Etterpåklokskap

[Anonym bruker]

Nå har jeg en stund vært i nærheten av noen som er helt opphengt i etterpåklokskap. En ting er når ting ikke gikk etter planen og man kan lære av det for bedre valg senere, men disse dømmer også beslutninger på bakgrunn av ting det er umulig å vite. F.eks. været, at noen ble syke eller kom i en ulykke, at veien ble stengt i noen timer, at kassesystemet på butikken ikke virket, at studenten kom på gruppe med en som ikke var så flink (tilfeldig fordeling). Alt mener de at man burde kunne forutsee (i ettertid). Har man ikke klart det,  har man gjort for dårlige forberedelser. Så hver minste lille beslutning bruker de evigheter på å ta. De bruker enormt med tid på å prøve å optimalisere alt. Noen ganger får de jo uttelling for all forskningen sin ved at de finner en liten odd detalj som gjør at de tar en litt bedre beslutning (type. den kjeledress har brukt en ny type glidelås som lages av plast som lettere går i stykker ved -20, så selv om den vant best i test for seks mnd siden så bør de velge en annen dress nå) Men som regel oppnår de bare å bruke dager på research på småting. 

Alle rundt dem går med høye skuldre. Folk tett på dem våger ikke ta beslutninger for de er redd de ikke har analysert alle aspekt ved situasjonen godt nok. Eller at de ikke gjorde det på god nok måte. F.eks om noen har spurt om rabatter uten å oppnå det, kommer de etterpåkloke i ettertid opp med en annen fremgangsmåte som burde vært brukt og som helt sikkert ville ført frem. 

Jeg kjenner det har begynt å krype under huden på meg også og jeg har lyst til å riste det av meg. Livet er det som skjer. Alt kan ikke planlegges og alt skal ikke kritiseres i ettertid. Selv om jeg ikke har vært eksponert for dette så tett, kjenner jeg at det er litt vanskelig å riste av seg. Spesielt siden disse fortsatt er en del av livet mitt. Tips til hvordan riste av seg den følelsen av at man hele tiden burde undersøkt mer, hatt mer oversikt og heller klare å gå tilbake til å leve med lavere skuldre og ikke føle at alt må forskes og planlegges i hjel?

Anonymkode: b9a96...be0

[Anonym bruker]

Bare å akseptere at man lever livet forskjellig.

Vi tar forskjellige valg, og lever greit med det.

Bare å gi denne personen også beskjed om det. "Jeg lever godt med å av å til velge feil, for jeg prioriterer å bruke tiden min på andre ting enn research"

Ja, så bommer du av og til da, men du har hatt mye tid å bruke på morsommere og mer givende ting enn å gruble så veldig på forhånd. Det er greit, det er sånn de fleste velger å leve livet sitt.

Man må finne en balanse som passer en selv.

Anonymkode: 01467...064

[Anonym bruker]

Alle gjør feil. Selv dommedagspreppere glemmer noe. Det er jo dette som er å lære av erfaring og ingen blir noensinne helt utlært. 
 

Folk som ikke forstår dette, er ikke verdt å lytte til. Som privatperson skjer det at en tar valg hvor andre tenker, 😬 er det så lurt? Du går på trynet og lærer en lekse. Ingen fornuftige mennesker har et problem med det, så lenge du eier din egen feil og tar ansvar for konsekvensene. Men akkurat det er ganske avgjørende. Lærer du av det eller skylder du på andre? 
 

I en bedrift er det kanskje annerledes. Krav til interne rutiner og internkontroll, slik at man unngår de verste blemmene. Men det er ikke perfekt. I 2019 ble det registrert 260 000 brudd på arbeidsmiljøloven i Oslo. Mennesker gjør feil. 

Anonymkode: 1ed76...3d4