Samfunnet er bygd for de ekstroverte

[Anonym bruker]

Jeg er en middelaldrene dame som har en god kontorjobb jeg trives i med nærmere 50 kollegaer. Vi har to faste kaffepauser om dagen samt lunsj. Jeg er kanskje med på en av disse per dag, men som regel liker jeg å sitte å slappe av på kontoret i pauser, og spiser gjerne lunsjen min der. 

Jeg er sånn på fritiden også. Elsker å være i mitt eget selskap og har masse hobbyer jeg liker å holde på med. Kan være bare i huset mitt i dagsvis uten sosial omgang, og stortrives med dette.

Jeg liker også å være sosial, misforstå meg rett. Liker å ha middagsselskap, vinkveld med veninner, familiemiddager, dra ut og gjøre ting med venner og familie mm. Men jeg liker å velge selv når jeg skal være sosial. Jeg er nok en introvert, jeg får energi av å være alene, mens sosial omgang tømmer meg for energi. Jeg blir rett og slett sliten av å forholde meg til andre mennesker da jeg bryr meg veldig om å være tilstede når jeg prater med noen. Selv om jeg liker å være sosial, blir jeg sliten i hodet av det.

Sist medarbeidersamtale oppfordret sjefen meg til å delta mer i pauser. Folk ønsker jo å se deg i løpet av dagen. Dette er en gjennomgående ting på min arbeidsplass. Vi skal være så tilstede, vise oss, skape et godt arbeidsmiljø. Og selv om jeg forstår dette, så har jeg en bedre arbeidsdag om jeg ikke trenger å være sosial. Kan ikke folk bare forstå oss som ikke har det behovet? Hvorfor er normen og alt lagt opp til at alle skal være sosiale, når mange ikke har behov for det?

Anonymkode: 90971...812

[Anonym bruker]

Det er mye fordi mennesker som art i utgangspunktet er sosiale flokkdyr. Det har vi vært siden tidenes morgen. Vi har bodd sammen, spist sammen og jobbet sammen. Det er slik arten og samfunnet har overlevd. 

Så dette er ikke noe nytt. Det som er nytt er at man de siste 100 årene erfarer at vi mer og mer beveger oss bort fra gruppa, og gjøre det som er best for gruppa, og heller ta inividuelle valg basert på hva den enkelte ønsker, selv om det ikke alltid er best for gruppa og samfunnet. Det viser seg godt i skolen, i boform og sosialt sett. Gruppefølelsen er mer borte og det handler i større grad om ‘jeg’et’ i mange sammenhenger. 
 

Tilbake til det du spørr om. Normen med sosialisering har alltid vært der. Intet nytt med det. Det er bare, av uvisse grunner, flere og flere som ikke tåler det. 
 

Anonymkode: 098c1...4e5

[Anonym bruker]

Det er en del av jobben.

Anonymkode: f8b6b...43c

[Anonym bruker]

Klart at samfunnet er bygget for de ekstroverte, det hadde ikke blitt mye fremgang om alle skulle sitter bak hver sin dør. Når det er sagt så må det være rom for å trekke seg tilbake også, men man må som voksen evne å få en sunn balansegang spesielt i jobbsammenheng. 

Anonymkode: c997e...f28

[Anonym bruker]

Hvis du deltar i en av disse pr. dag, så synes jeg at det holder. Fortell sjefen at du er introvert og at det blir for mye, når du skal prestere på jobb også. Jeg synes dette hørtes veldig mye ut, greit med godt arbeidsmiljø, men det skal ikke bare tilrettelegges for de som liker å skravle.

Anonymkode: dc019...7c4

[Anonym bruker]

Mange arbeidsplasser lar ansatte ta personlighetstest. Dette kan være veldig givende for seg selv og de rundt. Man kan bygge gode team av å være bevisst på hva slags personlighetstyper man setter sammen. Nå vet ikke jeg hva du jobber med, men vil tro de aller fleste arbeidsplasser nyter godt av en kombo av intro- og ekstroverte. 
Ta en prat med sjefen, du.

Anonymkode: ed273...505

[Anonym bruker]

Har du fortalt sjefen din om dette behovet for å trekke deg unna? Har du fortalt at du er introvert? Gjør det, du, så regner jeg med at du vil møte langt større forståelse. 

Men med det sagt, selvfølgelig er samfunnet rigget for de ekstroverte. Hvordan skulle man ellers kunne få til framgang og utvikling? Får ikke til det hvis alle isolerer seg på hver sin tue. 

Anonymkode: aa2f0...5dc

[Anonym bruker]

Synes det var enkelte typisk ekstroverte svar du har fått, er jo ikke slik at ekstrovert nødvendigvis tilsvarer mer altruistisk...

Men kan du være ærlig med sjefen om at du lader best opp på egenhånd, og å få være litt alene i pausene kanskje bidrar til ekstra godt humør og god prestasjon ellers? 

