Er du fornøyd med livet ditt?

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (42 minutter siden):

 

Joda, det stemmer, i den forstand at man alltid selv velger hvordan man vinkler synet sitt. 

Er glasset halvfullt eller halvtomt. Det handler handler om hvordan man har det, men aller mest handler det om hvordan man tar det. 

Anonymkode: 31070...109

Jeg blir faktisk provosert. Å oppleve traumer og/eller store sorger skal ikke blåses bort med halvtomme kontra halvfulle glass, altså. Det er så utrolig ignorant. 

Anonymkode: a1f8b...874

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Jeg blir faktisk provosert. Å oppleve traumer og/eller store sorger skal ikke blåses bort med halvtomme kontra halvfulle glass, altså. Det er så utrolig ignorant. 

Anonymkode: a1f8b...874

Da så. Jeg som sier dette har selv mistet et barn, samt vært døden svært nær mer enn en gang. Jeg har det, som jeg sa tidligere i tråden, bra nok og er takknemlig for livet. Lykke er uansett ingen konstant følelse. 

Anonymkode: 31070...109

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Da så. Jeg som sier dette har selv mistet et barn, samt vært døden svært nær mer enn en gang. Jeg har det, som jeg sa tidligere i tråden, bra nok og er takknemlig for livet. Lykke er uansett ingen konstant følelse. 

Anonymkode: 31070...109

Så hvis noen sa til deg rett etter at du mistet barnet ditt: Nå gjelder det å velge at glasset er halvfullt!», så hadde du tenkt at det var et godt råd?

Anonymkode: f62b4...3d7

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Så hvis noen sa til deg rett etter at du mistet barnet ditt: Nå gjelder det å velge at glasset er halvfullt!», så hadde du tenkt at det var et godt råd?

Anonymkode: f62b4...3d7

Ja, det var faktisk mitt valg. Å grave meg ned i elendighet, eller reise meg og gå videre. Jeg valgte det siste. I korte trekk. 

Anonymkode: 31070...109

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Ja, det var faktisk mitt valg. Å grave meg ned i elendighet, eller reise meg og gå videre. Jeg valgte det siste. I korte trekk. 

Anonymkode: 31070...109

Ok. Hvis du kunne velge å være lykkelig rett etter at du mistet barnet ditt, så tror jeg du innehar en evne som er veldig få andre forunt. 
For øvrig er «å velge å være lykkelig» noe helt annet enn å «reise seg og gå videre».

Lykke er ikke en konstant følelse. Heller ikke sorg. Personlig mener jeg at man i et raust, inkluderende samfunn også må ha toleranse og forståelse for alle følelser et menneske rommer, som sorg, fortvilelse og ensomhet. Ikke bare de gode følelsene. 

Anonymkode: f62b4...3d7

[Anonym bruker]

Ble på ingen måte slik jeg så for meg da jeg var ung og livet var sort/hvitt. 
 

Er innom hele følelsesregister. Jeg er lei, sliten, frustrert, trist. Men jeg er også glad, takknemlig, optimistisk, tilfreds. Har dager jeg lurer på hvor alt gikk galt og dager jeg tenker at fremtiden ser lys ut og alt kommer til å ordne seg. 

Anonymkode: 6a89a...7d5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (13 timer siden):

 

Joda, det stemmer, i den forstand at man alltid selv velger hvordan man vinkler synet sitt. 

Er glasset halvfullt eller halvtomt. Det handler handler om hvordan man har det, men aller mest handler det om hvordan man tar det. 

Anonymkode: 31070...109

 

Anonym bruker skrev (12 timer siden):

Jeg blir faktisk provosert. Å oppleve traumer og/eller store sorger skal ikke blåses bort med halvtomme kontra halvfulle glass, altså. Det er så utrolig ignorant. 

Anonymkode: a1f8b...874

Det er rom for begge deler og jeg tror 874 misforstår hva 109 mener. 

Jeg mener 109 har helt rett som en grunnholdning i livet. Når livet går i mot eller ikke blir helt som man hadde tenkt så blir det ikke bedre av å sitte faste i det vonde og vanskelige og fokusere på dette. Det er et ordtak som sier at står man med gjørme til halsen så hjelper det ikke å henge med hodet. Man får ikke andre kort på hånden selv om man er misfornøyd med de man har fått utdelt. Man må spille dem så godt man kan. Livet har blitt som det er blitt. Man må akseptere det man ikke får endret og så kan man prøve å endre der det er muligheter. "Det er ikke hvordan man har det, men hvordan man tar det" er gyldig i det fleste perioder av de fleste sine liv. De fleste av oss kjenner mennesker som objektivt sett har greie liv, men som konstant fokuserer på det halvtomme og ødelegger sin egen livsglede. Man kjenner gjerne også noen som er flinke til å gjøre det beste ut av det. Jeg kjenner flere som er alvorlig syke med kronisk sykdom. Det er lett å bli bitter og synes at livet er urettferdig. Det er også forståelig. Likevel kan man ikke underslå at de som har det beste livet er de som klarer å finne og holde fast ved de små gledene.   

Det er dermed ikke sagt at man skal ha et flatt følelsesliv og ikke sørge og ha det vondt når livet gjør vondt. Man trenger ikke sprette tilbake og late som ingenting. Sorg tar tid og er vanskelig. Man skal gjennom mange faser og sorgen er med en hele veien. Det er en periode der man kan ha nok med å få til å puste og så er det andre der sjøen er roligere for plutselig å blåse opp igjen. Men når man snakker om grunnholdningen (halvtomt/halvfullt) er det ikke i de dypeste dalene man tenker at på, men livet generelt.   

Anonymkode: 80638...16b

[Anonym bruker]

Det er ikke noen motsetning mellom å ikke få det livet man drømte om og å være fornøyd med det livet man har.

Jeg skulle bo i by, og nyte alle tibudene byen har å by på. Gå på kino flere ganger i uka, konserter og cafeer. Jeg skulle ha en spennende og godt betalt jobb. Jeg bor på bygda, er på kino en gang i året, har ikke vært på konsert på flere år. Jeg bruker tiden min på jobb, familie og å være ute i naturen. Og jeg jobber i den kommunale helsetjenesten, en jobb som ikke betaler godt og ikke fører til klatring på karrierestigen. Men som jeg trives godt med.

Anonymkode: dbda2...57e