Kverning rundt brudd

[Anonym bruker]

Jeg har bestemt meg nå for at jeg må gå fra mannen. Jeg kan ikke kaste bort flere år i et dødt og etterhvert for meg, giftig forhold, med en mann som aldri viser at han bryr seg eller har noen interesse av å prøve, bidra eller være i forholdet. Han bare bor her liksom. Vi har barn sammen, noe som gjør det ekstra vanskelig, og er grunnen til at jeg har ventet så mange år. Yngste er nå 10.

Men selv om jeg nå har bestemt meg, og skal prate med ham om time hos familievernkontoret så snart hverdagen er i gang igjen, så kverner og kverner jeg på alle problemer og alt han ikke gjør eller sier som gjør vondt. Dette trenger jeg vel ikke egentlig snakke om eller? Vi trenger vel egentlig bare bli enige om bruddet og det praktiske rundt det og fordeling av ting og barn? Og lære å kommunisere og samarbeide mtp barna da.

Eller er det lurt å rydde litt opp i historie og? Få en avslutning liksom? Prøve å forstå hva som lå bak alt han ikke gjorde og sa? Kan det hjelpe på følelsen av bitterhet og maktesløshet? Også det at han kanskje kunne greid å se min side og hans egen delaktighet? For han mener jo jeg er roten til alle onder. Da hadde det kanskje vært lettere å bli ferdig her og gå videre?

Pleier man diskutere sånt når man alt er ved bruddet, og man vet man ikke vil prøve mer? Har ikke lyst til å late som jeg vil prøve mer, for det vil jeg ikke, noe han har blitt fortalt, men ikke skjønner. 

Kan de hjelpe litt med å rydde opp i sånt? For drt trengs vel kanskje om vi skal kunne samarbeide greit videre.

 

Anonymkode: a9027...979

[Anonym bruker]

Vi diskuterte alt det i parterapi, ikke i selve bruddet

Anonymkode: e5ab4...ca4

[Anonym bruker]

Det er brudd fordi dere ikke har klart å rydde det av veien nå. Se framover, ikke bakover.

Anonymkode: c9a30...342

[the amazing spidermamma]

Det kan hende at du trenger å snakke med noen om dette hvis du har gått lenge og båret på det. Men det høres ut som om det ikke er så mye poeng i å snakke med ham. Kanskje det går an å få en time uten ham? 

[Anonym bruker]

the amazing spidermamma skrev (10 minutter siden):

Det kan hende at du trenger å snakke med noen om dette hvis du har gått lenge og båret på det. Men det høres ut som om det ikke er så mye poeng i å snakke med ham. Kanskje det går an å få en time uten ham? 

Jeg gjør jo egentlig det, trenger å få det ut av systemet på en måte. Er snart et tiår hvor forholdet har vært dritt. Har snakket om mye av det hos psykolog jeg har gått til, så tror behovet mitt ligger litt i det å få luftet det med ham. At han skal se at det ikke er (bare) jeg som har vært problemet, at han har vært delaktig. Tror jeg på en måte trenger at han for en gangs skyld ser meg... 

Vi gikk til parterapi for noen år siden, men vi hadde en veldig forsiktig terapeut som var livredd for å "ta side" tror jeg, så ble ikke noe av noe. Hun presset feks ikke noe på at han også skulle fortelle litt om hans perspektiv. Var bare jeg som snakket, han surmulte, og det vi skulle jobbe med var det bare jeg som fulgte opp. Og det sa hun aldri noe på. Vi trenger noen som presser litt og setter litt krav. 

Hadde vi fått luftet ut tror jeg at jeg kanskje hadde greid å slutte å gå å kverne på det. Jeg prøver jo desperat å finne ut hva jeg har gjort eller ikke gjort som han synes er så forjævlig at han tenker det er greit å bare ignorere meg helt og være helt emosjonelt utilgjengelig. Han var jo den perfekte gentleman og kjæreste i begynnelsen, og vartet meg opp og overøset meg med bekreftelser. Og så plutselig sluttet han. 

Anonymkode: a9027...979

[Anonym bruker]

Men nå har du tatt avgjørelsen om brudd, og må se fremover 

Om du nå lesser av deg dette grumset, hvordan vil det påvirke samarbeidet deres som foreldre?

Du vet at det ikke er bare din skyld at det blir brudd, og kanskje må du svelge denne kamelen for at dere som foreldre kan gå videre 

Det kommer mye dere skal samarbeide om, alt fra konfirmasjoner til bursdager, foreldremøter og div. Når ungene blir voksne er det bryllup og barnebarn. Det tar aldri slutt, for dere har barn sammen.

