Er dette vanlig oppførsel?

[Anonym bruker]

Er det normalt å svare sånn? Ville dere godtatt det?

Hvis jeg tar opp noe med mannen, noe som feks plager meg eller gjør at jeg ikke føler meg så bra, møter jeg aldri forståelse. 

Hvis jeg feks sier at den lukta der gjør meg litt uvel (han har feks limt noe som ligger til tørk inne), så får jeg alltid et svar som dette; jeg kjenner ikke noen lukt? Bare du som kjenner sånt, vi andre bryr oss ikke om dette. Kombinert med et surt oppgitt ansiktsuttrykk. Hvis jeg da fortsetter at kan det ikke ligge å tørke i garasjen så ikke lukta er her inne, så blir han sint og himler med øynene, og sier kanskje noe som; ja flytt den da om du skal være så vanskelig. 

Prøvde en gang å ta opp at jeg ikke syntes måten han svarer meg på, at han ikke ser mitt syn var ok, og da svarer han at han må da få lov å være oppgitt over meg. Når jeg overreagerer sånn. Ergo han har rett, jeg "tar feil" og reagerer, tenker og føler feil. 

Alltid samme runddans om noe tas opp, fokus går fra saken til at jeg reagerer feil, er unormal som tenker og føler sånn osv. 

Er det jeg som er vanskelig, eller er dette ikke bra oppførsel fra ham?

Anonymkode: 1f7ca...825

[Anonym bruker]

Kanskje du klager veldig ofte på noe. At du hele tiden har noe du «tar opp».  Da blir man lei og reagerer slik som mannen din. 
Ellers virker han jo bare til å være en generell grinebiter. 

Anonymkode: cf6ba...f9e

[Anonym bruker]

Ja, han virker drittlei av alle dine  «jeg reagerer» på ..

Anonymkode: e369e...163

[Anonym bruker]

Det er ikke greit å respondere på den måten og jeg skjønner at du blir lei. Har du prøvd å snakke med han i ‘fredstid’? Ta opp at han får deg til å føle deg ille når han aldri tar hensyn til dine ønsker og meninger. 

Anonymkode: b36fc...9a9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (17 minutter siden):

Kanskje du klager veldig ofte på noe. At du hele tiden har noe du «tar opp».  Da blir man lei og reagerer slik som mannen din. 
Ellers virker han jo bare til å være en generell grinebiter. 

Anonymkode: cf6ba...f9e

Nei, tror ikke det. Tør jo ikke ta opp noe om det ikke virkelig plager meg, for jeg vet jo at det ender med at jeg får beskjed om hvor unormal jeg er. Selv om det er noe han har glemt eller gjort, er det min feil.

Jeg fatter ikke helt at det ikke skulle kunne sies ifra om sånt? Har jeg feks lagd mat som ikke han liker lukta på så får jrg høre, på mye mindre pen måte. Andre ting jeg kan kommentere på er at han driver og skal legge barna, og jeg titter innom for å si natta før jrg drar på trening. Så holder han på å fylle plumbo i vasken mens barna ordner seg. Spør om han ikke kunne ventet til barna var ferdige, og da bryter jo h løs, for det var jo nå han hadde tid. Bryr seg ikke om at plumbo danner gass og er veldig etsende. 

Anonymkode: 1f7ca...825

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (12 minutter siden):

Det er ikke greit å respondere på den måten og jeg skjønner at du blir lei. Har du prøvd å snakke med han i ‘fredstid’? Ta opp at han får deg til å føle deg ille når han aldri tar hensyn til dine ønsker og meninger. 

Anonymkode: b36fc...9a9

Ja, like ille da. Og derfor greier jeg ikke det mer. For er det "fredstid" er jeg jo livredd han skal bli sur og lage bråk. Så må ta ting da det skjer og når vi uansett er i "krig". 

Han mener at han aldri ikke tar hensyn. Han bare mener at om han blir sur og oppgitt så må han få lov til det. Han ser ikke at han sårer meg midt oppi det, for hans rett til å bli sur triumfer min rett til å bli såret og lei meg, tydeligvis. 

