Mannen min slo meg i ryggen i natt

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Ja, man kan nok se dette på forskjellige måter. Jeg er svak fordi jeg ikke har satt ned foten med en gang, men samtidig sterk som ikke har latt meg bryte ned. I det legger jeg at jeg fortsatt fungerer fint i hverdagen- klarer å stå i jobb, ta meg av barna og ikke har latt meg bli manipulert til å tro at alt er min feil. Jeg skjønte som sagt ikke at jeg hadde gjort noe galt sist natt, så jeg skjønte ikke hvorfor han ble så sint. Jeg syntes allikevel det var greit å spørre dere her anonymt, for å få deres syn på dette. Han forsøker jo manipulere meg til å skulle ta ansvar for at dette var min feil, og da er det godt å kjenne på støtte fra dere. Jeg har også klart å flytte fra denne mannen.

Ts

Anonymkode: 036a7...f1f

Du trenger ikke forsvare deg, folk er forskjellige. Noen reagere slik og andre sånn. Er du offer skal du ikke være nødt til å forsvare hvordan du responderer på å bli utsatt for det. 
 

Ønsker deg virkelig lykke til, jeg håper du får støtte og hjelp til å gå videre. Det blir sikkert tøft hvis han bruker tid og energi på å ødelegge for deg. Jeg vet ikke hvor gamle ungene er, om de er i en alder de kanskje har sett og forstått litt mer, håper uansett han er anstendig nok til å holde de utenfor. Om ikke så er det ene og alene hans valg i så fall og ikke du kan ta skylden for. 

Anonymkode: cca25...34d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg har jo hatt et ønske om at behandling skulle hjelpe, og vet jo at det beste er for barna er om vi kan samarbeide/ minst mulig konflikt. Om jeg nå sier null kontakt, så er jeg redd vi er igang igjen med at far legger skylden på meg, barna blir sinte på meg osv. Det som har vært så vanskelig er jo at de tingene far har gjort mot meg er ting jeg vil skjerme barna fra, og klart de tar far sitt parti når jeg ikke gir dem en forklaring.. 
 

Ts

Anonymkode: 036a7...f1f

Det er da ingen grunn til å ikke være ærlig med barna dine. 

Anonymkode: bd200...7cb

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Det er da ingen grunn til å ikke være ærlig med barna dine. 

Anonymkode: bd200...7cb

Synes dette er vanskelig. Ærlighet er bra, men føler for å skåne barna også. De skal jo uansett få ha et så godt forhold med far som mulig. Hadde du villet fortalt barna dine om deres far hadde vært voldelig mot deg, voldtatt deg eller andre forferdelige ting? Jeg tenker at det i noen tilfeller er best å skåne barna.
 

Ts

Anonymkode: 036a7...f1f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Nope. 

Anonymkode: 82217...f77

Joda

Anonymkode: 757a9...16f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Det er da ingen grunn til å ikke være ærlig med barna dine. 

Anonymkode: bd200...7cb

Det er ikke uærlig å skjerme barn fra å vite alt. Noe er forbehold voksne. 

Anonymkode: cca25...34d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Synes dette er vanskelig. Ærlighet er bra, men føler for å skåne barna også. De skal jo uansett få ha et så godt forhold med far som mulig. Hadde du villet fortalt barna dine om deres far hadde vært voldelig mot deg, voldtatt deg eller andre forferdelige ting? Jeg tenker at det i noen tilfeller er best å skåne barna.
 

Ts

Anonymkode: 036a7...f1f

Jeg kan legge til fraflyttingsperioden var veldig vanskelig, da han satte barna opp mot meg. Han spilte «offeret», gråt foran barna fordi jeg sa barna skulle bo hos meg. Barna ble dratt mellom oss, de syntes synd på sin far. Jeg forsøkte forklare mannen at jeg føler meg tvunget til å forklare for barna hvorfor jeg sier de skal bo her (noe visste de jo, de så jo hans oppfarende atferd), men da snudde far det til at jeg hadde truet han med å fortelle barna hva han har gjort.. Så det er ikke enkelt.. Jeg ønsker å skåne barna, men tror nok at de hadde fått mer forståelse for en del ting om de hadde visst hvorfor. Jeg har heller ikke lyst på en ny «krig» med denne mannen..

