Mine voksne barn krangler så mye.

[Anonym bruker]

Seg i mellom altså. Den skal ikke snakke mer med den og den skal ikke komme hjem om den er hjemme eller den skal aldri mer ha kontakt med den osv. Ofte er det bare en kommentar som utløser store greier. Og jeg får meldinger eller telefoner om det hver gang. Dette knuser meg og jeg ønsker så gjerne at de skal være venner og at vi kan være en normal familie med barn som kan støtte seg til hverandre og komme hjem på middag alle sammen i helgen feks. Jeg greier jo ikke gi f heller så går rundt med vondt i magen og tårer i øynene når de holder på. De er fra 16-22. 

Hva gjør jeg?????

Anonymkode: 11d61...2c7

[Anonym bruker]

Huff, det må være ganske tungt for deg som mamma å stå midt mellom. Jeg har opplevd å stå mellom i en litt annen type relasjon, men samme prinsippet gjelder. 
 

De bør ikke, og dette må de respektere, dra deg inn i egne konflikter. Om de krangler så busta fyker seg i mellom får bare være, men de må respektere deg på samme vis som en skal respektere barn ved brudd. Du skal ikke bli dratt inn i det. Punktum. Det er helt ok om du sier i fra hvis de ikke respekterer dette. Jeg er moren til dere begge, dette tar du ikke med meg. Det er greit å mekle mellom egne barn som er mindreårige og bor i samme hus, men når de er voksne må de finne ut av det selv, kanskje på tide å sette den grensen. 
 

Når og hvordan de kan samles får du dessverre ikke gjort noe med om ikke de finner ut av det selv. Du må nok akseptere at de ikke kan samles alle, forhåpentligvis er det en periode som går over en dag. 

Anonymkode: efaca...15e

[Anonym bruker]

De er forsatt ganske unge,dette går nok seg til når de blir litt eldre

Anonymkode: a41f0...0ec

[Anonym bruker]

Overhør det! 

Dette går seg nok til når de blir voksne. 

Anonymkode: 45db2...1f3

[Anonym bruker]

Du gjør ingenting. Du er Sveits. 
Min søster (som fikk diagnoser i voksen alder) har vært en periodisk terrorist. Hater meg, bestevennen min, hater meg, bestevennen min… hele livet. Da jeg fikk barn orket jeg ikke mer inn og ut av kulda så jeg kuttet henne ut. Mamma som har problemer med å se hele bildet har hele livet gitt meg dårlig samvittighet fordi min søster er sur på MEG. Jeg har aldri tatt igjen, bare trukket meg unna i dårlige perioder. Da hun fikk diagnosene (flertall) så skjønte jeg jo hvorfor hun var slik. Men all psykisk mishandling i alle år er vanskelig å legge bak seg. 
Uansett, den største belastningen var at mamma gav meg dårlig samvittighet og jeg følte jeg gav henne hjertesorg, når jeg ikke hadde noe kontroll over situasjonen. 
Du skal elske ungene dine, ikke mekle eller blande deg. Selvsagt skal de alle ALLTID være velkommen hjem og vil ikke en komme fordi den er der, det er deres valg. Ellers er du nøytral. De er voksne. 

Anonymkode: cb6dd...955

[Anonym bruker]

Jeg tenkte på det samme i dag, men her er det (heldigvis) ikke ungene som krangler da. Jeg har to svigerdøtre som ikke utstår hverandre 

Jeg sto i midten en stund, prøvde å mekle osv. Men de er voksne, jeg elsker begge mine sønner og kan ikke ta parti når samboerne deres krangler.

Jeg synes det er veldig leit at de ikke kan komme hjem samtidig, at alt av bursdager, søndagsmiddager, juleselskaper osv foregår uten den ene. Men sånn er det, jeg får ikke endret det.

 

Anonymkode: 3e348...395

[Anonym bruker]

16-22 er vel alderen med størst forskjeller i utvikling, modenhet, holdninger og meninger.

Forhold deg nøytral, be de ordne opp seg i mellom. Jeg er 41 år og har hatt en veldig av-og-på forhold til min 3 år eldre bror. Vi har kranglet skikkelig i voksen alder, sånn at vi ikke snakker sammen eller møtes. Men vi stiller siviliserte opp i familielag eller middager. Når man er 16-22 er det nok ikke like lett å legge uenigheter til side for noen skarve timer. Det går seg til. 

Anonymkode: 47129...364

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

16-22 er vel alderen med størst forskjeller i utvikling, modenhet, holdninger og meninger.

Forhold deg nøytral, be de ordne opp seg i mellom. Jeg er 41 år og har hatt en veldig av-og-på forhold til min 3 år eldre bror. Vi har kranglet skikkelig i voksen alder, sånn at vi ikke snakker sammen eller møtes. Men vi stiller siviliserte opp i familielag eller middager. Når man er 16-22 er det nok ikke like lett å legge uenigheter til side for noen skarve timer. Det går seg til. 

Anonymkode: 47129...364

Kan jeg spørre hva kranglene går utpå? For jeg greier ikke skjønne at søsken kan kutte hverandre ut slik mine truer med. Eldste er forbanna for yngste feks ikke vil de samme tingene eller at yngste er bortskjemt. Og da er det ferdig for all fremtid. Helt sykt hvilke småting de greier å fly i flint for. 

Anonymkode: 11d61...2c7

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Kan jeg spørre hva kranglene går utpå? For jeg greier ikke skjønne at søsken kan kutte hverandre ut slik mine truer med. Eldste er forbanna for yngste feks ikke vil de samme tingene eller at yngste er bortskjemt. Og da er det ferdig for all fremtid. Helt sykt hvilke småting de greier å fly i flint for. 

Anonymkode: 11d61...2c7

For oss har det vært mer alvorlig enn som så. Vi snakker rusbruk og svikt i omsorg for barn. Jeg meldte bekymring for mine nieser og det ble selvfølgelig ikke tatt godt imot. Men et par år senere er vi gode venner igjen. 

Anonymkode: 47129...364