Barnefar som blander seg opp i mine saker.

[Anonym bruker]

Barnefar her prøver å føle seg bedre med at han er i jobb og blander inn at jeg er uføre i mekling. Jeg skjønner ikke helt hva han ville frem med dette? «at jeg kan jo ikke skjønne fordi jeg ikke er i jobb» at han har det sååååååå forbanna travelt og klarer ikke å snakke med sjefen sin om den sommerferie samvær. Her har mine foreldre hjulpet han i sin vinter samvær uke som HAN skulle ha.. fordi han jobbet osv så han rakk ikke å hente før stengetid. Så i min hode mener han «ja jeg jobber og det gjør ikke du!» så kommer det frem ut at siden han er i jobb så har.
 

Han mer en grunn for å ikke priotere samvær og sommerferie samvær når han skal ha… og jeg tenker bare fordi det er blitt sagt  at jeg er uføre for 4 år siden så tenker jeg at hvordan vet han at ikke uføre kan jobbe litt? Men jeg sier ikke mer til han.

sorry innlegget ble litt rotete en jeg trodde

Anonymkode: 807c9...d7f

[*Nøtta*]

Hva med å bare konsentrere deg om samarbeidet mellom dere når det kommer til barnet og ikke henge deg opp i alle detaljer og la deg provosere av fars væremåte, Hi? 

Ja, du har fått barn med en surrekopp som ikke evner å planlegge samvær med barnet ,men hva så om han må ty til dine foreldre? Det gjør da ingenting for din del det ,vel? 

Jeg anbefaler at du bare innstiller deg på at du må "vente på far" når det kommer til bestemmelser av samvær, og innimellom betyr det også at du må ta avgjørelser på vegne av dere begge. ( som feks det med at barnehagen i år måtte ha et svar på ferien til barnet FØR far hadde rukket å svare)

Dette betyr i praksis at du mest sannsynlig må avvente med å planlegge egen feriereiser o.l til far har våknet og sagt sitt ang hvilke uker han kan ta ut ferie fra jobben sin og ha samvær med barnet.

Dette er kjipt,men desverre sånn ditt liv ser ut noen år fremover siden dette er den faren du har til ditt barn. Du får ikke gjort noe med hans oppførsel,du kan KUN forandre din egen innstilling til problemet.

[Anonym bruker]

*Nøtta* skrev (13 minutter siden):

Hva med å bare konsentrere deg om samarbeidet mellom dere når det kommer til barnet og ikke henge deg opp i alle detaljer og la deg provosere av fars væremåte, Hi? 

Ja, du har fått barn med en surrekopp som ikke evner å planlegge samvær med barnet ,men hva så om han må ty til dine foreldre? Det gjør da ingenting for din del det ,vel? 

Jeg anbefaler at du bare innstiller deg på at du må "vente på far" når det kommer til bestemmelser av samvær, og innimellom betyr det også at du må ta avgjørelser på vegne av dere begge. ( som feks det med at barnehagen i år måtte ha et svar på ferien til barnet FØR far hadde rukket å svare)

Dette betyr i praksis at du mest sannsynlig må avvente med å planlegge egen feriereiser o.l til far har våknet og sagt sitt ang hvilke uker han kan ta ut ferie fra jobben sin og ha samvær med barnet.

Dette er kjipt,men desverre sånn ditt liv ser ut noen år fremover siden dette er den faren du har til ditt barn. Du får ikke gjort noe med hans oppførsel,du kan KUN forandre din egen innstilling til problemet.

Hva med å konsentrere seg? 
jeg vil bare snakke om selve barnet og samvær fordi jeg gir F i hva hva han gjør utenom barnet. Men jeg forsvarer jeg om noen prøver å tråkke på meg og tror de er bedre.

hva så om han ty til mine foreldre? Høres dumt ut.. han har har bare  helger og noen sommer samvær da er det utrolig dumt av han å priotere disse vekk. Jeg kjenner andre fedre som jobber og prioterer sitt barn i samvær.

og er så lei av disse «du valgte jo denne mannen som far til barnet ditt, at nå er han far til ditt barn» nå er jo det gjort og tilbake i tid kunne jeg aldri vite denne mannen var så ut av seg og tullete🫠

Anonymkode: 807c9...d7f

[Anonym bruker]

Du må samarbeide, Hi. Du er ufør, det er ikke han. 