Anonymkode: 1f7ca...825

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Er det normalt å svare sånn? Ville dere godtatt det?

Hvis jeg tar opp noe med mannen, noe som feks plager meg eller gjør at jeg ikke føler meg så bra, møter jeg aldri forståelse. 

Hvis jeg feks sier at den lukta der gjør meg litt uvel (han har feks limt noe som ligger til tørk inne), så får jeg alltid et svar som dette; jeg kjenner ikke noen lukt? Bare du som kjenner sånt, vi andre bryr oss ikke om dette. Kombinert med et surt oppgitt ansiktsuttrykk. Hvis jeg da fortsetter at kan det ikke ligge å tørke i garasjen så ikke lukta er her inne, så blir han sint og himler med øynene, og sier kanskje noe som; ja flytt den da om du skal være så vanskelig. 

Prøvde en gang å ta opp at jeg ikke syntes måten han svarer meg på, at han ikke ser mitt syn var ok, og da svarer han at han må da få lov å være oppgitt over meg. Når jeg overreagerer sånn. Ergo han har rett, jeg "tar feil" og reagerer, tenker og føler feil. 

Alltid samme runddans om noe tas opp, fokus går fra saken til at jeg reagerer feil, er unormal som tenker og føler sånn osv. 

Er det jeg som er vanskelig, eller er dette ikke bra oppførsel fra ham?

Anonymkode: 1f7ca...825

Isteden for å ta det opp og forvente at mannen skal løse situasjonen, så kan du jo heller ta tak selv?

«du, den lukta plager sikkert ikke deg men jeg synes den er litt ubehagelig. Er det OK om jeg flytter der ut i garasjen?»

 

Anonymkode: 28a42...7b3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Isteden for å ta det opp og forvente at mannen skal løse situasjonen, så kan du jo heller ta tak selv?

«du, den lukta plager sikkert ikke deg men jeg synes den er litt ubehagelig. Er det OK om jeg flytter der ut i garasjen?»

 

Anonymkode: 28a42...7b3

Ja, er jo jeg som må utføre selvsagt. Han leer jo ikke en finger. Men grunnen til å si fra er jo forebyggende da, at han ikke gjør det samme om og om igjen. 

Anonymkode: 1f7ca...825

[prekæs]

Unnskyld meg, men er det ikke litt måte på hvor mye «ta opp i fredstid» og « sette seg ned å snakke rolig sammen» og  annen korrekt type oppførsel man liksom skal bidra til, til en som tydeligvis ikke forstår det språket? Svar på samme språk og gjør det tydelig. Han har lagt lista og du følger den.

[Gladjente00]

Nei slik skal man ikke snakke til sin samboer!

når min prater slik til meg, så sier jeg at det er ikke greit og at når han sier slikt så sier han at mine følelser ikke betyr noe. Hvis jeg kjenner en lukt og blir dårlig av den men ikke han, skal det ikke bare feies under teppe. Jeg er selv veldig lukt ømfintlig og da sier jeg ifra. Selv om han mener det ikke er ett problem, så betyr det ikke at problemet er vekke. Hvis han velger å ikke høre eller prøve å forstå deg, betyr det at han ikke bryr seg, og tenker kun på seg selv. Ville tatten alvorsprat ang dette på ett rolig tidspunkt og forklart at det sårer deg når han svarer og oppfører seg slik. Dine følelser og bemerkinger betyr like mye de også, og hvis han ikke kan ta det til seg så bryr han seg rett og slett ikke

[Anonym bruker]

Gladjente00 skrev (10 minutter siden):

Nei slik skal man ikke snakke til sin samboer!

