Var dette virkelig så feil å si?

[Anonym bruker]

Min datter har en venninne som hun har hatt hele livet. Hennes mor er også min nærmeste venninne. Jentene er 24 år gamle, og har til dags dato hatt sporadisk kontakt på snap, men min datter har ikke ønsket å møte henne en lang periode. Grunnen er at denne jenta er veldig selvsentrert og slukende, hun kan snakke om seg selv i det uendelige, og sender mange videoer til min datter der hun ber om råd til mye og har store ups-and downs. Hun virker bipolar, men har ingen diagnose. Min datter har rådet henne til å utrede seg, for jenta selv sier hun sliter veldig psykisk. Jeg vet at min datter har stilt veldig opp for henne i mange år nå, og har blitt mer og mer sliten av det. Hun tappes for krefter, sier hun, for det er så voldsomt. Det er mye grining på videoer, og det går fra himmel til helvete på null komma niks. Denne jenta er også veldig oppmerksomhets-syk og lager gjerne en scene hvis hun ikke høres eller sees sånn som hun ønsker. 

Dråpen for min datter var når hun selv nå var syk, og fortalte om det. Hun sa også at hun hadde fått ny jobb. Ingen svar. Hun kunne se at snapene var åpnet men det kom ingen svar. Sånn har det vært lenge, jeg har selv sett det. Min datter har tatt dette opp med henne før, og sagt at hun ønsker at vennskapet skal være mer begge veier, ikke bare den andres vei. Det har jenta sagt seg enig i, men min datter sier at det ikke blir bedre. Så i går sa hun til henne at hun hadde fått nok, og ønsket å ta en lang pause fra henne. Hun fikk til svar  at det kom som et sjokk, men at hun skjønte hun var en dårlig venn. Min datter sa igjen at hun hadde fått nok. Hun hørte ikke mer fra henne. 

Så idag morges kom min venninne innom og fortalte at hennes datter hadde ringt og sagt at min datter hadde vært så overdramatisk og hentydet at hun var umoden som hadde sagt dette. Jeg har tidligere ikke nevnt noe særlig, for jentene er jo voksne. Har bare svart at de får finne ut av det selv. Men idag svarte jeg som sant var følgende : Ja **** fortalte med dette. Jeg har skjønt at det har vært et vedvarende problem at vennskapet deres har vært enveis. Jeg tror (hennes datters) synes **** er god å ha som terapeut, men det gjelder ikke tilbake. Jeg vet at ***** har vært veldig lei av det, og når fikk hun bare nok. De får bare finne ut av det selv, men slik jeg opplever det, så er (hennes datter) fryktelig selvopptatt og **** er sliten av det. 

Min venninne bare måpte og ble skikkelig sur. Jeg sa at siden hun tok dette opp, så ville jeg svare slik min datter så det, for det er jo to sider å ta hensyn til her. Hun ble ikke lenge før hun måtte gå. Helt ærlig, er det ikke lov å svare på en slik måte når man blir konfrontert med det min venninne kom med her? 

Anonymkode: 53abe...318

[Anonym bruker]

Jeg hang meg litt opp i det faktum at jentene er 24 år. Ja damer på 24 år. 

Da burde vel navlestrengen til foreldre være kuttet for lenge siden. Er du ikke enig hi?

Anonymkode: 8da06...d64

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 minutter siden):

Jeg hang meg litt opp i det faktum at jentene er 24 år. Ja damer på 24 år. 

Da burde vel navlestrengen til foreldre være kuttet for lenge siden. Er du ikke enig hi?

Anonymkode: 8da06...d64

Jo jeg er enig i det. Derfor har jeg alltid svart at de får finne ut av det selv, hvis min venninne har nevnt noe før. Men denne gangen ble jeg faktisk provosert. 

Anonymkode: 53abe...318

[Anonym bruker]

Ingen liker at noen snakker stygt om barna deres.

