Ville du spurt en person direkte

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (29 minutter siden):

Her er kanskje noe av utfordringen og det jeg tenker er en feilslutning. Det å ikke ha anledning er ikke det samme som å ikke ha lyst. Det hender jeg har kjempelyst til noe med enten er så trøtt at det gjør vondt eller rett og slett ikke har anledning fordi jeg har andre forpliktelser (blant annet som nærmeste pårørende).

Har du venner som står i spagaten med forpliktelser så må du rett og slett bare vente selv om vinkveld er viktig eller du må finne andre som har mulighet. 

Har du venner som "bare" er travle så må du fortelle dem hvor viktig vinkveld er for deg. Så må du spørre dem når de tror de har tid og så prøve å avtale noe. For noen er det enklest med avtaler kort på. For andre med avtaler litt unna i tid. 

Og så må du slutte å straffe vennene dine for å ikke ha samme liv som deg. Når jeg er ljempesliten fordi forpliktelser som pårørende er slitsom og vanskelig samtidig som jobb, hadde jeg satt pris på venner som forstod dette. Venner som synes det var greit at jeg var med på det jeg kunne og ikke la sten til byrden med urealistiske forventninger og enda flere forpliktelser. 

Så du må rett og slett se og forstå vennene dine.  Hvordan er deres hverdag? Hva kan de få til å være med på? Og om det er slik at de bare er travel og ikke står i spagaten, så må du være ærlig med dem om hvor viktig en vinkveld. Det er ikke sikkert at de som er travel og får dekket sitt sosiale i familien og på jobb forstår at dette er så viktig for deg. Snakk med dem slik at dere kan se hverandre. Og slutt med barnslig avstraffelse som er urettferdig mot vennene dine og bare rammer deg selv

Anonymkode: 3ee8b...699

Takk for godt og utdypet svar. Ja, det er det jeg tenker. At det er lysten. Jeg skal prøve på det og stoppe meg selv i dette.  Det er vel som du sier ikke sikkert de skjønner meg og jeg reagerer med å bli såret. 

Anonymkode: 98304...08b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (12 minutter siden):

Ja, det hadde jeg om beklagelsen var ektefølt og med en forklaring om hvorfor du reagerte som du gjorde. Jeg kan tenke meg at hun satt ganske paff tilbake og ikke helt skjønte hva som skjedde. 

Hvorfor svarer du slik? Det er jo ikke godt å høre slikt, om du da ikke liker å få slemme svar. 

Anonymkode: 667f8...8f3

Ja, jeg tror hun ble det. Vegrer meg på å gjøre det så er ikke sikkert. 

Anonymkode: 98304...08b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (22 minutter siden):

Det var skikkelig 

Anonymkode: ed9a7...6de

Er du samme brukeren som vil bedt meg ryke til h….?

Anonymkode: 98304...08b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (13 minutter siden):

Nei, det er vondt. Men skjønner at det er det som er meningen med svaret. 

Anonymkode: 98304...08b

Det trenger ikke være et ønske om å såre, men ikke alle har like stor tålmodighet og da kan man bli litt oppgitt over å lese om de samme utfordringene igjen og igjen. Svaret kunne vært formulert bedre, men at ikke alle orker å tilgi er fakta og et svar på ditt direkte spørsmål. 

Anonymkode: 667f8...8f3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (46 minutter siden):

Ja. Men da må du forklare hvorfor du føler og reagerer som du gjør. At det ikke er hennes feil, men at du ikke har det bra, og du handlet feil i fortvilelsen. Åpne deg. Send en melding hvis det er vanskelig å si det. Du vinner ingenting på å la være iallefall.

Anonymkode: e053a...bde

Takk for godt svar. Tror det må bli på melding om jeg motet meg til det og litt åpent som du skriver her og forklaring. 