når min prater slik til meg, så sier jeg at det er ikke greit og at når han sier slikt så sier han at mine følelser ikke betyr noe. Hvis jeg kjenner en lukt og blir dårlig av den men ikke han, skal det ikke bare feies under teppe. Jeg er selv veldig lukt ømfintlig og da sier jeg ifra. Selv om han mener det ikke er ett problem, så betyr det ikke at problemet er vekke. Hvis han velger å ikke høre eller prøve å forstå deg, betyr det at han ikke bryr seg, og tenker kun på seg selv. Ville tatten alvorsprat ang dette på ett rolig tidspunkt og forklart at det sårer deg når han svarer og oppfører seg slik. Dine følelser og bemerkinger betyr like mye de også, og hvis han ikke kan ta det til seg så bryr han seg rett og slett ikke

Da bryr han seg nok ikke. HVER eneste gang jeg har prøvd å ta opp noe, går han rett i forsvar, og om det ikke gjør at diskusjonen stopper, i angrep. Da er det akkurat som han har glemt hva vi diskuterer og snakker bare om hvordan jeg reagerer, at det ikke er normalt å reagere på slikt, at jeg overdriver, osv. Og til slutt gir jrg opp siden saken er forlengst glemt av ham. Han tar aldri ansvar for egne handlinger eller ord, jeg er bare vanskelig som reagerer på ting. Og hvis ikke noe annet stopper diskusjonen så avslutter han med at han har jo også lov til å bli sur og sint og oppgitt, så hva er problemet. 

Anonymkode: 1f7ca...825

[Blop]

Det er ikke normalt å reagere på de tingene du tar opp? Hvordan vet han det da? Plumbo i vasken mens ungene pusser tenner og gjør seg klar for natta inne på badet samtidig, det er ikke vanlig å gjøre.  At du reagerer på lukt er helt vanlig for deg, samme hva andre reagerer på. Å legge skylda på andre for ting man glemmer er helt uvanlig, ihvertfall i mitt hode. Hvordan vet han hva som er normalt for andre? Hvorfor skal ikke han ta hensyn til andre enn seg selv? 

[Anonym bruker]

Blop skrev (17 minutter siden):

Det er ikke normalt å reagere på de tingene du tar opp? Hvordan vet han det da? Plumbo i vasken mens ungene pusser tenner og gjør seg klar for natta inne på badet samtidig, det er ikke vanlig å gjøre.  At du reagerer på lukt er helt vanlig for deg, samme hva andre reagerer på. Å legge skylda på andre for ting man glemmer er helt uvanlig, ihvertfall i mitt hode. Hvordan vet han hva som er normalt for andre? Hvorfor skal ikke han ta hensyn til andre enn seg selv? 

En gang forberedet jeg meg godt til å ta opp en ting, med eksempler fra tidligere for å vise handlingsmønstre og hvordan alle kranglene våre går for å vise at han skifter fokus fra sak til meg. Da ble han fly forbanna og oppgitt og mente det var helt unormalt å gå rundt å huske sånne ting som har skjedd tidligere (bare uker eller mnd siden altså) og at jeg bare gikk og gnagde på det for å lage bråk. Jeg prøvde å kontre med å si at det er helt vanlig å huske livet sitt og ting som skjer, blir sagt og gjort, men da er jeg psykopat. Også går han. Da greier han jo ikke finne på noe mer usakligheter. 

Jeg ser jo nå på det jeg skriver at dette ikke er normalt, av ham🥺

Anonymkode: 1f7ca...825

[Anonym bruker]

Hvordan reagerer du når han tar opp ting? Og tar du ting ofte? Har du alltid noe å fortelle han at han gjør feil? Måten han svarer på gir inntrykk av at han stadig får høre at det han gjør er feil, og at du alltid har rett, og han må endre på det han gjør fordi du føler ditt eller datt. Hvordan tenker du han føler seg når du tar opp enkle ting som et lim du synes lukter? Er det verdt å ende opp i en krangel for? 