Anonymkode: 2051c...fdb

[Anonym bruker]

Å være sosial er noe alle tror er positivt. For meg kan sosiale være plagsomme. Det er mye bedre å ha noen å prate med, enn noen som prater hele tiden. 

Anonymkode: eaced...0ec

[Anonym bruker]

Enig med deg hi.

Har har sønnen nettopp hatt skolestart på ungdomsskolen. En hel uke med «det sosiale» i fokus, med tur med hele trinnet (MANGE elever), idrettsdag for hele trinnet, bading med hele trinnet… hele uka har vært en eneste sosial sammenkomst med en haug med folk. Ikke akkurat tilrettelagt de introverte elevene som blir mentalt slitne av masse folk og masse sosialt som skjer.

Anonymkode: 10f78...2bb

[Anonym bruker]

På en arbeidsplass er den sosiale og litt uformelle omgangen viktig. Den bygger miljøet og åpner opp for at et bedre samarbeid. Om hver av dere kun satt bak lukkede dører så vil det ødelegge arbeidsmiljøet på sikt. Det vil skape en distanse som ikke innbyr til kontakt,  samarbeid og åpenhet (jobbrelatert). 

Når det er sagt bør det også være rom for individet og individets behov. Du sier det er lunsj og to kaffepauser som er den sosiale arenaen. Om kaffepausene kun varer i 5 minutter så er det forståelig at de andre ansatte føler du melder deg ut og skaper en distanse om du kun er med på én av disse eller kanskje i tillegg ingen. Hva med å spise lunsj med de andre to dager i uken og heller droppe kaffepausen disse dagene?  

Når man sitter på eget kontor hele dagen og ikke ønsker/klarer å være mer tilstede sosialt enn mindre enn én kaffepause daglig tenker jeg at det egentlig ikke er introvert som er utfordringen din.  Selv om man er introvert og blir sliten av det sosiale, så har de fleste en mye høyere tålegrense enn dette. Har du tenkt noe over hvorfor de trekker deg så tilbake på jobb? Er det noen ansatte som er ekstra slitsomme eller andre faktorer som gjør at du vegrer deg for den sosiale kontakten med kolleger? 

Anonymkode: 346f8...b70

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (13 minutter siden):

På en arbeidsplass er den sosiale og litt uformelle omgangen viktig. Den bygger miljøet og åpner opp for at et bedre samarbeid. Om hver av dere kun satt bak lukkede dører så vil det ødelegge arbeidsmiljøet på sikt. Det vil skape en distanse som ikke innbyr til kontakt,  samarbeid og åpenhet (jobbrelatert). 

Når det er sagt bør det også være rom for individet og individets behov. Du sier det er lunsj og to kaffepauser som er den sosiale arenaen. Om kaffepausene kun varer i 5 minutter så er det forståelig at de andre ansatte føler du melder deg ut og skaper en distanse om du kun er med på én av disse eller kanskje i tillegg ingen. Hva med å spise lunsj med de andre to dager i uken og heller droppe kaffepausen disse dagene?  

Når man sitter på eget kontor hele dagen og ikke ønsker/klarer å være mer tilstede sosialt enn mindre enn én kaffepause daglig tenker jeg at det egentlig ikke er introvert som er utfordringen din.  Selv om man er introvert og blir sliten av det sosiale, så har de fleste en mye høyere tålegrense enn dette. Har du tenkt noe over hvorfor de trekker deg så tilbake på jobb? Er det noen ansatte som er ekstra slitsomme eller andre faktorer som gjør at du vegrer deg for den sosiale kontakten med kolleger? 

Anonymkode: 346f8...b70

Men det er jo en kjensgjerning at veldig mange mennesker ER introverte, altså at de tappes for energi ved å være sosiale. Hvilken nytte har arbeidslivet av en praksis som tømmer folk for energi og skaper mistrivsel?

Man snakker jo så varmt om et mangfoldig og inkluderende arbeidsliv som skal kunne romme alle og tilrettelegge for både det ene og det andre. Men det skal ikke gjelde for folk som tømmes for energi av kaffeslabras og felleslunsjer? Hvorfor skal man diskriminere i dette såkalte «mangfoldet» og denne tilretteleggingen som jeg har inntrykk av at samfunnet ønsker seg?

Begrepene mangfold og inkludering blir jo bare tomme ord hvis man ikke faktisk mener det.

Anonymkode: 10f78...2bb

[Anonym bruker]

Jeg er introvert og liker ikke fellesgreier. Jeg skjønner allikevel hvorfor det er viktig, og tvinger meg selvfølgelig gjennom så mye av det sol jeg oppfatter som nødvendig. Livet består av mye man ikke liker. 

