Arbeidsoppgaver i hjemmet

[Anonym bruker]

Mannen jobber skift, ugunstige tider, så er ofte på jobb når vi har fri.

Dager han jobber gjør han ikke noe hjemme (annet enn litt sånne daglige gjøremål, ordne med litt mat og legge unger feks). Litt ekstra oppgaver som å fikse ting som ikke virker, vaske og rydde, oppussing, plukke råtne epler fra plenen, Rydde bort etter ferietur osv. sånt gjør han ikke. For i dag skal han jobbe/har vært på jobb. Akkurat som alle folk i verden ikke gjør ting hjemme de dagene de har vært på jobb?? 

Når han har fri dager gjør han heller ikke noe, for da har han fri og skal slappe av. Så når tenker han ting skal bli gjort? 

Tror svaret er at jeg har blitt ufør, og er derfor "bare hjemme". Tror han nå forventer at siden jeg har fri hver sag skal jeg ta meg av alt, og han skal bare jobbe på jobben, ikke hjemme.

Jeg blir helt utmattet av dette, og mentalt er det drepen at han bare overlater alt til meg og ikke gjør noe selv. En normal person ville vel skjønt at jeg er ufør fordi jeg er syk, ikke for å bære "slaven" hans?

Han gjorde ikke mye før jeg ble syk heller altså, men en del mer. Jeg måtte jo mase på alt for at det skulle bli gjort, men nå kan jeg ikke det lenger, siden jeg er ufør. Nå har jeg fri og skal visst derfor ikke kreve at han gjør ting, hvis ikke jeg gjør minst like selv først. 

 

Anonymkode: 6f031...f49

[Anonym bruker]

Jeg har hatt det slik i perioder med mannen, tidlig i forholdet. Heldigvis har det gått seg til. 

Hos oss hjalp det å lage lister sammen. Lister for daglige gjøremål, ukentlige gjøremål, sesonggjøremål osv. 

Noen oppgaver fordelte vi mellom oss, mange oppgaver gjorde vi sammen. 
Når mannen fikk på plass bedre rutiner, og ble vant til at praktiske oppgaver er en del av hverdagen ble listene overflødige. 

Men det viktigste tipset mitt for å endre på dette er avtalen vi inngikk: at vi alltid setter oss ned og slapper av sammen. Så lenge den ene er på bena og gjør noe, så jobber den andre også med noe. Om en er i hagen og en lager middag, eller om vi begge tar en tur på vaskerommet og henger opp/bretter/stryker klær mens vi pratet sammen, er ikke så nøye. Men å etablere en vane om at vi begge rydder, gjør rent og ordner som må gjøres, sammen, det har vært helt avgjørende for å ha et godt forhold, med respekt for hverandre og at det å dra lasset sammen er en selvfølge. 

Siden ingen av oss har helt normale jobber, han reiser en del og jeg jobber turnus, gjør vi selvfølgelig jobben alene innimellom. Men ikke fordi den ene heller vil «slappe av». 

Du kommer nok ikke utenom en alvorlig alvorsprat, og kanskje noe parterapi for å få til en ansvarsfordeling dom fungerer godt for dere. Selvsagt må man bidra før/etter jobb, uten det går ikke familien rundt. 
 

Slenger ved et lite eksempel på lister vi lagde da vi slet med samme problem som dere. Listene våre var lange, og detaljert helt ned til hvem gjør hva på hvilken ukedag. Det var tungvint og veldig lite fleksibelt, men samtidig var det nok akkurat det vi trengte for at mannen skulle forstå hva jeg var fortvilet over.

En liste over ting som gjøres hver dag, med tidsbruk: 

- vaske og henge opp en maskin. 10min.
- legge på plass gårsdagens klær. 10 min. 
- lage middag og dekke bord. 30 min.
- vaske og rydde kjøkkenet etter middag. 20 min. 
osv osv. 
 