Ts

Anonymkode: 036a7...f1f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Jeg kan legge til fraflyttingsperioden var veldig vanskelig, da han satte barna opp mot meg. Han spilte «offeret», gråt foran barna fordi jeg sa barna skulle bo hos meg. Barna ble dratt mellom oss, de syntes synd på sin far. Jeg forsøkte forklare mannen at jeg føler meg tvunget til å forklare for barna hvorfor jeg sier de skal bo her (noe visste de jo, de så jo hans oppfarende atferd), men da snudde far det til at jeg hadde truet han med å fortelle barna hva han har gjort.. Så det er ikke enkelt.. Jeg ønsker å skåne barna, men tror nok at de hadde fått mer forståelse for en del ting om de hadde visst hvorfor. Jeg har heller ikke lyst på en ny «krig» med denne mannen..

Ts

Anonymkode: 036a7...f1f

Hvor gamle er de? 

Anonymkode: cca25...34d

[amandine]

Du trenger ikke forklare dem i detalj hva som har skjedd, men du kan si at det har skjedd ting mellom deg og han som ikke er greit i et samliv og at du derfor må bryte ut. Det er ikke det samme som at han ikke kan være en god far for barna, men han er ikke en god mann for deg og dere er ikke gode sammen. Så forteller du barna at du skal gjøre alt du kan for å bidra til at de skal få gode opplevelser og trygg oppvekst med dere begge, at det er ditt ansvar som mamma å gjøre det som er best for dem og deg og at det tar du på alvor. 

[Anonym bruker]

amandine skrev (1 minutt siden):

Du trenger ikke forklare dem i detalj hva som har skjedd, men du kan si at det har skjedd ting mellom deg og han som ikke er greit i et samliv og at du derfor må bryte ut. Det er ikke det samme som at han ikke kan være en god far for barna, men han er ikke en god mann for deg og dere er ikke gode sammen. Så forteller du barna at du skal gjøre alt du kan for å bidra til at de skal få gode opplevelser og trygg oppvekst med dere begge, at det er ditt ansvar som mamma å gjøre det som er best for dem og deg og at det tar du på alvor. 

Ja, det er noe slikt jeg har sagt. Men som sagt så er det vanskelig for barna å forstå alvoret når jeg ikke vil fortelle hva som har skjedd. Far utnyttet dette for å sette barna opp mot meg.. 

Slik sett er det enklere nå, for barna har bodd hos meg en stund og sier selv de vil bo her, så den kampen vil han nok ikke ta igjen. Men han vil nok alltid finne noe han vil ta meg på, men den tid den sorg..

utfordringen vil bli bursdager og julaften feks, dersom han ikke skulle bli invitert.. da vil barna synes synd på far, far vil spille ut hvor synd det er på han osv. Barna vil jo feire her hjemme, og vil nok kreve en forklaring på hva som har endret seg. På en måte hadde det vært viktig å vist barna at det å bli slått er grunn for å avslutte et forhold- for de har jo sett jeg har godtatt mye oppfarenhet tidligere. Denne episoden er kanskje såpass uskyldig at barna vil tåle å høre det? 
 

Ts

Anonymkode: 036a7...f1f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Ja, det er noe slikt jeg har sagt. Men som sagt så er det vanskelig for barna å forstå alvoret når jeg ikke vil fortelle hva som har skjedd. Far utnyttet dette for å sette barna opp mot meg.. 

