Har fått kreft. Er det greit å vente til etter sommeren med å fortelle?

[Anonym bruker]

Jeg har ikke fått den aller hissigste formen, men heller ikke den "snilleste". Å leve som normalt i tre uker vil mest sannsynligvis ikke gi noen symptomer eller plager. Er det greit å gjøre det på den måten? Ønsker ikke å ødelegge for familien, vi har alle gledet oss til denne ferien lenge. Men jeg husker også godt hun(på forumet) som skulle skjule det for mannen sin som ikke klarte å fortelle det før det til slutt ble røpet av andre enn henne selv. Er det alltid sånn at det blir vanskeligere å fortelle jo lenger tid det går?

Anonymkode: c5771...c7a

[Anonym bruker]

Hvis du har fått kreft begynner vel pakkeforløpet med behandling i løpet av et par dager? Du må jo si det og få behandling, tenk på at det skal bli flere somre heller enn å fokusere på denne. God bedring og lykke til.

Anonymkode: ddb64...31f

[Anonym bruker]

Jeg kan ikke fortelle deg hva som er riktig for deg, men ville selv fortalt mannen. Likestilt partner, vi er voksne og tar oppturer og nedturer sammen. Det ville knust meg litt om min holdt på noe slikt. 
 

Barn og ekstern familie blir litt annerledes. Avhenger av alder osv, men noen ganger er det også greit å vente til en har litt mer svar og oversikt hva dette går i. 
 

Uansett, lykke til og god bedring 🙏🏻 

Anonymkode: 0be66...d50

[Anonym bruker]

Sender deg en god klem❤️

Jeg hadde kommet til å sagt det til mannen min.Hvis jeg ikke måtte/fikk begynne med behandling med en gang ville jeg ventet å fortelle det til barna til etter ferien❤️Dette må du kjenne på selv, hva som er riktig for deg.
Masse god bedring💕

Anonymkode: e97bf...73b

[Anonym bruker]

hvis du skal gå på cellegift kan man ikke reise bort hvis det er noe som skal skje

og man kan ikke vite hvordan man kommer til og reagere på medisiner, det er veldig forskjellig

Anonymkode: 3a995...4dd

[ReneRene]

Du forteller det akkurat når du vil. Jeg snakket med venninnen min i lang tid før jeg fortalte til andre, men jeg har jo en venninne som er på nett med meg. Det var bearbeidelse, mye oppriktighet, humor og diskusjon som var kun fruktbar. Barna mine ble spart for det, og også de andre i umiddelbar nærhet. 

Det er din sak, ditt dilemma og ditt problem, og det er ikke minst din avgjørelse. Dette bestemmer du. 

Det handler om hvem og hva du er, og ingenting er feil i en sånn situasjon. God bedring. Og det går helst bra. 

[Tekla123]

Sier meg enig i å informere mannen og sammen bli enige om hva som er best for barna. 

Ikke helt sammenlignbart, men litt likevel; mine to søsken og jeg var på ferie med mamma i Bulgaria da farfar døde. Jeg var 18 år, brødrene 21 og 14. Mamma og pappa var skilt, og pappa valgte å vente med å fortelle oss til vi kom hjem. Begravelsen var noen dager etter hjemkomst. Jeg takket faktisk pappa for at han hadde ventet, for ferien hadde blitt annerledes. Også var det vår første sydenferie noen sinne. 

Så noen ganger er det absolutt greit å utsette triste nyheter for barn, men man må se an hver situasjon og hvilke faktorer som spiller inn. 

Endret 16. juli 2024 av Tekla123

[Anonym bruker]

Du forteller når det føles riktig for deg å fortelle, helt uavhengig av hva andre ville gjort.

God bedring ♥️

Anonymkode: 580f1...867

[Anonym bruker]

Hadde min mann latt være å fortelle meg dette med en gang han fant det ut, ville jeh gått fra ham. Da har han ingen tillit til meg eller føler han får støtte fra meg og da er det ikke liv laga

Anonymkode: ddb64...31f

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Hadde min mann latt være å fortelle meg dette med en gang han fant det ut, ville jeh gått fra ham. Da har han ingen tillit til meg eller føler han får støtte fra meg og da er det ikke liv laga

Anonymkode: ddb64...31f

Handler alt om deg?

Kommentaren din inneholder : min, meg, jeg, meg, meg.

På tre setninger.

Endret 16. juli 2024 av ReneRene

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (2 minutter siden):

Handler alt om deg?

I mitt liv gjør det jo nødvendigvis det da. Har man et så distansert forhold at man ikke forteller om en kreftdiagnose da er ikke jeg med altså. Og tilsvarende, om ikke jeg ville delt det med ham umiddelbart så er ikke forholdet riktig. 