En liste over oppgaver som gjøres ukentlig, med tidsbruk:

- lage handleliste og bestille matvarer. 15 min. 
- vaske over kjøleskap, sortere ut det som er gammelt, rydde inn nye varer. 20 min. 
- vaske 2 bad, 1time

- skifte på sengene. 30 min

- tørke støv, støvsuge og vaske gulv. 1 t. 
 

osv osv

sesongoppgave: 

vinter

- snømåking, ved behov, 1 time

- julelys ute, julepynt inne: 3 t. 

Vår

- høytrykkspyle gårdsplass

- bytte ut vinterklær med sommerklær i barnas klesskap, ta bort det som er for smått, lage liste over hva som må kjøpes inn  

sommer
- klippe plener, 1,5 time, ukentlig

- plukke frukt og nedfallsfrukt

- luke bed  

osv osv

 

Anonymkode: 6aaca...631

[Anonym bruker]

Det er jo mange grunner til at noen blir uføretrygdet. Jeg kjenner flere uføre som kan gjøre husarbeid omtrent like ekkelt som hvem som helst andre.  Da ville jeg forvente at de brukte like mye tid på husarbeid som partneren gjør bruker på jobb. På den andre siden er det andre som er sengeliggende og ikke kan gjøre noe. Hvor du ligger på den skalaen kan jo ikke vi vite.

Anonymkode: df38d...9cc

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (22 minutter siden):

Jeg har hatt det slik i perioder med mannen, tidlig i forholdet. Heldigvis har det gått seg til. 

Hos oss hjalp det å lage lister sammen. Lister for daglige gjøremål, ukentlige gjøremål, sesonggjøremål osv. 

Noen oppgaver fordelte vi mellom oss, mange oppgaver gjorde vi sammen. 
Når mannen fikk på plass bedre rutiner, og ble vant til at praktiske oppgaver er en del av hverdagen ble listene overflødige. 

Men det viktigste tipset mitt for å endre på dette er avtalen vi inngikk: at vi alltid setter oss ned og slapper av sammen. Så lenge den ene er på bena og gjør noe, så jobber den andre også med noe. Om en er i hagen og en lager middag, eller om vi begge tar en tur på vaskerommet og henger opp/bretter/stryker klær mens vi pratet sammen, er ikke så nøye. Men å etablere en vane om at vi begge rydder, gjør rent og ordner som må gjøres, sammen, det har vært helt avgjørende for å ha et godt forhold, med respekt for hverandre og at det å dra lasset sammen er en selvfølge. 

Siden ingen av oss har helt normale jobber, han reiser en del og jeg jobber turnus, gjør vi selvfølgelig jobben alene innimellom. Men ikke fordi den ene heller vil «slappe av». 

Du kommer nok ikke utenom en alvorlig alvorsprat, og kanskje noe parterapi for å få til en ansvarsfordeling dom fungerer godt for dere. Selvsagt må man bidra før/etter jobb, uten det går ikke familien rundt. 
 

Slenger ved et lite eksempel på lister vi lagde da vi slet med samme problem som dere. Listene våre var lange, og detaljert helt ned til hvem gjør hva på hvilken ukedag. Det var tungvint og veldig lite fleksibelt, men samtidig var det nok akkurat det vi trengte for at mannen skulle forstå hva jeg var fortvilet over.

En liste over ting som gjøres hver dag, med tidsbruk: 

- vaske og henge opp en maskin. 10min.
- legge på plass gårsdagens klær. 10 min. 
- lage middag og dekke bord. 30 min.
- vaske og rydde kjøkkenet etter middag. 20 min. 
osv osv. 
 

En liste over oppgaver som gjøres ukentlig, med tidsbruk:

- lage handleliste og bestille matvarer. 15 min. 
- vaske over kjøleskap, sortere ut det som er gammelt, rydde inn nye varer. 20 min. 
- vaske 2 bad, 1time

- skifte på sengene. 30 min

- tørke støv, støvsuge og vaske gulv. 1 t. 
 

osv osv

sesongoppgave: 

vinter

- snømåking, ved behov, 1 time

- julelys ute, julepynt inne: 3 t. 