Anonymkode: 98304...08b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Det trenger ikke være et ønske om å såre, men ikke alle har like stor tålmodighet og da kan man bli litt oppgitt over å lese om de samme utfordringene igjen og igjen. Svaret kunne vært formulert bedre, men at ikke alle orker å tilgi er fakta og et svar på ditt direkte spørsmål. 

Anonymkode: 667f8...8f3

Ja, det er sant. Det var min tanke at det var. 

Anonymkode: 98304...08b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Ja, det er sant. Det var min tanke at det var. 

Anonymkode: 98304...08b

Ikke alle ville det, men lurte på om det var samme som ville bedt med ryke til h… før i tråden. 

Anonymkode: 98304...08b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Ikke alle ville det, men lurte på om det var samme som ville bedt med ryke til h… før i tråden. 

Anonymkode: 98304...08b

Da kan jeg forholde meg til det. Er bare et ja eller nei spm. 

Anonymkode: 98304...08b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Da kan jeg forholde meg til det. Er bare et ja eller nei spm. 

Anonymkode: 98304...08b

Det er jo bare å sjekke kodene. Hvorfor brukte flere innlegg på å gnåle om det? 

Anonymkode: 57019...805

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Det er jo bare å sjekke kodene. Hvorfor brukte flere innlegg på å gnåle om det? 

Anonymkode: 57019...805

Det er slette så kan ikke det. 

Anonymkode: 98304...08b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Det er slette så kan ikke det. 

Anonymkode: 98304...08b

Vel, da lar du det ligge. Hvilken rolle spiller det hva en totalt ukjent person skriver? Bruk energien din på å hjelpe deg selv. 

Anonymkode: 57019...805

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Vel, da lar du det ligge. Hvilken rolle spiller det hva en totalt ukjent person skriver? Bruk energien din på å hjelpe deg selv. 

Anonymkode: 57019...805

Du har rett. 

Anonymkode: 98304...08b

[Iiiiik]

Jeg har egentig bestemt meg for å ikke svare deg, for jeg tror ikke det hjelper deg i det hele tatt. Egentlig er det å skrive her inne en del av ditt symptombilde. Du gjør det samme her inne som jeg tror du gjør i det vanlige livet ditt. Du fisker etter noe, og får en del positivt og konstruktivt, men du får også noe negativt. Det at du har de negative brillene på gjør at du leser nøytrale ting som negative, og de åpenbare negative tingene som bekreftelser på at ingen bryr seg, at alle synes du er dum, at ingen liker deg, at det hadde vært best for alle hvis du isolerte deg og ingen hørte eller så fra deg igjen. 

Men så innser jeg at du ikke kommer til å lære å oppsøke konstruktiv hjelp selv om du blir ignorert her inne, og i hvert fall at du ikke kommer til å bli ignorert. Jeg tror helt oppriktig at det beste hadde vært hvis du ble utestengt fra digitale plattformer som denne, og at du ble "tvunget" til å søke ordentlig hjelp. 

Du har hodet fullt av negative automatiske tanker, og du har en tendens til å sette opp "feller" for vennene dine. Hvis de svarer "feil" en eneste gang, blir det lest som bekreftelser på at du har rett i at ingen liker deg, at de holder deg utenfor, at de helst vil være sammen med andre enn deg osv. Dette mønsteret går det an å bryte, men det er krevende, og du må finne en terapeut som utfordrer deg tilstrekkelig. 

Du skriver at helgene er verst. og ferie er sikkert også krevende, i tillegg til høytider. Det å være alene på tider man tror "alle andre" har det bra er selvfølgelig vondt, men det er til syvende og sist ditt ansvar å fylle livet med nok positive opplevelser for å tåle at du blir sittende en og annen lørdag uten noen å være sammen med, og at folk med familie reiser på ferie uten deg. Singelreiser, frivillig arbeid, en hobby osv kan gi deg innhold og tilhørighet, men ingen kommer og drar deg ut døra, du må oppsøke det selv. 

