Gå til innhold

Har fått kreft. Er det greit å vente til etter sommeren med å fortelle?


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

ReneRene skrev (1 time siden):

DITT liv? Hva med hans?

Ja, han må jo velge da om han vil inkludere meg i det eller ikke? Hva er det du ikke forstår?

Anonymkode: ddb64...31f

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Vel, det viser særdeles lite omsorg og forståelse.  Noen ganger trenger man et par dager på å selv føle at man får kontroll på situasjonen og klarer å snakke om det.  Det har ingenting med tillitt å gjøre. 

Anonymkode: 228ec...c0a

Jo? Hvis man tenker det er bedre å holde det for seg selv enn å få hjelp og støtte så mangler noe vesentlig altså. 

Ser jo at enkelte også deler med venner først, altså....

Anonymkode: ddb64...31f

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Ja, han må jo velge da om han vil inkludere meg i det eller ikke? Hva er det du ikke forstår?

Anonymkode: ddb64...31f

Jeg forstår ikke hvorfor det skal handle om deg... 

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Vet at sjokket kommer og akkurat nå klarer jeg så vidt å håndtere mitt eget sjokk. Jeg klarer dessverre ikke å skulle også håndtere andre sitt sjokk, sorg og fortvilelse. Jeg er helt nummen og har vel egentlig ikke helt forstått dette selv. Er ikke snakk om at jeg ikke skal si det noen sinne, men jeg trenger litt tid på å fordøye dette og jeg trenger litt mer tid til å bare være Mari. Ikke "Mari med kreft". Jeg vil ikke være "Mari med kreft", men når jeg deler dette med andre så vil jeg bli henne.

Det er kanskje rart og vanskelig å forstå for mange andre. Men akkurat nå blir det for krevende og vanskelig å dele. For jeg vil ikke gråte eller ha trøst, eller hjelp eller noe. Jeg vil bare ha noen normale dager inntil det braker løs. Jeg vet ikke.... Alt er bare numment og tomt. 

Anonymkode: c98cc...fce

Da er du jo mer på at du vil fortrenge det og at det ikke er ekte om du ikke sier noe. Og da utsetter du jo bare problemet og det bygger seg opp og blir verre og verre. Bare hopp i det. Da vil det verste sjokket være over om noen dager og du trenger ikke stresse for den delen mer. 

Anonymkode: ddb64...31f

Annonse

Jeg personlig synes det er veldig rart å ikke fortelle en partner.

At du vil vente til etter ferien med å fortelle barna og storfamilien skjønner jeg, ville gjort det samme selv.

Anonymkode: e70a9...d49

ReneRene skrev (4 minutter siden):

Jeg forstår ikke hvorfor det skal handle om deg... 

Det er da vitterlig JEG som svarer. Hvem andre tenker du jeg skulle svare for? 

Hadde ikke du meldt deg ut??

Anonymkode: ddb64...31f

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Det er da vitterlig JEG som svarer. Hvem andre tenker du jeg skulle svare for? 

Hadde ikke du meldt deg ut??

Anonymkode: ddb64...31f

Så respsekter at jeg har meldt meg ut da? 

La folk som har sykdom avgjøre hvordan de vil takle det. Ikke la det handle om deg/ dere og hvor viktige dere er, og hvorfor dere skal være det og på hvilken måte. 

 

Men seriøst? Hvor lite kommuniserer dere og hvor lite deler dere med partner? Hvis det hadde vært meg hadde jo mannen visst om legeavtaler og man får fjerne en egen time til slike svar hvor man bes om å ta med noen. Mannen ville jo vært med, evt visst om at jeg skulle dit? Skulle jeg løyet om resultatet da? Eller løyet om alle legebesøk og avtaler? Han ville jo spurt, sett det på meg osv.

Fatter bare ikke hvordan folk kan leve så separate liv at ikke partner vet om sånt. For meg er det så utenkelig at derfor ville tilbakeholding av sånt betydd at forholdet var over, da er man jo ikke et fellesskap, bare to som bor i samme hus og sjeldent snakkes. 

Anonymkode: ddb64...31f

ReneRene skrev (Akkurat nå):

Så respsekter at jeg har meldt meg ut da? 