Så det er kanskje ikke verdt det?

Anonymkode: 407eb...642

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

Men nå har du tatt avgjørelsen om brudd, og må se fremover 

Om du nå lesser av deg dette grumset, hvordan vil det påvirke samarbeidet deres som foreldre?

Du vet at det ikke er bare din skyld at det blir brudd, og kanskje må du svelge denne kamelen for at dere som foreldre kan gå videre 

Det kommer mye dere skal samarbeide om, alt fra konfirmasjoner til bursdager, foreldremøter og div. Når ungene blir voksne er det bryllup og barnebarn. Det tar aldri slutt, for dere har barn sammen.

Så det er kanskje ikke verdt det?

Anonymkode: 407eb...642

Ja, det er jo sant det du sier. Samtidig har jeg både behov for at han ser min side og sin delaktighet, og ikke minst, hva jeg gjorde feil. Har aldri fått noe konkret, bare at det er masse han irriterer seg over med meg. Jeg har gitt ham konkrete ting han kunne jobbe med, men han var ikke villig til "å endre seg". 

Jeg vil tro vi vil irritere oss masse over samme ting i videre samarbeid også, og evt vært greit å unngå samme feil i nye forhold. 

Anonymkode: a9027...979

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Ja, det er jo sant det du sier. Samtidig har jeg både behov for at han ser min side og sin delaktighet, og ikke minst, hva jeg gjorde feil. Har aldri fått noe konkret, bare at det er masse han irriterer seg over med meg. Jeg har gitt ham konkrete ting han kunne jobbe med, men han var ikke villig til "å endre seg". 

Jeg vil tro vi vil irritere oss masse over samme ting i videre samarbeid også, og evt vært greit å unngå samme feil i nye forhold. 

Anonymkode: a9027...979

Men han er jo ikke mottagelig? Han vil ikke se din side, han vil bare irritere seg over "maset og kritikken din"...

Er det virkelig verdt det?

Anonymkode: 407eb...642

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 minutter siden):

Men han er jo ikke mottagelig? Han vil ikke se din side, han vil bare irritere seg over "maset og kritikken din"...

Er det virkelig verdt det?

Anonymkode: 407eb...642

Nei, han er vel ikke det. Tenkte bare at med en tredjeperson så kunne han kanskje bli det. Han driver og snakker nedsettende om meg bak ryggen min til barna, så de prøver å megle mellom oss, og det er jo ikke bra for dem, de burde ikke dras inn. Sånne ting må vi jo få tatt, og det henger jo sammen med de tingene han irriterer seg over, vil jeg tro. Og det jeg har hørt fra dem er utelukkende at han ikke tåler å få kritikk, eller beskjed om han har gjort noe galt. Og det skjer jo hele tiden dessverre. Noe må jo være lov å kommentere på. 

Anonymkode: a9027...979

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (17 minutter siden):

Ja, det er jo sant det du sier. Samtidig har jeg både behov for at han ser min side og sin delaktighet, og ikke minst, hva jeg gjorde feil. Har aldri fått noe konkret, bare at det er masse han irriterer seg over med meg. Jeg har gitt ham konkrete ting han kunne jobbe med, men han var ikke villig til "å endre seg". 

Jeg vil tro vi vil irritere oss masse over samme ting i videre samarbeid også, og evt vært greit å unngå samme feil i nye forhold. 

Anonymkode: a9027...979

Når du ikke har fått noen tilbakemelding på alle disse årene tror jeg at det er utopi å forvente at han skal åpne seg når du likevel er på vei bort.

Du får prøve å tenke at du vet hva du har gitt i forholdet og at det er god grunn til at du nå går. 
 

Lykke til, jeg vet at det ikke er lett å gå. 

Anonymkode: 44d73...dc2

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 minutter siden):

Når du ikke har fått noen tilbakemelding på alle disse årene tror jeg at det er utopi å forvente at han skal åpne seg når du likevel er på vei bort.

Du får prøve å tenke at du vet hva du har gitt i forholdet og at det er god grunn til at du nå går. 
 

Lykke til, jeg vet at det ikke er lett å gå. 

Anonymkode: 44d73...dc2

Det er jo helt sikkert sant det. 

Anonymkode: a9027...979

[Anonym bruker]

Jeg har kommet fra til en annen grunn, kanskje den viktigste til at jeg kværner så mye og har så behov for å snakke om alt er at jeg er så redd for at jeg tar feil valg. Med tanke på at barna får livet sitt rivd vekk under føttene pga mitt valg og handlinger.