Vår

- høytrykkspyle gårdsplass

- bytte ut vinterklær med sommerklær i barnas klesskap, ta bort det som er for smått, lage liste over hva som må kjøpes inn  

sommer
- klippe plener, 1,5 time, ukentlig

- plukke frukt og nedfallsfrukt

- luke bed  

osv osv

 

Anonymkode: 6aaca...631

Lister har jeg prøvd, hjelper ikke. Han greier ikke forholde seg til dem, greier ikke komme igang. 

Å alltid skulle gjøre noe samtidig er jo kjernen i problemet mitt da. At hvis han skal gjøre noe må jeg det også samtidig, pluss at jeg må jage på ham. Siden jeg er syk må jeg ta mye pauser og gjøre slitsomme ting da det passer slik i løpet av dagen så jeg får porsjonert ut energien rett. 

Han burde jo greie å gjøre noe selv om jeg hviler. Jeg gjør feks oftest mest på morgenen når barna er på skolen, for de krever jo energi når de kommer hjem. Siden jeg sa kun følger opp dem da skal ikke han gjøre noe da heller. Helt håpløst.

Anonymkode: 6f031...f49

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Det er jo mange grunner til at noen blir uføretrygdet. Jeg kjenner flere uføre som kan gjøre husarbeid omtrent like ekkelt som hvem som helst andre.  Da ville jeg forvente at de brukte like mye tid på husarbeid som partneren gjør bruker på jobb. På den andre siden er det andre som er sengeliggende og ikke kan gjøre noe. Hvor du ligger på den skalaen kan jo ikke vi vite.

Anonymkode: df38d...9cc

Du mener man som ufør skal gjøre husarbeid 8 timer per dag? Da kunne men vel ha jobbet?? Og da skal partneren slippe alt husarbeid? Da er det jo ikke mer igjen heller...

Merkelig syn på uføre, virker ikke sim du har skjønt greia altså. 

Anonymkode: 6f031...f49

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Det er jo mange grunner til at noen blir uføretrygdet. Jeg kjenner flere uføre som kan gjøre husarbeid omtrent like ekkelt som hvem som helst andre.  Da ville jeg forvente at de brukte like mye tid på husarbeid som partneren gjør bruker på jobb. På den andre siden er det andre som er sengeliggende og ikke kan gjøre noe. Hvor du ligger på den skalaen kan jo ikke vi vite.

Anonymkode: df38d...9cc

Det der er jo bare tull. Hvis man kan gjøre husarbeid i en full arbeidsdag så får man ikke uførertygd.

Anonymkode: 8b320...9ea

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Du mener man som ufør skal gjøre husarbeid 8 timer per dag? Da kunne men vel ha jobbet?? Og da skal partneren slippe alt husarbeid? Da er det jo ikke mer igjen heller...

Merkelig syn på uføre, virker ikke sim du har skjønt greia altså. 

Anonymkode: 6f031...f49

Hvis du kan gjøre husarbeid i halvt tempo i forhold til normalen og fortsatt ikke være særlig mer sliten enn den som har vært på jobb for eksempel, synes jeg det er rettferdig at du gjør det før mannen trenger gjøre husarbeid før eller etter jobb. Da vil dere kunne ha omtrent like mye fritid selv om du ikke er i stand til å jobbe like effektivt som andre.

Anonymkode: df38d...9cc

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Hvis du kan gjøre husarbeid i halvt tempo i forhold til normalen og fortsatt ikke være særlig mer sliten enn den som har vært på jobb for eksempel, synes jeg det er rettferdig at du gjør det før mannen trenger gjøre husarbeid før eller etter jobb. Da vil dere kunne ha omtrent like mye fritid selv om du ikke er i stand til å jobbe like effektivt som andre.

Anonymkode: df38d...9cc

Da får jo ikke jeg noe fritid... jeg må ta mye pauser for å hente meg inn, og gjør jeg for mye får jeg ikke gjort mer den dagen, eller neste om jeg er uheldig. Jeg er utslitt hele tiden og har aldri tid eller ork til "meg selv". 