Anonymkode: a9508...5d5

[ReneRene]

Det som er litt synd i tilfeller som ditt hvor dere tar opp slike private ting på forum, er at dere ikke heller snakker eller rådfører dere med noen i virkeligheten. Det er nemlig veldig vanskelig å få noe reelt bilde av hva som skjer her, og også hvorfor samarbeidet er så dårlig, og det jeg lander på her er at dere viser null forståelse for hverandre, og du syns han er en dårlig far som ikke prioriterer sånn at du skjønner valgene hans. 

Og så syns jeg at når du ser at innlegget ditt blir så rotete, så går det an å prøve og rette det opp, sånn for oss som skal lese sin skyld, for det VAR rotete og vanskelig å forstå. 

Endret 9. juli 2024 av ReneRene

[Anonym bruker]

Du er ikke uføre. Du er ufør. Og antakelig i så mangt et uføre.

Anonymkode: 1ad40...0e3

[Anonym bruker]

Er han litt bortskjemt og vant til at verden snurrer rundt hans akse? Vel, det gjør den ikke. Selv om du ikke jobber har du, som alle andre, behov for å lage planer, ha en forutsigbarhet og barnet trenger å vite hvor det skal være og når.

Er det snakk om ferie ønsker du kanskje å planlegge, bestille reise og opphold. Da kan du faktisk ikke alltid sitte på gjerdet å vente til han liksom er klar. Da ordner du din ferie med barnet og så får han enten lære seg å planlegge eller ta de ukene han får. 

Han kan ikke forvente at du og barnet alltid skal justere dere og sitte på vent. Det er ikke slik livet fungerer. 

Anonymkode: 8e235...a61

[Anonym bruker]

Hold deg rolig, og ikke la han trykke på knappene dine.

Dere er i mekling sier du? Da svarer du rolig og ryddig at ja, du er ufør, og det gjør noen ting litt enklere i oppfølgingen av barnet, men du har også hovedomsorgen så han trenger ikke bekymre seg for hverken sykt barn dager, planleggingsdager, følge til tannlegen osv, de tar du.

Men, selv om du er ufør må han forholde seg til reglene i barnehagen om hvor tidlig de vil ha ferielistene osv. Om han synes dette er vanskelig må dere bare gjøre det enkelt og greit, sen og tidlig ferie annehvert år f.eks. Så må han, som småbarnsfar, varsle sin arbeidsgiver om at sånn er det. Han må ha sen og tidlig ferie annenhvert år for da skal han ha samvær med et barn som har fri fra barnehagen. Akkurat som alle andre foreldre må gjøre det samme, uansett hva partner eller ekspartner jobber eller ikke jobber med.

Anonymkode: 72f98...cce

[*Nøtta*]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Hva med å konsentrere seg? 
jeg vil bare snakke om selve barnet og samvær fordi jeg gir F i hva hva han gjør utenom barnet. Men jeg forsvarer jeg om noen prøver å tråkke på meg og tror de er bedre.

Ja,men det er ikke alltid det er så konstruktivt å forsvare seg mot noen som tror de er bedre en deg. Innimellom er akkurat den kamelen lur og svelge. (Nettopp det gjør deg bedre også. ) Om man hele tiden skal forsvare seg mot ting som blir sagt så blir det en kamp om å ha rett og du kommer til å irritere deg over den kampen lenge,og det går utover sjelefreden din, det er det jeg mener med å konsentrerer seg om barnet i møter med barnefar. Ikke la ham komme inn under huden på deg.

hva så om han ty til mine foreldre? Høres dumt ut.. han har har bare  helger og noen sommer samvær da er det utrolig dumt av han å priotere disse vekk. Jeg kjenner andre fedre som jobber og prioterer sitt barn i samvær.

Jeg  vet også fedre som prioriterer barna sine. Jeg vet også om fedre som ikke gjør det. Din barnefar er i den siste kategorien.  Dette kan du ikke gjøre noe med. Uansett hvordan du kjemper for at far skal ha mer lyst å prioritere så kommer han ikke til å forandre seg for deg eller barnet. Enten så skjønner en far hvilket ansvar han har eller så gjør han det IKKE. Din barnefar har tydligvis litt problemer med å skjønne sitt ansvar. Desverre. Dess mer du irriterer deg over at han tyr til dine foreldre, dess mer stress påfører du deg selv.  La akkurat dette gå.

og er så lei av disse «du valgte jo denne mannen som far til barnet ditt, at nå er han far til ditt barn» nå er jo det gjort og tilbake i tid kunne jeg aldri vite denne mannen var så ut av seg og tullete🫠

Jeg skjønner at du kan bli lei av den kommentaren ,men det ER jo realiteten, ikke sant? Du HAR fått barn med en mann som er ute av seg og tullete. Så da må nesten du være "the bigger person" om dette samarbeidet skal bli bedre.

