Kom bruddet som et sjokk på mannen?

[Anonym bruker]

Vi har gått til parterapi i to runder uten bedring. Vi greier ikke snakke sammen uten "hjelp", dvs mannen vil ikke og eneste som skjer er at han skylder alt på meg da. 

For meg er forholdet over, det har jeg også sagt, at jeg bare holder ut til barna blir større og at jeg snart ikke greier mer. At jeg ser jeg blir eldre og at jeg kaster bort gode år. 

I sommer har jeg lagt alt på is for husfredens skyld, og nå virker det jo som han har glemt alt. Virker ikke som han skjønner at det er et tidsspørsmål før det blir brudd. Han har neppe sjekket noe, økonomi, mulighet for bolig osv. Jeg har alt klart, ned til ganske små detaljer, eller en plan kan jeg vel kalle det. Og tenker å starte prosessen etter ferien, med mål om å flytte fra hverandre på nyåret. 

Han kommer til å få sjokk tror jeg, men vet ikke hvordan jeg skulle forberedt ham bedre, jeg har jo sagt det rett ut flere ganger og rundene i terapi burde jo si sitt. 

Var deres mann sjokkert når bruddet var et faktum? Hvordan reagerte ham? Og måtte dere hjelpe ham med alt mulig? Tror ikke mannen greier finne seg er sted selv feks, han har jo aldri betalt en regning i sitt liv...

Anonymkode: 4732b...23d

[Anonym bruker]

Jeg vurderer det samme, og har flere ganger sagt ifra at jeg ikke har det bra i forholdet, og at familien lider under stemningen mellom oss. Han lukker ørene og tar aldri noensinne opp noe til diskusjon selv. Han er sur på ungene og selvsentrert på alle måter, men det er tøft å skulle splitte opp en familie, så jeg tviler. Hadde det bare vært oss to så hadde jeg takket for meg forlengst.

Min mann ønsker slett ikke å bli singel, men han gidder ikke jobbe for forholdet eller prioritere noen andres behov enn sine egne heller. 

Anonymkode: a61fc...4d1

[Anonym bruker]

Ja mim fikk sjokk. Trodde vi hadde det bra 🫣 5 år uten sex, null kommunikasjon,  og tatt opp tema flere ganger.  

Til slutt måtte jeg gi han 14 dagers frist på å komme seg ut, for ellers hadde han bodd her fremdeles

Anonymkode: 01e59...c12

[Anonym bruker]

Ingen gode råd herfra egentlig, men vil gjerne følge for å høre hvordan det går med dere. Jeg har en mann som «ikke tror på samlivsbrudd». Og sverger på å gjøre alt til et helvete om jeg velger å gå. Vi vil ikke kunne bo i samme hus i en mellomfase, og dermed er det akkurat dette som er til hinder for meg. Jeg kan jo bo hos en venninne eller noe, men har jo tre barn som også må ivaretas. Advokathjelp og egnet sted å bo vil ta evigheter.

Anonymkode: 5c326...f1b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg vurderer det samme, og har flere ganger sagt ifra at jeg ikke har det bra i forholdet, og at familien lider under stemningen mellom oss. Han lukker ørene og tar aldri noensinne opp noe til diskusjon selv. Han er sur på ungene og selvsentrert på alle måter, men det er tøft å skulle splitte opp en familie, så jeg tviler. Hadde det bare vært oss to så hadde jeg takket for meg forlengst.

Min mann ønsker slett ikke å bli singel, men han gidder ikke jobbe for forholdet eller prioritere noen andres behov enn sine egne heller. 

Anonymkode: a61fc...4d1

Høres veldig kjent ut. Min mener det "går over". Akkurat som vi våkner opp en dag og så er plutselig alt fint og flott.

Anonymkode: 4732b...23d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (49 minutter siden):

Ja mim fikk sjokk. Trodde vi hadde det bra 🫣 5 år uten sex, null kommunikasjon,  og tatt opp tema flere ganger.  

