Det er fadern meg så tøft å ikke ha noen som bryr seg om, om man lever eller er død.

[Anonym bruker]

Det å ikke ha noen å snakke med, noen å henvende seg til, noen å bry seg om, det er så tøft. Det å se at livet bare går i knas, at drømmen om egen familie aldri kommer til å bli oppfylt. Det å ikke ha noen som bryr seg om en, noen å være sammen med i høytider, ferier og hverdager. Og jo mer ensom man blir, jo vanskeligere blir det å  gjøre noe med det. Å bli så avkåret fra samfunnet pga syldom er vondt, delvis pga at andre ikke gidder, og delvis at man blir litt skadeskutt og trekker seg unna.

Lurte ikke på noe, Jeg trenger ingen stygge kommentarer, trengte bare å ventilere litt.

Anonymkode: aee02...eaf

[Anonym bruker]

Jeg har vært der du er nå, HI.

Jeg innså til slutt at den eneste som kunne endre noe, det var meg selv.

Jeg la derfor en langsiktig plan om at jeg innen fem år skulle ha utvidet mitt nettverk. Og så startet jeg å jobbe målbevisst for dette, gjorde meg realistiske forventninger mtp. at vennskap er noe som tar tid å utvikle, men innså også at det å utvide bekjentskapskrets er positivt. Jeg har valgt å skaffe meg nye interesser (innenfor de fysiske rammene jeg har), jeg oppsøker gratis konserter, utstillinger og foredrag og tar slike steder initiativ til å prate med andre (ofte lettere noen av slike steder fordi man kan snakke om den felles opplevelsen der) og har også begynt med noe frivillig arbeid hvor jeg kan gjøre noe jeg liker, det gir meg mye, og det er så fleksibelt at jeg kan gjøre akkurat så lite eller mye jeg greier når jeg greier det.

Fem år etterpå har jeg fått to nære venner, har fått flere ikke så nær, og enda flere bekjentskaper. Jeg har skapt innhold i eget liv igjen.

Det er ikke alltid lett, på ingen måte, og det krever at du er villig til å innimellom gå utenfor din egen komfortsone, TS. Men samtidig gir det deg mestring og nye impulser i livet, som igjen har positive ringvirkninger også på livet og helsen ellers.

Lykke til ❤️ 

Anonymkode: 16bab...764

[Anonym bruker]

jeg vet hvordan det er, det er ikke lett og så seg venner i dag

Anonymkode: 0a9ec...f4f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

jeg vet hvordan det er, det er ikke lett og så seg venner i dag

Anonymkode: 0a9ec...f4f

Det er sant, det er ikke lett,

Hi

Anonymkode: aee02...eaf

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg har vært der du er nå, HI.

Jeg innså til slutt at den eneste som kunne endre noe, det var meg selv.

Jeg la derfor en langsiktig plan om at jeg innen fem år skulle ha utvidet mitt nettverk. Og så startet jeg å jobbe målbevisst for dette, gjorde meg realistiske forventninger mtp. at vennskap er noe som tar tid å utvikle, men innså også at det å utvide bekjentskapskrets er positivt. Jeg har valgt å skaffe meg nye interesser (innenfor de fysiske rammene jeg har), jeg oppsøker gratis konserter, utstillinger og foredrag og tar slike steder initiativ til å prate med andre (ofte lettere noen av slike steder fordi man kan snakke om den felles opplevelsen der) og har også begynt med noe frivillig arbeid hvor jeg kan gjøre noe jeg liker, det gir meg mye, og det er så fleksibelt at jeg kan gjøre akkurat så lite eller mye jeg greier når jeg greier det.

Fem år etterpå har jeg fått to nære venner, har fått flere ikke så nær, og enda flere bekjentskaper. Jeg har skapt innhold i eget liv igjen.

Det er ikke alltid lett, på ingen måte, og det krever at du er villig til å innimellom gå utenfor din egen komfortsone, TS. Men samtidig gir det deg mestring og nye impulser i livet, som igjen har positive ringvirkninger også på livet og helsen ellers.

Lykke til ❤️ 

Anonymkode: 16bab...764

Takk ❤️ 

Kan jeg spørre hva slags frivillig arbeid du gjør?

Hi

Anonymkode: aee02...eaf

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 timer siden):

Det å ikke ha noen å snakke med, noen å henvende seg til, noen å bry seg om, det er så tøft. Det å se at livet bare går i knas, at drømmen om egen familie aldri kommer til å bli oppfylt. Det å ikke ha noen som bryr seg om en, noen å være sammen med i høytider, ferier og hverdager. Og jo mer ensom man blir, jo vanskeligere blir det å  gjøre noe med det. Å bli så avkåret fra samfunnet pga syldom er vondt, delvis pga at andre ikke gidder, og delvis at man blir litt skadeskutt og trekker seg unna.