La folk som har sykdom avgjøre hvordan de vil takle det. Ikke la det handle om deg/ dere og hvor viktige dere er, og hvorfor dere skal være det og på hvilken måte. 

 

Respekter det? Hold deg unna da, det er det å melde seg ut betyr. 

Du forstår ikke, du har kanskje aldri hatt et nært forhold? Det er utenkelig å skulle skjule undersøkelser, timeavtaler og resultater fra en partner. Bare mistanke om sykdom deles jo. Han ville jo også spurt og lest meg. Og motsatt, og da må det jo snikes, skjules og lyves da? Og det er jo ikke greit i mitt liv. 

Anonymkode: ddb64...31f

Anonym bruker skrev (12 minutter siden):

Jo? Hvis man tenker det er bedre å holde det for seg selv enn å få hjelp og støtte så mangler noe vesentlig altså. 

Ser jo at enkelte også deler med venner først, altså....

Anonymkode: ddb64...31f

Det du ikke forstår er at ikke alle er som deg. Det er jo ikke sånn at partnerens «hjelp og støtte» får kreftdiagnosen til å gå bort, det blir bare enda en som går i sjokk og sorg. Vi er faktisk noen som foretrekker å takle og håndtere ting alene før vi deler. Det har åpenbart ikke mannen din lov til.

Det er jo hos deg det mangler, der du faktisk setter helt merkelige betingelser for kjærligheten din. «Jeg elsker deg, men hvis du venter med å fortelle om diagnosen din til du selv har kommet over sjokket så går jeg fra deg». Altså, hva faen… jeg tipper dette utelukkende handler om at det hadde gått utover selvfølelsen din hvis mannen din hadde venta med å fortelle om sin kreftdiagnose. Du hadde tolka det sønder og sammen og fått det til å handle om deg og ditt behov for å alltid komme først, selv i en situasjon der mannen din er i en krise.

Anonymkode: 580f1...867

Anonym bruker skrev (16 minutter siden):

Respekter det? Hold deg unna da, det er det å melde seg ut betyr. 

Du forstår ikke, du har kanskje aldri hatt et nært forhold? Det er utenkelig å skulle skjule undersøkelser, timeavtaler og resultater fra en partner. Bare mistanke om sykdom deles jo. Han ville jo også spurt og lest meg. Og motsatt, og da må det jo snikes, skjules og lyves da? Og det er jo ikke greit i mitt liv. 

Anonymkode: ddb64...31f

Nettopp. DITT liv, og DINE krav og DINE forventninger og DIN mening og DIN virkelighet. Det er faktisk ikke sånn at alle deler ditt syn på dette.

Endret av ReneRene

Annonse

ReneRene skrev (3 minutter siden):

Nettopp. DITT liv, og DINE krav og DINE forventninger og DIN mening og DIN virkelighet. Det er faktisk ikke sånn at alle deler ditt syn på dette.

Du klarer ikke å holde deg unna? 

Anonymkode: 0e82c...5db

Jeg forstår ikke logikken i at du skal få din ferie ødelagt, men mannen er så sart at han ikke skal få vite før etter ferien? Jeg hadde blitt ganske sur om mannen hadde ruget på noe sånt i tre uker før han fortalte det fordi han mente jeg ikke taklet det. Greit nok at man kan vente litt med å fortelle det til barna, men sånt sier man faktisk til partner så snart som mulig. 

ReneRene skrev (1 time siden):

Nettopp. DITT liv, og DINE krav og DINE forventninger og DIN mening og DIN virkelighet. Det er faktisk ikke sånn at alle deler ditt syn på dette.

Man forventer jo at ens ektefelle deler det? Litt krav har man jo. Man gifter seg ikke med en random person fra gata? 

Anonymkode: ddb64...31f

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Det du ikke forstår er at ikke alle er som deg. Det er jo ikke sånn at partnerens «hjelp og støtte» får kreftdiagnosen til å gå bort, det blir bare enda en som går i sjokk og sorg. Vi er faktisk noen som foretrekker å takle og håndtere ting alene før vi deler. Det har åpenbart ikke mannen din lov til.