Til slutt måtte jeg gi han 14 dagers frist på å komme seg ut, for ellers hadde han bodd her fremdeles

Anonymkode: 01e59...c12

Hvordan greier de ikke oppfatte det? Jeg må si jeg har mistet troen på menn etter dette forholder og når jeg hører om andre som også har håpløse menn. 

Hvor lang tid må man gi dem for å finne et sted å bo da? Er ikke noe her i nærheten han har råd til...

Anonymkode: 4732b...23d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (51 minutter siden):

Ingen gode råd herfra egentlig, men vil gjerne følge for å høre hvordan det går med dere. Jeg har en mann som «ikke tror på samlivsbrudd». Og sverger på å gjøre alt til et helvete om jeg velger å gå. Vi vil ikke kunne bo i samme hus i en mellomfase, og dermed er det akkurat dette som er til hinder for meg. Jeg kan jo bo hos en venninne eller noe, men har jo tre barn som også må ivaretas. Advokathjelp og egnet sted å bo vil ta evigheter.

Anonymkode: 5c326...f1b

Er redd min også lager mye bråk. Jeg er faktisk litt redd for at han klikker helt. 

Anonymkode: 4732b...23d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Er redd min også lager mye bråk. Jeg er faktisk litt redd for at han klikker helt. 

Anonymkode: 4732b...23d

Det er i hvert fall et tydelig tegn på at det er rett av deg å gå

Anonymkode: d69bd...7c5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 timer siden):

Er redd min også lager mye bråk. Jeg er faktisk litt redd for at han klikker helt. 

Anonymkode: 4732b...23d

Det er nesten noe bare du må forvente, og finne deg i om du velger å gå. Han kommer også til å sette ungene opp mot deg. 

Anonymkode: 65368...bca

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Det er nesten noe bare du må forvente, og finne deg i om du velger å gå. Han kommer også til å sette ungene opp mot deg. 

Anonymkode: 65368...bca

Hvorfor i alle dager må man forvente det? Har vi ikke større krav til voksne mennesker? 

HI, her skjønte heller ikke mannen noe. Han sa det og. Han skjønte ikke hvorfor. Enda jeg da hadde sagt i 4 år at det måtte en endring til, hvis ikke gikk jeg. Vi har snakka ihjel temaet. Han forstår ikke. Skal sies at han nå er under utredning for Asperger som kan forklare mye. Men jeg er i min beste alder og ønsker på ingen måte å rote bort det på en mann som ikke evner noe

Anonymkode: 0abe6...181

[Anonym bruker]

Jeg tror noen menn ser på forholdet veldig forenklet. Jeg har en bekjent som heller ikke forstod noe da konen til skutt gikk. Her hadde mannen kjørt et sololøp der konen hele tiden måtte tilpasse seg på kort varsel. Spesielt var det jobben hans som gikk foran alt. F.eks. kunne han ringe og si at han måtte jobbe overtid og dermed ikke kom til å hente i barnehagen om en time. Det at konen hadde jobbforpliktelser brydde han seg ikke om for hun tjente jo mindre (og da var underforstått ikke jobben hennes så viktig). Hun måtte hive seg rundt og flytte møter, for han informerte bare - det var ikke mulighet for diskusjon for å finne den beste løsningen. Han drømte om stort luksushus som han sparte til og var stort sett på jobb og konen stod alene med barna, logistikk, husarbeid etc. Han forstod ikke at konen ikke var interessert i et slikt ensporet løp, der hun var helt usynlig. Luksushuset var ikke viktig for henne, men det var så utenfor hans fatteevne at han hørte ikke på det øret. Da hun tilslutt gikk, gikk han fortsatt forfjamset rundt og forstod ikke hvorfor hun dro for han tjente jo så godt..... 
(Det er faktisk han selv som fortalte historien så historien er ikke farget av henne. Han kunne ikke forstå at en slikt historie/et slikt samliv kunne ende i skilsmisse. Han sa blant annet noe slikt som: "Om det åpnet seg en mulighet for å jobbe overtid tok jeg den selv om det var på kort varsel. Ja, det var gjerne så lite som en time. Ja, hun hadde ofte forpliktelser på sin jobb, men det var jo klart hun måtte gjøre tilpasningene. Hun tjente jo mye mindre enn meg")

Anonymkode: 7a6d5...a8e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Hvorfor i alle dager må man forvente det? Har vi ikke større krav til voksne mennesker

Nei, voksne mennesker klarer jo ikke snakke sammen engang. 