Anonymkode: ba1df...b45

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Min datter har en venninne som hun har hatt hele livet. Hennes mor er også min nærmeste venninne. Jentene er 24 år gamle, og har til dags dato hatt sporadisk kontakt på snap, men min datter har ikke ønsket å møte henne en lang periode. Grunnen er at denne jenta er veldig selvsentrert og slukende, hun kan snakke om seg selv i det uendelige, og sender mange videoer til min datter der hun ber om råd til mye og har store ups-and downs. Hun virker bipolar, men har ingen diagnose. Min datter har rådet henne til å utrede seg, for jenta selv sier hun sliter veldig psykisk. Jeg vet at min datter har stilt veldig opp for henne i mange år nå, og har blitt mer og mer sliten av det. Hun tappes for krefter, sier hun, for det er så voldsomt. Det er mye grining på videoer, og det går fra himmel til helvete på null komma niks. Denne jenta er også veldig oppmerksomhets-syk og lager gjerne en scene hvis hun ikke høres eller sees sånn som hun ønsker. 

Dråpen for min datter var når hun selv nå var syk, og fortalte om det. Hun sa også at hun hadde fått ny jobb. Ingen svar. Hun kunne se at snapene var åpnet men det kom ingen svar. Sånn har det vært lenge, jeg har selv sett det. Min datter har tatt dette opp med henne før, og sagt at hun ønsker at vennskapet skal være mer begge veier, ikke bare den andres vei. Det har jenta sagt seg enig i, men min datter sier at det ikke blir bedre. Så i går sa hun til henne at hun hadde fått nok, og ønsket å ta en lang pause fra henne. Hun fikk til svar  at det kom som et sjokk, men at hun skjønte hun var en dårlig venn. Min datter sa igjen at hun hadde fått nok. Hun hørte ikke mer fra henne. 

Så idag morges kom min venninne innom og fortalte at hennes datter hadde ringt og sagt at min datter hadde vært så overdramatisk og hentydet at hun var umoden som hadde sagt dette. Jeg har tidligere ikke nevnt noe særlig, for jentene er jo voksne. Har bare svart at de får finne ut av det selv. Men idag svarte jeg som sant var følgende : Ja **** fortalte med dette. Jeg har skjønt at det har vært et vedvarende problem at vennskapet deres har vært enveis. Jeg tror (hennes datters) synes **** er god å ha som terapeut, men det gjelder ikke tilbake. Jeg vet at ***** har vært veldig lei av det, og når fikk hun bare nok. De får bare finne ut av det selv, men slik jeg opplever det, så er (hennes datter) fryktelig selvopptatt og **** er sliten av det. 

Min venninne bare måpte og ble skikkelig sur. Jeg sa at siden hun tok dette opp, så ville jeg svare slik min datter så det, for det er jo to sider å ta hensyn til her. Hun ble ikke lenge før hun måtte gå. Helt ærlig, er det ikke lov å svare på en slik måte når man blir konfrontert med det min venninne kom med her? 

Anonymkode: 53abe...318

Hvis du har ordlagt deg slik du her skriver, så skjønner jeg at hun ble sur eller lei seg. Du beskriver hennes datter i ganske sterke ordelag. Kan henne det er riktig, men samtidig har du det kun fra din datter. 

Anonymkode: 73a02...4a4

[Anonym bruker]

"Vil du ha en uvenn kritiserer du barnet hans."

Det er veldig sant altså. De fleste tåler mye, men begynner du kritisere barnet deres går de. Du reagerte jo selv, fordi hun kritiserte ditt barn. Også tok du igjen og kom med en skikkelig kraftig lekse om hennes barn.

Man kan si hun startet det og burde tåle det, men det er ikke alltid sånn.

Anonymkode: d7ad5...b27

[Anonym bruker]

Å gå inn i en diskusjon om hvem som har sagt og gjort hva om to andre, voksne i tillegg, mennesker er egentlig meningsløst. 
 

Du kan si du støtter valget til datteren din, uten å gå inn i noen diskusjon hvorfor. Den får bli mellom de to det gjelder. 

