Dette med barn og samlivsbrudd. Sett flere tråder om det her inne og det er en ting jeg lurer litt på.

[Anonym bruker]

Altså, et barn har 2 foreldre, i de fleste tilfeller en mor og en far.

Har sett mange tråder her inne om kvinner som ønsker å gå fra sin mann/samboer som er far til barna.
Det kommer opp slike ting som hvordan beregne bidrag, hvordan beholde huset for at ungene ikke skal måtte flytte, hvordan få eksen til å flytte, hvordan få råd til stor nok plass til meg og barna og så videre.

I flere av disse tilfellene har eksen råd til å beholde huset.
I flere at tilfellene ser hun for seg å flytte ut til en liten bopel med barna mens mannen sitter igjen med huset.

Dette får meg til å lure, barnet har 2 foreldre, hvorfor snakker man bestandig om at barna skal bo med mor.
Dersom far har bedre råd, bedre plass og ungene slipper å flytte og bytte skole/barnehage vil ikke det ofte være en fordel.
Og når enkelte av disse damene her inne maser om hva de kan få i bidrag før de i det hele tatt har gått fra sin mann/samboer, hvorfor tror de at de kan diktere hvordan samværet vil bli.

Har virkelig ikke far til barna noe han skulle ha sagt?

Og nei, jeg er ikke mann, men en kvinne som lever sammen med en mann som har oppvokst sammen med pappaen sin, ikke mammaen og syns det er fryktelig merkelig hvordan veldig mange her inne tydeligvis tenker om menn som omsorgspersoner. 

Anonymkode: 6381a...34e

[Anonym bruker]

Du hopper over grunnen til at disse mødrene ønsker å skikkelig....

Det er gjerne fordi de er gift med menn som overhodet ikke tar ansvar for hus, hjem og ikke minst barn.

Barna kan ikke bo hos en far som ikke evner følge dem opp.

Anonymkode: 0a2a3...ed3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Du hopper over grunnen til at disse mødrene ønsker å skikkelig....

Det er gjerne fordi de er gift med menn som overhodet ikke tar ansvar for hus, hjem og ikke minst barn.

Barna kan ikke bo hos en far som ikke evner følge dem opp.

Anonymkode: 0a2a3...ed3

Det er en av grunnene, ja.
Men det er ikke alltid det som er grunnen.

Poenget mitt er at det virker på meg at de som er far til barnet aldri har noe de egentlig skulle ha sagt selv om de er like mye foreldre til barnet som moren, og det blir tatt for gitt at mor bestemmer hvordan det skal være.
Det er det jeg reagerer på.

HI

Anonymkode: 6381a...34e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (13 minutter siden):

Altså, et barn har 2 foreldre, i de fleste tilfeller en mor og en far.

Har sett mange tråder her inne om kvinner som ønsker å gå fra sin mann/samboer som er far til barna.
Det kommer opp slike ting som hvordan beregne bidrag, hvordan beholde huset for at ungene ikke skal måtte flytte, hvordan få eksen til å flytte, hvordan få råd til stor nok plass til meg og barna og så videre.

I flere av disse tilfellene har eksen råd til å beholde huset.
I flere at tilfellene ser hun for seg å flytte ut til en liten bopel med barna mens mannen sitter igjen med huset.

Dette får meg til å lure, barnet har 2 foreldre, hvorfor snakker man bestandig om at barna skal bo med mor.
Dersom far har bedre råd, bedre plass og ungene slipper å flytte og bytte skole/barnehage vil ikke det ofte være en fordel.
Og når enkelte av disse damene her inne maser om hva de kan få i bidrag før de i det hele tatt har gått fra sin mann/samboer, hvorfor tror de at de kan diktere hvordan samværet vil bli.

Har virkelig ikke far til barna noe han skulle ha sagt?

Og nei, jeg er ikke mann, men en kvinne som lever sammen med en mann som har oppvokst sammen med pappaen sin, ikke mammaen og syns det er fryktelig merkelig hvordan veldig mange her inne tydeligvis tenker om menn som omsorgspersoner. 

