Var/er det kult å ha en storebror i barndommen?🤔

[Anonym bruker]

Satt å diskuterte litt med datteren min i går. Hun er 11år. Hennes tre beste venninner har begge storebrødre som er to, tre år eldre. Hun skulle ønske hun også hadde en storebror. Disse tre brødrene er kjekke gutter, sosiale og bidrar til at huset alltid er fult med andre gutter og nå litt jenter. Det flyr ungdommer inn og ut. Dette syntes min datter er spennende. Hennes venninner (søstrene) kjenner også mange pga brødrene og de får være med på ting min datter ikke er med på (hockeyturneringer, fotballturneringer, gamingting, osv som brødrene deltar i). Disse jentene har jo vært med på ting med brødrene sine fra de var små, så de har jo blitt kjent med veldig mange. Plutselig er de på hytteturer pga hockey, å da blir de kjent med mange andre familier og barn f.eks.

 

Dere som hadde brødre da dere var mindre, var det fint? Var det en fordel sosialt? Var andre sjalu på dere? Bare satt å tenkte litt etter denne samtalen. 

Anonymkode: f2e72...dad

[Anonym bruker]

Nei - jeg har en eldre bror som er en bølle og som slo meg, og plaget meg på annet vis stort sett hver dag. Han var utspekulert nok til å gjøre det når ingen så det, og jeg ble ikke trodd da jeg sa fra. Ganske traumatiserende.

Anonymkode: 65e01...0b2

[Anonym bruker]

Da vi var «små» og gikk på barneskolen, så var det veldig stas. Etter at han begynte på ungdomsskolen, så var det ikke så stas. Vi var i to forskjellige verdener. Da han ble 18 og fikk lappen, så hang vi en del sammen. Mange av kompisene hans var småforelsket i meg, så jeg fikk være med over alt med dem. Så fikk jeg barn og hadde annerledes liv enn han, så fikk han kjæreste og samboer, og så hadde nesten samme type liv igjen. Nå er vi perlevenner, mine barn er store, han fikk ingen barn, så nå finner vi på ting igjen når sjansen byr seg

Anonymkode: d7819...22c

[Anonym bruker]

Jeg har en storebror som er 12 år eldre enn meg. Da jeg var liten fungerte han nesten som en ekstrapappa - hjalp meg med lekser, tok meg med på konserter og kino og lot meg få sove på rommet hans når jeg var mørkredd om kvelden. Nå som vi er voksne er han min beste venn, vi har mange felles interessert og er på flere turer/opplevelser sammen.

Har en gutt som er storebror til jenta mi, de har klassisk nok et elsk/hat-forhold, som de fleste andre søsken vil jeg tro. Tror INGEN av min datters venninner er sjalu på henne for å ha en storebror 😜 

Anonymkode: 5da31...88c

[Anonym bruker]

Jeg har en jente på 17, og gutter på 20 og 22 år.

Da hun ble født var det kjempestas. De to guttene var nærmest forelsket i lillesøster og passet veldig på henne.

I skole og ungdomsalder har de levd helt separate liv. Bare vært sammen når vi som familie har gjort ting sammen...

Nå har begge guttene flyttet ut og fått kjærester, og nå har de tatt opp kontakten mer. Kjærestene deres har blitt forbilder og venninner, og hun besøker dem osv. Ser ut som de finner hverandre i voksenlivet.

Men i skole og ungdomsalder har de bare hilst på hverandre og sittet rundt samme middagsbord omtrent, veldig lite sammen.

Anonymkode: 62fe9...2ae

[Anonym bruker]

Tviler på det. Særlig når det gjelder tenårene. Gutter i tenårene har bare en ting i hodet. Å bo sammen med en slik en tror jeg er et voldsomt slit. Og så roter de mye. Jeg er glad jeg hadde en søster og ikke en bror altså.

Anonymkode: ce50d...dac

[Anonym bruker]

Nei.

Anonymkode: 93546...121

[Anonym bruker]

Jeg elsket min storebror frem til 10-års alder, han er 3 år eldre. Da ble han dust og var det i 4-5 år. Så ble vi venner igjen og er i dag 41 og 44 og snakkes/møtes flere ganger i uka .

Anonymkode: 229ab...ecf

[Anonym bruker]

Jeg har alltid hatt et godt forhold til min to år eldre storebror og hatt stor glede av ham, men jeg har aldri opplevd å få tilbud om å bli med på hytteturer eller annet gjennom ham. Det gjorde ingen av mine venninner i tilsvarende situasjon heller. 

Anonymkode: cdc7d...12d

[Anonym bruker]

Storebroren min var alt jeg hadde igjen av en ellers ødelagt familie. Vi snakket sammen nesten hver dag, og stod alltid nær hverandre. Savnet og sorgen er fortsatt stor etter tapet av han for snart 1 år siden😔

Anonymkode: bd4e0...9bc

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 20.8.2024 den 21.07):

Storebroren min var alt jeg hadde igjen av en ellers ødelagt familie. Vi snakket sammen nesten hver dag, og stod alltid nær hverandre. Savnet og sorgen er fortsatt stor etter tapet av han for snart 1 år siden😔

Anonymkode: bd4e0...9bc

❤️❤️

Anonymkode: 5de81...400

[Anonym bruker]

Jeg elsket, og elsker, å ha en storebror. Han var skikkelig kul da vi vokste opp. Masse venner, søte kjærester (som også var grei mot meg), han beskyttet meg, og han tok meg med. Etterhvert fikk jeg være med på fester og ting man synes er kul når man er 15/16 år.

Nå er vi voksne og har fortsatt et veldig tett forhold

 

Anonymkode: d96ca...8a8

[Anonym bruker]

Det var stas å ha en store bror i barndommen og tidlig ungdomså. 

I barndommen lekte vi masse sammen og var stort sett gode venner. 

Da vi ble eldre ble han veldig populær, og  kjenner meg igjen i det at han fylte huset med masse venner. Vennene hans var hyggelige og hilste og snakket med meg. Men noe stort mer enn det var det ikke.  

Vi er veldig forskjellige og har ikke hatt spesielt mye kontakt i voksen alder.  Men jeg vet samtidig at han alltid er der, om det skulle være noe.  

Anonymkode: d06a4...8e0

[Twinntippen]

Her er det storebror, og merker at venner til jenta er veldig opptatt av han. Om han er hjemme, de vil snike seg inn på rommet hans, og det blir vill stemning når han kommer hjem. Spesielt om en av gutta eller kjæresten er med, da går nesten rullegardina ned. 
Han tøyser mye med dem, spiller litt ball og leker litt med dem, det er stas!