Jeg skjønner at det oppleves brutalt og urettferdig, men du må selv bryte mønsteret med negative automatiske tanker og tilbaketrekning. 

Og - for Guds skyld, ta kontakt med venninnen din og si unnskyld for at du overreagerte. Du kan ikke fortsette å brenne alle broer, da er det til slutt sant det du frykter - at ingen orker mer. 

[tante grusom master of law]

Iiiiik skrev (22 minutter siden):

Jeg har egentig bestemt meg for å ikke svare deg, for jeg tror ikke det hjelper deg i det hele tatt. Egentlig er det å skrive her inne en del av ditt symptombilde. Du gjør det samme her inne som jeg tror du gjør i det vanlige livet ditt. Du fisker etter noe, og får en del positivt og konstruktivt, men du får også noe negativt. Det at du har de negative brillene på gjør at du leser nøytrale ting som negative, og de åpenbare negative tingene som bekreftelser på at ingen bryr seg, at alle synes du er dum, at ingen liker deg, at det hadde vært best for alle hvis du isolerte deg og ingen hørte eller så fra deg igjen. 

Men så innser jeg at du ikke kommer til å lære å oppsøke konstruktiv hjelp selv om du blir ignorert her inne, og i hvert fall at du ikke kommer til å bli ignorert. Jeg tror helt oppriktig at det beste hadde vært hvis du ble utestengt fra digitale plattformer som denne, og at du ble "tvunget" til å søke ordentlig hjelp. 

Du har hodet fullt av negative automatiske tanker, og du har en tendens til å sette opp "feller" for vennene dine. Hvis de svarer "feil" en eneste gang, blir det lest som bekreftelser på at du har rett i at ingen liker deg, at de holder deg utenfor, at de helst vil være sammen med andre enn deg osv. Dette mønsteret går det an å bryte, men det er krevende, og du må finne en terapeut som utfordrer deg tilstrekkelig. 

Du skriver at helgene er verst. og ferie er sikkert også krevende, i tillegg til høytider. Det å være alene på tider man tror "alle andre" har det bra er selvfølgelig vondt, men det er til syvende og sist ditt ansvar å fylle livet med nok positive opplevelser for å tåle at du blir sittende en og annen lørdag uten noen å være sammen med, og at folk med familie reiser på ferie uten deg. Singelreiser, frivillig arbeid, en hobby osv kan gi deg innhold og tilhørighet, men ingen kommer og drar deg ut døra, du må oppsøke det selv. 

Jeg skjønner at det oppleves brutalt og urettferdig, men du må selv bryte mønsteret med negative automatiske tanker og tilbaketrekning. 

Og - for Guds skyld, ta kontakt med venninnen din og si unnskyld for at du overreagerte. Du kan ikke fortsette å brenne alle broer, da er det til slutt sant det du frykter - at ingen orker mer. 

Godt skrevet! 

[Anonym bruker]

Har du engstelig, unnvikende personlighetsforstyrrelse?

Anonymkode: 691fd...bd7

[tante grusom master of law]

tante grusom master of law skrev (26 minutter siden):

Godt skrevet! 

Og jeg tror også det beste for HI er om hun får profesjonell hjelp. Det har mange skrevet tidligere. Å gå til en profesjonell behandler vil være mye mer nyttig enn å få litt av hvert til svar her. Men noen ganger blir vi andre også engasjerte og prøver å få deg i riktige tankemønstre. Men det er nok sterkere hjelp du trenger fra kyndige behandlere. 

[Anonym bruker]

Jeg forstår ikke at alle de her trådene ikke blir slettet, det er jo selvskading så det holder.

Anonymkode: 82c6c...dca

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (22 timer siden):

Jeg skjønner. Så aldri mat og vin hos venninner? 
 