Jeg mener mannen burde i det minste kunne gjøre 30-40% av husarbeid, selv om 50% er det mest riktige. Hadde jeg jobbet burde jo fordelingen vært halvparten hver. Det var den jo ikke selv når jeg jobbet, jeg gjorde 70-80% av alt da også. Men nå mener han altså at han skal slippe alt, han skal altså ha et gode av at jeg er syk. Er det virkelig rettferdig? 

Får han forkjølelse feks er det ikke mulig å få ham opp av sofaen, da er han syk. Mens jeg som er kronisk syk, og sliter mer hver dag enn han gjør med forkjølelse skal måtte ta meg av alt. Hadde han vært ufør hadde ingen forventet at han skulle gjort husarbeid? 

 

Anonymkode: 6f031...f49

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Lister har jeg prøvd, hjelper ikke. Han greier ikke forholde seg til dem, greier ikke komme igang. 

Å alltid skulle gjøre noe samtidig er jo kjernen i problemet mitt da. At hvis han skal gjøre noe må jeg det også samtidig, pluss at jeg må jage på ham. Siden jeg er syk må jeg ta mye pauser og gjøre slitsomme ting da det passer slik i løpet av dagen så jeg får porsjonert ut energien rett. 

Han burde jo greie å gjøre noe selv om jeg hviler. Jeg gjør feks oftest mest på morgenen når barna er på skolen, for de krever jo energi når de kommer hjem. Siden jeg sa kun følger opp dem da skal ikke han gjøre noe da heller. Helt håpløst.

Anonymkode: 6f031...f49

Jeg skjønner at ikke mitt tips passer perfekt til din situasjon. Kjernen her er jo at du har en lat mann, som ikke gidder og/eller forstår hva som kreves av ham.
 

Jeg hadde en ganske ung mann, som aldri hadde gjort eller lært husarbeid av noe slag hjemme, og som manglet rutine, og ikke så hva det var behov for. Han ble voksen, ansvarlig og flink til å ta sin del av ansvaret, men det tok noen år.  Det skjedde gjennom arbeid med lister, regel om at «begge jobber samtidig», og mange samtaler om temaet. Jeg gav ham også mye praktisk opplæring, alt fra sortering av skitne klær, hvordan få dusjen ren, hvordan man lager enkle middagsretter, hva barna må ha i hylla i bhg osv osv. Vi har vært sammen i 17 år nå, og den krevende perioden ligger langt tilbake i tid. 

Hvis mannen din jobber turnus hadde det nok hjulpet veldig om han satt av 3-4 timer til husarbeid og forefallende de dagene han jobber senvakt, mens barna er på skolen. 

Det høres ikke ut som om han har vært med på å lage listene, og aktivt planlagt hvem som skal gjøre hva, og når. Det høres mer ut som om du har laget lister til ham som han ikke har fulgt.

Hvis han er glad i deg, respekterer deg, er bekymret for at du er syk, og ønsker å gjøre det han kan for å avlaste deg så du kan bli bedre, men likevel bare slapper av hver dag, så er det noe alvorlig galt med virkelighetsforståelsen hans. Hvis han ikke ønsker å bidra, ikke bryr seg om å avlaste deg, så er parterapi og et eventuelt brudd hvis ikke endring skjer, den eneste logiske. 

Jeg ville uansett startet med en samtale om hvilke oppgaver han ser for seg at det er behov for i huset, daglig og ukentlig, og hvordan han ønsker at dere skal fordele ansvaret mellom dere. De oppgavene han tar på seg bør han legge en plan for, for eksempel at han deler sine ukentlige oppgaver i to, og gjennomfører de to dagene han har senvakt. Og at han velger noen daglige oppgaver som kan gjøres uavhengig av om det er formiddag eller ettermiddag han er hjemme. Klesvask og rydding f.eks. er ikke avhengig av tidspunkt på dagen. Ikke vasking heller. 