Slik sett er det enklere nå, for barna har bodd hos meg en stund og sier selv de vil bo her, så den kampen vil han nok ikke ta igjen. Men han vil nok alltid finne noe han vil ta meg på, men den tid den sorg..

utfordringen vil bli bursdager og julaften feks, dersom han ikke skulle bli invitert.. da vil barna synes synd på far, far vil spille ut hvor synd det er på han osv. Barna vil jo feire her hjemme, og vil nok kreve en forklaring på hva som har endret seg. På en måte hadde det vært viktig å vist barna at det å bli slått er grunn for å avslutte et forhold- for de har jo sett jeg har godtatt mye oppfarenhet tidligere. Denne episoden er kanskje såpass uskyldig at barna vil tåle å høre det? 
 

Ts

Anonymkode: 036a7...f1f

Jeg ville ikke fortalt, barna trenger ikke høre sånt. Om du forteller vil han forsvare seg og si du drakk deg full og satt ute med en annen mann hele natta, selvfølgelig ble ham sur osv. Barn skal ikke trenge ta parti i slike saker.

Gjør det 100% klart for han at forholdet deres er slutt, men at dere kan ha et samarbeid om barna.

Inviter han til barnas bursdag fordi han er pappaen deres, og ikke som partneren din. Det kan godt hende du må ta et par år hvor du inviterer han på julaften og i barnas bursdag, bare for å myke opp bruddet litt for bana. Men aldri gi han lillefingeren, aldri bli partneren hans igjen. 

Episoder som forrige dagen, hvor dere er sammen uten barn, drikker, og tydeligvis deler seng, det må det være helt slutt på.

Anonymkode: b3f98...1c6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg ville ikke fortalt, barna trenger ikke høre sånt. Om du forteller vil han forsvare seg og si du drakk deg full og satt ute med en annen mann hele natta, selvfølgelig ble ham sur osv. Barn skal ikke trenge ta parti i slike saker.

Gjør det 100% klart for han at forholdet deres er slutt, men at dere kan ha et samarbeid om barna.

Inviter han til barnas bursdag fordi han er pappaen deres, og ikke som partneren din. Det kan godt hende du må ta et par år hvor du inviterer han på julaften og i barnas bursdag, bare for å myke opp bruddet litt for bana. Men aldri gi han lillefingeren, aldri bli partneren hans igjen. 

Episoder som forrige dagen, hvor dere er sammen uten barn, drikker, og tydeligvis deler seng, det må det være helt slutt på.

Anonymkode: b3f98...1c6

Høres fornuftig ut! 
 

håper jeg klarer å stå i det, selv om det blir vanskelig. 
 

Ts

Anonymkode: 036a7...f1f

[Anonym bruker]

Kan du ikke bare trekke deg sakte tilbake da? Om dere ikke bor sammen må det jo en viss planlegging til for at dere skal treffes, både med og uten barn? 
 

Og når det blir tatt opp av han, så kan dere ta samtalen om at kjærligheten har tatt slutt. Så slipper du å ta kampen basert på hans uholdbare oppførsel. 
 

Kanskje litt feigt, men alt for å holde deg trygg. 

Anonymkode: 82217...f77

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Kan du ikke bare trekke deg sakte tilbake da? Om dere ikke bor sammen må det jo en viss planlegging til for at dere skal treffes, både med og uten barn? 
 

Og når det blir tatt opp av han, så kan dere ta samtalen om at kjærligheten har tatt slutt. Så slipper du å ta kampen basert på hans uholdbare oppførsel. 
 

Kanskje litt feigt, men alt for å holde deg trygg. 