Anonymkode: 91a11...c91

[Østerdølen]

Etter mitt syn fikk hun svar på tiltale. Synes ikke det var stygt sagt i det hele tatt.

[Anonym bruker]

Østerdølen skrev (4 timer siden):

Etter mitt syn fikk hun svar på tiltale. Synes ikke det var stygt sagt i det hele tatt.

Enig

Anonymkode: 1978b...a50

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 timer siden):

Min datter har en venninne som hun har hatt hele livet. Hennes mor er også min nærmeste venninne. Jentene er 24 år gamle, og har til dags dato hatt sporadisk kontakt på snap, men min datter har ikke ønsket å møte henne en lang periode. Grunnen er at denne jenta er veldig selvsentrert og slukende, hun kan snakke om seg selv i det uendelige, og sender mange videoer til min datter der hun ber om råd til mye og har store ups-and downs. Hun virker bipolar, men har ingen diagnose. Min datter har rådet henne til å utrede seg, for jenta selv sier hun sliter veldig psykisk. Jeg vet at min datter har stilt veldig opp for henne i mange år nå, og har blitt mer og mer sliten av det. Hun tappes for krefter, sier hun, for det er så voldsomt. Det er mye grining på videoer, og det går fra himmel til helvete på null komma niks. Denne jenta er også veldig oppmerksomhets-syk og lager gjerne en scene hvis hun ikke høres eller sees sånn som hun ønsker. 

Dråpen for min datter var når hun selv nå var syk, og fortalte om det. Hun sa også at hun hadde fått ny jobb. Ingen svar. Hun kunne se at snapene var åpnet men det kom ingen svar. Sånn har det vært lenge, jeg har selv sett det. Min datter har tatt dette opp med henne før, og sagt at hun ønsker at vennskapet skal være mer begge veier, ikke bare den andres vei. Det har jenta sagt seg enig i, men min datter sier at det ikke blir bedre. Så i går sa hun til henne at hun hadde fått nok, og ønsket å ta en lang pause fra henne. Hun fikk til svar  at det kom som et sjokk, men at hun skjønte hun var en dårlig venn. Min datter sa igjen at hun hadde fått nok. Hun hørte ikke mer fra henne. 

Så idag morges kom min venninne innom og fortalte at hennes datter hadde ringt og sagt at min datter hadde vært så overdramatisk og hentydet at hun var umoden som hadde sagt dette. Jeg har tidligere ikke nevnt noe særlig, for jentene er jo voksne. Har bare svart at de får finne ut av det selv. Men idag svarte jeg som sant var følgende : Ja **** fortalte med dette. Jeg har skjønt at det har vært et vedvarende problem at vennskapet deres har vært enveis. Jeg tror (hennes datters) synes **** er god å ha som terapeut, men det gjelder ikke tilbake. Jeg vet at ***** har vært veldig lei av det, og når fikk hun bare nok. De får bare finne ut av det selv, men slik jeg opplever det, så er (hennes datter) fryktelig selvopptatt og **** er sliten av det. 

Min venninne bare måpte og ble skikkelig sur. Jeg sa at siden hun tok dette opp, så ville jeg svare slik min datter så det, for det er jo to sider å ta hensyn til her. Hun ble ikke lenge før hun måtte gå. Helt ærlig, er det ikke lov å svare på en slik måte når man blir konfrontert med det min venninne kom med her? 

Anonymkode: 53abe...318

Det var veldig rett ut, men jeg tenker at det er bedre at du sa det enn at du ikke gjorde det.

Husk uansett på at dette er din datters oppfatning, det kan også være mer til historien du ikke vet.

Anonymkode: bd0df...e40

[Anonym bruker]

HI her. Som sagt har dette pågått over flere år, og det har bare eskalert etter hvert som de har blitt eldre. Jeg har sett flere av meldingene, så jeg tror på min datter. Min venninne har også tidligere sagt at datteren er veldig selvopptatt. 

