Kan noen snakke meg til fornuft?

[Anonym bruker]

Jeg har fått meg samboer, vi har vært sammen i 4 år og bodd sammen i 6 mnd. Jeg har tidligere vært sammen med en narsissist/psykopat i nær 20 år, så jeg sliter litt med å tilpasse meg et normalt samboerskap. Jeg «sliter» med mange ting, men jobber meg i gjennom det. Ny samboer er veldig tålmodig og jeg har rom til å syns at ting kan være vanskelig. Men det siste nå er, det er vanskelig å si det høyt, fordi jeg er så paranoid. I natt våknet jeg av at han hadde vært på do. Eller han sa han hadde vært på do, men jeg måtte på do etter han og der hadde det ikke vært noen. Hørte ikke at han trakk opp, eller vasket hendene heller. Jeg har dårlig erfaring med eksen som stod opp på nettene for å onanere, og la igjen ting han kom på overalt, som jeg fant da jeg ryddet. Og det vet min nye samboer, at jeg syns var ekstremt ubehagelig. Jeg trur ikke det var det han var oppe og gjorde i natt, men jeg får en sånn uggen følelse i kroppen når han lyver og sier han var på toalettet, også var han ikke det. 
Kan jeg spørre han om hva han egentlig gjorde, eller bør jeg bare la det ligge?

Og ja, jeg vet jeg er paranoid, men den følelsen sitter så dypt inne i meg, at jeg viderefører den til dette forholdet

Anonymkode: 9cc48...f60

[Anonym bruker]

Problemet er, sier du selv, at selv om han er ærlig med deg, så er den der usikkerheten (jeg vil ikke si paranoia, det er diagnose, men usikkerhet er der i alle fall) så sterk at jeg tviler på om du aksepterer sannheten og likevel føler på usikkerheten, tvilen. Generelt sett så er det ikke en normal sak å gå opp for å sjekke etter en voksen person om vedkommende faktisk har vært på do. Jeg mener ikke det stygt, men det er ikke normalt å gjøre det. Her er det noe som virkelig gnager i deg. Jeg tror det beste du kan gjøre er å gå til noen som kan hjelpe deg med tankene, med den usikkerheten. Ikke bare sånn for å ta tak i den, men også så du får tips og råd i hvordan ta opp dette som du opplever nå. Hvordan fortelle at du ikke kjenner deg trygg på han? Uten at det blir til enten angrep på han, uten at det blir til "du lyver!"-anklager. Men på en måte som skaper forståelse.

Anonymkode: b25ae...12c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (25 minutter siden):

Problemet er, sier du selv, at selv om han er ærlig med deg, så er den der usikkerheten (jeg vil ikke si paranoia, det er diagnose, men usikkerhet er der i alle fall) så sterk at jeg tviler på om du aksepterer sannheten og likevel føler på usikkerheten, tvilen. Generelt sett så er det ikke en normal sak å gå opp for å sjekke etter en voksen person om vedkommende faktisk har vært på do. Jeg mener ikke det stygt, men det er ikke normalt å gjøre det. Her er det noe som virkelig gnager i deg. Jeg tror det beste du kan gjøre er å gå til noen som kan hjelpe deg med tankene, med den usikkerheten. Ikke bare sånn for å ta tak i den, men også så du får tips og råd i hvordan ta opp dette som du opplever nå. Hvordan fortelle at du ikke kjenner deg trygg på han? Uten at det blir til enten angrep på han, uten at det blir til "du lyver!"-anklager. Men på en måte som skaper forståelse.

Anonymkode: b25ae...12c

Takk for svar, enig i at jeg bør snakke med noen, og det skal jeg også gjøre. Men jeg vil bare si at jeg gikk ikke opp for å sjekke om han hadde vært på do. Jeg gikk selv på do rett etter. Jeg ville aldri sjekket på den måten ☺️

Anonymkode: 9cc48...f60

[Anonym bruker]

Jeg har hatt det akkurat på samme måte. Hos meg var det angst, og den paranoian forsvant helt når jeg begynte på angstmedisiner. 

Anonymkode: e6016...ad0

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (15 minutter siden):

Jeg har hatt det akkurat på samme måte. Hos meg var det angst, og den paranoian forsvant helt når jeg begynte på angstmedisiner. 

