Kollega tilbake etter lang sykemelding.

[Anonym bruker]

Hun har vært utbrent. Og jeg vet hun har vært helt nede. Hun og jeg jobber tett og har et godt samarbeid. 
Nå er hun tilbake 25%. Jeg hadde gledet meg skikkelig fordi jeg har vært alene med vårt område i fem måneder nå. Vi sitter ikke samme sted og bruker i hovedsak teams. Den første uken hun var tilbake fikk jeg ikke tak i henne. Ville ikke mase så sendte én Mail med at hun måtte ta kontakt når hun hadde kommet seg litt på plass igjen. Hørte ingenting før fredagen, da hadde vi 30 minutter med litt planlegging. (Sjefen ba oss planlegge) Resultatet av møtet var at hun ikke kan gjøre noenting. Ikke kundekontakt, ikke kommunikasjon internt utover meg, ikke svare på mailer. Altså, hun kunne hjelpe meg med konkrete spørsmål. I dag tok jeg kontakt, ett spørsmål som tar tre min å svare på. Hun svarer på teams at nå har hun ryddet på konkret sitt og nå er arbeidsdagen over. Sjefen vil hun og jeg skal bli enige om fordeling av oppgaver og jeg sa som sant var, hun er ikke helt på plass så hun kan ikke ta noen. 
Nå har jeg kjempet for å holde vårt område flytende og begynner å nå bristepunktet. Jet vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg er snart tom, oppgavene vokser og vokser, min kollega vil ikke/kan ikke jobbe. Hun har nå brukt 12-14 timer på å komme seg inn på kontoret etter sykemelding. Er det lov å egentlig lure på hvorfor hun er tilbake? 
Dette er en kollega jeg bare har gode ord om altså. 
For meg er det lettere om hun fortsatt er sykemeldt, for da vet sjefen jeg er 100% alene, nå tror han at hun avlaster meg. 

Anonymkode: 6bae4...8b2

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Hun har vært utbrent. Og jeg vet hun har vært helt nede. Hun og jeg jobber tett og har et godt samarbeid. 
Nå er hun tilbake 25%. Jeg hadde gledet meg skikkelig fordi jeg har vært alene med vårt område i fem måneder nå. Vi sitter ikke samme sted og bruker i hovedsak teams. Den første uken hun var tilbake fikk jeg ikke tak i henne. Ville ikke mase så sendte én Mail med at hun måtte ta kontakt når hun hadde kommet seg litt på plass igjen. Hørte ingenting før fredagen, da hadde vi 30 minutter med litt planlegging. (Sjefen ba oss planlegge) Resultatet av møtet var at hun ikke kan gjøre noenting. Ikke kundekontakt, ikke kommunikasjon internt utover meg, ikke svare på mailer. Altså, hun kunne hjelpe meg med konkrete spørsmål. I dag tok jeg kontakt, ett spørsmål som tar tre min å svare på. Hun svarer på teams at nå har hun ryddet på konkret sitt og nå er arbeidsdagen over. Sjefen vil hun og jeg skal bli enige om fordeling av oppgaver og jeg sa som sant var, hun er ikke helt på plass så hun kan ikke ta noen. 
Nå har jeg kjempet for å holde vårt område flytende og begynner å nå bristepunktet. Jet vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg er snart tom, oppgavene vokser og vokser, min kollega vil ikke/kan ikke jobbe. Hun har nå brukt 12-14 timer på å komme seg inn på kontoret etter sykemelding. Er det lov å egentlig lure på hvorfor hun er tilbake? 
Dette er en kollega jeg bare har gode ord om altså. 
For meg er det lettere om hun fortsatt er sykemeldt, for da vet sjefen jeg er 100% alene, nå tror han at hun avlaster meg. 

