Studenter - overveldet av vanlig ansvar og forpliktelser

[Anonym bruker]

Jeg jobber litt med noen unge voksne som er på grensen til å være utbrent og det de sliter med er å håndtere livet. Felles for en del av dem er de ikke kan disponere tid og fokus. Foreldre har alltid kretset rundt dem og bestemt for dem. Når de skulle ha prøve på skolen tok foreldrene over andre forpliktelser og planlegging de hadde. De er dermed vant med at de kan konsentrere seg 100% om oppgaven de synes er viktigst, så fikser foreldrene alt det andre. 

Nå er de studenter og har flyttet hjemmefra og det er forventet at de skal ha kontroll på egen økonomi, klare å forholde seg til frister på studiet, frister og plikter på hybelen, arbeidstider på ekstrajobben de har, andre tidspunkt for bussene om det er veiarbeid, beregne selv når de må gå ut døren, søke selv om fri når de skal hjem på besøk eller passe på å ikke ta på seg ekstravakter som krasjer med andre forpliktelser, at de selv må regulere når de fester med tanke på å klare jobbvakten neste dag osv. 

Skal de på jobbvakt og det er innleveringsfrist tror de gjerne at fristen skal bli flyttet for dem. Eller de tror at de kan ringe inn på jobb timer før vakten. Forklare at de ligger for langt bak med oppgaven på skolen og dermed ikke kommer på jobb. De forventer at da skal det de ønsker skje og at andre fikser det for dem. Når dette ikke skjer synes de verden er forferdelig stressende og urettferdig. De er fullstendig overveldet over vanlige forventninger i livet og blir syke av det. 

De mister også venner fordi de er et energisluk som hele tiden prøver å få andre til å overta oppgaver og forpliktelser. De dukker ikke opp når de skal, dukker opp på feil plass, gjør ikke oppgavene sine osv.   

Jeg kan ikke huske at vi hadde noe særlig med slike studenter da jeg studerte. Vi hadde bortskjemte studenter, studenter som var late eller som festet for mye, men de var ikke overveldet over det helt vanlige livet på denne måten. Nå hjalp det jo ikke med nedstigningen av samfunnet, men har vi rett og slett en gruppe foreldre med en foreldrestil der foreldrene, velmenende, gjør barna sine en bjørnetjeneste og bidrar til å gi dem psykisk uhelse? 

Anonymkode: 8a3d0...48a

[Anonym bruker]

Joda, de fastes tidligere også. Jeg gikk sammen med flere som ikke MAKTET sommerjobb. Og iallefall ikke helgejobb, som ikke kunne håndtere flere oppgaver samtidig, som ikke kunne prioritere tiden sin og ikke kunne forholde seg til frister. Dette er ikke noe nytt!

Anonymkode: 7d08e...aca

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

Joda, de fastes tidligere også. Jeg gikk sammen med flere som ikke MAKTET sommerjobb. Og iallefall ikke helgejobb, som ikke kunne håndtere flere oppgaver samtidig, som ikke kunne prioritere tiden sin og ikke kunne forholde seg til frister. Dette er ikke noe nytt!

Anonymkode: 7d08e...aca

Vet du hvordan gikk det med dem? Håper de fikset dette tilslutt slik at de kom seg gjennom studie og at de klarte å lære seg å håndtere livet. Det kommer jo ikke akkurat mindre forpliktelser om man starter familie og begynner i fulltidsjobb. 

Anonymkode: 8a3d0...48a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (42 minutter siden):

Jeg jobber litt med noen unge voksne som er på grensen til å være utbrent og det de sliter med er å håndtere livet. Felles for en del av dem er de ikke kan disponere tid og fokus. Foreldre har alltid kretset rundt dem og bestemt for dem. Når de skulle ha prøve på skolen tok foreldrene over andre forpliktelser og planlegging de hadde. De er dermed vant med at de kan konsentrere seg 100% om oppgaven de synes er viktigst, så fikser foreldrene alt det andre. 

Nå er de studenter og har flyttet hjemmefra og det er forventet at de skal ha kontroll på egen økonomi, klare å forholde seg til frister på studiet, frister og plikter på hybelen, arbeidstider på ekstrajobben de har, andre tidspunkt for bussene om det er veiarbeid, beregne selv når de må gå ut døren, søke selv om fri når de skal hjem på besøk eller passe på å ikke ta på seg ekstravakter som krasjer med andre forpliktelser, at de selv må regulere når de fester med tanke på å klare jobbvakten neste dag osv. 

Skal de på jobbvakt og det er innleveringsfrist tror de gjerne at fristen skal bli flyttet for dem. Eller de tror at de kan ringe inn på jobb timer før vakten. Forklare at de ligger for langt bak med oppgaven på skolen og dermed ikke kommer på jobb. De forventer at da skal det de ønsker skje og at andre fikser det for dem. Når dette ikke skjer synes de verden er forferdelig stressende og urettferdig. De er fullstendig overveldet over vanlige forventninger i livet og blir syke av det. 