Anonymkode: 82217...f77

Ja, det kunne vært et alternativ om dette var et tema som man innimellom var innom. Nå har vi bodd fra hverandre i flere år, og jeg er redd ting hadde «fortsatt som før» om jeg ikke setter foten ned nå. Han må skjønne konsekvens av handling. Sendte han derfor en melding i kveld, hvor jeg sa hva jeg følte, at han ikke hadde bedd oppriktig om unnskyldning, at det er manipulasjon at han forsøker få skylden over på meg, og at jeg ikke kan leve slik. Jeg sa jeg vil være fri til å snakke med hvem jeg vil når jeg vil, og bli så lenge på do som jeg vil uten at noen kommer og slår neven i dodøra. Jeg sa også at jeg aldri hadde vært ute etter å gjøre han sjalu eller finne noen andre, og at jeg ikke godtar at han tillegger meg egenskaper som han selv har ved at han hevder jeg hadde blitt sint om han hadde gjort det samme. Jeg sa også at han ikke har brydd seg om å spørre hvordan jeg har det etter episoden. Forklarte min redsel, som jeg har jobbet med i mange år, og at alt falt i grus da han skjelte meg ut og slo meg. Jeg beskrev situasjonen fra min side, hvor redd jeg ble og at jeg ble liggende i «frys», hadde ingen vei å flykte og fryktet han skulle gjøre meg mer vondt. Fortalte om min høye puls, og at da jeg endelig følte det begynte bli rolig, så ble han oppfarende igjen og dultet i meg. Jeg nevnte også det sorte blikket han har når han kommer og spør hvor lenge jeg egentlig har tenkt å sitte oppe, og at dette har vi snakket om før, og jeg trodde han aldri ville gjøre det igjen mot meg. Jeg gjorde det klart for han at han bagatelliserte det å slå med å kalle det dunking, og at det aldri er greit å slå noen man var glad i. Jeg sa også at jeg aldri vil utsette meg for dette igjen. Han har lest meldingen, men ikke svart.. silent treatment? 
 

ts

Anonymkode: 036a7...f1f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (32 minutter siden):

Ja, det kunne vært et alternativ om dette var et tema som man innimellom var innom. Nå har vi bodd fra hverandre i flere år, og jeg er redd ting hadde «fortsatt som før» om jeg ikke setter foten ned nå. Han må skjønne konsekvens av handling. Sendte han derfor en melding i kveld, hvor jeg sa hva jeg følte, at han ikke hadde bedd oppriktig om unnskyldning, at det er manipulasjon at han forsøker få skylden over på meg, og at jeg ikke kan leve slik. Jeg sa jeg vil være fri til å snakke med hvem jeg vil når jeg vil, og bli så lenge på do som jeg vil uten at noen kommer og slår neven i dodøra. Jeg sa også at jeg aldri hadde vært ute etter å gjøre han sjalu eller finne noen andre, og at jeg ikke godtar at han tillegger meg egenskaper som han selv har ved at han hevder jeg hadde blitt sint om han hadde gjort det samme. Jeg sa også at han ikke har brydd seg om å spørre hvordan jeg har det etter episoden. Forklarte min redsel, som jeg har jobbet med i mange år, og at alt falt i grus da han skjelte meg ut og slo meg. Jeg beskrev situasjonen fra min side, hvor redd jeg ble og at jeg ble liggende i «frys», hadde ingen vei å flykte og fryktet han skulle gjøre meg mer vondt. Fortalte om min høye puls, og at da jeg endelig følte det begynte bli rolig, så ble han oppfarende igjen og dultet i meg. Jeg nevnte også det sorte blikket han har når han kommer og spør hvor lenge jeg egentlig har tenkt å sitte oppe, og at dette har vi snakket om før, og jeg trodde han aldri ville gjøre det igjen mot meg. Jeg gjorde det klart for han at han bagatelliserte det å slå med å kalle det dunking, og at det aldri er greit å slå noen man var glad i. Jeg sa også at jeg aldri vil utsette meg for dette igjen. Han har lest meldingen, men ikke svart.. silent treatment? 
 

ts

Anonymkode: 036a7...f1f

Dette ligner veldig på noe jeg selv har opplevd. Har du lest om emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse? Borderline? 

Anonymkode: 452fe...cc6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Dette ligner veldig på noe jeg selv har opplevd. Har du lest om emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse? Borderline? 