Anonymkode: ec4fd...df2

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (21 minutter siden):

En gang forberedet jeg meg godt til å ta opp en ting, med eksempler fra tidligere for å vise handlingsmønstre og hvordan alle kranglene våre går for å vise at han skifter fokus fra sak til meg. Da ble han fly forbanna og oppgitt og mente det var helt unormalt å gå rundt å huske sånne ting som har skjedd tidligere (bare uker eller mnd siden altså) og at jeg bare gikk og gnagde på det for å lage bråk. Jeg prøvde å kontre med å si at det er helt vanlig å huske livet sitt og ting som skjer, blir sagt og gjort, men da er jeg psykopat. Også går han. Da greier han jo ikke finne på noe mer usakligheter. 

Jeg ser jo nå på det jeg skriver at dette ikke er normalt, av ham🥺

Anonymkode: 1f7ca...825

I et sånt tilfelle skjønner jeg godt at han gikk i skyttergrava altså, å komme med en smørbrødliste med ting "du ønsker ta opp" er ikke normalt.

Kommunikasjon er jo et problem i forholdet deres, han føler du gnager om ting hele tiden og du føler han ikke lytter og tar hensyn til deg.

Anonymkode: 40a0a...67e

[Anonym bruker]

Han høres ut som en klassisk drittsekk. Nekter å ta hensyn til deg, og benytter enhver anledning til å nedsnakke deg i stedet for å ta hensyn eller vurdere hvordan han kommuniserer. Han der hadde jeg ikke brukt mer tid på.

Anonymkode: 74b1d...ef7

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (37 minutter siden):

I et sånt tilfelle skjønner jeg godt at han gikk i skyttergrava altså, å komme med en smørbrødliste med ting "du ønsker ta opp" er ikke normalt.

Kommunikasjon er jo et problem i forholdet deres, han føler du gnager om ting hele tiden og du føler han ikke lytter og tar hensyn til deg.

Anonymkode: 40a0a...67e

Det var ikke smørbrødliste med ting å ta opp, jeg hadde bare forberedt meg med motsvar når han kommer med sine angrep på meg. Vanligvis tar frustrasjonen meg tidlig slik at jeg ikke greier svare for meg. Ikke lett når jeg blir beskyldt for å være psykopat fordi jeg spør hvor han satte dopapiret han dro på butikken for å kjøpe, men som han glemte. Det var nemlig min skyld at han glemte det. Jeg anklaget ikke, bare spurte hvor det var. Da eksploderte han.

Anonymkode: 1f7ca...825

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (45 minutter siden):

Hvordan reagerer du når han tar opp ting? Og tar du ting ofte? Har du alltid noe å fortelle han at han gjør feil? Måten han svarer på gir inntrykk av at han stadig får høre at det han gjør er feil, og at du alltid har rett, og han må endre på det han gjør fordi du føler ditt eller datt. Hvordan tenker du han føler seg når du tar opp enkle ting som et lim du synes lukter? Er det verdt å ende opp i en krangel for? 

Anonymkode: ec4fd...df2

Hadde han tatt opp noe hadde jeg lyttet og snakket om det. Men han tar aldri opp ting, han er jo ufattelig konfliksky selv om han gjør alt jeg sier til konflikt. 

Nettopp det at det er enkle ting gjør at jeg tenker han kunne svart, sorry, jeg tenkte ikke på at det kom til å lukte. Ferdig med det. Istedenfor angriper han meg. Alltid. Sorry jeg glemte det. Istedenfor å skylde på meg for at han glemte å kjøpe en ting på butikken. Han responderer jo alltid med forsvar/angrep selv om jeg ikke beskylder ham for noe, bare feks sier at ting feks lukter og gjør meg uvel. 

Anonymkode: 1f7ca...825

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (20 timer siden):

Hadde han tatt opp noe hadde jeg lyttet og snakket om det. Men han tar aldri opp ting, han er jo ufattelig konfliksky selv om han gjør alt jeg sier til konflikt. 

Nettopp det at det er enkle ting gjør at jeg tenker han kunne svart, sorry, jeg tenkte ikke på at det kom til å lukte. Ferdig med det. Istedenfor angriper han meg. Alltid. Sorry jeg glemte det. Istedenfor å skylde på meg for at han glemte å kjøpe en ting på butikken. Han responderer jo alltid med forsvar/angrep selv om jeg ikke beskylder ham for noe, bare feks sier at ting feks lukter og gjør meg uvel. 