Føler det er kun MIN skyld om jeg går. Selv om jeg kognitivt ser at for meg er dette forholdet gift, og han er ikke noe for meg, eller barna egentlig, så greier jeg ikke tro på det, og gjennomføre. Jeg tenker at jeg kanskje tar feil, at jeg har overbevist meg selv om at det er verre enn det er og at jeg må skjerpe meg, så blir alt bedre.

Så jeg greier ikke kjenne på hvilken av disse som er sannheten. Igjen, kognitivt tenker jeg at dette sikkert er et resultat av år med gassligthing fra hans side, som har gjort at jeg har mistet meg selv litt og hva som er sant. Men hele meg stritter imot og jeg får så angst av dette. Tror jeg derfor ville at en terapeut skal se hva som er riktig sannhet og så på en måte "være enig" i at det beste er brudd. Sånn at det ikke bare er min avgjørelse. Ha "bevis/vitne" på at han ikke er bra for meg og at min oppfatning av hva jeg tror er sannheten oppi dette faktisk er riktig.

For utad mot de vi kjenner framstår han veldig snill og hjelpsom og alt sånn, det er bare jeg som får den ekte siden hans. Selv om han jo da påstår at det bare er noe jeg innbiller meg, eller at jeg overreagerer. Når jeg tenker på ting nå så kjenner jeg at kroppen vil si at det skjedde nok ikke selv om jeg vet de gjorde det. Stemmen hans og makten hans ved gasligthingen hviler liksom over alt. 

Høres jeg helt gal ut? 

Anonymkode: a9027...979

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har kommet fra til en annen grunn, kanskje den viktigste til at jeg kværner så mye og har så behov for å snakke om alt er at jeg er så redd for at jeg tar feil valg. Med tanke på at barna får livet sitt rivd vekk under føttene pga mitt valg og handlinger.

Føler det er kun MIN skyld om jeg går. Selv om jeg kognitivt ser at for meg er dette forholdet gift, og han er ikke noe for meg, eller barna egentlig, så greier jeg ikke tro på det, og gjennomføre. Jeg tenker at jeg kanskje tar feil, at jeg har overbevist meg selv om at det er verre enn det er og at jeg må skjerpe meg, så blir alt bedre.

Så jeg greier ikke kjenne på hvilken av disse som er sannheten. Igjen, kognitivt tenker jeg at dette sikkert er et resultat av år med gassligthing fra hans side, som har gjort at jeg har mistet meg selv litt og hva som er sant. Men hele meg stritter imot og jeg får så angst av dette. Tror jeg derfor ville at en terapeut skal se hva som er riktig sannhet og så på en måte "være enig" i at det beste er brudd. Sånn at det ikke bare er min avgjørelse. Ha "bevis/vitne" på at han ikke er bra for meg og at min oppfatning av hva jeg tror er sannheten oppi dette faktisk er riktig.

For utad mot de vi kjenner framstår han veldig snill og hjelpsom og alt sånn, det er bare jeg som får den ekte siden hans. Selv om han jo da påstår at det bare er noe jeg innbiller meg, eller at jeg overreagerer. Når jeg tenker på ting nå så kjenner jeg at kroppen vil si at det skjedde nok ikke selv om jeg vet de gjorde det. Stemmen hans og makten hans ved gasligthingen hviler liksom over alt. 

Høres jeg helt gal ut? 

Anonymkode: a9027...979

Men hvorfor tror du en terapeut vil få se mannen du lever med i hverdagen da?

Vil han ikke også der vise bare godsiden sin og snakke terapeuten etter munnen?

Jeg tror ikke du vil oppnå noe som helst.

Du må rett og slett stole på deg selv. Å lage sånne bølger som du ønsker, provosere frem de dårlige sidene hans så alle får se, det vil barna tape mye på. For det vil ødelegge samarbeidet deres om dem for all fremtid.

Anonymkode: 407eb...642

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Men hvorfor tror du en terapeut vil få se mannen du lever med i hverdagen da?

Vil han ikke også der vise bare godsiden sin og snakke terapeuten etter munnen?

Jeg tror ikke du vil oppnå noe som helst.

Du må rett og slett stole på deg selv. Å lage sånne bølger som du ønsker, provosere frem de dårlige sidene hans så alle får se, det vil barna tape mye på. For det vil ødelegge samarbeidet deres om dem for all fremtid.