Anonymkode: 6bae4...8b2

Dere må ha møte med sjefen og avgjøre hva hun skal ta

Anonymkode: f0ee8...22e

[Anonym bruker]

Dette er hverken ditt eller kollegaen din sitt problem, det er sjefens problem. Du er nødt til å ta det med sjefen, og si i fra at i praksis kan ikke kollega bidra med noenting per nå, så alt faller på deg. Og så må du si at du også er på felgen og snart må kaste inn håndkleet hvis det ikke bedres. Så får sjefen din finne en løsning som funker for alle. 

Anonymkode: 7266e...502

[Anonym bruker]

Som de over, snakk med sjefen. Hens jobb å fordele arb.oppgaver som passer tiltakaplanen til kollegaen din og som er overkommelig for deg. 

Ellers ville jeg gitt det mer tid. Et halvt år utbrent og tilbake i 12-14 timer. Ting tar tid! 

Anonymkode: 3e4d0...39e

[Anonym bruker]

Min erfaring er at noe av det vanskeligste med å være utbrent er å forholde seg til folk. Man føler all kontakt som forpliktelse og forventning til å prestere, noe man ikke har mulighet til å følge opp i den grad man ønsker. Du må gi henne tid, og kanskje gi en lett oppgave og ikke forvente noe særlig med kommunikasjon. Ta det heller med sjefen at du trenger mer hjelp, da denne kollegaen trenger tilrettelegging.

Anonymkode: 52ca7...994

[Anonym bruker]

Jeg er ikke i posisjon til å gi oppgaver. Vi skal bli enige. Hun sa hun ikke kunne ha noen faste oppgaver. Men være til støtte for meg. Det er jo fint nok, men altså i dag, første dag etter avtalen og hun sender bare beskjed, nå går jeg hjem. 
Jeg vil ikke sladre til sjefen, men skal jeg få han til å forstå må jeg jo si, hun vil ikke gjøre noe og ha faste oppgaver. Og hun er veldig vanskelig å få tak i. 
Når man er tilbake på jobb og hun og jeg deler på ett område så må hun jo forholde seg til meg, klarer hun ikke det så er hun jo ikke klar for jobb ennå. For å være i 25% stilling krever jo at hun gjør noe. Rydde kontoret og komme i orden, det bruker man ikke 10-12 timer på. 
Jeg kan ikke presisere nok at vi har et godt kollegialt forhold og hun er en skikkelig bra dame. Men hun er ikke klar for jobb, og hun setter meg i en vanskelig situasjon. 
Jeg har ikke personalansvar og vil ikke gjøre situasjonen verre for henne, men jeg kjenner jeg lurer på hva hun gjør på jobb? Hun burde gå tilbake til legen og si hun ikke var klar. 

Anonymkode: 6bae4...8b2

[Winterlady]

Anonym bruker skrev (9 minutter siden):

Jeg er ikke i posisjon til å gi oppgaver. Vi skal bli enige. Hun sa hun ikke kunne ha noen faste oppgaver. Men være til støtte for meg. Det er jo fint nok, men altså i dag, første dag etter avtalen og hun sender bare beskjed, nå går jeg hjem. 
Jeg vil ikke sladre til sjefen, men skal jeg få han til å forstå må jeg jo si, hun vil ikke gjøre noe og ha faste oppgaver. Og hun er veldig vanskelig å få tak i. 
Når man er tilbake på jobb og hun og jeg deler på ett område så må hun jo forholde seg til meg, klarer hun ikke det så er hun jo ikke klar for jobb ennå. For å være i 25% stilling krever jo at hun gjør noe. Rydde kontoret og komme i orden, det bruker man ikke 10-12 timer på. 
Jeg kan ikke presisere nok at vi har et godt kollegialt forhold og hun er en skikkelig bra dame. Men hun er ikke klar for jobb, og hun setter meg i en vanskelig situasjon. 
Jeg har ikke personalansvar og vil ikke gjøre situasjonen verre for henne, men jeg kjenner jeg lurer på hva hun gjør på jobb? Hun burde gå tilbake til legen og si hun ikke var klar. 