Lurte ikke på noe, Jeg trenger ingen stygge kommentarer, trengte bare å ventilere litt.

Anonymkode: aee02...eaf

En god klem til deg ❤️

Anonymkode: fe7a9...f7a

[Anonym bruker]

Kjære Hi: Ensomhet er vondt. Det går an å legge en plan for å komme ut av den, slik personen lenger opp skriver, men det er ikke bare lett. Særlig ikke hvis man har kjent på utenforskap store deler av livet. 

Jeg har flere ganger startet på nytt og skaffet meg et nytt nettverk, men det krever. Etter årevis med mobbing/utestengning i barndommen (og en vanskelig barndom også i hjemmet) har jeg en stor sårbarhet og vanskelig med å føle meg trygg i relasjoner. Man får også problemer med å regulere nærhet og avstand. Når man finner venner, er det lett at man (fordi man leter etter trygghet) feilbedømmer hvor nær relasjonen egentlig er. Man kan bli pushy fordi man trenger vennskapet og gjerne vil ha det tettest mulig. Eller man kan bli stiv og avvisende fordi man er redd for å bli såret eller invadert. Ofte mangler man også sosial mengdetrening, slik at det kan være vanskelig å tolke den andres signaler. Et godt vennskap krever at man prøver å tolke hverandres signaler og nærme seg hverandre passe fort. Og trekke seg tilbake for en liten stund hvis noen trenger mer avstand.

Alt sånt blir jeg sliten av, selv om jeg etterhvert får det til. Det er som om hele greia føles mye mer eksistensiell og viktig for meg enn for folk som alltid har hatt venner. Mange som har opplevd mobbing eller ensomhet vil forstå hva jeg mener. 

Jeg for min del har ingen autismespekterforstyrrelse eller liknende som hindrer meg i å oppfatte andres signaler. Det er bare angst og traumer som gjør det vanskelig. Men for dem som er litt på spekteret, blir det selvsagt enda vanskeligere.

Likevel - det er masse håp! Det går an å gjøre noe med dette. 

Var jeg deg, ville jeg ikke startet med: "Jeg må få meg venner og komme meg ut av ensomheten". Det er ikke en prestasjon du skal få til, prosessen handler om at du skal få det bedre, med eller uten venner. Da trenger du å ta vare på deg selv og alle dine vonde følelser. Du må gi deg selv litt omtanke og kjærlighet, så finner du noen venner på veien, når du er i ferd med å få det bedre. (Og det blir faktisk lettere å få venner hvis man ikke prøver alt for hardt. Men litt må man prøve.) 

Noen forslag:

- Gå i terapi, hvis du er motivert. Det har hjulpet meg enormt til å få det bedre med meg selv. 

- Ta vare på deg selv. Gi deg selv kjærlighet, også i ensomheten. Lag rutiner og ritualer som du liker. (F.eks. varme bad hjemme, bading i sjøen, se gode filmer, gå tur i skogen). Du vet hva du liker best. Dyrk de aktivitetene som får deg til å føle deg bedre. 

- Ta opp noen gamle interesser/hobbies eller finn noen nye. Du vet sikkert hva du er eller kan bli interessert i. Lær deg noe nytt. Det er lettere å finne nye bekjentskap via en aktivitet. Velg en aktivitet som ikke trigger all din usikkerhet, men som samtidig gir deg nye utfordringer og opplevelser.

- Ikke snakk noe særlig om "elefanten i rommet". Du bør ikke fortelle nye bekjentskaper om din store ensomhet. Ikke fordi det er noe å skamme seg over, men fordi det ikke fungerer godt sosialt. Et nytt bekjentskap vil typisk bli redd for å bli "spist" eller pådra seg for stort ansvar hvis vedkommende får vite at du ikke har andre venner. Du trenger ikke late som du har venner du ikke har, men prøv å unngå å snakke noe særlig om temaet. Det er lettere å få venner gjennom felles interesser enn ved å snakke om ensomhet.

Ønsker deg all mulig lykke til.

 

 

Anonymkode: 456a9...1cd

[Anonym bruker]

Den eneste som kan endre det er deg selv, og gjør du ikke noe med det kan du takke deg selv.

Har du ikke barn?