Anonymkode: e6016...ad0

Kan jeg spørre om hvilke situasjoner du hadde det slik?

Anonymkode: 9cc48...f60

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Kan jeg spørre om hvilke situasjoner du hadde det slik?

Anonymkode: 9cc48...f60

Samme situasjoner som du feks. Kunne stå å se ut av hullet i ytterdøren, fordi jeg trodde mannen skulle stå der å kline med noen. Angst for at han skulle onanere. Angst hvis han var sen fra jobb. Angst for at han så på en film med pene damer. Angst for masse knyttet til mannen. Angst hvis han tok en lang dusj.

Men det var jo jeg som hadde angst, og som lot den få utløp i tilknytning til ham. Alt forsvant etter oppstart av medisiner og psykolog. 

Anonymkode: e6016...ad0

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke om jeg helt forstår hva du er redd for her. Det er sikkert noe kontekst som mangler, bare. Det er jo antakelig en grunn til at du er redd for disse tingene. 

Men hva er problemet, hvis mannen skulle onanere om natten? Å onanere er jo en helt normal ting?

Det er antakelig en grunn til at du er redd for dette, men slik du beskriver det får jeg ikke tak i grunnen. 

Uansett grunn - det høres ut som du kan trenge psykoterapi. Det har hjulpet meg masse. 

Hilsen tidligere overgrepsutsatt som ikke kan dele rom med mannen min, fordi jeg våkner med flashbacks hvis noen beveger seg i rommet mens jeg sover.

Anonymkode: 03f01...511

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Problemet er, sier du selv, at selv om han er ærlig med deg, så er den der usikkerheten (jeg vil ikke si paranoia, det er diagnose, men usikkerhet er der i alle fall) så sterk at jeg tviler på om du aksepterer sannheten og likevel føler på usikkerheten, tvilen. Generelt sett så er det ikke en normal sak å gå opp for å sjekke etter en voksen person om vedkommende faktisk har vært på do. Jeg mener ikke det stygt, men det er ikke normalt å gjøre det. Her er det noe som virkelig gnager i deg. Jeg tror det beste du kan gjøre er å gå til noen som kan hjelpe deg med tankene, med den usikkerheten. Ikke bare sånn for å ta tak i den, men også så du får tips og råd i hvordan ta opp dette som du opplever nå. Hvordan fortelle at du ikke kjenner deg trygg på han? Uten at det blir til enten angrep på han, uten at det blir til "du lyver!"-anklager. Men på en måte som skaper forståelse.

Anonymkode: b25ae...12c

Jeg tenker at det er viktig at du forstår at det er du som har et problem her (etter tidligere dårlig forhold), og søker hjelp for det.

Hva så om mannen ikke var på do? Hva så om han våknet, satt oppe og stirret ut av vinduet? Kanskje han bare ikke ville bekymre deg. 

Anonymkode: d9b60...2ff

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Jeg har fått meg samboer, vi har vært sammen i 4 år og bodd sammen i 6 mnd. Jeg har tidligere vært sammen med en narsissist/psykopat i nær 20 år, så jeg sliter litt med å tilpasse meg et normalt samboerskap. Jeg «sliter» med mange ting, men jobber meg i gjennom det. Ny samboer er veldig tålmodig og jeg har rom til å syns at ting kan være vanskelig. Men det siste nå er, det er vanskelig å si det høyt, fordi jeg er så paranoid. I natt våknet jeg av at han hadde vært på do. Eller han sa han hadde vært på do, men jeg måtte på do etter han og der hadde det ikke vært noen. Hørte ikke at han trakk opp, eller vasket hendene heller. Jeg har dårlig erfaring med eksen som stod opp på nettene for å onanere, og la igjen ting han kom på overalt, som jeg fant da jeg ryddet. Og det vet min nye samboer, at jeg syns var ekstremt ubehagelig. Jeg trur ikke det var det han var oppe og gjorde i natt, men jeg får en sånn uggen følelse i kroppen når han lyver og sier han var på toalettet, også var han ikke det. 
Kan jeg spørre han om hva han egentlig gjorde, eller bør jeg bare la det ligge?