Anonymkode: 407eb...642

Han er dårlig til å snakke for seg med andre, så han vil jo "tape" der. Da kan han ikke bare gå i strupen på meg med personangrep, kalle meg psyko, unormal og bare bryte meg ned, da kommer han jo til kort, og kanskje, kanskje han kan se seg selv litt ved hjelp av andre? Mulig han også har fått innbilt seg selv om at jeg er problemet og det kan gå opp ett lys? Slik han er nå er han jo overhodet ikke egnet til å ha barna alene heller, så det må jo en endring til.

Anonymkode: a9027...979

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (22 minutter siden):

Han er dårlig til å snakke for seg med andre, så han vil jo "tape" der. Da kan han ikke bare gå i strupen på meg med personangrep, kalle meg psyko, unormal og bare bryte meg ned, da kommer han jo til kort, og kanskje, kanskje han kan se seg selv litt ved hjelp av andre? Mulig han også har fått innbilt seg selv om at jeg er problemet og det kan gå opp ett lys? Slik han er nå er han jo overhodet ikke egnet til å ha barna alene heller, så det må jo en endring til.

Anonymkode: a9027...979

Du må jo bare gjøre det du må for å komme mest mulig helskinnet gjennom bruddet, men jeg tror du fantaserer på et helt urealistisk mål.

Ham kommer til å bli sint, han kommet til å gå i skyttergraven, han kommer aldri til hverken å innse eller skjønne sine feil i dette. Ham kommer bare til å få mer kjøtt på beinet i sitt syn på hvor grusom du er.

Så igjen, er det verdt det? Vil din sjelefred bli bedre av å hisse han opp og gjøre videre samarbeid om barna vanskeligere?

Anonymkode: 407eb...642

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Du må jo bare gjøre det du må for å komme mest mulig helskinnet gjennom bruddet, men jeg tror du fantaserer på et helt urealistisk mål.

Ham kommer til å bli sint, han kommet til å gå i skyttergraven, han kommer aldri til hverken å innse eller skjønne sine feil i dette. Ham kommer bare til å få mer kjøtt på beinet i sitt syn på hvor grusom du er.

Så igjen, er det verdt det? Vil din sjelefred bli bedre av å hisse han opp og gjøre videre samarbeid om barna vanskeligere?

Anonymkode: 407eb...642

Du har sikkert rett. Kanskje det er mulig for meg å få en eller to timer med en terapeut alene bare så jeg kan få alt gørret ut til noen, uten at han hører det? Står på familievernkontoret sine sider at de prioriterer par med barn, ingenting om en i et par alene. Det må vel uansett da være hos en annen terapeut enn den vi går til sammen kanskje? Eller kan den ha noen timer med oss alene hver? Ikke hvis jeg allerede har bestemt meg kanskje🥺

Anonymkode: a9027...979

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (32 minutter siden):

Du har sikkert rett. Kanskje det er mulig for meg å få en eller to timer med en terapeut alene bare så jeg kan få alt gørret ut til noen, uten at han hører det? Står på familievernkontoret sine sider at de prioriterer par med barn, ingenting om en i et par alene. Det må vel uansett da være hos en annen terapeut enn den vi går til sammen kanskje? Eller kan den ha noen timer med oss alene hver? Ikke hvis jeg allerede har bestemt meg kanskje🥺

Anonymkode: a9027...979

Snakk med noen andre, begynn med fastlegen f.eks.

Anonymkode: 407eb...642

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (30 minutter siden):

Snakk med noen andre, begynn med fastlegen f.eks.

Anonymkode: 407eb...642

Fastleger skal vel ikke brukes til sånt, eller?

Anonymkode: a9027...979

[Anonym bruker]

Det tar tid og du gjør lurt i å lufte det hos en profesjonell. Du trenger å bearbeide og sortere. Gi det tid, litt etter litt kan du gi slipp og se fremover. Kanskje du lærer noe av det? 
 

Ingen hensikt å lete etter forståelse hos det som blir din ekspartner. Dere skal videre, verste fall ender du bare opp med sur stemning og mye energi til ingenting. Hvis han ikke har tatt ansvar til nå er det lite sannsynlig det vil endre seg. Fokuser på hvordan dere skal løse det fremover. 

Anonymkode: 21d3a...590

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 minutter siden):

Fastleger skal vel ikke brukes til sånt, eller?

Anonymkode: a9027...979

Noen gjør det, og andre henviser til terapeut/psykolog.

Anonymkode: 407eb...642