Anonymkode: 6aaca...631

[Anonym bruker]

9

Anonym bruker skrev (16 minutter siden):

Det der er jo bare tull. Hvis man kan gjøre husarbeid i en full arbeidsdag så får man ikke uførertygd.

Anonymkode: 8b320...9ea

Jo det kan du. Min far ble ufør etter en ulykke der han ødela en arm. Selv om han ikke kunne fortsette i jobb er jo resten av kroppen ok. Det skylle bare mangle at han gjorde det aller meste hjemme selv om en del er litt klønete og tar litt ekstra tid.

En jeg gikk på vgs sammen med er blind. Hun har vært uføretrygdet siden ungdommen. Hun bruker også lengre tid på husarbeid og må gjøre det på sin måte, men hun kan jo godt bidra til familien på den måten likevel.

Anonymkode: df38d...9cc

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Jeg skjønner at ikke mitt tips passer perfekt til din situasjon. Kjernen her er jo at du har en lat mann, som ikke gidder og/eller forstår hva som kreves av ham.
 

Jeg hadde en ganske ung mann, som aldri hadde gjort eller lært husarbeid av noe slag hjemme, og som manglet rutine, og ikke så hva det var behov for. Han ble voksen, ansvarlig og flink til å ta sin del av ansvaret, men det tok noen år.  Det skjedde gjennom arbeid med lister, regel om at «begge jobber samtidig», og mange samtaler om temaet. Jeg gav ham også mye praktisk opplæring, alt fra sortering av skitne klær, hvordan få dusjen ren, hvordan man lager enkle middagsretter, hva barna må ha i hylla i bhg osv osv. Vi har vært sammen i 17 år nå, og den krevende perioden ligger langt tilbake i tid. 

Hvis mannen din jobber turnus hadde det nok hjulpet veldig om han satt av 3-4 timer til husarbeid og forefallende de dagene han jobber senvakt, mens barna er på skolen. 

Det høres ikke ut som om han har vært med på å lage listene, og aktivt planlagt hvem som skal gjøre hva, og når. Det høres mer ut som om du har laget lister til ham som han ikke har fulgt.

Hvis han er glad i deg, respekterer deg, er bekymret for at du er syk, og ønsker å gjøre det han kan for å avlaste deg så du kan bli bedre, men likevel bare slapper av hver dag, så er det noe alvorlig galt med virkelighetsforståelsen hans. Hvis han ikke ønsker å bidra, ikke bryr seg om å avlaste deg, så er parterapi og et eventuelt brudd hvis ikke endring skjer, den eneste logiske. 

Jeg ville uansett startet med en samtale om hvilke oppgaver han ser for seg at det er behov for i huset, daglig og ukentlig, og hvordan han ønsker at dere skal fordele ansvaret mellom dere. De oppgavene han tar på seg bør han legge en plan for, for eksempel at han deler sine ukentlige oppgaver i to, og gjennomfører de to dagene han har senvakt. Og at han velger noen daglige oppgaver som kan gjøres uavhengig av om det er formiddag eller ettermiddag han er hjemme. Klesvask og rydding f.eks. er ikke avhengig av tidspunkt på dagen. Ikke vasking heller. 

Anonymkode: 6aaca...631

Han var med og lagde lister og fordeling, men greier ikke gjennomføre. Han har 10000 lapper overalt med ting han skal gjøre. Listene vi lagde sammen var litt prioritering av alle disse lappene med fordeling oss mellom.

Han kan feks ha en plan om å skru på noen knotter på noen skap en dag, og så går han rundt med knottene, drillen osv og prokrastinerer hele dagen. Vanligvis blir ingenting gjort om ikke jeg stadig er på han og sier at han må gjøre det. Han er veldig flink til å hjelpe andre da... da skjer det også umiddelbart uten nøling.

Han bryr seg ikke om mrg tror jeg, jeg er en person som bor her for ham, og en som maser og er slitsom. Vi har ikke vært kjærester på mange år, han sluttet å gjøre noen innsats der så fort vi bodde sammen og forholdet var trygghet. 