Anonymkode: 6381a...34e

Fordi det er jo en grunn til at vi går fra denne mannen da. Og det kan jo tenkes en av grunnene er at vi ser han ikke er verdens beste omsorgsperson? Min mann ville ikke klart å ha ungene på fulltid. Han er nærmest et barn selv. Men min mann er skada fra barndommen da. Han vokste opp uten mor, kun hos far, så han lærte aldri skikkelig personlig hygiene, vaske hus og lage mat. Han gikk glipp av mye når han vokste opp uten mor. Dessverre lærte han heller ikke typiske manneting, så han er nærmest ubrukelig. 

De damene som har en god omsorgsperson til mann går kanskje ikke fra mannen sin, da han sikkert da også evner å ta vare på en kone?

Anonymkode: 0050f...722

[Anonym bruker]

Ref svarene her. Det er uendelig mange tråder om man ikke er forelsket i mannen lenger og total mangel på et sexliv. La oss ikke late som at hovedgrunnen for at ddt er skilsmisser er fordi mennene er dårlig omsorgspersoner. 

Anonymkode: 98463...3f0

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (14 minutter siden):

Ref svarene her. Det er uendelig mange tråder om man ikke er forelsket i mannen lenger og total mangel på et sexliv. La oss ikke late som at hovedgrunnen for at ddt er skilsmisser er fordi mennene er dårlig omsorgspersoner. 

Anonymkode: 98463...3f0

Og i disse tilfellene er det jo helt normalt med 50/50.

Jeg har fire barn, og de har alle veldig mange venner med skilte foreldre. De aller fleste bor annenhver uke hos mamma og pappa, det er i barnas øyne den vanlige måten å gjøre det på.

Anonymkode: 0a2a3...ed3

[Anonym bruker]

Far har like mange rettigheter som mor. Men endel menn greier ikke og ta seg av alt. Det er ofte sånn i dag at mor har mest kontroll på det meste med hu og hjem.

Anonymkode: c7217...d6e

[Anonym bruker]

De fleste planlegger jo for en 50/50 deling. Det er der mannen er udugelig de premissene du legger er nødvendige. 
 

Jeg tipper at du ser forskjellen. 

Anonymkode: a58a5...aad

[Anonym bruker]

Mulig det henger litt igjen fra tidligere. Før var det ganske vanlig at mor fikk hovedomsorgen. Hvis far var alene med ungene en kveld presterte noen å kalle det barnevakt. Hvis far vasket huset, jammen meg klarte noen å si, så flink du har vært. Man hører ikke det andre veien og det er vel fremdeles en del som kjenner på at tredje skiftet overlates mye til mor. 
 

Verden har heldigvis endret seg, men det henger igjen hos noen, spesielt eldre generasjoner. De fleste jeg kjenner er far like god omsorgsperson som mor, min mann er også like selvfølgelig som meg. Noe annet enn 50/50 ville vært pga andre forhold som du nevner, skolekrets/praktiske årsaker. 

Anonymkode: 5091a...35d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 1.8.2024 den 11.36):

Ref svarene her. Det er uendelig mange tråder om man ikke er forelsket i mannen lenger og total mangel på et sexliv. La oss ikke late som at hovedgrunnen for at ddt er skilsmisser er fordi mennene er dårlig omsorgspersoner. 

Anonymkode: 98463...3f0

Du får virkelig ikke med deg det som skrives? Det er jo en grunn til å gå da når alt annet i forholdet også skurrer. Og var ikke tema at dame e ville ha hovedomsorg for barna? Da er det jo fordi mannen ikke duger på det området. 

Anonymkode: 0050f...722

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Du får virkelig ikke med deg det som skrives? Det er jo en grunn til å gå da når alt annet i forholdet også skurrer. Og var ikke tema at dame e ville ha hovedomsorg for barna? Da er det jo fordi mannen ikke duger på det området. 

Anonymkode: 0050f...722

Får ikke du med deg det som skriver heller? Er jo nettopp det HI mener, at alle som går ut av forhold prater om seg og barna, og ikke en deling. Det er mange grunner til skilsmisse og tviler på at alle skilsmisser hvor kvinnen ønsker huset for seg og barna er pga en mann som ikke evner å ha omsorg for barna. 
 

når det er sagt, så er det selvfølgelig mange som går fra mannen pga manglende omsorg. Men diskusjonen her er vel mer på et generelt grunnlag hvor det ikke nødvendigvis samsvarer mellom omsorgsevne og samvær. En viktig diskusjon å ta og vet ikke helt hva du mener med at jeg ikke får med meg det som skrives?

Anonymkode: 98463...3f0