Mitt poeng med hele svaret mitt er: FINN SJELEFRED RUNDT SAMVÆRET. Gjør det du må for at DU ikke skal sitte igjen etterpå og irritere deg over eksen din. Prøv å unngå å forsvare deg mot alt han sier- prøv. Det hjelper.

Jeg skulle også ønske at situasjonen deres var lettere å håndtere. Håper du finner utav det.

 

Anonymkode: 807c9...d7f

 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Er han litt bortskjemt og vant til at verden snurrer rundt hans akse? Vel, det gjør den ikke. Selv om du ikke jobber har du, som alle andre, behov for å lage planer, ha en forutsigbarhet og barnet trenger å vite hvor det skal være og når.

Er det snakk om ferie ønsker du kanskje å planlegge, bestille reise og opphold. Da kan du faktisk ikke alltid sitte på gjerdet å vente til han liksom er klar. Da ordner du din ferie med barnet og så får han enten lære seg å planlegge eller ta de ukene han får. 

Han kan ikke forvente at du og barnet alltid skal justere dere og sitte på vent. Det er ikke slik livet fungerer. 

Anonymkode: 8e235...a61

Takk for svaret ditt.

jeg tror han tenker siden jeg er ufør så kan jeg når som helst og da kan han sitte å styre og styre så mye som han vil fordi det må «passe han» pga jobben.. uansett om han hadde måneder og uker forran seg for å planlegge. Og ja har gitt beskjed men null svar så da måtte jeg bare ta ansvar i egne hender. For eller blir det ikke noe ferie eller reise eller noe fordi da blir det for sent pga han ikke planlegger og sier i fra i god tid. Så det skal ikke gå over barnets reise og ferie at han ikke planlegger. Men ja han forventer ofte at vi skal justere oss på han sine premisser pga jobb

Anonymkode: 807c9...d7f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (21 timer siden):

Hold deg rolig, og ikke la han trykke på knappene dine.

Dere er i mekling sier du? Da svarer du rolig og ryddig at ja, du er ufør, og det gjør noen ting litt enklere i oppfølgingen av barnet, men du har også hovedomsorgen så han trenger ikke bekymre seg for hverken sykt barn dager, planleggingsdager, følge til tannlegen osv, de tar du.

Men, selv om du er ufør må han forholde seg til reglene i barnehagen om hvor tidlig de vil ha ferielistene osv. Om han synes dette er vanskelig må dere bare gjøre det enkelt og greit, sen og tidlig ferie annehvert år f.eks. Så må han, som småbarnsfar, varsle sin arbeidsgiver om at sånn er det. Han må ha sen og tidlig ferie annenhvert år for da skal han ha samvær med et barn som har fri fra barnehagen. Akkurat som alle andre foreldre må gjøre det samme, uansett hva partner eller ekspartner jobber eller ikke jobber med.

Anonymkode: 72f98...cce

Nettopp ja som uføre så gjør det noen ting enklere i dag livet med barn men det betyr ikke at det er noe unnskyldning for han sin side bare fordi han «jobber». At han prøver å henge meg ut pga mitt uføretrygd og  At alt må skje på hans pressimiser og at han tror han kan klage og skylde på meg fordi han var dårlig å planlegge i år. Mens jeg har purret på han anngående barnehage sommerferie lista, men 0 svar. Så jeg gjorde det jeg kunne men det er jo ikke heller mitt ansvar  å få barnefar til å ta initiativ i å spørre om ting heller. Han gjør dette til min feil at han ikke snakket med sjefen sin tidligere. Så her hadde ikke far planlagt noe

Anonymkode: 807c9...d7f

[Anonym bruker]

Du skal komme til å svelge mange kameler fremover. Jeg har vært alene siden sønnen var 7 uker (han er 11 år nå), og pappaen er arbeidsnarkoman og veldig materialistisk/opptatt av penger og fasade. Aner ikke hvor mange ganger sønnen har blitt skuffet, mens min jobb som mamma har vært å trøste og tørke tårer forårsaket av far. 

Men klarer du å ikke reagere på alt far gjør som er feil (for barnet, i dine øyne e.a), så får du det bedre med deg selv. Planlegg ferier og gi bare far beskjed om når dere tar ferie. Så får han tilpasse samværet.

Anonymkode: eee2d...611