Anonymkode: e57be...cc9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (16 timer siden):

Jeg er en middelaldrene dame som har en god kontorjobb jeg trives i med nærmere 50 kollegaer. Vi har to faste kaffepauser om dagen samt lunsj. Jeg er kanskje med på en av disse per dag, men som regel liker jeg å sitte å slappe av på kontoret i pauser, og spiser gjerne lunsjen min der. 

Jeg er sånn på fritiden også. Elsker å være i mitt eget selskap og har masse hobbyer jeg liker å holde på med. Kan være bare i huset mitt i dagsvis uten sosial omgang, og stortrives med dette.

Jeg liker også å være sosial, misforstå meg rett. Liker å ha middagsselskap, vinkveld med veninner, familiemiddager, dra ut og gjøre ting med venner og familie mm. Men jeg liker å velge selv når jeg skal være sosial. Jeg er nok en introvert, jeg får energi av å være alene, mens sosial omgang tømmer meg for energi. Jeg blir rett og slett sliten av å forholde meg til andre mennesker da jeg bryr meg veldig om å være tilstede når jeg prater med noen. Selv om jeg liker å være sosial, blir jeg sliten i hodet av det.

Sist medarbeidersamtale oppfordret sjefen meg til å delta mer i pauser. Folk ønsker jo å se deg i løpet av dagen. Dette er en gjennomgående ting på min arbeidsplass. Vi skal være så tilstede, vise oss, skape et godt arbeidsmiljø. Og selv om jeg forstår dette, så har jeg en bedre arbeidsdag om jeg ikke trenger å være sosial. Kan ikke folk bare forstå oss som ikke har det behovet? Hvorfor er normen og alt lagt opp til at alle skal være sosiale, når mange ikke har behov for det?

Anonymkode: 90971...812

Fordi du har en medvirkningsplikt. Det betyr at du skal medvirke i arbeidsmiljøet og har er ansvar for å være med åndskampen er godt arbeidsmiljø. Dette skjønte du vel når du skrev under arbeidskontrakten?

Anonymkode: f07a2...3e2

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (19 minutter siden):

Fordi du har en medvirkningsplikt. Det betyr at du skal medvirke i arbeidsmiljøet og har er ansvar for å være med åndskampen er godt arbeidsmiljø. Dette skjønte du vel når du skrev under arbeidskontrakten?

Anonymkode: f07a2...3e2

Arbeidsmiljøet skal være godt for de introverte også. Eller gjelder mangfold og inkludering kun de ekstroverte?

Anonymkode: 10f78...2bb

[Anonym bruker]

Jeg er også inteovert, men har alltid jobbet i typiske ekstroverte yrker. Utdannet meg til førskolelærer, jobbet 17 år i bhg før kroppen sa stopp. Etter et par år med hvile, behandling og gjenfunnet styrke, jobber jeg nå i en kafé for rusavhengige og andre som måtte finne veien til oss. Er stort sett tappet for energi hver ettermiddag, men elsker å jobbe med mennesker. 

Jeg forstår behovet ditt, men samtidig må man tilpasse seg normene rundt seg. Er det normen at "alle" pauser sammen, må man nesten gjøre det mesteparten av tiden. Da jeg jobbet i bhg, var det eneste jeg ønsket i pausene mine, å få være helt alene i stillhet. Men normen var å spise sammen og snakke om annet enn jobb (for å bygge team) og da måtte jeg jo det de fleste dager. Noen dager hadde jeg en viktig, privat tlf å ta 😉 

Nå har jeg ikke fast pause, men har en meget inkluderende arbeidsplass, hvor det rom for å si at man trenger 15 min "på kontoret". Da vet alle at man egentlig ligger på en sofa og scroller eller sover litt. 

Anonymkode: b8504...6d3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (24 minutter siden):

Arbeidsmiljøet skal være godt for de introverte også. Eller gjelder mangfold og inkludering kun de ekstroverte?

Anonymkode: 10f78...2bb

Ja, og nettopp derfor kan man jobbe på egen pult/eget kontor det mete av dagen, og så medvirke/bygge miljø i et par pauser. 
 

 

Anonymkode: f07a2...3e2

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Ja, og nettopp derfor kan man jobbe på egen pult/eget kontor det mete av dagen, og så medvirke/bygge miljø i et par pauser. 
 

 

Anonymkode: f07a2...3e2

Nå er det ikke alle som har eget kontor da, mange må sosialisere hele arbeidsdagen.

Selv er jeg introvert men med ganske høy toleranse for sosial omgang. Hvis jeg har lyst til å spise lunsjen min i fred og ro, så gjør jeg det uten er snev av dårlig samvittighet. Heldigvis jobber jeg på en inkluderende arbeidsplass der «mangfold» ikke bare er et jåleord vi pynter oss med, så jeg har aldri fått noen kommentarer på det. Ikke at det hadde vært noe problem uansett, jeg har null problemer med å sette på plass folk som innbilder seg at jeg er på jobb for å tilfredsstille deres behov for sosial omgang.

Anonymkode: 10f78...2bb