Jeg var faktisk litt forberedt på hva jeg skulle si, for min datter antok at jenta hadde ringt moren og fortalt dette. Hun sa at hun alltid pleide å gjøre det, at hun ringer hjem og griner på telefonen til moren flere ganger i uken. Det tror jeg også på, for min venninne sier hun får mye telefoner fra ungene sine....

Jeg vet jeg var veldig direkte, men jeg har faktisk flere ganger oppmuntret min egen datter å ta litt avstand fra denne jenta. Min datter blir sliten og bare irritert av oppførselen hennes. Så nå gadd jeg faktisk ikke å legge noe i mellom. Jeg antar at min venninne vet dette innerst inne, og jeg har forståelse for at det er sårt. Men det er ikke riktig å legge skylden over på min datter. Venninnen min har hele tiden hatt en uting med å skylde på alle andre, når datteren hennes har oppført seg dårlig eller hatt det dårlig. 

Anonymkode: 53abe...318

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (18 timer siden):

Min datter har en venninne som hun har hatt hele livet. Hennes mor er også min nærmeste venninne. Jentene er 24 år gamle, og har til dags dato hatt sporadisk kontakt på snap, men min datter har ikke ønsket å møte henne en lang periode. Grunnen er at denne jenta er veldig selvsentrert og slukende, hun kan snakke om seg selv i det uendelige, og sender mange videoer til min datter der hun ber om råd til mye og har store ups-and downs. Hun virker bipolar, men har ingen diagnose. Min datter har rådet henne til å utrede seg, for jenta selv sier hun sliter veldig psykisk. Jeg vet at min datter har stilt veldig opp for henne i mange år nå, og har blitt mer og mer sliten av det. Hun tappes for krefter, sier hun, for det er så voldsomt. Det er mye grining på videoer, og det går fra himmel til helvete på null komma niks. Denne jenta er også veldig oppmerksomhets-syk og lager gjerne en scene hvis hun ikke høres eller sees sånn som hun ønsker. 

Dråpen for min datter var når hun selv nå var syk, og fortalte om det. Hun sa også at hun hadde fått ny jobb. Ingen svar. Hun kunne se at snapene var åpnet men det kom ingen svar. Sånn har det vært lenge, jeg har selv sett det. Min datter har tatt dette opp med henne før, og sagt at hun ønsker at vennskapet skal være mer begge veier, ikke bare den andres vei. Det har jenta sagt seg enig i, men min datter sier at det ikke blir bedre. Så i går sa hun til henne at hun hadde fått nok, og ønsket å ta en lang pause fra henne. Hun fikk til svar  at det kom som et sjokk, men at hun skjønte hun var en dårlig venn. Min datter sa igjen at hun hadde fått nok. Hun hørte ikke mer fra henne. 

Så idag morges kom min venninne innom og fortalte at hennes datter hadde ringt og sagt at min datter hadde vært så overdramatisk og hentydet at hun var umoden som hadde sagt dette. Jeg har tidligere ikke nevnt noe særlig, for jentene er jo voksne. Har bare svart at de får finne ut av det selv. Men idag svarte jeg som sant var følgende : Ja **** fortalte med dette. Jeg har skjønt at det har vært et vedvarende problem at vennskapet deres har vært enveis. Jeg tror (hennes datters) synes **** er god å ha som terapeut, men det gjelder ikke tilbake. Jeg vet at ***** har vært veldig lei av det, og når fikk hun bare nok. De får bare finne ut av det selv, men slik jeg opplever det, så er (hennes datter) fryktelig selvopptatt og **** er sliten av det. 

Min venninne bare måpte og ble skikkelig sur. Jeg sa at siden hun tok dette opp, så ville jeg svare slik min datter så det, for det er jo to sider å ta hensyn til her. Hun ble ikke lenge før hun måtte gå. Helt ærlig, er det ikke lov å svare på en slik måte når man blir konfrontert med det min venninne kom med her? 