Anonymkode: 6f031...f49

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

9

Jo det kan du. Min far ble ufør etter en ulykke der han ødela en arm. Selv om han ikke kunne fortsette i jobb er jo resten av kroppen ok. Det skylle bare mangle at han gjorde det aller meste hjemme selv om en del er litt klønete og tar litt ekstra tid.

En jeg gikk på vgs sammen med er blind. Hun har vært uføretrygdet siden ungdommen. Hun bruker også lengre tid på husarbeid og må gjøre det på sin måte, men hun kan jo godt bidra til familien på den måten likevel.

Anonymkode: df38d...9cc

Men da kunne jo begge disse jobbet...

Anonymkode: 6f031...f49

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Men da kunne jo begge disse jobbet...

Anonymkode: 6f031...f49

På sett og vis, ja, men det ville krevd mye tilrettelegging og sannsynligheten for å finne en jobb som kunne fungert tror jeg var liten. Den r deg jo med de fleste som får uføretrygd. Det er vanlig å kunne gjøre ganske mye, men ikke nok til at noen vil ansette deg. 

Anonymkode: df38d...9cc

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Det er jo mange grunner til at noen blir uføretrygdet. Jeg kjenner flere uføre som kan gjøre husarbeid omtrent like ekkelt som hvem som helst andre.  Da ville jeg forvente at de brukte like mye tid på husarbeid som partneren gjør bruker på jobb. På den andre siden er det andre som er sengeliggende og ikke kan gjøre noe. Hvor du ligger på den skalaen kan jo ikke vi vite.

Anonymkode: df38d...9cc

Jeg er helt ufør. Lever med skader og store smerter. Jeg tar meg av alt. Det går jo ikke. Først nå når barna har blitt litt store, så bidrar han mer. Men hvor mange ganger har han vaska lister , vinduer eller kjøleskap? Aldri. 

Jeg var dum. Ble ufør ung, tok på meg alt av husarbeid. For å ha noe mestring i livet. Men får jo på smeller hver eneste dag. 

Dere må snakke sammen. Lag lister. Be han gjøre ting du pleier å gjøre. . Da skjønner han hvor mye usynlig jobbing vi gjør. Mannen har heldighvis aldri klagd på meg, samme hvor mye det har hopet seg opp. 

Men! Han venter på at jeg blir i bedre form.. Ikke så mye hjelp. Men har blitt bedre. 

Anonymkode: cf3e4...29f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Han var med og lagde lister og fordeling, men greier ikke gjennomføre. Han har 10000 lapper overalt med ting han skal gjøre. Listene vi lagde sammen var litt prioritering av alle disse lappene med fordeling oss mellom.

Han kan feks ha en plan om å skru på noen knotter på noen skap en dag, og så går han rundt med knottene, drillen osv og prokrastinerer hele dagen. Vanligvis blir ingenting gjort om ikke jeg stadig er på han og sier at han må gjøre det. Han er veldig flink til å hjelpe andre da... da skjer det også umiddelbart uten nøling.

Han bryr seg ikke om mrg tror jeg, jeg er en person som bor her for ham, og en som maser og er slitsom. Vi har ikke vært kjærester på mange år, han sluttet å gjøre noen innsats der så fort vi bodde sammen og forholdet var trygghet. 

Anonymkode: 6f031...f49

Du tenker ikke at dere vil ha det bedre hver for dere da? Dere er ikke kjærester, han bryr seg ikke om deg, og har ikke til hensikt å gjøre det han kan for å avlaste deg i hverdagen, dere kommuniserer dårlig og på tross av at han har gjennomføringsevne og tiltak når han hjelper andre , så benytter han ikke disse evnene på hjemmebane. 

De årene jeg «jobbet med å lære opp» mannen min var vi begge i 20-årene. Selv om han var ganske håpløs i starten av forholdet var han glad i meg, brydde seg om meg, og intensjonen hans var god, han var bare helt grønn, og fullstendig blind for gris og rot, evnet overhodet ikke å selv se hva det var behov for. Hadde ikke kjærligheten vært sterk, kommunikasjonen god og hans gode sider langt overgikk svakhetene hadde jeg aldri giddet. 

