Hvor mye er det meningen at man skal tåle!!!

[Anonym bruker]

I våres mistet jeg mitt eldre søsken helt brått.
Nå nettopp ble det oppdaget en svelts i meg på nesten 1 kg, mest sannsynlig godartet (venter på svar).
Dagen etter operasjonen, mens jeg lå på sykehuset får jeg vite at mitt yngre søsken har kreft, mens sannsynlig godartet.
Vi alle 3 i søskenflokken har blitt veldig syke på under 4 måneder.
Jeg føler meg utmattet og tom, nå klarer jeg rett og slett ikke mer. Det har blitt alt for mye. Føler bare for å gjemme meg under dynen og grine høylytt. 

Hvor mye er det meningen at man skal tåle????

Anonymkode: e5881...f03

[Anonym bruker]

Livet har aldri vært rettferdig. Man må bare tåle det som kommer - hva er alternativet? Så skal man be om hjelp og støtte når man står i stormen.

Jeg krysser fingrene for at du og ditt søsken får gode nyheter om at det er godartet (og dermed ikke kreft).

Anonymkode: b1a56...e90

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (21 minutter siden):

I våres mistet jeg mitt eldre søsken helt brått.
Nå nettopp ble det oppdaget en svelts i meg på nesten 1 kg, mest sannsynlig godartet (venter på svar).
Dagen etter operasjonen, mens jeg lå på sykehuset får jeg vite at mitt yngre søsken har kreft, mens sannsynlig godartet.
Vi alle 3 i søskenflokken har blitt veldig syke på under 4 måneder.
Jeg føler meg utmattet og tom, nå klarer jeg rett og slett ikke mer. Det har blitt alt for mye. Føler bare for å gjemme meg under dynen og grine høylytt. 

Hvor mye er det meningen at man skal tåle????

Anonymkode: e5881...f03

Oi, det var mye ja. Du har lov i perioder å grine under dyna nå altså. Men prøve å fortsatt fungere for de rundt deg. Håper du har noen til å støtte deg på.

Stor klem❤️

Anonymkode: 07404...3f1

[Anonym bruker]

Godartet kreft? 

Hvor mye skal man tåle ja. Man må jo bare tåle, takle, leve med de utfordringene man får i fanget.  For noen år siden mistet jeg tre familiemedlemmer på ett år, samtidig som jeg selv fikk uhelbredelig kreft. Hva gjør man ? Lever det livet man vil ha, så lenge det går. Det er egentlig det eneste som fungerer for meg. Så må du finne ut hva som fungerer for deg. 

Anonymkode: 7350d...d5d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (27 minutter siden):

I våres mistet jeg mitt eldre søsken helt brått.
Nå nettopp ble det oppdaget en svelts i meg på nesten 1 kg, mest sannsynlig godartet (venter på svar).
Dagen etter operasjonen, mens jeg lå på sykehuset får jeg vite at mitt yngre søsken har kreft, mens sannsynlig godartet.
Vi alle 3 i søskenflokken har blitt veldig syke på under 4 måneder.
Jeg føler meg utmattet og tom, nå klarer jeg rett og slett ikke mer. Det har blitt alt for mye. Føler bare for å gjemme meg under dynen og grine høylytt. 

Hvor mye er det meningen at man skal tåle????

Anonymkode: e5881...f03

Livet er ingen dans på roser. Vært gjennom mye selv, men biter det i meg. 

Anonymkode: 7c360...aa3

[Anonym bruker]

Når en svulst/cyste er godartet er det heldigvis ikke kreft.

Jeg tror man må velge å se det positive i dritten. For av og til står man til halsen i dritt. Det rammer overhodet ikke rettferdig heller, noen opplever mye mer dritt enn andre, ihvertfall når det kommer til sykdom og helse.

Mye dritt i min familie også, og vi spøker litt med det noen ganger, at vi kanskje slett ikke skulle vært "avlet på". Hadde vi vært dyr hadde vi blitt tatt ut med en gang og ikke avlet på...

Men vi tåler mye mer enn vi tror. Det er klart man får lov å bli sliten, frustrert og lei seg, men du må ikke glemme at to av dere har funnet godartede cyster/svulster da, det gikk bra.

Anonymkode: 5051f...22c