Anonymkode: ddb64...31f

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

I mitt liv gjør det jo nødvendigvis det da. Har man et så distansert forhold at man ikke forteller om en kreftdiagnose da er ikke jeg med altså. Og tilsvarende, om ikke jeg ville delt det med ham umiddelbart så er ikke forholdet riktig. 

Anonymkode: ddb64...31f

DITT liv? Hva med hans?

[Anonym bruker]

du bestemmer jo selv når du sier det men jeg syns virkelig du bør si det med en gang

min samboer hanne ikke likt det hvis jeg hadde venta så lenge med og si det når jeg var syk og hvis han hadde vært syk ville ikke jeg at han skulle vente med og si noe sånt

Anonymkode: 3a995...4dd

[Anonym bruker]

Jeg fikk beskjed på mandag at jeg har kreft. Har enda ikke sagt det til noen, utenom nå til dere, og jeg klarer ikke å si det verbalt høy til noen enda for når jeg sier det høyt blir det virkelig. Jeg trenger å ta dette innover meg først. Før jeg klarer å dele det med andre og måtte også stå i deres sorg og fortvilelse. Jeg klarer ikke å verken gi eller ta imot det. Enda. 

Anonymkode: c98cc...fce

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (24 minutter siden):

Hadde min mann latt være å fortelle meg dette med en gang han fant det ut, ville jeh gått fra ham. Da har han ingen tillit til meg eller føler han får støtte fra meg og da er det ikke liv laga

Anonymkode: ddb64...31f

Vel, det viser særdeles lite omsorg og forståelse.  Noen ganger trenger man et par dager på å selv føle at man får kontroll på situasjonen og klarer å snakke om det.  Det har ingenting med tillitt å gjøre. 

Anonymkode: 228ec...c0a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Jeg fikk beskjed på mandag at jeg har kreft. Har enda ikke sagt det til noen, utenom nå til dere, og jeg klarer ikke å si det verbalt høy til noen enda for når jeg sier det høyt blir det virkelig. Jeg trenger å ta dette innover meg først. Før jeg klarer å dele det med andre og måtte også stå i deres sorg og fortvilelse. Jeg klarer ikke å verken gi eller ta imot det. Enda. 

Anonymkode: c98cc...fce

Det er forståelig, men husk at når du forteller det til din kjære, og HI til sin vil de få det sjokket dere går gjennom akkurat nå, og dere har kommet litt mer over det.
Hadde det ikke vært greit å være på samme sted, å kunne hjelpe hverandre gjennom det?
Ha en ved seg som vet hva det er dersom man brått bryter sammen i gråt, eller har en fryktelig dårlig dag?

Anonymkode: 65df2...137

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Hvis du har fått kreft begynner vel pakkeforløpet med behandling i løpet av et par dager? Du må jo si det og få behandling, tenk på at det skal bli flere somre heller enn å fokusere på denne. God bedring og lykke til.

Anonymkode: ddb64...31f

Ikke nødvendigvis et par dager.  Hvor lang tid det maks kan gå før man er i gang kan variere. 

Anonymkode: 228ec...c0a

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Jeg fikk beskjed på mandag at jeg har kreft. Har enda ikke sagt det til noen, utenom nå til dere, og jeg klarer ikke å si det verbalt høy til noen enda for når jeg sier det høyt blir det virkelig. Jeg trenger å ta dette innover meg først. Før jeg klarer å dele det med andre og måtte også stå i deres sorg og fortvilelse. Jeg klarer ikke å verken gi eller ta imot det. Enda. 

Anonymkode: c98cc...fce

Nettopp. Du må stå i deres sorg eller bekymring. Ta vare på deg selv, men del helst med noen. Da får du det ut. Sett ord på det, og husk at det er "bare" en sykdom som lar seg helbrede. Kreft er så stigmatisert, men du kan fint overleve det 🙂 som du forklarer.

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Det er forståelig, men husk at når du forteller det til din kjære, og HI til sin vil de få det sjokket dere går gjennom akkurat nå, og dere har kommet litt mer over det.
Hadde det ikke vært greit å være på samme sted, å kunne hjelpe hverandre gjennom det?
Ha en ved seg som vet hva det er dersom man brått bryter sammen i gråt, eller har en fryktelig dårlig dag?

Anonymkode: 65df2...137

Vet at sjokket kommer og akkurat nå klarer jeg så vidt å håndtere mitt eget sjokk. Jeg klarer dessverre ikke å skulle også håndtere andre sitt sjokk, sorg og fortvilelse. Jeg er helt nummen og har vel egentlig ikke helt forstått dette selv. Er ikke snakk om at jeg ikke skal si det noen sinne, men jeg trenger litt tid på å fordøye dette og jeg trenger litt mer tid til å bare være Mari. Ikke "Mari med kreft". Jeg vil ikke være "Mari med kreft", men når jeg deler dette med andre så vil jeg bli henne.