Anonymkode: 452fe...cc6

Du slo spikeren på hodet der, min mann har fått denne diagnosen, men nør jeg har truet med å ende forholdet om han ikke har søkt hjelp- så har han oppsøkt en psykolog- og brukt timene til å få fjernet diagnosen.. mannen har imidlertid aldri fortalt meg om diagnosen før etter han fikk den fjernet.. jeg har sagt narsissist, men borderline kan forklare mye ja!! 
 

så godt du ser hva jeg står i❤️

Ts

Anonymkode: 036a7...f1f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Dette ligner veldig på noe jeg selv har opplevd. Har du lest om emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse? Borderline? 

Anonymkode: 452fe...cc6

Jeg må legge til at flere av barna våre har fått ADHD- diagnoser, så jeg har jo spekulert om de kan ha arvet reguleringsvanskene fra far også..? De fleste arver jo ADHD fra mor eller far..

dette gjør det selvsagt mer utfordrende å skulle stå alene i alt, da flere av barna trenger tett oppfølging.. 

ts

Anonymkode: 036a7...f1f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Du slo spikeren på hodet der, min mann har fått denne diagnosen, men nør jeg har truet med å ende forholdet om han ikke har søkt hjelp- så har han oppsøkt en psykolog- og brukt timene til å få fjernet diagnosen.. mannen har imidlertid aldri fortalt meg om diagnosen før etter han fikk den fjernet.. jeg har sagt narsissist, men borderline kan forklare mye ja!! 
 

så godt du ser hva jeg står i❤️

Ts

Anonymkode: 036a7...f1f

Og det er nok her jeg føler litt med min mann, han kan liksom ikke for at han blir sint eller ikke klarer å kontrollere seg. Han er jo ikke noen ond mann, som ønsker andre vondt- men han har rett og slett ikke verktøyene for å kontrollere seg..  og dessverre går dette utover de nærmeste. Og jeg har alltid tenkt at jeg er sterk, jeg tåler..

 

hva var det du gjenkjente som emosjonell ustabil pf? Synes du snappet den godt😊

ts

Anonymkode: 036a7...f1f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Og det er nok her jeg føler litt med min mann, han kan liksom ikke for at han blir sint eller ikke klarer å kontrollere seg. Han er jo ikke noen ond mann, som ønsker andre vondt- men han har rett og slett ikke verktøyene for å kontrollere seg..  og dessverre går dette utover de nærmeste. Og jeg har alltid tenkt at jeg er sterk, jeg tåler..

 

hva var det du gjenkjente som emosjonell ustabil pf? Synes du snappet den godt😊

ts

Anonymkode: 036a7...f1f

Ingen diagnose gir rett til å slå et annet mennekse.

Anonymkode: cf4f9...e2f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 timer siden):

Og det er nok her jeg føler litt med min mann, han kan liksom ikke for at han blir sint eller ikke klarer å kontrollere seg. Han er jo ikke noen ond mann, som ønsker andre vondt- men han har rett og slett ikke verktøyene for å kontrollere seg..  og dessverre går dette utover de nærmeste. Og jeg har alltid tenkt at jeg er sterk, jeg tåler..

 

hva var det du gjenkjente som emosjonell ustabil pf? Synes du snappet den godt😊

ts

Anonymkode: 036a7...f1f

En diagnose kan forklare utfordringer, men er ingen unnskyldning for å ikke takle utfordringene. Han må selv ta ansvar for å kontrollere seg og være et menneske andre kan være rundt, ikke at alle andre skal tilpasse seg han. Måten han har taklet den siste episoden sier ganske mye - han legger skyld og ansvar over på deg. 

Anonymkode: d51c7...939

[amandine]

Anonym bruker skrev (8 timer siden):

Og det er nok her jeg føler litt med min mann, han kan liksom ikke for at han blir sint eller ikke klarer å kontrollere seg. Han er jo ikke noen ond mann, som ønsker andre vondt- men han har rett og slett ikke verktøyene for å kontrollere seg..  og dessverre går dette utover de nærmeste. Og jeg har alltid tenkt at jeg er sterk, jeg tåler..