Det er jo hos deg det mangler, der du faktisk setter helt merkelige betingelser for kjærligheten din. «Jeg elsker deg, men hvis du venter med å fortelle om diagnosen din til du selv har kommet over sjokket så går jeg fra deg». Altså, hva faen… jeg tipper dette utelukkende handler om at det hadde gått utover selvfølelsen din hvis mannen din hadde venta med å fortelle om sin kreftdiagnose. Du hadde tolka det sønder og sammen og fått det til å handle om deg og ditt behov for å alltid komme først, selv i en situasjon der mannen din er i en krise.

Anonymkode: 580f1...867

Nei, det handler om at jeg velger en mann som har like verdier som meg. Og at begge verdsetter partneren og støtte og nærhet til den. Vi har ikke hemmeligheter eller behov for å holde ting for oss selv for å bearbeide det alene? Vi velger jo noen som tenker likt som oss? Ellers blir det jo kræsj? Så hadde han plutselig blitt en annen og holdt sånn for seg selv ville det jo vært noe galt med vårt forhold.

At andre heller deler med venninner og velger å ha ektefelle de ikke deler med men bare bor sammen med er jo deres valg. Jeg skjønner bare ikke hvordan folk greier å ha sånne distanserte forhold. Men er det sånn de liker det, så for all del. Jeg personlig er også helt mot å lyve og være uærlig, så bare den delen hadde jo drept all tillit. 

Anonymkode: ddb64...31f

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Man forventer jo at ens ektefelle deler det? Litt krav har man jo. Man gifter seg ikke med en random person fra gata? 

Anonymkode: ddb64...31f

Nei, "man" forventer ikke nødvendigvis det, nei. DU og andre HER gjør det, noe som på ingen måte sier at det er riktig for alle! Når du får en sånn beskjed, så må du takle det akkurat som du vil uten at de rundt tror de har eierskap i tanker og meninger på minuttet, og at DE ser det som et svik og et tillitsbrudd. Nå er det ikke snakk om å leve med dette uten å dele, men å utsette å si noe. Hvorfor skal partner kreve info med en gang? 

Endret av ReneRene
ReneRene skrev (22 minutter siden):

Nei, "man" forventer ikke nødvendigvis det, nei. DU og andre HER gjør det, noe som på ingen måte sier at det er riktig. Når du får en sånn beskjed, så må du takle det akkurat som du vil uten at de rundt tror de har eierskap i tanker og meninger på minuttet, og at DE ser det som et svik og et tillitsbrudd. Nå er det ikke snakk om å leve med dette uten å dele, men å utsette å si noe. Hvorfor skal partner kreve info med en gang? 

Hvorfor deltar du fremdeles i tråden når du har meldt deg ut? Hva er det som får deg til å melde deg ut og ikke svare på kritikk du får men likevel mener du at du har all rett til å kritisere andre? 

Anonymkode: 67eda...411

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Nei, det handler om at jeg velger en mann som har like verdier som meg. Og at begge verdsetter partneren og støtte og nærhet til den. Vi har ikke hemmeligheter eller behov for å holde ting for oss selv for å bearbeide det alene? Vi velger jo noen som tenker likt som oss? Ellers blir det jo kræsj? Så hadde han plutselig blitt en annen og holdt sånn for seg selv ville det jo vært noe galt med vårt forhold.

At andre heller deler med venninner og velger å ha ektefelle de ikke deler med men bare bor sammen med er jo deres valg. Jeg skjønner bare ikke hvordan folk greier å ha sånne distanserte forhold. Men er det sånn de liker det, så for all del. Jeg personlig er også helt mot å lyve og være uærlig, så bare den delen hadde jo drept all tillit. 

Anonymkode: ddb64...31f

Like «verdier»? Hvilken verdi er det egentlig som tilsier at man er forplikta til å fortelle partneren sin om en kredtdiagnose nærmest i det øyeblikket man får det, uten mulighet til å fordøye det litt selv først?

Og hvorfor antar du at man har et diaransert forhold bare fordi noen har andre reaksjonsmønstre og behov i møte med kriser som deg selv?