Anonymkode: 53abe...318

Ved å svare slik så setter du jo eget vennskap på prøve. Selv om man er irritert trenger man ikke svare slik om man har omsorg for mottaker.  Om du var forberedt kan du jo strengt tatt ikke skylde på affekt heller. Du kan si akkurat samme budskap på en mer omsorgsfull måte. Her har du egentlig latt det gå for langt før du sa noe til denne moren. Selv om jentene er voksne er det bedre om du ga beskjed til denne moren tidligere ettersom datteren hennes tydelig ser ut til å trenge hjelp og moren er din nærmeste venninne. Datteren din er nok heller ikke eneste som opplever dette. Om du valgte å ikke gi mor beskjed tidligere er det litt brutalt å vente til du mister tålmodigheten og sier det på en slik måte i stedet.  Du kunne sagt akkurat det samme på en mer skånsom måte. Måten du sier det på er veldig lukket og bærer preg av utskjelling. Skulle venninnen din ha forsvart noe her, så hadde det jo blitt krangel. Med så mye aggresjon i svaret så er det jo egentlig ikke mulig å komme videre i samtalen. I tillegg: om du ønsket at venninnen din skal ta dette innover seg, er det mange som ikke klarer å gjøre det når de blir konfrontert så brutalt. Da går de i skyttergraven i stedet for. I tillegg kan ditt brutale svar muligens bekrefte noe datteren hennes har sagt om din datter og overbevise henne om at du tar feil. 

Under forutsetning av at dette stemmer og du har sett gode bevis på det: Om dette var en nær venninne hadde jeg aldri svart slik. Jeg kunne fortalt henne helt det samme uten å risikere eget vennskap. Jeg ville svart på en måte som muliggjorde dialog, som kunne hjulpet henne i å innse at datteren er vanskelig å forholde seg til og at datteren trenger hjelp før hun ødelegger sine relasjoner. En annen måte å svare på kan holde døren åpen om hun trenger noen å snakke med for råd eller ventilering senere. 
 

Anonymkode: dffd4...b0f

[Rhapsody in blue]

Jeg synes det virket ærlig og oppriktig. Dersom hun ikke tålte det, burde hun jo ikke tatt det opp med deg i første omgsng.

[Rhapsody in blue]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Ved å svare slik så setter du jo eget vennskap på prøve. Selv om man er irritert trenger man ikke svare slik om man har omsorg for mottaker.  Om du var forberedt kan du jo strengt tatt ikke skylde på affekt heller. Du kan si akkurat samme budskap på en mer omsorgsfull måte. Her har du egentlig latt det gå for langt før du sa noe til denne moren. Selv om jentene er voksne er det bedre om du ga beskjed til denne moren tidligere ettersom datteren hennes tydelig ser ut til å trenge hjelp og moren er din nærmeste venninne. Datteren din er nok heller ikke eneste som opplever dette. Om du valgte å ikke gi mor beskjed tidligere er det litt brutalt å vente til du mister tålmodigheten og sier det på en slik måte i stedet.  Du kunne sagt akkurat det samme på en mer skånsom måte. Måten du sier det på er veldig lukket og bærer preg av utskjelling. Skulle venninnen din ha forsvart noe her, så hadde det jo blitt krangel. Med så mye aggresjon i svaret så er det jo egentlig ikke mulig å komme videre i samtalen. I tillegg: om du ønsket at venninnen din skal ta dette innover seg, er det mange som ikke klarer å gjøre det når de blir konfrontert så brutalt. Da går de i skyttergraven i stedet for. I tillegg kan ditt brutale svar muligens bekrefte noe datteren hennes har sagt om din datter og overbevise henne om at du tar feil. 