Og ja, jeg vet jeg er paranoid, men den følelsen sitter så dypt inne i meg, at jeg viderefører den til dette forholdet

Anonymkode: 9cc48...f60

Nei, dette lar du ligge. Han kan komme til å føle seg overvåket og at det er kvelende. 

Han kan fint ha vært på do uten å vaske hendene. Kanskje han bare tisset, og så gadd han ikke å vaske hendene midt på natta. 

Anonymkode: 3e211...517

[Anonym bruker]

Du lar det ligge.

Dette er ditt problem, ikke hans, og du kan ikke gi han følelsen av å bli overvåker i eget hjem.

Om han onanerte, tisset eller bare tok seg et glass vann og ble stående å stirre litt ut av kjøkkenvinduet etterpå spiller overhodet ingen rolle, alt er lov.

Man trenger ikke vite alle detaljer, eller oppgi alle detaljer når det kommer til bevegelser rundt i eget hus altså.

Ikke kvel han...

Anonymkode: 3466e...a61

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 timer siden):

Problemet er, sier du selv, at selv om han er ærlig med deg, så er den der usikkerheten (jeg vil ikke si paranoia, det er diagnose, men usikkerhet er der i alle fall) så sterk at jeg tviler på om du aksepterer sannheten og likevel føler på usikkerheten, tvilen. Generelt sett så er det ikke en normal sak å gå opp for å sjekke etter en voksen person om vedkommende faktisk har vært på do. Jeg mener ikke det stygt, men det er ikke normalt å gjøre det. Her er det noe som virkelig gnager i deg. Jeg tror det beste du kan gjøre er å gå til noen som kan hjelpe deg med tankene, med den usikkerheten. Ikke bare sånn for å ta tak i den, men også så du får tips og råd i hvordan ta opp dette som du opplever nå. Hvordan fortelle at du ikke kjenner deg trygg på han? Uten at det blir til enten angrep på han, uten at det blir til "du lyver!"-anklager. Men på en måte som skaper forståelse.

Anonymkode: b25ae...12c

Det er fader ikke normalt å stå opp på natta og så lyve om at man har vært på do heller da. Uærlighet er jo drepen.

Anonymkode: 12a1a...fa7

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 timer siden):

Jeg har fått meg samboer, vi har vært sammen i 4 år og bodd sammen i 6 mnd. Jeg har tidligere vært sammen med en narsissist/psykopat i nær 20 år, så jeg sliter litt med å tilpasse meg et normalt samboerskap. Jeg «sliter» med mange ting, men jobber meg i gjennom det. Ny samboer er veldig tålmodig og jeg har rom til å syns at ting kan være vanskelig. Men det siste nå er, det er vanskelig å si det høyt, fordi jeg er så paranoid. I natt våknet jeg av at han hadde vært på do. Eller han sa han hadde vært på do, men jeg måtte på do etter han og der hadde det ikke vært noen. Hørte ikke at han trakk opp, eller vasket hendene heller. Jeg har dårlig erfaring med eksen som stod opp på nettene for å onanere, og la igjen ting han kom på overalt, som jeg fant da jeg ryddet. Og det vet min nye samboer, at jeg syns var ekstremt ubehagelig. Jeg trur ikke det var det han var oppe og gjorde i natt, men jeg får en sånn uggen følelse i kroppen når han lyver og sier han var på toalettet, også var han ikke det. 
Kan jeg spørre han om hva han egentlig gjorde, eller bør jeg bare la det ligge?

Og ja, jeg vet jeg er paranoid, men den følelsen sitter så dypt inne i meg, at jeg viderefører den til dette forholdet

Anonymkode: 9cc48...f60

Du bør la det ligge synes jeg. Om han onanerte så er det hans privatsak (så lenge han ikke legger igjen rot og søl). Kanskje han bare måtte prompe og ikke ville si det. Man kan ikke ha full kontroll over den andre, man må velge å stole på hverandre hvis forhold skal fungere.

Anonymkode: 49293...1c7

[Anonym bruker]

Du har faktisk ingenting med hva han gjorde hjemme i sitt eget hus. 

Anonymkode: 14f9f...a5d