Det er kanskje rart og vanskelig å forstå for mange andre. Men akkurat nå blir det for krevende og vanskelig å dele. For jeg vil ikke gråte eller ha trøst, eller hjelp eller noe. Jeg vil bare ha noen normale dager inntil det braker løs. Jeg vet ikke.... Alt er bare numment og tomt. 

Anonymkode: c98cc...fce

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Vet at sjokket kommer og akkurat nå klarer jeg så vidt å håndtere mitt eget sjokk. Jeg klarer dessverre ikke å skulle også håndtere andre sitt sjokk, sorg og fortvilelse. Jeg er helt nummen og har vel egentlig ikke helt forstått dette selv. Er ikke snakk om at jeg ikke skal si det noen sinne, men jeg trenger litt tid på å fordøye dette og jeg trenger litt mer tid til å bare være Mari. Ikke "Mari med kreft". Jeg vil ikke være "Mari med kreft", men når jeg deler dette med andre så vil jeg bli henne.

Det er kanskje rart og vanskelig å forstå for mange andre. Men akkurat nå blir det for krevende og vanskelig å dele. For jeg vil ikke gråte eller ha trøst, eller hjelp eller noe. Jeg vil bare ha noen normale dager inntil det braker løs. Jeg vet ikke.... Alt er bare numment og tomt. 

Anonymkode: c98cc...fce

Du blir ikke "Mari med kreft" selv om du deler med andre. Dagene kommer ikke til å bli "normale" selv om du ikke forteller det. Jeg har vært gjennom kreftbehandling nå, og har aldri vært "Kari med kreft" - jeg har vært meg hele tiden.  Det er du også, selv om det er noe dritt å ha kreft. Du bestemmer selv hvor mye du vil dele, og det er fullt forståelig at du ønsker å svelge det selv først.  Men du bør dele med partneren din før det går for lang tid for det er dere to som må være på lag framover og jo lenger det går før du drar han inn på laget, jo vanskeligere kan det bli. Klem.

Anonymkode: 228ec...c0a

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (11 minutter siden):

Nettopp. Du må stå i deres sorg eller bekymring. Ta vare på deg selv, men del helst med noen. Da får du det ut. Sett ord på det, og husk at det er "bare" en sykdom som lar seg helbrede. Kreft er så stigmatisert, men du kan fint overleve det 🙂 som du forklarer.

Du vet fint lite hva du snakker om her altså.  Du kan faktisk ikke si at man fint kan overleve kreft. Kreft er ikke "bare" en sykdom som lar seg helbrede. Kreft er en sykdom mange dør av, en sykdom flere jeg kjenner har dødd av, en sykdom jeg selv skal dø av. Det er dritskummelt, og så kommer du her og bagatelliserer det. Du er meg ei fin ei!

Anonymkode: 67eda...411

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (37 minutter siden):

Nettopp. Du må stå i deres sorg eller bekymring. Ta vare på deg selv, men del helst med noen. Da får du det ut. Sett ord på det, og husk at det er "bare" en sykdom som lar seg helbrede. Kreft er så stigmatisert, men du kan fint overleve det 🙂 som du forklarer.

Jeg vil leve alt fra 6 mnd. til 2 år. Det er utsiktene mine. Behandlingen vil bestå i å redusere smerte og bevare noenlunde fungering. Jeg vil ikke bli frisk og jeg vil mest sannsynlig ikke bli eldre enn 40 år

Anonymkode: c98cc...fce

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Jeg vil leve alt fra 6 mnd. til 2 år. Det er utsiktene mine. Behandlingen vil bestå i å redusere smerte og bevare noenlunde fungering. Jeg vil ikke bli frisk og jeg vil mest sannsynlig ikke bli eldre enn 40 år

Anonymkode: c98cc...fce

Vil bare sende deg en god varm klem❤️

Anonymkode: e97bf...73b

[Anonym bruker]

I år også?

Anonymkode: 393b3...978

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Hadde min mann latt være å fortelle meg dette med en gang han fant det ut, ville jeh gått fra ham. Da har han ingen tillit til meg eller føler han får støtte fra meg og da er det ikke liv laga

Anonymkode: ddb64...31f

Jøss, det var en ekstremt merkelig ting å gå fra noen for. Du store min tid. Snakk om å bare se seg selv og ikke akseptere og respektere at den man elsker velger for seg selv i en ekstremt krevende situasjon.

Anonymkode: 580f1...867