Under forutsetning av at dette stemmer og du har sett gode bevis på det: Om dette var en nær venninne hadde jeg aldri svart slik. Jeg kunne fortalt henne helt det samme uten å risikere eget vennskap. Jeg ville svart på en måte som muliggjorde dialog, som kunne hjulpet henne i å innse at datteren er vanskelig å forholde seg til og at datteren trenger hjelp før hun ødelegger sine relasjoner. En annen måte å svare på kan holde døren åpen om hun trenger noen å snakke med for råd eller ventilering senere. 
 

Anonymkode: dffd4...b0f

For noe oppgulp du kommer med. Hun var direkte men du kritiserer henne for å ikke ha sagt noe tidligere? Hva er vitsen med å kritisere henne for det?

[Anonym bruker]

Rhapsody in blue skrev (6 minutter siden):

For noe oppgulp du kommer med. Hun var direkte men du kritiserer henne for å ikke ha sagt noe tidligere? Hva er vitsen med å kritisere henne for det?

Bare fordi du er uenig, så er det ikke oppgulp hun kommer med.

Anonymkode: b8baf...d11

[Rhapsody in blue]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Bare fordi du er uenig, så er det ikke oppgulp hun kommer med.

Anonymkode: b8baf...d11

Der er vi uenige.

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Ved å svare slik så setter du jo eget vennskap på prøve. Selv om man er irritert trenger man ikke svare slik om man har omsorg for mottaker.  Om du var forberedt kan du jo strengt tatt ikke skylde på affekt heller. Du kan si akkurat samme budskap på en mer omsorgsfull måte. Her har du egentlig latt det gå for langt før du sa noe til denne moren. Selv om jentene er voksne er det bedre om du ga beskjed til denne moren tidligere ettersom datteren hennes tydelig ser ut til å trenge hjelp og moren er din nærmeste venninne. Datteren din er nok heller ikke eneste som opplever dette. Om du valgte å ikke gi mor beskjed tidligere er det litt brutalt å vente til du mister tålmodigheten og sier det på en slik måte i stedet.  Du kunne sagt akkurat det samme på en mer skånsom måte. Måten du sier det på er veldig lukket og bærer preg av utskjelling. Skulle venninnen din ha forsvart noe her, så hadde det jo blitt krangel. Med så mye aggresjon i svaret så er det jo egentlig ikke mulig å komme videre i samtalen. I tillegg: om du ønsket at venninnen din skal ta dette innover seg, er det mange som ikke klarer å gjøre det når de blir konfrontert så brutalt. Da går de i skyttergraven i stedet for. I tillegg kan ditt brutale svar muligens bekrefte noe datteren hennes har sagt om din datter og overbevise henne om at du tar feil. 

Under forutsetning av at dette stemmer og du har sett gode bevis på det: Om dette var en nær venninne hadde jeg aldri svart slik. Jeg kunne fortalt henne helt det samme uten å risikere eget vennskap. Jeg ville svart på en måte som muliggjorde dialog, som kunne hjulpet henne i å innse at datteren er vanskelig å forholde seg til og at datteren trenger hjelp før hun ødelegger sine relasjoner. En annen måte å svare på kan holde døren åpen om hun trenger noen å snakke med for råd eller ventilering senere. 
 

Anonymkode: dffd4...b0f

Da er vi forskjellige. Jeg opplevde besøket til min venninne som et påskudd for å fortelle meg at min datter var "slem" med hennes datter. Nå fortalte jeg bare min versjon av saken og hvordan jeg vurderte hele opplegget, ut fra det min datter har fortalt meg. Det er ikke min oppgave å hjelpe hennes datter. Hun må selv våkne opp og se at det ikke er alle andres feil at datteren har problemer. Det er hun som må ta dette ansvaret. Kanskje dette kan bli et vendepunkt, eller kanskje ikke. Jeg vil tro at det hele roer seg, og at vi kan prate om dette igjen. Da vil jeg helt klart anbefale henne å hjelpe datteren med å søke den ekspertisen hun trenger. 