Ikke lett å finne nye venner og har få/ingen. Så jeg vet jeg er ganske så stuck i situasjonene 

Anonymkode: 98304...08b

Jeg er tenåringsmor og kan ikke huske sist jeg brukte en lørsdagskveld med ei venninne på mat/vin.  Hverdagen er travel og fredager/lørdager er hellige. Fredagskveldene brukes til å puste ut etter en hektisk uke. Lørdager og søndager bruke på å følge opp ungdommene på idrett, til praktiske gjøremål og til litt egenpleie hvis det er tid igjen. 
 

jeg har en venninnegruppe somprøver å møtes jevnlig. Dvs en ettermiddag (ukedag) hver andre måned. Likevel skjærer det seg stadig og nå har jeg ikke sett de fysisk på 6 mnd. Jeg har også et par venninner jeg går tur med på enkelte ettermiddager når det passer. Det tilpasses gjerne til rett etter jobb eller til når vi har ungdommer som trener og vi likevel må kjøre. 
 

mat/vin/fest hører til sjeldenhetene. Det er gjerne i forbindelse med runde dager eller spesielle anledninger som er planlagt lang tid i forveien. Enkelte ganger kan vi være ekstra spontane. Som en lørdag i juni hvor jeg ringte ei venninne og spurte om hun og mannen ville komme på sushi same kveld. De hadde ungdommer i huset som vorset, så de hadde ikke lyst til å reise ut, så det endte med at vi tok med sushi, mineralvann og ei vinflaske og besøkte de noen timer:)

Anonymkode: 9eda5...f1b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Jeg er tenåringsmor og kan ikke huske sist jeg brukte en lørsdagskveld med ei venninne på mat/vin.  Hverdagen er travel og fredager/lørdager er hellige. Fredagskveldene brukes til å puste ut etter en hektisk uke. Lørdager og søndager bruke på å følge opp ungdommene på idrett, til praktiske gjøremål og til litt egenpleie hvis det er tid igjen. 
 

jeg har en venninnegruppe somprøver å møtes jevnlig. Dvs en ettermiddag (ukedag) hver andre måned. Likevel skjærer det seg stadig og nå har jeg ikke sett de fysisk på 6 mnd. Jeg har også et par venninner jeg går tur med på enkelte ettermiddager når det passer. Det tilpasses gjerne til rett etter jobb eller til når vi har ungdommer som trener og vi likevel må kjøre. 
 

mat/vin/fest hører til sjeldenhetene. Det er gjerne i forbindelse med runde dager eller spesielle anledninger som er planlagt lang tid i forveien. Enkelte ganger kan vi være ekstra spontane. Som en lørdag i juni hvor jeg ringte ei venninne og spurte om hun og mannen ville komme på sushi same kveld. De hadde ungdommer i huset som vorset, så de hadde ikke lyst til å reise ut, så det endte med at vi tok med sushi, mineralvann og ei vinflaske og besøkte de noen timer:)

Anonymkode: 9eda5...f1b

Jeg skjønner. 6 mnd er lenge. 
 

Hørtes koselig ut med spontan kveld. 

Anonymkode: 98304...08b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (18 minutter siden):

Jeg forstår ikke at alle de her trådene ikke blir slettet, det er jo selvskading så det holder.

Anonymkode: 82c6c...dca

Hvordan er det det? 

Anonymkode: 98304...08b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (45 minutter siden):

Har du engstelig, unnvikende personlighetsforstyrrelse?

Anonymkode: 691fd...bd7

Det vet jeg ikke. 

Anonymkode: 98304...08b

[Anonym bruker]

Iiiiik skrev (1 time siden):

Jeg har egentig bestemt meg for å ikke svare deg, for jeg tror ikke det hjelper deg i det hele tatt. Egentlig er det å skrive her inne en del av ditt symptombilde. Du gjør det samme her inne som jeg tror du gjør i det vanlige livet ditt. Du fisker etter noe, og får en del positivt og konstruktivt, men du får også noe negativt. Det at du har de negative brillene på gjør at du leser nøytrale ting som negative, og de åpenbare negative tingene som bekreftelser på at ingen bryr seg, at alle synes du er dum, at ingen liker deg, at det hadde vært best for alle hvis du isolerte deg og ingen hørte eller så fra deg igjen. 