De mister også venner fordi de er et energisluk som hele tiden prøver å få andre til å overta oppgaver og forpliktelser. De dukker ikke opp når de skal, dukker opp på feil plass, gjør ikke oppgavene sine osv.   

Jeg kan ikke huske at vi hadde noe særlig med slike studenter da jeg studerte. Vi hadde bortskjemte studenter, studenter som var late eller som festet for mye, men de var ikke overveldet over det helt vanlige livet på denne måten. Nå hjalp det jo ikke med nedstigningen av samfunnet, men har vi rett og slett en gruppe foreldre med en foreldrestil der foreldrene, velmenende, gjør barna sine en bjørnetjeneste og bidrar til å gi dem psykisk uhelse? 

Anonymkode: 8a3d0...48a

Jeg var en sånn - men jeg hadde absolutt ikke blitt dullet med som hjemmeboende ungdom.

Tanken på å jobbe en lørdag annenhver uke var overveldende for meg. Hvordan skulle jeg klare det ved siden av studiene?

Som voksen er jeg stikk motsatt. Jobber mer enn 100% ved siden av å gjøre det meste hjemme. Har jobbet i 20 år og har aldri vært sykemeldt. 
 

Det går seg som regel til

Anonymkode: c8a48...c58

[Anonym bruker]

Jada. Jobber på et universitet og kjenner igjen det du beskriver. En god del av studentene glir gjennom studiene uten at noen må holde lanke, men det er også en del som virker blottet for evnen til å ta ansvar for seg selv og forholde seg til realitetene. Det klassiske når det gjelder førsteårsstudentene er at de virker oppriktig sjokkerte over at reglene faktisk ikke er etablerte for moro skyld. Så når de mottar vedtak om at de har mistet eksamensretten fordi de ikke har gjennomført det obligatoriske i faget, så ringer de sjokkerte og bare: «Men… men… MÅTTE jeg gjøre det obligatoriske…?!? Jeg hadde jo ikke tid til det, og jeg MÅ ta eksamen!» 
Heldigvis går det seg som regel til etter litt realitetsorientering.

Anonymkode: b7b8f...c3c

[Anonym bruker]

Joda, det fantes en og annen slik student i "gamle dager" også, men nå er det fryktelig mange av dem. Jeg jobber i vgs og ser helt tydelig hvilke som nok får virkeligheten nokså midt i ansiktet, disse som "aldri" har overholdt en innleveringsfrist, som trygler, ber og gjerne gråter litt for å få viljen sin og en ekstra vurdering, og som blir kjørt til skolen av mamma ... Jada, dette er satt på spissen, men det er fryktelig mange totalt bortskjemte ungdommer, som slett ikke makter å stå på egne bein. 

Heldigvis pleier dette å gå seg til, selv om det svært ofte "koster" dem et år. Når de passerer 20 år så skjønner de fleste tegninga. 

Anonymkode: 76838...b87

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Jeg jobber litt med noen unge voksne som er på grensen til å være utbrent og det de sliter med er å håndtere livet. Felles for en del av dem er de ikke kan disponere tid og fokus. Foreldre har alltid kretset rundt dem og bestemt for dem. Når de skulle ha prøve på skolen tok foreldrene over andre forpliktelser og planlegging de hadde. De er dermed vant med at de kan konsentrere seg 100% om oppgaven de synes er viktigst, så fikser foreldrene alt det andre. 

Nå er de studenter og har flyttet hjemmefra og det er forventet at de skal ha kontroll på egen økonomi, klare å forholde seg til frister på studiet, frister og plikter på hybelen, arbeidstider på ekstrajobben de har, andre tidspunkt for bussene om det er veiarbeid, beregne selv når de må gå ut døren, søke selv om fri når de skal hjem på besøk eller passe på å ikke ta på seg ekstravakter som krasjer med andre forpliktelser, at de selv må regulere når de fester med tanke på å klare jobbvakten neste dag osv. 

Skal de på jobbvakt og det er innleveringsfrist tror de gjerne at fristen skal bli flyttet for dem. Eller de tror at de kan ringe inn på jobb timer før vakten. Forklare at de ligger for langt bak med oppgaven på skolen og dermed ikke kommer på jobb. De forventer at da skal det de ønsker skje og at andre fikser det for dem. Når dette ikke skjer synes de verden er forferdelig stressende og urettferdig. De er fullstendig overveldet over vanlige forventninger i livet og blir syke av det. 