Anonymkode: 6bae4...8b2

Ikke gi henne dårlig samvittighet, men si at dere må ha et møte med sjefen der dere snakker om tilretteleggingsbehov hun har per nå. 

Er hun tilbake 25% så skal hun i teorien også ha 25% effektivitet, om enn med noe tilrettelegging av når, hvilke oppgaver eller hvordan de gjøres. Noen som er 25% sykemeldt er feks på kontoret 50% av tiden, men får dobbelt så lang tid på seg på å gjøre arbeidsopogave en periode. 

Endret 19. august av Winterlady

[Anonym bruker]

Du forventer altfor mye altfor raskt når hun har vært borte såpass lenge pga utbrenthet. Den første perioden tilbake går fort med til å venne seg til å være på jobb igjen, få oversikt over nytt og gammelt, osv. Det kan ta uker. Men dette må jo lederen din også være klar over, så du kan trygt si ifra om at det er supert at x er tilbake på jobb, men at det foreløpig ikke avlaster deg i det hele tatt. Leder bør jo lage en tiltaksplan sammen med x som sier noe om forventninger den første måneden i jobb igjen.

Anonymkode: 4f023...da5

[Anonym bruker]

Det er ikke din oppgave å fase kollegaen inn i arbeidet igjen, eller å fordele oppgaver. 
 

Du må koble på sjefen her. 

Anonymkode: ff05a...216

[Anonym bruker]

Egen erfaring med å være utbrent: ble presset tilbake i jobb («ellers ble det så vanskelig for meg å komme tilbake») mye tidligere enn jeg burde. Sa ifra at hodet mitt ikke klarte så mye. «Helt i orden, bare du klarer å komme på jobb så er det flot» ble det sagt. Folk vet ikke hva det vil si å være utbrent, og forsto ikke at jeg faktisk ikke klarte å gjøre noe særlig. Kolleger og sjefer begynte å se på meg som nærmest lat, vanskelig og negativ. De begynte å lete etter alt det negative, og presse på meg - noe som gjorde alt mye verre. Har nå stått utenfor arbeidslivet i over ti år. 
Ikke vær negativ og dømmende ovenfor din kollega. Dette må du ta med sjefen. Din kollega bør sannsynligvis få mye bedre hjelp og mer tid på seg, før tilbakekomst til jobb.

Anonymkode: 5890e...44b

[Anonym bruker]

Det virker som om du er konfliktsky overfor leder, Hi, og da blir bare ting verre for både deg selv, hun som er utbrent og firmaet.

Om ledelsen ikke forstår og ikke setter i gang tiltak for å sette inn noen som fungerer i den andres stilling, så må du faktisk bare gjøre din del av arbeidsoppgavene og så gå hjem - da tvinges ledelsen til å ta tak!

Ved å være tydelig så kan det være at du også gjør din kollega en stor tjeneste, for som andre sier, det virker ikke som om hun er klar for å begynne å jobbe igjen. Tvinger hun det gjennom risikerer hun å aldri komme tilbake igjen senere.

Du må også for din egen del bli mye tydeligere med ledelsen enn du er nå, for det virker som om du selv også er i ferd med å bli utslitt av å ha jobbet for to lenge - og det er ikke langt derfra til utbrenthet, om du ikke passer på.

Jeg ville trolig ha tatt en prat med kollegaen privat først, siden dette er en person som du setter pris på og liker og mener er god i jobben sin. Jeg ville spurt hvordan hun føler det er å begynne å jobbe litt igjen, og om hun egentlig er klar for det. Ville vist stor omtanke i den samtalen, men også vært direkte. Mest trolig er hun selv ikke klar for å jobbe igjen enda, men føler seg presset tilbake i jobb.

For firmaets del, for din og for din kollegas skyld skulle ledelsen skaffet en vikar, i det minste i en halv stilling!

Anonymkode: eba3e...c7f