Anonymkode: 6aaca...631

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (37 minutter siden):

Du tenker ikke at dere vil ha det bedre hver for dere da? Dere er ikke kjærester, han bryr seg ikke om deg, og har ikke til hensikt å gjøre det han kan for å avlaste deg i hverdagen, dere kommuniserer dårlig og på tross av at han har gjennomføringsevne og tiltak når han hjelper andre , så benytter han ikke disse evnene på hjemmebane. 

De årene jeg «jobbet med å lære opp» mannen min var vi begge i 20-årene. Selv om han var ganske håpløs i starten av forholdet var han glad i meg, brydde seg om meg, og intensjonen hans var god, han var bare helt grønn, og fullstendig blind for gris og rot, evnet overhodet ikke å selv se hva det var behov for. Hadde ikke kjærligheten vært sterk, kommunikasjonen god og hans gode sider langt overgikk svakhetene hadde jeg aldri giddet. 

Anonymkode: 6aaca...631

Jo, jeg tenker mye på det å gå hver til sitt. Og det er litt greit å høre at det ikke bare er jeg som er vanskelig, men at han kanskje burde skjerpet seg litt.

Anonymkode: 6f031...f49

[Anonym bruker]

Unnskyld at jeg sier det, men hvorfor lever du sammen med ham? Gå! 

Anonymkode: 386d2...012

[Anonym bruker]

Du kan ikke kontrollere mannen din.  Du kan be, forklare, oppfordre, forklare.  Men hvis han ikke vil tømme oppvaskmaskinen, så gjør han det ikke.  

Du kan kontrollere hva du synes er akseptabelt å leve med.  Få mennesker er perfekte, det er sikkert heller ikke du.  

Be noen "utenfor situasjonen" om råd.  Det er f.eks. mulig å få alene-time på familievernkontoret.  Forklar situasjonen.  

Det er slitsomt å ha ansvar for alle oppgavene som angår hus, hjem og barn.  Det er også slitsomt å være sammen med en mann som ikke bryr seg om deg.  Han synes det er greit å ligge på sofaen og slappe av mens du sliter deg ut.  Er det en mann du vil være sammen med? 

 

Anonymkode: 59505...cb9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 timer siden):

Da får jo ikke jeg noe fritid... jeg må ta mye pauser for å hente meg inn, og gjør jeg for mye får jeg ikke gjort mer den dagen, eller neste om jeg er uheldig. Jeg er utslitt hele tiden og har aldri tid eller ork til "meg selv". 

 

Anonymkode: 6f031...f49

Så du mener at han som jobber 100% i tillegg skal gjøre masse husarbeid? Da får jo ikke han fritid og tid til seg selv!

Anonymkode: 37e0e...e6c

[Anonym bruker]

Jeg la ut en lignende for et par år siden. Min mann starter på jobb 13.30 hver dag, en hel uke. Jeg spurte da om jeg kunne forvente at han gjorde litt hjemme, men fikk til svar av personer her at nei han skulle på jobb og det var derfor greit å slappe av. Men jeg jobber dagtid og får derfor alt etter jobb og det var visst greit i følge visse personer her inne. 

Anonymkode: 761ed...845

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Så du mener at han som jobber 100% i tillegg skal gjøre masse husarbeid? Da får jo ikke han fritid og tid til seg selv!

Anonymkode: 37e0e...e6c

Han har masse tid til seg selv. Hver helg han har fri, hver kveld etter vakt og hver dag før kveldsdkift.

Anonymkode: 6f031...f49

[Anonym bruker]

Det kommer jo litt an på hva som feiler det og hvorfor du er uføre?