Anonymkode: 1f7ca...825

Hvis det er sluke enkle småting hele tiden skjønner jeg frustrasjonen. Det finnes sikkert 100 småting han irriterer seg over ved deg og ting du gjør, men han tar det ikke opp og lager ikke et problem av det.

Husk på en ting: du kan ikke forandre mannen, men du kan forandre på din egen holdning mot han. Feks: drit i at det lukter, eller spør «kan jeg sette den i garasjen? Jeg kjenner at jeg ikke tåler lukten» eller ikke spør «hvor er dopapiret?!» men heller si «glemte du dopapir?» med et smil. Det koster ikke noe å være hyggelig med partneren sin. Dere er kollegaer i hjemmet, så behandle han som en likeverdig og ikke som en idiot som ikke kan noe eller forstår noe. Har du et problem med noe, så start med deg selv. Hva kan du gjøre i situasjonen. Er det ikke noe du kan gjøre, så vær hyggelig mot mannen og ta opp ting på en hyggelig og kanskje humoristisk måte fremfor å anklage eller være oppgitt/frustrert.

Anonymkode: ec4fd...df2

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

Hvis det er sluke enkle småting hele tiden skjønner jeg frustrasjonen. Det finnes sikkert 100 småting han irriterer seg over ved deg og ting du gjør, men han tar det ikke opp og lager ikke et problem av det.

Husk på en ting: du kan ikke forandre mannen, men du kan forandre på din egen holdning mot han. Feks: drit i at det lukter, eller spør «kan jeg sette den i garasjen? Jeg kjenner at jeg ikke tåler lukten» eller ikke spør «hvor er dopapiret?!» men heller si «glemte du dopapir?» med et smil. Det koster ikke noe å være hyggelig med partneren sin. Dere er kollegaer i hjemmet, så behandle han som en likeverdig og ikke som en idiot som ikke kan noe eller forstår noe. Har du et problem med noe, så start med deg selv. Hva kan du gjøre i situasjonen. Er det ikke noe du kan gjøre, så vær hyggelig mot mannen og ta opp ting på en hyggelig og kanskje humoristisk måte fremfor å anklage eller være oppgitt/frustrert.

Anonymkode: ec4fd...df2

Hvis jeg sier glemte du dopapir bryter hvertfall helvete løs for da har jeg anklaget ham. Når jeg spør hvor det er så anklager jeg sa ikke??!? Må fader meg liste meg rundt for plutselig eksploderer ham. Å ikke kunne sifra om sånne vanlige ting som alle gjør er jo grusomt. Jeg har vært grei og hyggelig i 20 år jeg, og hva er takka? 

Alt avhenger av at jeg skal behandle ham pent, selv om han behandler meg som søppel? Nei takk. Jeg fortjener mer enn det. 

Du sier det ikke koster noe å behandle partner pent? Det gjelder ikke ham eller? Du er der at dama skal være snill og grei mens mannen tørker skoene på ryggen hennes med et surt blikk. 

Anonymkode: 1f7ca...825

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (13 minutter siden):

Hvis det er sluke enkle småting hele tiden skjønner jeg frustrasjonen. Det finnes sikkert 100 småting han irriterer seg over ved deg og ting du gjør, men han tar det ikke opp og lager ikke et problem av det.

Husk på en ting: du kan ikke forandre mannen, men du kan forandre på din egen holdning mot han. Feks: drit i at det lukter, eller spør «kan jeg sette den i garasjen? Jeg kjenner at jeg ikke tåler lukten» eller ikke spør «hvor er dopapiret?!» men heller si «glemte du dopapir?» med et smil. Det koster ikke noe å være hyggelig med partneren sin. Dere er kollegaer i hjemmet, så behandle han som en likeverdig og ikke som en idiot som ikke kan noe eller forstår noe. Har du et problem med noe, så start med deg selv. Hva kan du gjøre i situasjonen. Er det ikke noe du kan gjøre, så vær hyggelig mot mannen og ta opp ting på en hyggelig og kanskje humoristisk måte fremfor å anklage eller være oppgitt/frustrert.

