige, men vi skal også lære dem å vise hensyn. Det er ikke snakk om at de kun skal sitte med deg i sofaen, men denne ene helgen hvor alt toppet seg litt så kan man absolutt forvente at de tar hensyn og innretter seg slik at du får en mest mulig bekymringsløs helg.
 

Men nå er det jo for sent regner jeg med. Mannen har ikke reist og jeg håper at dere får en god helg. Men jeg vil enda en gang oppfordre deg til å stille litt krav og ikke gjøre deg selv til en oppofrende matyr, som man lett sitter igjen med inntrykk at du gjør. At ting har fungert før betyr ikke at det ikke kan/bør gjøres endringer nå. 
 

Det er jo smått utrolig at en mann går gjennom livet uten å følge ungene til en enste legetime, tannlege eller foreldresamtale. De fleste foreldre regner jo det som både nødvendige og fine oppgaver  

Anonymkode: 78f43...a35