Hva kan man si til barna ved brudd?

[Anonym bruker]

De spør og graver. Vi sa diplomatisk at vi ikke er kjærester mer, og at vi har vokst dra hverandre. Og at vi får det bedre hver for oss.

Nå spør barna, eldste er tenåring, om hvorfor vi måtte gjøre det slutt, hva var det som gjorde det osv?

Hva kan man si da? Det er jo vanskelig å si noe mer uten at det sverter den andre forelderen, men samtidig antyder far ovenfor barna at det var jeg som ville dette. Legger skylda på meg. Det var jeg som til slutt valgte å gå da han aldri var interessert i å prøve å bedre ting. Nektet parterapi feks. Så det var jo han som sørget for at det ble brudd, ingen vits å dra det noe lenger når han mener jeg må gjøre all jobb og han bare skal freeride og få alt servert. 

Synes det er kjipt at jeg bare skal få skylda å bli sett på som den slemme av barna, vil gjerne kunne forklare meg litt, men da må jeg jo si ting som er negativt om ham. 

Anonymkode: a9bad...9b6

[Winterlady]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

De spør og graver. Vi sa diplomatisk at vi ikke er kjærester mer, og at vi har vokst dra hverandre. Og at vi får det bedre hver for oss.

Nå spør barna, eldste er tenåring, om hvorfor vi måtte gjøre det slutt, hva var det som gjorde det osv?

Hva kan man si da? Det er jo vanskelig å si noe mer uten at det sverter den andre forelderen, men samtidig antyder far ovenfor barna at det var jeg som ville dette. Legger skylda på meg. Det var jeg som til slutt valgte å gå da han aldri var interessert i å prøve å bedre ting. Nektet parterapi feks. Så det var jo han som sørget for at det ble brudd, ingen vits å dra det noe lenger når han mener jeg må gjøre all jobb og han bare skal freeride og få alt servert. 

Synes det er kjipt at jeg bare skal få skylda å bli sett på som den slemme av barna, vil gjerne kunne forklare meg litt, men da må jeg jo si ting som er negativt om ham. 

Anonymkode: a9bad...9b6

Det aller viktigste er å være tydelig på at det ikke er barna sin skyld. Klandre heller ikke den andre forelderen. 

Hadde sagt at det ikke er noen sin skyld, men at det er svært lenge siden du og far har hatt kjærestefølelser for hverandre og ønsket det samme for fremtiden, og at det noen ganger kan skje med voksne.

[Anonym bruker]

Du må bare fortsette å si det samme, at det ikke var én spesiell ting, men totalen av hele samlivet som ikke var bra lenger.

Du kan si at noen ganger kan man få problemer i et samliv, og jobbe seg gjennom det. Men det gikk ikke i deres tilfelle, så det ble brudd. Du trenger ikke si direkte at pappa ikke ville gjøre jobben og pappa ville ikke i terapi, men du kan si at du prøvde det beste du kunne og "pappa prøvde sikkert det beste han klarte", men det ble ikke bedre.

Da var det bedre for alle om dere ble skilt.

Anonymkode: 87389...bad

[Anonym bruker]

Fortsett med det samme du har gjort til nå. 

Anonymkode: f8a67...370