De mister også venner fordi de er et energisluk som hele tiden prøver å få andre til å overta oppgaver og forpliktelser. De dukker ikke opp når de skal, dukker opp på feil plass, gjør ikke oppgavene sine osv.   

Jeg kan ikke huske at vi hadde noe særlig med slike studenter da jeg studerte. Vi hadde bortskjemte studenter, studenter som var late eller som festet for mye, men de var ikke overveldet over det helt vanlige livet på denne måten. Nå hjalp det jo ikke med nedstigningen av samfunnet, men har vi rett og slett en gruppe foreldre med en foreldrestil der foreldrene, velmenende, gjør barna sine en bjørnetjeneste og bidrar til å gi dem psykisk uhelse? 

Anonymkode: 8a3d0...48a

Jeg tror det hovedsakelig handler om 2 ting...

- Da vi studerte kunne vi klare oss økononisk på studielånet om vi måtte. Per i dag så MÅ studentene jobbe og ha en del inntekt ved siden av, for å i det hele tatt ha råd til mat, telefon, strøm og nett. 

- Sosiale medier tar enormt mye tid og fokus, og gjør at mange ikke sovner før langt på natt.

Anonymkode: f7090...a9d

[Anonym bruker]

Det er resultatet av helikopterforeldre som alltid har organisert, planlagt og ryddet bort ubehageligheter hele livet. 

Anonymkode: de8c4...4af

[Anonym bruker]

Og disse menneskene skal ut i jobb. De har ankommet min arbeidsplass, og nå har vi fått 20 % sykefravær. Vi over 40 jobber oss i hjel. Sykefraværsgrunner: utbrent, nedstemt, for mye i livet akkurat nå, pappa er syk. 

Anonymkode: 8f857...879

[sug lut]

Skillet mellom ungdommer som virker og de som ikke gjør det vokser. De første takler studier, jobb og forpliktelser, de andre glir ut i ubrukelighet på alle fronter.

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (14 timer siden):

Joda, det fantes en og annen slik student i "gamle dager" også, men nå er det fryktelig mange av dem. Jeg jobber i vgs og ser helt tydelig hvilke som nok får virkeligheten nokså midt i ansiktet, disse som "aldri" har overholdt en innleveringsfrist, som trygler, ber og gjerne gråter litt for å få viljen sin og en ekstra vurdering, og som blir kjørt til skolen av mamma ... Jada, dette er satt på spissen, men det er fryktelig mange totalt bortskjemte ungdommer, som slett ikke makter å stå på egne bein. 

Heldigvis pleier dette å gå seg til, selv om det svært ofte "koster" dem et år. Når de passerer 20 år så skjønner de fleste tegninga. 

Anonymkode: 76838...b87

Vel. Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor VGS- lærere hele tiden godtar utsettelser! De burde innføre, og si tydelig fra, at dette vil bli avslått.

Min ungdom overholdt i halvannet år alle frister, helt til hen skjønte at ingen andre gjør det, og at det bare er å spørre læreren om utsettelse grunnet jobbvakter eller andre prøver samme dag.

Anonymkode: f7090...a9d

[Anonym bruker]

Det er etter min mening i stor grad lærerne som har lagt opp til og lært elevene at frister ikke er absolutte. 

Anonymkode: f7090...a9d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 minutter siden):

Det er etter min mening i stor grad lærerne som har lagt opp til og lært elevene at frister ikke er absolutte. 

Anonymkode: f7090...a9d

Lærerne orker sikkert ikke å bruke tid og energi på foreldre som lager et helvete hver gang deres lille prins eller prinsesse ikke får innvilget kravene sine og utsettelse og what not.

Men ja, lærere burde absolutt bli flinkere til å sette grenser, og rektor/leselsen ved skolene bør skjerme lærerne fra rabiate foreldre.

Anonymkode: b7b8f...c3c

[Sommerkroppen 2029]

Når de er såpass store at de skal begynne å studere, så må de fikse greiene sine selv altså! Jeg synes altfor mange av mine venninners barn søker det nærmeste universitetet bare for å ha mamma i nærheten. De velger å bo på hybel  30-40 minutter unna hjemmet sitt, for så å dra hjem hver helg og litt i ukedagene for å hente mat og få vasket klær. Hva i alle dager er vitsen med det? Hvor selvstendige blir de av det? 

[sug lut]

Sommerkroppen 2029 skrev (3 minutter siden):

Når de er såpass store at de skal begynne å studere, så må de fikse greiene sine selv altså! Jeg synes altfor mange av mine venninners barn søker det nærmeste universitetet bare for å ha mamma i nærheten. De velger å bo på hybel  30-40 minutter unna hjemmet sitt, for så å dra hjem hver helg og litt i ukedagene for å hente mat og få vasket klær. Hva i alle dager er vitsen med det? Hvor selvstendige blir de av det? 

For ikke å snakke om taperfabrikken som blir boende hjemme.