Anonymkode: 0b912...f87

[Anonym bruker]

Meld deg på kurs om du har økonomi til det, det er sosialt og man kommer i snakk med andre som går samme kurset. Først om det dere skal lære, men når man sitter der går skravla og blir etterhvert mer personlig. Plutselig møter du noen du blir ekstra godt kjent med.

Du møter folk på butikken du hat gått på kurs med, møter folk du hilser på og slår av en prat med osv.

Ene venninnen jeg har møtte jeg på den måten, vi skravlet på parkeringsplasser o.l og jeg foreslo at vi skulle møtes over en kopp kaffe siden vi alltid hadde så mye å prate om. Hun var helt med og inviterte meg hjem til seg og vips var første skrittet i et vennskap tatt.

Jeg har gått på kurs for alt fra å brodere bunad til å lære glassmosaikk, jeg hat også gått på bokmøter med forfatterbesøk på biblioteket og slike ting.

Anonymkode: 1ba28...639

[Admin]

Tråden er ryddet for brukerangrep.

Admin

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Kjære Hi: Ensomhet er vondt. Det går an å legge en plan for å komme ut av den, slik personen lenger opp skriver, men det er ikke bare lett. Særlig ikke hvis man har kjent på utenforskap store deler av livet. 

Jeg har flere ganger startet på nytt og skaffet meg et nytt nettverk, men det krever. Etter årevis med mobbing/utestengning i barndommen (og en vanskelig barndom også i hjemmet) har jeg en stor sårbarhet og vanskelig med å føle meg trygg i relasjoner. Man får også problemer med å regulere nærhet og avstand. Når man finner venner, er det lett at man (fordi man leter etter trygghet) feilbedømmer hvor nær relasjonen egentlig er. Man kan bli pushy fordi man trenger vennskapet og gjerne vil ha det tettest mulig. Eller man kan bli stiv og avvisende fordi man er redd for å bli såret eller invadert. Ofte mangler man også sosial mengdetrening, slik at det kan være vanskelig å tolke den andres signaler. Et godt vennskap krever at man prøver å tolke hverandres signaler og nærme seg hverandre passe fort. Og trekke seg tilbake for en liten stund hvis noen trenger mer avstand.

Alt sånt blir jeg sliten av, selv om jeg etterhvert får det til. Det er som om hele greia føles mye mer eksistensiell og viktig for meg enn for folk som alltid har hatt venner. Mange som har opplevd mobbing eller ensomhet vil forstå hva jeg mener. 

Jeg for min del har ingen autismespekterforstyrrelse eller liknende som hindrer meg i å oppfatte andres signaler. Det er bare angst og traumer som gjør det vanskelig. Men for dem som er litt på spekteret, blir det selvsagt enda vanskeligere.

Likevel - det er masse håp! Det går an å gjøre noe med dette. 

Var jeg deg, ville jeg ikke startet med: "Jeg må få meg venner og komme meg ut av ensomheten". Det er ikke en prestasjon du skal få til, prosessen handler om at du skal få det bedre, med eller uten venner. Da trenger du å ta vare på deg selv og alle dine vonde følelser. Du må gi deg selv litt omtanke og kjærlighet, så finner du noen venner på veien, når du er i ferd med å få det bedre. (Og det blir faktisk lettere å få venner hvis man ikke prøver alt for hardt. Men litt må man prøve.) 

Noen forslag:

- Gå i terapi, hvis du er motivert. Det har hjulpet meg enormt til å få det bedre med meg selv. 

- Ta vare på deg selv. Gi deg selv kjærlighet, også i ensomheten. Lag rutiner og ritualer som du liker. (F.eks. varme bad hjemme, bading i sjøen, se gode filmer, gå tur i skogen). Du vet hva du liker best. Dyrk de aktivitetene som får deg til å føle deg bedre. 

- Ta opp noen gamle interesser/hobbies eller finn noen nye. Du vet sikkert hva du er eller kan bli interessert i. Lær deg noe nytt. Det er lettere å finne nye bekjentskap via en aktivitet. Velg en aktivitet som ikke trigger all din usikkerhet, men som samtidig gir deg nye utfordringer og opplevelser.

- Ikke snakk noe særlig om "elefanten i rommet". Du bør ikke fortelle nye bekjentskaper om din store ensomhet. Ikke fordi det er noe å skamme seg over, men fordi det ikke fungerer godt sosialt. Et nytt bekjentskap vil typisk bli redd for å bli "spist" eller pådra seg for stort ansvar hvis vedkommende får vite at du ikke har andre venner. Du trenger ikke late som du har venner du ikke har, men prøv å unngå å snakke noe særlig om temaet. Det er lettere å få venner gjennom felles interesser enn ved å snakke om ensomhet.