For er stusslig ekteskap du må leve i, der én enkeltfaktor er nok til å få deg til å bryte. Fatter ikke at folk orker å leve med sånne betingelser. Selv foretrekker jeg respekt og aksept for ulikhet, samt raushet.

Anonymkode: 580f1...867

Jeg synes du bør fortelle mannen din og så vente med barna. Jeg synes dette er for stort og viktig å bære på så lenge. 
Dessuten vet du ikke om noe skjer i ferien. Småting skjer, heteslag, besvime, ting som gjør at du trenger helsehjelp. Da er det bra at mannen vet dette. 
Jeg skjønner du vil skåne barna. Hvor gamle er de? Du skal ikke undervurdere de og deres intuisjon. Du er garantert preget av dette. Klarer du å være som før?

Hvor skal dere på ferie? Husk at reiseforsikring kanskje ikke dekker alt hos deg nå. Har du undersøkt dette?

Sender deg varme tanker og håper du får tidenes ferie. ❤️

Anonymkode: 71b39...24d

Anonym bruker skrev (9 timer siden):

Men seriøst? Hvor lite kommuniserer dere og hvor lite deler dere med partner? Hvis det hadde vært meg hadde jo mannen visst om legeavtaler og man får fjerne en egen time til slike svar hvor man bes om å ta med noen. Mannen ville jo vært med, evt visst om at jeg skulle dit? Skulle jeg løyet om resultatet da? Eller løyet om alle legebesøk og avtaler? Han ville jo spurt, sett det på meg osv.

Fatter bare ikke hvordan folk kan leve så separate liv at ikke partner vet om sånt. For meg er det så utenkelig at derfor ville tilbakeholding av sånt betydd at forholdet var over, da er man jo ikke et fellesskap, bare to som bor i samme hus og sjeldent snakkes. 

Anonymkode: ddb64...31f

Vet du. Å holde ting skjult for partner er ikke så unormalt. Jeg og min mann er veldig harmoniske og nær. Han er verdens beste fyr. Dog er han en som fort blir veldig redd og engstelig. I fjor var jeg syk, ganske syk. Masse undersøkelser og lege. Han var så stressa og ute av seg. Jeg fikk så svar på MR og den var potensielt litt skummel, jeg måtte inn på sykehuset umiddelbart. Jeg underdrev til mannen, sa ikke alt. Jeg ville vite sikkert før jeg eventuelt gav beskjed. Så jeg sa at MR var uklar og de ville ta nye bilder samt CT. Han slukte den beskjeden rått, siden jeg hadde vært så dårlig så lenge. 
Nå viste nye bilder at jeg hadde en snill variant av det de så. Noe som ville lege seg selv uten inngrep. 
Så da slapp mannen to døgn med bekymringer. 
Når man som en del av en godt fungerende duo får slike beskjeder så tror jeg det er naturlig å ønske å beskytte de og ikke gi de unødvendig bekymring. 

Anonymkode: 71b39...24d

Anonym bruker skrev (14 timer siden):

Jeg har ikke fått den aller hissigste formen, men heller ikke den "snilleste". Å leve som normalt i tre uker vil mest sannsynligvis ikke gi noen symptomer eller plager. Er det greit å gjøre det på den måten? Ønsker ikke å ødelegge for familien, vi har alle gledet oss til denne ferien lenge. Men jeg husker også godt hun(på forumet) som skulle skjule det for mannen sin som ikke klarte å fortelle det før det til slutt ble røpet av andre enn henne selv. Er det alltid sånn at det blir vanskeligere å fortelle jo lenger tid det går?

Anonymkode: c5771...c7a

Da min nærmeste venninne hadde fortalt meg om sin kreftdiagnose første gang, sa hun først hva det var, og nesten i samme setning «jeg vil at du snakker med meg om hverdagslige ring, vi snakker ikke om liv og død, og ikke ta opp behandlingen - jeg oppdaterer deg selv på hva skjer i behandlingen og framgangen»

Jeg er usikker om hun bestemte å sette så tydelige rammer for kommunikasjon selv eller i samarbeid med helsepersonell, men det har fungert fint. 


Sender deg en klem ❤️

 

Anonymkode: 6a96d...e52

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...