Bør jeg blande meg opp i barnets vennskap?

[Anonym bruker]

Har ei jente i 5 kl som alltid har hatt venner, men få venner. 1-2 favoritter og kanskje et par andre. Har ikke lett for å få nye venner, er ikke åpen for det. Det er jo sårbart å ha få å spille på. Når har det gått 1,5 uke ut i 5 trinn og det har vært lite besøk, noe som er ulikt henne. Hun forteller at den ene bestevenninnen nå er mere med andre jenter i klassen og den andre bestevenninnen tar også lite initiativ. Hun sier at det er alltid hun som må ta kontakt.

Jeg har oppmuntret henne til å kontakte andre jenter i klassen, sende en meld om noen vil finne på noe, men hun stritter i mot. Tror hun føler seg tryggest med disse 2.

Hun er stille og sjenert på skolen, men læreren sier hun ikke er alene i friminuttene. Hun går ellers på 2 aktiviteter på fritiden. Er det ingen hun kjenner på trening, vil hun helst ikke gå. 

Bør jeg fortsette med å pushe henne til å kontakte andre, eller skal jeg bare respektere at hun ikke ønsker det. Da sitter hun i så fall mye alene med skjerm, hun er egentlig veldig sosial. 
Blir så bekymret over henne, at hun ender opp helt venneløse mens andre finner sin gjeng

Anonymkode: ab124...01d

[Anonym bruker]

Dette er så vanskelig og er en så hårfin grense mellom å pushe og holde igjen. I den alderen der så skjønner de ikke sitt eget beste ang det å ha flere å spille på. 
De klarer ikke se for seg at de kan bli uvenn med den ene vennen eller at de sklir fra der den andre får nye venner. 
Tenker du bør fortsette å oppmuntre henne til å prøve knytte flere vennskap 

Anonymkode: 5a3cd...78e

[Anonym bruker]

Det er bare det at da blir hun sint og lei seg, hun vil nok at andre skal ta initiativ først tror jeg.

Anonymkode: ab124...01d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Det er bare det at da blir hun sint og lei seg, hun vil nok at andre skal ta initiativ først tror jeg.

Anonymkode: ab124...01d

Har en 16 åring som også ønsker at andre skal ta initiativ først, og går glipp av mange gode vennskap fordi han sitter på gjerde. 
Redd for avvisning. 
 

Anonymkode: 5a3cd...78e

[Anonym bruker]

Flere som har erfaring med venneløse perioder i denne alderen?

Anonymkode: ab124...01d

[Anonym bruker]

Jeg har fire barn, og har med alle sammen opplevd at vennskap har kommet og gått.

Særlig på slutten av barneskolen og begynnelsen av ungdomskolen har det vært endringer i relasjonene.

De endrer seg, modnes, vokser fra hverandre, er usikre på seg selv, det er så mye som skjer i kropp og sinn på denne tiden.

Vi har gjort litt forskjellig i foreldregruppene på denne tiden. F.eks hatt spillkvelder på skolen, hvor vi har lånt skolens kantine på kveldstid og rullert på å være der med ungene så de har spilt brettspill, hørt på musikk, spist popcorn og kost seg. Mye for at ungene skal være sammen på litt nye måter og ingen sitte hjemme alene kveld etter kveld. Åpnet for litt nye relasjoner.

Jeg har også hatt filmkvelder i kjellerstua her hvor de har invitert f.eks alle jentene i klassen også har de laget pizza, bakt muffins e.l. og sett på film sammen. Latt de "ta over" kjøkkenet og romstere som de ønsker.

Ene sønnen min hadde en litt ensom periode hvor han og bestekompisen vokste fra hverandre og hadde lite å snakke om, uten at han fant noen nye sånn med en gang. Da kjørte jeg de på kino eller svømmehallen f.eks, så kunne han og kompisen være sammen og oppleve litt uten å kjenne på trykket stillhet fordi de ikke klarte å snakke sammen så godt lenger. Etterhvert fant han andre venner å gå med, men det var greit å gjøre litt ting i den litt ensomme perioden også.

Min erfaring er at å vennlig hjelpe de litt er helt greit. Men ikke dytt på de egne negative følelser og få de til å føle seg enda verre. Spør og maser man hele tiden om at de ikke har noen å være sammen med føles det jo enda verre for dem...