Jeg har 5 venner/familiemedlem som er uføre og det er vel bare en av dem som ikke er i stand til å gjøre dagligdagse oppgaver i hjemmet. Så hvorfor du er uføre har jo mye å si.
To av de jeg kjenner som er uføre er alene med barn og må gjøre alt selv, selvom de ikke klarer å være i arbeid så klarer de fint å vaske klær, lage middag, ta seg av barna, holde hjemmet i ok stand. Hun ene har kjøpt seg robotstøvsuger som vasker og støvsuger for å forenkle hverdagen litt. Da støvsuger hun bare selv ordentlig en dag i uken også tar robotstøvsugeren av seg resten. Hun bestiller også matvarer på døren en gang i uken så hun slipper å handle selv. 
Og de har begge vært tidlig ute med å få barna til å hjelpe fra barna var små. Hun ene har nå en på 5 år og en på 9 år. De må selv holde rommet sitt ryddig, 9åringen vet hvordan man vasker klær, barna tømmer oppvaskmaskinen, de hjelper til med å rydde etter middagen osv. 

Ser du nevne oppussing også, nå vet jeg ikke hva du mener med det, er det kun å male en vegg eller pusse opp hele kjøkkenet? Hvis han jobber fult så er det ikke rart at han ikke orker å begynne å pusse opp større ting, da må jo dere enten leie inn folk eller rett og slett ikke pusse opp da. Kan ikke forvente at han som jobber 100% skal drive å pusse opp alene. 

Anonymkode: aac4f...e43

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Det kommer jo litt an på hva som feiler det og hvorfor du er uføre?

Jeg har 5 venner/familiemedlem som er uføre og det er vel bare en av dem som ikke er i stand til å gjøre dagligdagse oppgaver i hjemmet. Så hvorfor du er uføre har jo mye å si.
To av de jeg kjenner som er uføre er alene med barn og må gjøre alt selv, selvom de ikke klarer å være i arbeid så klarer de fint å vaske klær, lage middag, ta seg av barna, holde hjemmet i ok stand. Hun ene har kjøpt seg robotstøvsuger som vasker og støvsuger for å forenkle hverdagen litt. Da støvsuger hun bare selv ordentlig en dag i uken også tar robotstøvsugeren av seg resten. Hun bestiller også matvarer på døren en gang i uken så hun slipper å handle selv. 
Og de har begge vært tidlig ute med å få barna til å hjelpe fra barna var små. Hun ene har nå en på 5 år og en på 9 år. De må selv holde rommet sitt ryddig, 9åringen vet hvordan man vasker klær, barna tømmer oppvaskmaskinen, de hjelper til med å rydde etter middagen osv. 

Ser du nevne oppussing også, nå vet jeg ikke hva du mener med det, er det kun å male en vegg eller pusse opp hele kjøkkenet? Hvis han jobber fult så er det ikke rart at han ikke orker å begynne å pusse opp større ting, da må jo dere enten leie inn folk eller rett og slett ikke pusse opp da. Kan ikke forvente at han som jobber 100% skal drive å pusse opp alene. 

Anonymkode: aac4f...e43

Oppussing er noe vi begynte på for 12 år siden, og han aldri fullførte. Hver gang jeg spør om vi skal leie inn noen til å gjøre det sier han nei. 

 

Anonymkode: 6f031...f49

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 8.8.2024 den 12.27):

Oppussing er noe vi begynte på for 12 år siden, og han aldri fullførte. Hver gang jeg spør om vi skal leie inn noen til å gjøre det sier han nei. 

 

Anonymkode: 6f031...f49

Hvorfor spør du da? Si at hvis ikke det er ferdigstilt i løpet av 10 uker så leier du inn håndverkere til å fullføre. Si at du selvfølgelig bidrar med det du kan for å fullføre om han går i gang. 

Anonymkode: 6aaca...631

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 8.8.2024 den 8.11):

Så du mener at han som jobber 100% i tillegg skal gjøre masse husarbeid? Da får jo ikke han fritid og tid til seg selv!

Anonymkode: 37e0e...e6c

Hva tror du vi andre som jobber 100% gjør? Driter i husarbeidet så vi kan gå «fritid og tid til oss selv»?

Anonymkode: 61a13...d56