Lov å si noe?

[Anonym bruker]

Er det egentlig ikke greit å kommentere på noe som partner gjør som man irriterer seg over? Er det da hakking? Hvorfor er det ikke greit å gi tilbakemelding til partner, men til barna? Av og til trenger jo den voksne like mye "oppdragelse".

Hva kommenterer dere på, eller får kommentarer på?

Ting som irriterer meg men som jeg biter i meg her er:

Høylytt slurping av alt drikke, spesielt varmt. Tygger med åpen munn så ting faller ut, spesielt irriterende med chips i sofa, nye bråk og søl. Når han spiser dunker gam bestikk i tennene så det klirrer(!)🥴 Sitter med hånda oppå toppen av kopp/glass der man drikker så han tar jo i sitt eget spytt og velter ofte glasset pga dette.

Når han rydder av bordet etter måltid gjør han det i en million  trinn som tar sinnsykt mye tid, og han klager jo på at det går mye tid så å effektivisere burde jo vært ønskelig. Alt skal innom benk, så settes i kummen, så skylles og vaskes i varmt vann, så settes til avrenning i andre kommen, så stables på benken igjen og så inn i maskina... all oppvask må stå i kummen om maskina ikke er klar til å settes inn i selv om da det meste blir mer skittent enn det alt var.

Han dusjer sjelden, bytter klær enda sjeldnere, aldri nye klær inkludert truse om ham ikke har dusjet (på 4 dager...) klærne han har brukt og skal bruke igjen, 4-5 sett pluss rene til etter dusj skal oppbevares i badekaret, det blir da "skapet" hans. Han får sånn hvit "slim" stripe på leppene som han bare skraper av med hendene og tørker på buksa. Vasker feks ikke ansikter på morgenen (eller pusser tenner) så han har ofte tørr crispy søvn i øynene utover dagen. Dynker seg i parfyme når han drar på jobb (anleggsjobb).

Skal vi ha gjester og jeg ber om hjelp (like mye hans ansvar å gjøre dette) løper han ut og klipper plen og vasker bil.

Ler og gjør på en måte "narr" av mye av det ungene gjør og sier, fått stygg gubbete latter og ler nesten bare på bekostning av andre.

Sier aldri unnskyld, alt er alltid andres (min) skyld. 

Rydder ikke, bare flytter på ting. Samler rot i hauger, koster lego eller smuler inn til veggen med foten. Bruker like mye tid på dette som å rydde ting på plass eller støvsuge litt. 

Alt han gjør blir kun halvferdig. Pusser opp nesten et helt rom lister mangler i 10+ år. Søpla tas ut av dunk, men blir stående på gulvet i posen. Tar av bordet, men vasker ikke bord og benk, vasker doen med dopapir, tørker bare av vasken med håndkleet.

Osv. Jeg får høyere og høyere blodtrykk av alt han diller og faller og gjør så tungvint og halveis og ekkelt, men det skjer ikke at han tar til seg noe om jeg sier noe, så må vel bare holde det inne? Eller komme meg vekk? 

 

 

Anonymkode: 01067...5a1

[Anonym bruker]

Jeg kan leve med mye og svelge en del kameler, men urenslighet og ufin oppførsel mot barna hadde vært kroken på døren for min del. 
 

Jeg har litt motsatt problem fordi min mann vasker gulv hver dag og får anfall hver gang hunden kommer inn (altså flere ganger pr dag). Han hører dårlig, noe han ikke kan for, men det er irriterende å ha hatt en hel samtale for så å oppdage at han ikke hører (etter). 

Anonymkode: 09dfb...de4

[Anonym bruker]

Og derfor ble min en eks. 

Anonymkode: a9db6...9ae

[Pobie]

Ikke greit å "kommentere", hakke, og kritisere, men klart man har lov til å si ifra. Da setter man seg ned med mannen og fokuserer på egne følelser. F eks "Jeg synes det er uappetitlig når du xyz".

Man kan ikke kontrollere hva andre gjør, men man kan si ifra hva man synes det er greit å leve med. Hvis du har sagt ifra og ingenting endrer seg, må du bestemme deg om du vil leve med dette eller ikke. 

[Anonym bruker]

Det første som slår meg er hvorfor i all verden lever du sammen med en slik gris?

Anonymkode: fecb6...427