[Anonym bruker]

sug lut skrev (18 minutter siden):

For ikke å snakke om taperfabrikken som blir boende hjemme.

I all verden så hyggelig du er i dag da? For de som har mulighet til å bo hjemme gjennom studier og kan slippe studielån er det en gylden mulighet til å legge opp litt egenkapital. De bidrar jo som voksne i hjemmet, med plenklipp, matlaging, tar sin egen klesvask og har ansvar for seg selv. De er voksne og ansvarlige. 
Å referere til mennesker som tapere er veldig spesielt. 

Anonymkode: 32cf1...1ef

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Lærerne orker sikkert ikke å bruke tid og energi på foreldre som lager et helvete hver gang deres lille prins eller prinsesse ikke får innvilget kravene sine og utsettelse og what not.

Men ja, lærere burde absolutt bli flinkere til å sette grenser, og rektor/leselsen ved skolene bør skjerme lærerne fra rabiate foreldre.

Anonymkode: b7b8f...c3c

Meget mulig, eller så er de redde for å få for mange elever med dårlig resuktat eller stryk i sitt fag. 

Anonymkode: f7090...a9d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (20 timer siden):

Da vi studerte kunne vi klare oss økononisk på studielånet om vi måtte. Per i dag så MÅ studentene jobbe og ha en del inntekt ved siden av, for å i det hele tatt ha råd til mat, telefon, strøm og nett. 

Det at studenter må jobbet er ikke noe nytt. Jeg var student på slutten av 90- tallet da vi fikk utdelt studielån 2 ganger i året. Jeg studerte et sted hvor husleieprisene ikke var så høye, men jeg ville likevel hatt problemer med å overleve uten å jobbe ved siden av. Alle jeg kjenner som studerte samtidig gjorde som meg og jobbet mest mulig alle ferier. En del hadde i tillegg helge- og/ eller kveldsjobber. 

Anonymkode: cbaf5...4dc

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (20 timer siden):

Jeg tror det hovedsakelig handler om 2 ting...

- Da vi studerte kunne vi klare oss økononisk på studielånet om vi måtte. Per i dag så MÅ studentene jobbe og ha en del inntekt ved siden av, for å i det hele tatt ha råd til mat, telefon, strøm og nett. 

- Sosiale medier tar enormt mye tid og fokus, og gjør at mange ikke sovner før langt på natt.

Anonymkode: f7090...a9d

Jeg studerte på 90-tallet og vi klarte oss ikke på studielånet den gangen heller. Og jeg bodde på veldig billig studenthybel!

De fleste i min omgangskrets jobbet hele sommeren. De færreste var på sydenferie eller hadde ferie i set hele tatt. Fordi hvis vi jobbet HELE sommeren så slapp vi kanskje å jobbe ettermiddager og helger i semesteret!

Anonymkode: 7d08e...aca

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Det at studenter må jobbet er ikke noe nytt. Jeg var student på slutten av 90- tallet da vi fikk utdelt studielån 2 ganger i året. Jeg studerte et sted hvor husleieprisene ikke var så høye, men jeg ville likevel hatt problemer med å overleve uten å jobbe ved siden av. Alle jeg kjenner som studerte samtidig gjorde som meg og jobbet mest mulig alle ferier. En del hadde i tillegg helge- og/ eller kveldsjobber. 

Anonymkode: cbaf5...4dc

Jeg studerte i Oslo på 90- og 2000- tallet. Kjente svært mange som klarte seg på kun studielån og sommerjobb på den tiden, selv om det gikk mye i spaghetti og ketchup deler av måneden. Jeg leide også ut hybel til studenter uten deltidsjobb på den tiden og de betalte for seg. 

Anonymkode: f7090...a9d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 timer siden):

Meget mulig, eller så er de redde for å få for mange elever med dårlig resuktat eller stryk i sitt fag. 

Anonymkode: f7090...a9d

Problemet er delvis at vi som jobbes i skolen presses på å få elevene gjennom fra ledelsen. Skolene blir målt på antall vi får gjennom, og det er en hel del penger i det. Derfor må vi snu hver stein og lete etter vurderingsgrunnlag, ut i det absurde. 

Anonymkode: 35b91...440

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (42 minutter siden):

Jeg studerte i Oslo på 90- og 2000- tallet. Kjente svært mange som klarte seg på kun studielån og sommerjobb på den tiden, selv om det gikk mye i spaghetti og ketchup deler av måneden. Jeg leide også ut hybel til studenter uten deltidsjobb på den tiden og de betalte for seg. 

Anonymkode: f7090...a9d

Sommerjobb er jo å jobbe ved siden av studiene! Altså - de hadde mer penger inn i løpet av et år enn kun studielån! 

Anonymkode: 7d08e...aca