Jeg vingler sånn, forhold/brudd

[Anonym bruker]

Vi har vært sammen i over 20 år og har barn sammen, men forholdet har vært dårlig i mange år, og er nå helt dødt og giftig. Jeg har egentlig bestemt meg for å gå fra ham men jeg vingler hele tiden og greier liksom ikke ta steget.

Feks kan vi ha en krangel eller noe skjer og han er skikkelig ufin mot meg, slik han pleier, og jeg tenker at sånn her kan du ikke ha det, nå vet du at du må gå. Dagen etter når ting har roet seg, han enten later alltid som alt er fint igjen dagen etter, eller faktisk tror det, så tenker jeg at jeg kanskje overreagerte dagen før og at jeg må la det få en sjanse til. Og dette har jo da skjedd 200 ganger... vinglete...

Jeg er også så lei av at han ikke gjør ting, hvertfall aldri noe uoppfordret, og om han plutselig faktisk gjør noe som skulle vært gjort, så tenker jeg med en gang at jeg kanskje har vært litt kjapp til å tenke at han ikke gjør noe. Igjen, for 400 gang... jeg vet jo at han kun gjør noe hvert skuddår og at han aldri tar hensyn til meg og mine følelser, så hvorfor greier jeg ikke bare gå???

Regner med det er fordi jeg tenker på barna. Så en serie i går og der sier den ene at foreldrene skilte seg når han var 14 og det var den verste dagen i hans liv, og da ser jeg for meg min 14 åring og vil ikke forårsake hans verste dag. Hjelp?

 

Anonymkode: 4909f...4ff

[Anonym bruker]

Ingen kan ta valget for deg. Skriv ned pluss og minus med forholdet. Gå til parterapi. Hvordan går forholdet ut over barnet?

Du er mest redd for å bli alene. Redd for å angre. Redd for å ikke finne en ny mann igjen 

Anonymkode: 25749...cea

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Ingen kan ta valget for deg. Skriv ned pluss og minus med forholdet. Gå til parterapi. Hvordan går forholdet ut over barnet?

Du er mest redd for å bli alene. Redd for å angre. Redd for å ikke finne en ny mann igjen 

Anonymkode: 25749...cea

Jeg vet det, og det gjør det så vanskelig, for jeg stoler ikke lenger på egne valg. Jeg har faktisk skrevet en sånn liste for en stund siden, tok den fram nå og +siden har tre punkter... 1) holde familien samlet for barnas skyld, 2) familien hans som vi er mye sammen med (jeg har ingen stor familie, og de jeg har bor langt unna), 3) og de tingene han faktisk gjør hjemme som jeg må ta over. Ikke veldig mye, men det blir jo enda mer på meg, og er endel ting jeg ikke vet om jeg greier (tunge ting, og manneting). Han lager ofte mat, og tanken på at jeg da må lage middag selv resten av livet er liksom litt rar. 

Listen over - ting var på flere sider, så det burde jo tale for seg selv.

De merker at det ikke er noen kjærlighet der. Vi krangler ikke mye, men for ofte. Og det er sur stemning nesten alltid om vi begge er hjemme samtidig. Ene barnet prøver å "megle" mellom oss, det er jo ikke bra. 

Er redd for å bli alene ja. Vet at da blir jeg det livet ut,  og det er skremmende. For en av tingene han gjør er sosiale ting, dugnader og foreldremøter og sånt siden jeg har litt sosial angst. Derfor kommer jeg aldri til å treffe noen ny. 

Anonymkode: 4909f...4ff

[the amazing spidermamma]

Du skal ikke undervurdere hvor energikrevende det er å være i et dårlig forhold. 

Sånn med tanke på at du bekymrer deg over at mer vil falle på deg. 

[MissSaigon]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg vet det, og det gjør det så vanskelig, for jeg stoler ikke lenger på egne valg. Jeg har faktisk skrevet en sånn liste for en stund siden, tok den fram nå og +siden har tre punkter... 1) holde familien samlet for barnas skyld, 2) familien hans som vi er mye sammen med (jeg har ingen stor familie, og de jeg har bor langt unna), 3) og de tingene han faktisk gjør hjemme som jeg må ta over. Ikke veldig mye, men det blir jo enda mer på meg, og er endel ting jeg ikke vet om jeg greier (tunge ting, og manneting). Han lager ofte mat, og tanken på at jeg da må lage middag selv resten av livet er liksom litt rar. 

Listen over - ting var på flere sider, så det burde jo tale for seg selv.

De merker at det ikke er noen kjærlighet der. Vi krangler ikke mye, men for ofte. Og det er sur stemning nesten alltid om vi begge er hjemme samtidig. Ene barnet prøver å "megle" mellom oss, det er jo ikke bra. 

Er redd for å bli alene ja. Vet at da blir jeg det livet ut,  og det er skremmende. For en av tingene han gjør er sosiale ting, dugnader og foreldremøter og sånt siden jeg har litt sosial angst. Derfor kommer jeg aldri til å treffe noen ny. 

Anonymkode: 4909f...4ff

Du skal ikke se bort fra at den sosiale angsten letter når du ikke hele tiden må forholde deg til en som stadig kritiserer deg. Når det gjelder de få tingene han bidrar til så kan det godt være at irritasjonen over alt han ikke gjør vil overskygge det at du må ta ansvar for absolutt alt i husholdet nå. Da har du ingen forventing eller håp om at andre fikser ting, og slipper å irritere deg over det. 

[Anonym bruker]

the amazing spidermamma skrev (2 timer siden):

Du skal ikke undervurdere hvor energikrevende det er å være i et dårlig forhold. 

Sånn med tanke på at du bekymrer deg over at mer vil falle på deg. 

Nei, det tror jeg du har helt rett i. Og noen ting kan vel settes ut på mitt anbud også. Jeg er dårlig på dekkskifte, og ting som å male vindskier og generelt stå i stige. Klippe plen og måke snø skal jeg nok få til. Takk❤️

Anonymkode: 4909f...4ff

[Anonym bruker]

MissSaigon skrev (44 minutter siden):

Du skal ikke se bort fra at den sosiale angsten letter når du ikke hele tiden må forholde deg til en som stadig kritiserer deg. Når det gjelder de få tingene han bidrar til så kan det godt være at irritasjonen over alt han ikke gjør vil overskygge det at du må ta ansvar for absolutt alt i husholdet nå. Da har du ingen forventing eller håp om at andre fikser ting, og slipper å irritere deg over det. 

Ja, det går nok mye energi på irritasjon, som jeg da vil slippe uten ham. 

Det med sosial angst kan du jammen også ha rett i, jeg var ikke sånn før... Men det husker jeg liksom ikke nå. 

Takk for hjelp til å snu litt på tankegangen min. 

Anonymkode: 4909f...4ff