 

hva var det du gjenkjente som emosjonell ustabil pf? Synes du snappet den godt😊

ts

Anonymkode: 036a7...f1f

Nå må du gi deg! Du unnskylder ham og fratar ham ansvaret som er ABSOLUTT hans? 

Endret 25. juli 2024 av amandine

[*Miss Marple*]

Anonym bruker skrev (8 timer siden):

Og det er nok her jeg føler litt med min mann, han kan liksom ikke for at han blir sint eller ikke klarer å kontrollere seg. Han er jo ikke noen ond mann, som ønsker andre vondt- men han har rett og slett ikke verktøyene for å kontrollere seg..  og dessverre går dette utover de nærmeste. Og jeg har alltid tenkt at jeg er sterk, jeg tåler..

 

hva var det du gjenkjente som emosjonell ustabil pf? Synes du snappet den godt😊

ts

Anonymkode: 036a7...f1f

Det er klart at han kan for at han ikke klarer å kontrollere seg. Verken sjalusi eller vold kan unnskyldes med noen diagnose. For ikke å snakke om at han involverer barna i deres problemer. 
 

Man begynner jo å skjønne hvordan han har fått lov til å fortsette med slik oppførsel gjennom to tiår…

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 timer siden):

Og det er nok her jeg føler litt med min mann, han kan liksom ikke for at han blir sint eller ikke klarer å kontrollere seg. Han er jo ikke noen ond mann, som ønsker andre vondt- men han har rett og slett ikke verktøyene for å kontrollere seg..

 

ts

Anonymkode: 036a7...f1f

Ville du sagt det samme hvis han slo barna?

Anonymkode: 0f2fb...825

[the amazing spidermamma]

Han legger jo skylden for sin oppførsel på deg, det var du som var lenge på do og satt oppe og pratet med noen osv. 

Så lenge han ikke tar ansvar for sine egne handlinger (og det er kun han, ikke du, som har ansvaret når han slår), så vil han ikke bli noe bedre. Hadde det "bare" vært at han mistet kontrollen, ville han jo i det minste angret dypt og bedt om tilgivelse, ikke bare forklart det med at du ikke skulle ha gjort sånn og sånn. Det er hans ansvar alene. 

[frk Nilsen]

Les alle innleggene din høyt for deg selv, hvis dette var din datter, søster, venninne som var i dette forholdet. Ville du virkelig lett med lys og lykter for å unnskylde adferden til mannen da, eller ville du rådet vedkommende til å komme seg bort fort som F? 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 timer siden):

Og det er nok her jeg føler litt med min mann, han kan liksom ikke for at han blir sint eller ikke klarer å kontrollere seg. Han er jo ikke noen ond mann, som ønsker andre vondt- men han har rett og slett ikke verktøyene for å kontrollere seg..  og dessverre går dette utover de nærmeste. Og jeg har alltid tenkt at jeg er sterk, jeg tåler..

 

hva var det du gjenkjente som emosjonell ustabil pf? Synes du snappet den godt😊

ts

Anonymkode: 036a7...f1f

Fordi det ligner på mitt eget liv, men jeg har akkurat kommet meg ut. Jeg tror at min mann hadde udiagnostisert ADHD som barn og ikke ble møtt og sett på den riktige måten. Han ble slått og straffet mye. Da utvikler man destruktive psykologiske forsvarsmekanismer som å være kontrollerende og manipulerende, for å klare og overleve og utvikler derfor en personlighetsforstyrrelse. Jeg har syntes synd på min mann og jeg ser hvem han er inni der, men jeg har innsett at han ikke kan forandre seg. I hvert ikke når han ikke har innsikt i sine egne problemer. 

Anonymkode: 452fe...cc6