Ønsker deg all mulig lykke til.

 

 

Anonymkode: 456a9...1cd

Takk for fint innlegg og gode tips. Jeg er fysisk syk, noe som gjør at jeg har falt utenfor arbeidslivet og det meste av det sosiale livet. Jeg har mistet venner fordi jeg er så mye syk og må så ofte avlyse avtaler, noe folk blir lei av og som jeg har full forståelse for at de blir og da trekker jeg meg litt tilbake. Det blir en ond sirkel som er vanskelig å bryte. Men jeg er ikke på vennejakt, jeg har knapt har kapasitet til noe annet enn å ta vare på meg selv.

Hi

Anonymkode: aee02...eaf

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (18 timer siden):

jeg vet hvordan det er, det er ikke lett og så seg venner i dag

Anonymkode: 0a9ec...f4f

Joda. Det er masse folk der ute! Man må jobbe for det. 

Anonymkode: 0ea14...ac4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (18 minutter siden):

Takk for fint innlegg og gode tips. Jeg er fysisk syk, noe som gjør at jeg har falt utenfor arbeidslivet og det meste av det sosiale livet. Jeg har mistet venner fordi jeg er så mye syk og må så ofte avlyse avtaler, noe folk blir lei av og som jeg har full forståelse for at de blir og da trekker jeg meg litt tilbake. Det blir en ond sirkel som er vanskelig å bryte. Men jeg er ikke på vennejakt, jeg har knapt har kapasitet til noe annet enn å ta vare på meg selv.

Hi

Anonymkode: aee02...eaf

Der kjenner jeg meg veldig igjen. Jeg har barna og mannen å sulle med. Ellers ingen. Hadde jeg vært frisk, hadde jeg hatt masse venner. Men trakk meg unna, klarer ikke følge opp. 

Det som hjalp meg, var faktisk å bli min egen bestevenn. Snakke pent til meg selv, hjelpe meg selv.

Jeg bor i en jovial by, der er det bare å gå i butikken, så kommer jeg i kontakt med folk. Jeg er veldig åpen, smiler , magnet . Så får en dose der. Men klart det er sårt å ikke ha venner. 

Hva med aktiv på dagtid? 

 

Anonymkode: 0ea14...ac4

[Anonym bruker]

Synd du får ufine svar. Kjenner til det. Lite forståelse for situasjonen. 
 

Forstår godt situasjonen din ❤️

Anonymkode: 6572b...e37

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (54 minutter siden):

Synd du får ufine svar. Kjenner til det. Lite forståelse for situasjonen. 
 

Forstår godt situasjonen din ❤️

Anonymkode: 6572b...e37

Takk ❤️

Hi

Anonymkode: aee02...eaf

[Anonym bruker]

Hi trengte bare forståelse og kunne si frustrasjonen som hun lever i hver dag. 
 

 

Anonymkode: 6572b...e37

[Anonym bruker]

 Takk til dere som svarte meg skikkelig, jeg setter pris på det, men nå orker jeg ikke åpne tråden noe mer.

Til dere som ikke kan svare skikkelig og bare slenge dritt under dekke av å skulle "hjelpe", kan bare ryke og reise.

'Hi

Anonymkode: aee02...eaf

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Jeg trenger ikke å se saken fra en annen side, jeg trenger ingen realitetsorientering. Jeg skylder ikke på noen som helst. Jeg trengte bare å ventilere litt. Jeg trenger ikke sånt som dette fra deg.

Hi

Anonymkode: aee02...eaf

Helt greit for meg. Ønsker deg lykke til videre. 

Anonymkode: 12a9f...3b8

[*Miss Marple*]

Anonym bruker skrev (12 minutter siden):

 Takk til dere som svarte meg skikkelig, jeg setter pris på det, men nå orker jeg ikke åpne tråden noe mer.

Til dere som ikke kan svare skikkelig og bare slenge dritt under dekke av å skulle "hjelpe", kan bare ryke og reise.

'Hi

Anonymkode: aee02...eaf

Klem til deg❤️håper du får bedre dager. 

[Anonym bruker]

Må bare. Synd at det er sånn her. Står i hovedinnlegget at hi ønsket å ventilere litt og i tillegg trenger ikke stygge innlegg. Hvorfor er det noen som bare må? Synes det er dårlig gjort, men det er noen som bare må. Og når det i tillegg ikke er den brukeren der tror det er. 

Anonymkode: 6572b...e37

[Admin]

Tråden er ryddet for brukerangrep, brukerdebatt og spekulasjoner.

Admin