Anonymkode: 53abe...318

[Rhapsody in blue]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Da er vi forskjellige. Jeg opplevde besøket til min venninne som et påskudd for å fortelle meg at min datter var "slem" med hennes datter. Nå fortalte jeg bare min versjon av saken og hvordan jeg vurderte hele opplegget, ut fra det min datter har fortalt meg. Det er ikke min oppgave å hjelpe hennes datter. Hun må selv våkne opp og se at det ikke er alle andres feil at datteren har problemer. Det er hun som må ta dette ansvaret. Kanskje dette kan bli et vendepunkt, eller kanskje ikke. Jeg vil tro at det hele roer seg, og at vi kan prate om dette igjen. Da vil jeg helt klart anbefale henne å hjelpe datteren med å søke den ekspertisen hun trenger. 

Anonymkode: 53abe...318

Nøyaktig slik jeg oppfattet deg også og nei, det er ikke din oppgave å hjelpe datteren hennes. Fysja svar du har fått! Jeg synes du gjorde helt riktig, du var både ærlig og bestemt og slettes ikke uhøflig! Enkelte foreldre innser ikke og dermed blir barna slik. Er jo et godt eksempel på curlingforelder dette!

Som om du skulle ha grepet inn tidligere 🤣

Endret 28. august 2024 av Rhapsody in blue

[Love my kidz]

Nå var det jo helt på sin plass å fortelle din datters versjon ettersom hun ble anklaget for å være ufin. Moren har jo ikke fått med seg hvordan datteren faktisk er, og når hun tok det opp på denne måten kunne du jo ikke svart annerledes etter min mening. 

Tommel opp fra meg 👍

[Elizabeth]

Anonym bruker skrev (På 27.8.2024 den 14.16):

Min datter har en venninne som hun har hatt hele livet. Hennes mor er også min nærmeste venninne. Jentene er 24 år gamle, og har til dags dato hatt sporadisk kontakt på snap, men min datter har ikke ønsket å møte henne en lang periode. Grunnen er at denne jenta er veldig selvsentrert og slukende, hun kan snakke om seg selv i det uendelige, og sender mange videoer til min datter der hun ber om råd til mye og har store ups-and downs. Hun virker bipolar, men har ingen diagnose. Min datter har rådet henne til å utrede seg, for jenta selv sier hun sliter veldig psykisk. Jeg vet at min datter har stilt veldig opp for henne i mange år nå, og har blitt mer og mer sliten av det. Hun tappes for krefter, sier hun, for det er så voldsomt. Det er mye grining på videoer, og det går fra himmel til helvete på null komma niks. Denne jenta er også veldig oppmerksomhets-syk og lager gjerne en scene hvis hun ikke høres eller sees sånn som hun ønsker. 

Dråpen for min datter var når hun selv nå var syk, og fortalte om det. Hun sa også at hun hadde fått ny jobb. Ingen svar. Hun kunne se at snapene var åpnet men det kom ingen svar. Sånn har det vært lenge, jeg har selv sett det. Min datter har tatt dette opp med henne før, og sagt at hun ønsker at vennskapet skal være mer begge veier, ikke bare den andres vei. Det har jenta sagt seg enig i, men min datter sier at det ikke blir bedre. Så i går sa hun til henne at hun hadde fått nok, og ønsket å ta en lang pause fra henne. Hun fikk til svar  at det kom som et sjokk, men at hun skjønte hun var en dårlig venn. Min datter sa igjen at hun hadde fått nok. Hun hørte ikke mer fra henne. 

Så idag morges kom min venninne innom og fortalte at hennes datter hadde ringt og sagt at min datter hadde vært så overdramatisk og hentydet at hun var umoden som hadde sagt dette. Jeg har tidligere ikke nevnt noe særlig, for jentene er jo voksne. Har bare svart at de får finne ut av det selv. Men idag svarte jeg som sant var følgende : Ja **** fortalte med dette. Jeg har skjønt at det har vært et vedvarende problem at vennskapet deres har vært enveis. Jeg tror (hennes datters) synes **** er god å ha som terapeut, men det gjelder ikke tilbake. Jeg vet at ***** har vært veldig lei av det, og når fikk hun bare nok. De får bare finne ut av det selv, men slik jeg opplever det, så er (hennes datter) fryktelig selvopptatt og **** er sliten av det. 