Anonymkode: ec4fd...df2

Og hvorfor er det JEG som skal være den underdanige og greit å høflig spørre om jeg kan rydde opp i hans rot? Hvem faen limer med sånt lim som lukter så mye løsemidler inne??? Han har en stor garasje med et stort arbeidsrom hvor sånt hører hjemme. JEG skal unnskylde meg for ham og passe på å ikke tråkke ham på tærne, mens han ikke trenger bry seg det grann om meg? Når det er noe HAN har gjort som er idiotisk??

Når skal han ta hensyn å være grei mot meg da? Han er fullstendig klar over at jeg er var på lukter og at det gir meg migrene, likevel limer han inne. 

Anonymkode: 1f7ca...825

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Hvis jeg sier glemte du dopapir bryter hvertfall helvete løs for da har jeg anklaget ham. Når jeg spør hvor det er så anklager jeg sa ikke??!? Må fader meg liste meg rundt for plutselig eksploderer ham. Å ikke kunne sifra om sånne vanlige ting som alle gjør er jo grusomt. Jeg har vært grei og hyggelig i 20 år jeg, og hva er takka? 

Alt avhenger av at jeg skal behandle ham pent, selv om han behandler meg som søppel? Nei takk. Jeg fortjener mer enn det. 

Du sier det ikke koster noe å behandle partner pent? Det gjelder ikke ham eller? Du er der at dama skal være snill og grei mens mannen tørker skoene på ryggen hennes med et surt blikk. 

Anonymkode: 1f7ca...825

Det gjelder vel både kvinner og menn. Men du kan ikke forandre partneren din. Du kan bare forandre deg. Hvis dere begge har en sur Tone mot hverandre og aldri kan snakke sammen på en normal måte, så må noe forandres. Og «I’m starting with the man in the mirror»

Anonymkode: ec4fd...df2

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Og hvorfor er det JEG som skal være den underdanige og greit å høflig spørre om jeg kan rydde opp i hans rot? Hvem faen limer med sånt lim som lukter så mye løsemidler inne??? Han har en stor garasje med et stort arbeidsrom hvor sånt hører hjemme. JEG skal unnskylde meg for ham og passe på å ikke tråkke ham på tærne, mens han ikke trenger bry seg det grann om meg? Når det er noe HAN har gjort som er idiotisk??

Når skal han ta hensyn å være grei mot meg da? Han er fullstendig klar over at jeg er var på lukter og at det gir meg migrene, likevel limer han inne. 

Anonymkode: 1f7ca...825

Nei ALT er hans feil. Hadde han bare gjort alt du ville på den måten du ville, husket alt, bare tenkt på deg og aldri på seg selv, så hadde dere vært det perfekte par. Du må ALDRI gjøre noe for å endre deg selv. DU er perfekt akkurat som du er, og det er det for pokker på tide at mannen din skjønner!!

Anonymkode: ec4fd...df2

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (26 minutter siden):

Nei ALT er hans feil. Hadde han bare gjort alt du ville på den måten du ville, husket alt, bare tenkt på deg og aldri på seg selv, så hadde dere vært det perfekte par. Du må ALDRI gjøre noe for å endre deg selv. DU er perfekt akkurat som du er, og det er det for pokker på tide at mannen din skjønner!!

Anonymkode: ec4fd...df2

Har aldri ment jeg er perfekt, men jeg er da den eneste i forholdet som gidder prøve. Eller gadd. Im done.

Anonymkode: 1f7ca...825

[Anonym bruker]

Det å gå rett i forsvar på den måten har et navn, det er psykiatri. 

Du kan ikke endre det.

De valgene du har er å tilpasse det det og tåle det, eller bryte ut.

 

Anonymkode: 40a0a...67e