Men så innser jeg at du ikke kommer til å lære å oppsøke konstruktiv hjelp selv om du blir ignorert her inne, og i hvert fall at du ikke kommer til å bli ignorert. Jeg tror helt oppriktig at det beste hadde vært hvis du ble utestengt fra digitale plattformer som denne, og at du ble "tvunget" til å søke ordentlig hjelp. 

Du har hodet fullt av negative automatiske tanker, og du har en tendens til å sette opp "feller" for vennene dine. Hvis de svarer "feil" en eneste gang, blir det lest som bekreftelser på at du har rett i at ingen liker deg, at de holder deg utenfor, at de helst vil være sammen med andre enn deg osv. Dette mønsteret går det an å bryte, men det er krevende, og du må finne en terapeut som utfordrer deg tilstrekkelig. 

Du skriver at helgene er verst. og ferie er sikkert også krevende, i tillegg til høytider. Det å være alene på tider man tror "alle andre" har det bra er selvfølgelig vondt, men det er til syvende og sist ditt ansvar å fylle livet med nok positive opplevelser for å tåle at du blir sittende en og annen lørdag uten noen å være sammen med, og at folk med familie reiser på ferie uten deg. Singelreiser, frivillig arbeid, en hobby osv kan gi deg innhold og tilhørighet, men ingen kommer og drar deg ut døra, du må oppsøke det selv. 

Jeg skjønner at det oppleves brutalt og urettferdig, men du må selv bryte mønsteret med negative automatiske tanker og tilbaketrekning. 

Og - for Guds skyld, ta kontakt med venninnen din og si unnskyld for at du overreagerte. Du kan ikke fortsette å brenne alle broer, da er det til slutt sant det du frykter - at ingen orker mer. 

Takk for svaret ditt selvom du egetlig ikke vil det. Det var brutalt ærlig, men kanskje en omtanke i det selvom. Igjen det med at jeg får høre at jeg ikke bør være her. Jeg kan gjenkjenne meg selv i det du skriver og mønsteret. Jeg må som du sier selv bryte det å og prøve å få mer innhold så gjøre at jeg kan få det bedre. Og takk for tips og tiltak. Og jeg skal revurdere å kontakte henne. Det stemmer og med helger, ferier og helligdager., 

Anonymkode: 98304...08b

[Anonym bruker]

tante grusom master of law skrev (45 minutter siden):

Og jeg tror også det beste for HI er om hun får profesjonell hjelp. Det har mange skrevet tidligere. Å gå til en profesjonell behandler vil være mye mer nyttig enn å få litt av hvert til svar her. Men noen ganger blir vi andre også engasjerte og prøver å få deg i riktige tankemønstre. Men det er nok sterkere hjelp du trenger fra kyndige behandlere. 

Takk for svaret ditt her. Skal kanskje gi det en ny sjanse. 

Anonymkode: 98304...08b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (18 minutter siden):

Det vet jeg ikke. 

Anonymkode: 98304...08b

Snakk med legen og få henvisning til DPS. Du burde virkelig få skjekket det ut! Jeg har den diagnosen og kjenner meg mye igjen i mye av det du beskriver av følelser rundt relasjoner. Det er likevel ikke en unnskyldning å behandle vennene dine slik du gjør, men det kan hjelpe deg i å navigere rundt de tankene du har.

Anonymkode: 691fd...bd7

[Anonym bruker]

Om du skal be om unnskyldning eller ikke kommer jo også an på hva og hvordan hun svarte deg? Var hun uforstående, frekk, sint, lei seg, forklarende eller lei? 

Anonymkode: 667f8...8f3