Min venninne bare måpte og ble skikkelig sur. Jeg sa at siden hun tok dette opp, så ville jeg svare slik min datter så det, for det er jo to sider å ta hensyn til her. Hun ble ikke lenge før hun måtte gå. Helt ærlig, er det ikke lov å svare på en slik måte når man blir konfrontert med det min venninne kom med her? 

Anonymkode: 53abe...318

Det du sa er helt på sin plass. Og din datter som er 24(!) gjorde det rette. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 27.8.2024 den 14.16):

Min datter har en venninne som hun har hatt hele livet. Hennes mor er også min nærmeste venninne. Jentene er 24 år gamle, og har til dags dato hatt sporadisk kontakt på snap, men min datter har ikke ønsket å møte henne en lang periode. Grunnen er at denne jenta er veldig selvsentrert og slukende, hun kan snakke om seg selv i det uendelige, og sender mange videoer til min datter der hun ber om råd til mye og har store ups-and downs. Hun virker bipolar, men har ingen diagnose. Min datter har rådet henne til å utrede seg, for jenta selv sier hun sliter veldig psykisk. Jeg vet at min datter har stilt veldig opp for henne i mange år nå, og har blitt mer og mer sliten av det. Hun tappes for krefter, sier hun, for det er så voldsomt. Det er mye grining på videoer, og det går fra himmel til helvete på null komma niks. Denne jenta er også veldig oppmerksomhets-syk og lager gjerne en scene hvis hun ikke høres eller sees sånn som hun ønsker. 

Dråpen for min datter var når hun selv nå var syk, og fortalte om det. Hun sa også at hun hadde fått ny jobb. Ingen svar. Hun kunne se at snapene var åpnet men det kom ingen svar. Sånn har det vært lenge, jeg har selv sett det. Min datter har tatt dette opp med henne før, og sagt at hun ønsker at vennskapet skal være mer begge veier, ikke bare den andres vei. Det har jenta sagt seg enig i, men min datter sier at det ikke blir bedre. Så i går sa hun til henne at hun hadde fått nok, og ønsket å ta en lang pause fra henne. Hun fikk til svar  at det kom som et sjokk, men at hun skjønte hun var en dårlig venn. Min datter sa igjen at hun hadde fått nok. Hun hørte ikke mer fra henne. 

Så idag morges kom min venninne innom og fortalte at hennes datter hadde ringt og sagt at min datter hadde vært så overdramatisk og hentydet at hun var umoden som hadde sagt dette. Jeg har tidligere ikke nevnt noe særlig, for jentene er jo voksne. Har bare svart at de får finne ut av det selv. Men idag svarte jeg som sant var følgende : Ja **** fortalte med dette. Jeg har skjønt at det har vært et vedvarende problem at vennskapet deres har vært enveis. Jeg tror (hennes datters) synes **** er god å ha som terapeut, men det gjelder ikke tilbake. Jeg vet at ***** har vært veldig lei av det, og når fikk hun bare nok. De får bare finne ut av det selv, men slik jeg opplever det, så er (hennes datter) fryktelig selvopptatt og **** er sliten av det. 

Min venninne bare måpte og ble skikkelig sur. Jeg sa at siden hun tok dette opp, så ville jeg svare slik min datter så det, for det er jo to sider å ta hensyn til her. Hun ble ikke lenge før hun måtte gå. Helt ærlig, er det ikke lov å svare på en slik måte når man blir konfrontert med det min venninne kom med her? 

Anonymkode: 53abe...318

Det jeg ser i jentegjengen her..  Er at det er lett å se hvilke døtra og mødre som hører sammen. 

Nå fikk du nok av gnåling. Syns du håndterte det greit jeg. 

Anonymkode: d3ecd...aba