Anonymkode: 65368...bca

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Jeg tror noen menn ser på forholdet veldig forenklet. Jeg har en bekjent som heller ikke forstod noe da konen til skutt gikk. Her hadde mannen kjørt et sololøp der konen hele tiden måtte tilpasse seg på kort varsel. Spesielt var det jobben hans som gikk foran alt. F.eks. kunne han ringe og si at han måtte jobbe overtid og dermed ikke kom til å hente i barnehagen om en time. Det at konen hadde jobbforpliktelser brydde han seg ikke om for hun tjente jo mindre (og da var underforstått ikke jobben hennes så viktig). Hun måtte hive seg rundt og flytte møter, for han informerte bare - det var ikke mulighet for diskusjon for å finne den beste løsningen. Han drømte om stort luksushus som han sparte til og var stort sett på jobb og konen stod alene med barna, logistikk, husarbeid etc. Han forstod ikke at konen ikke var interessert i et slikt ensporet løp, der hun var helt usynlig. Luksushuset var ikke viktig for henne, men det var så utenfor hans fatteevne at han hørte ikke på det øret. Da hun tilslutt gikk, gikk han fortsatt forfjamset rundt og forstod ikke hvorfor hun dro for han tjente jo så godt..... 
(Det er faktisk han selv som fortalte historien så historien er ikke farget av henne. Han kunne ikke forstå at en slikt historie/et slikt samliv kunne ende i skilsmisse. Han sa blant annet noe slikt som: "Om det åpnet seg en mulighet for å jobbe overtid tok jeg den selv om det var på kort varsel. Ja, det var gjerne så lite som en time. Ja, hun hadde ofte forpliktelser på sin jobb, men det var jo klart hun måtte gjøre tilpasningene. Hun tjente jo mye mindre enn meg")

Anonymkode: 7a6d5...a8e

Det er jo trist at menn ikke ser at vi kvinner ikke vil ha penger.

Men først vil vi ha tiden til mannen, bli sett, hørt og fotstått. Og bli behandlet som vi betyr noe, er viktig. 

Penger, jeg tenker i allefall, kommer laaangt ned på listen. 

Anonymkode: 90463...5f0

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (13 minutter siden):

Det er jo trist at menn ikke ser at vi kvinner ikke vil ha penger.

Men først vil vi ha tiden til mannen, bli sett, hørt og fotstått. Og bli behandlet som vi betyr noe, er viktig. 

Penger, jeg tenker i allefall, kommer laaangt ned på listen. 

Anonymkode: 90463...5f0

Det er jeg uenig i. Jeg synes penger er viktig, og setter stor pris på å kunne unne meg en utelandsferie i året om jeg vil. Ønsker ikke å forkaste det vi har sammen, bare på grunn av at mannen ikke ser hvor mye jeg gjør i huset. Han tar alt arbeidet utendørs da, så han bidrar. Men det er uten tvil jeg som har fulgt ungene mest opp. Han har gjort det hvis jeg har spurt, men har ikke sett hva som må gjøres uten å bli det fortalt. Mulig jeg må ta denne feilen på min egen kappe, som ikke har krevd mer av han på dette feltet fra starten av. 

Summa summarum så har vi hatt våre store feider innimellom, og jeg har hatt lyst til å gå noen ganger. Men så tenker jeg at han tross alt er snill, ansvarlig, grei og omgjengelig og en god far for våre barn. Han slår ikke og er ikke slem, har sine dårlige sider som jeg har ergret meg veldig over. Men sånn når alt kommer til alt, så er det overkommelig når man tenker på helheten og på situasjonen jeg hadde satt meg selv og barna i, ved å kreve en skilsmisse. To hjem og mye dårligere økonomi er ikke fristende for min del. Da skal det være veldig galt om jeg velger det. 

Anonymkode: 66625...828