Anonymkode: f465a...9cd

[Anonym bruker]

Begge mine jenter har tidvis vært slik. Jeg har pushet litt, men ikke supermye og jeg passet på å ikke kommentere det når de endelig var sosiale og ute med venner. Jeg jublet inni meg og sa "vær hjemme klokken åtte. kos dere"

Nå er yngste i 9.klasse og eldste på videregående. Det skjedde noe med begge jentene da de gikk i 8.klasse og plutselig så verdien a å ha flere venner, flere å spille på og det å ha en større omgangskrets. Nå har de begge to ganske mange venner og finner på mye sammen med dem. Jeg kommenterer ikke på det og sier ingenting, men det gleder meg at de er sosial med flere og ulike venner. 

Anonymkode: 23b53...ca8

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Begge mine jenter har tidvis vært slik. Jeg har pushet litt, men ikke supermye og jeg passet på å ikke kommentere det når de endelig var sosiale og ute med venner. Jeg jublet inni meg og sa "vær hjemme klokken åtte. kos dere"

Nå er yngste i 9.klasse og eldste på videregående. Det skjedde noe med begge jentene da de gikk i 8.klasse og plutselig så verdien a å ha flere venner, flere å spille på og det å ha en større omgangskrets. Nå har de begge to ganske mange venner og finner på mye sammen med dem. Jeg kommenterer ikke på det og sier ingenting, men det gleder meg at de er sosial med flere og ulike venner. 

Anonymkode: 23b53...ca8

Godt å høre andres erfaringer. Jeg er helt sikker på at hun hadde fått napp hadde hun turt å melde andre også, men hun er så reservert og nekter helt. Hun må vel finne ut av det selv på sitt vis. Hi

Anonymkode: ab124...01d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg har fire barn, og har med alle sammen opplevd at vennskap har kommet og gått.

Særlig på slutten av barneskolen og begynnelsen av ungdomskolen har det vært endringer i relasjonene.

De endrer seg, modnes, vokser fra hverandre, er usikre på seg selv, det er så mye som skjer i kropp og sinn på denne tiden.

Vi har gjort litt forskjellig i foreldregruppene på denne tiden. F.eks hatt spillkvelder på skolen, hvor vi har lånt skolens kantine på kveldstid og rullert på å være der med ungene så de har spilt brettspill, hørt på musikk, spist popcorn og kost seg. Mye for at ungene skal være sammen på litt nye måter og ingen sitte hjemme alene kveld etter kveld. Åpnet for litt nye relasjoner.

Jeg har også hatt filmkvelder i kjellerstua her hvor de har invitert f.eks alle jentene i klassen også har de laget pizza, bakt muffins e.l. og sett på film sammen. Latt de "ta over" kjøkkenet og romstere som de ønsker.

Ene sønnen min hadde en litt ensom periode hvor han og bestekompisen vokste fra hverandre og hadde lite å snakke om, uten at han fant noen nye sånn med en gang. Da kjørte jeg de på kino eller svømmehallen f.eks, så kunne han og kompisen være sammen og oppleve litt uten å kjenne på trykket stillhet fordi de ikke klarte å snakke sammen så godt lenger. Etterhvert fant han andre venner å gå med, men det var greit å gjøre litt ting i den litt ensomme perioden også.

Min erfaring er at å vennlig hjelpe de litt er helt greit. Men ikke dytt på de egne negative følelser og få de til å føle seg enda verre. Spør og maser man hele tiden om at de ikke har noen å være sammen med føles det jo enda verre for dem...

Anonymkode: f465a...9cd

Takk for gode tips

Anonymkode: ab124...01d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Godt å høre andres erfaringer. Jeg er helt sikker på at hun hadde fått napp hadde hun turt å melde andre også, men hun er så reservert og nekter helt. Hun må vel finne ut av det selv på sitt vis. Hi

Anonymkode: ab124...01d

Det som kan funke er at du kontakter andre foreldre og inviterer et par jenter til dere på pizza etc. da vil jo de komme til henne, samtidig kan det bli kleint. 
Jeg gjorde dette med mitt barn. Inviterte noen gutter hjem til oss, uten at han visste det. Når de kom så hang de på rommet, og jeg laget pizza til de. 
min sønn skjønte at jeg hadde orget dette og at de ikke kom av seg selv. Så det ble verre.. 

men man prøver jo alt. Det kunne ha funket, men det gjorde jo ikke det. 
Dette var råd jeg fikk av bup. 
Men har funnet ut nå at råd fra instanser er bare råd. Jeg kjenner barnet best og vet hvor det trykker 

Anonymkode: 5a3cd...78e