Til dere som har/har hatt angst…🥺

[Anonym bruker]

Hvilken type angst har du?Hindrer den deg mye i hverdagen?

Jeg har veldig angst, jeg fungerer på jobb og «trygge» plasser, men med en gang jeg er utenfor komfortsonen min så blir jeg superstressa🥺Jeg får panikk av de minste ting og søker bekreftelse på ting at det er ok eller riktig.Får ikke ro før det skjer…utrolig slitsomt!

Anonymkode: e414f...9a1

[Anonym bruker]

Har hatt sterk sosial angst. Fikk god hjelp med kognitiv adferdsterapi og mestringsgruppe på VPP. Er helt fin i dag, har ikke hatt angst eller angstsymptomer på flere år. 

Anonymkode: ffa70...4e2

[Anonym bruker]

Før hadde jeg mye angst hjemme også,var urolig i kroppen hele tiden å pulsen var hele tiden høy. Jeg sleit også mye med panikkangst der jeg hyperventilerte,gråt ukontrollert,å følte at jeg ikke fikk puste. Så var noen månender jeg ikke var alene,for ble mye bedre av å være med søsteren min eller mamma. Jeg ble redd for å være alene å passet alltid at noen var hjemme med meg. 

Når jeg først tok det vanskelige skrittet om å be om hjelp hos fastlegen så fikk jeg beskjed om at det var 3 ukers ventetid! Så lenge er det jo ikke forsvarlig å vente når pasienten er veldig deprimert;angstanfall hver dag,murer meg inne pga sterk sosialangst,å ikke klarer å være alene pga sterk angst. Var også alenemamma.

Etter jeg fikk full effekt av cipralex så er jeg ikke lenger deprimert,jeg begynte å være sosial med familie og nære venner og panikkangsten forsvant. Hjemme forsvant angsten å jeg begynte å sette pris på alenetid igjen. Men sosialangsten virket nesten som blir verre og verre da,å fungerer veldig dårlig i NAV tiltaket jeg satt til,pga sterk angst og veldig presentasjonangst som ikke er blitt bedre etter 4 mnder i samme tiltak. Å når jeg må omgåes andre mennesker pga tiltaket jeg er i,så blir jeg fort helt utslitt av å måtte være sosial med andre mennesker. Så jobber bare 3 timer per dag å er helt utslitt mentalt når jeg kommer hjem.

Anonymkode: 8e224...a7d

[Anonym bruker]

Jeg har slitt med det å være alene med menn. Må ha en plass å sitte der jeg kan rømme om det blir et varsel om det. Jeg klarer å navigere meg i hverdagen, men feks jobbintervjuer har feilet meg veldig. Dessverre. Så det hemmer jo mye. Skulle få psykolog for å hjelpe meg på dps. En mann.. måtte henvises på nytt med spesifikasjon. Tok nesten et år før jeg kom inn

Anonymkode: 327c2...7b6

[LexS]

Anonym bruker skrev (På 23.7.2024 den 23.17):

Hvilken type angst har du?Hindrer den deg mye i hverdagen?

Jeg har veldig angst, jeg fungerer på jobb og «trygge» plasser, men med en gang jeg er utenfor komfortsonen min så blir jeg superstressa🥺Jeg får panikk av de minste ting og søker bekreftelse på ting at det er ok eller riktig.Får ikke ro før det skjer…utrolig slitsomt!

Anonymkode: e414f...9a1

Jeg var selv veldig deprimert, depresjonen diagnose, ei grusom tid hvor jeg trodde jeg aldri skulle bli bra. Jeg visste ikke hvorfor jeg var det og ingen hjelp hos psykolog eller psykiater. Jeg var optimistisk hver gang jeg begynte hos psykolog, men istedenfor å få hjelp ble jeg mer redd og motløs, jeg mistet håpet totalt og da mister du alt. Lang historie kort, etterhvert lenge etter hadde jeg tilegnet meg tilfeld kunnskap vedr hva jeg selv hadde stått i uten å være klar over det. Min mor var narsissist og jeg hadde vært utsatt for psykisk mishandling (fysisk i tidligere år). Da hadde jeg plutselig forståelse og årsak, og kjente på viktigheten av å vite hvorfor. Hvordan kan psykiatrien tro alle kan bli bra uten "diagnose" for hva som har skjedd med deg.  I dag kan jeg kjenne igjen en som har vært utsatt for der samme som meg , noe som psykolog og psykiater burde kunne, men der er liten og nesten ingen kunnskap vedr dette. Det er helt normalt å ikke være klar over dette selv, de fleste er godt voksne før og om de forstår. Jeg samhandler med mange både inn og utland og hører på terapeuter for det meste engelsktalende, de har selv vært i slike fam og har senere utdannet seg til terapeuter med særdeles god innsikt. Vi er også tusenvis som etter å fått kunnskap og søker hjelp i psykiatrien her i landet, samtlige inkl meg opplever rett og slett og bli dårligere fordi i mangel av kunnskap og ydmykhet så sier de mye  rart som er med på å legge mer traume på en allerede meget traumatisert pasient. Prøvde å få hjelp av psykolog på dps for å bli henvist for m for å få hjelp til Modum som kan om complexe traumer. Dess på dpsde hadde traumebehandling, og jeg spurte om de hadde det for complex traume, psykologen og teamet visste ikke hva det var så jeg ble avvist for videre hjelp. De hadde skrevet noe vedr jeg påstod å være Kompleks traumatisert, det i seg selv sier de ikke har peiling.  Dette er tragiske.. og jeg mener psykiatrien i Norge har spilt falitt. Men for all del ikke mist motet, prøv å finn ut og let på nett.Jegble kvitt depresjonen ved å finne ut av ting uten psykiatrien som bare la stein til byrden med sitt . Lykke til og jeg sier bare til deg "når jeg ble frisk , ja så kan alle bli det" jeg var over tid veldig dårlig.