Gå til innhold

Er du fornøyd med livet ditt?


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Tja, fornøyd med mye. Som barn hadde jeg nok store forventninger til livet. God oppvekst, flink på skolen og alt var egentlig bare en fryd. Så ble jeg syk som 18-åring med en psykisk sykdom som jeg sikkert kommer til å ha livet ut. Men nå, etter 19 år med psykdommen og alt den fører med seg av behandling og det å leve med den, så er jeg fornøyd. Har begynt å jobbe for første gang i mitt liv, og sikter mot å utdanne meg på sikt. Har mann og barn som jeg forguder, og et rikt sosialt liv. Så jeg er fornøyd, joda. 

Anonymkode: b8abe...014

Annonse

Ja. Det må jeg vel si at jeg er. Har alt blitt som jeg drømte om? Slett ikke. Jeg har lært at livet blir til som man går. Hvor man ender opp er ikke alltid gitt på forhånd. Humper av ulike slag vil komme på veien også. Når det stormer som verst må man finne lysglimt i det små. 

Anonymkode: 6c9b0...6fa

Er fornøyd, selv om livet absolutt ikke ble slik jeg hadde sett for meg da jeg var ung :) Men jeg er fornøyd med det jeg har, det jeg har fått til, familien min, nabolaget, sjukt fornøyd med at jeg har klart å gå ned endel i vekt og kommet meg igjennom en master, at jeg endelig føler meg mer trygg i meg selv og har det egentlig veldig godt :)

 

Anonymkode: 00888...8a2

Ja, jeg har det fint. Det ble absolutt ikke som jeg planla det da jeg var 16, men det er bra. Har det jeg trenger( og litt jeg ikke trenger), en grei mann og fantastiske barn( de er både flinke og pene og greie, langt greiere enn sin mor), en jobb jeg elsker og et hus å komme hjem til. 

Annonse

Man kan faktisk velge! Vil man være lykkelig, eller ulykkelig.

Fikk tildelt ganske dårlige kort, men jeg velger å være lykkelig og ha det bra. Det fortjener jeg. 😊 Jeg er positiv og glad, selvom livet er preget av smerter 24/7, er mest sengeliggende. Hjelper nada å furte. 

 

Anonymkode: 4c492...ea3

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Akkurat blitt ufør.

Lever i et smertehelvete.

Ingen venner lenger siden jeg ikke kan/orker/ har råd til noe. 

Å nei, orker heller ikke å ha besøk hjemme.

Har jeg det verre enn deg? 

Anonymkode: 0f024...bb4

Likt som deg. ❤️ Det blir bedre med tiden. Du er midt i en sorg nå. 

Anonymkode: 4c492...ea3

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Man kan faktisk velge! Vil man være lykkelig, eller ulykkelig.

Fikk tildelt ganske dårlige kort, men jeg velger å være lykkelig og ha det bra. Det fortjener jeg. 😊 Jeg er positiv og glad, selvom livet er preget av smerter 24/7, er mest sengeliggende. Hjelper nada å furte. 

 

Anonymkode: 4c492...ea3

Selvsagt kan man ikke alltid velge. Jeg er dypt ulykkelig fordi barnet mitt døde. Ellers har jeg et bra liv med snill mann og friske barn, god jobb og helse, men det er en grunn til at jeg ikke sover 3 t før jeg trenger å stå opp. Jeg er ulykkelig inn i beinmargen, men jeg furter ikke. Sorgen er en del av dna’et mitt. 

Anonymkode: a1f8b...874

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Selvsagt kan man ikke alltid velge. Jeg er dypt ulykkelig fordi barnet mitt døde. Ellers har jeg et bra liv med snill mann og friske barn, god jobb og helse, men det er en grunn til at jeg ikke sover 3 t før jeg trenger å stå opp. Jeg er ulykkelig inn i beinmargen, men jeg furter ikke. Sorgen er en del av dna’et mitt. 

Anonymkode: a1f8b...874

❤️

Helt enig, man kan ikke alltid velge. 

Anonymkode: fd443...6c8

Jeg har det bra nok. Etter å ha stått med ett bein i grava et par ganger, har jeg blitt langt mer takknemlig for at jeg i det hele tatt lever. Ble det som jeg planla da jeg var 16? Absolutt ikke, men altså bra nok. Mann, sprell levende friske barn, et barn for lite, et bra hjem og trygg jobb jeg trives i. Trenger ikke så innmari mye mer, jeg. 

Anonymkode: 31070...109

Anonym bruker skrev (12 minutter siden):

Den påstanden der er kanskje den dummeste jeg hører.

Anonymkode: f62b4...3d7

Tvert i mot, man velger ikke hva man får, men man velger faktisk hvordan man tar det man får.

Anonymkode: e81ef...23f

Vel utad har jeg et flott liv. Mann, to barn, en godt betalt jobb, masse venner og et flott hus. Men jeg har vokst opp med en mor som er heller dysfunksjonell i den forstand at hun selv var et barn fra et ustabilt hjem med to foreldre som drakk som svamper. Hun frøs meg ut, forskjellsbehandlet meg og søsteren min ved å gi søsteren min kjærlighet og ting jeg ikke fikk, og hun ble illsint og kunne slå meg om jeg fant på å stille spm ved ting eller svare litt frekt som unger gjerne gjør.

Ting skjedde ikke slik som jeg hadde sett dem for meg, men resultatet kan jeg ikke klage på. Likevel har jeg en uro inni meg som aldri går bort, en følelse av at jeg er ikke bra nok. Hater konflikter og tør ikke si fra om ting for jeg får hjertebank av kranling og uro.

Langt svar på ditt spm, men jeg kan jo si at ja. Ting har jo blitt som jeg hadde sett for meg, som sikkert de fleste ser for seg de vil ha det. Men jeg har det ikke helt bra likevel.

 

Anonymkode: d7736...891

Anonym bruker skrev (17 timer siden):

Man kan faktisk velge! Vil man være lykkelig, eller ulykkelig.

 

Anonymkode: 4c492...ea3

 

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Den påstanden der er kanskje den dummeste jeg hører.

Anonymkode: f62b4...3d7

Joda, det stemmer, i den forstand at man alltid selv velger hvordan man vinkler synet sitt. 

Er glasset halvfullt eller halvtomt. Det handler handler om hvordan man har det, men aller mest handler det om hvordan man tar det. 

Anonymkode: 31070...109

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...