Er IBS "godt nok" angående tilpasset mat?

[Anonym bruker]

Jeg tenker at de aller fleste mennesker ønsker å være forståelsesfulle, så jeg vil ikke tro at du møter på de største utfordringene. Jeg har en kollega som unngår fryktelig mange matvarer grunnet IBS. Det er ingen som kommentarer på det, og det legges alltid til rette så godt som mulig ved ulike anledninger. 

Anonymkode: 4be19...226

[Anonym bruker]

the amazing spidermamma skrev (3 timer siden):

Hi, du kan komme til å oppleve at folk viser mer forståelse hvis du også forklarer at du får vondt i magen og blir dårlig av mel/løk/soyasaus /osv fordi du har IBS . For mange er det en diffus diagnose (og det er jo flere varianter også, både av hva man tåler og hvordan man reagerer), og det er lettere å forstå når de har noe konkret (altså en "vondt" ) å forholde seg til. 

Mannen min har alltid riskaker eller maiskaker med seg, sånn at han kan bytte ut brød med disse, eller supplere hvis det er for lite han kan spise. 

Hvis vi skal besøke nær familie eller gode venner, ønsker de jo å tilrettelegge, men det er såpass mange ting og lett å trå feil, så selv om vertskapet gjør så godt de kan, er det for mye å forvente at de skal forholde seg til "det grønne på vårløken går bra, men ikke det hvite", "den skinka med E407 går ikke bra, men det med E450 kan han spise" osv. 

Og mannen min er ikke en fyr som liker å måtte tilrettelegges for, han vil ikke at folk skal lage oppstyr for hans skyld. 

En annen ting som er greit å vite, som du også har merket, er at etter at man har begynt på low fodmap er man ekstra overfølsom overfor ting man ikke tåler. 

Det som skjedde med mannen min, var at dette økte på over tid, slik at det ble flere ting han reagerte på som gikk greit før. 

Til slutt fikk han vondt uansett hva han spiste, så da ble han sendt til en spesialist som fortalte at dette har noe med overaktive smertesignaler, noe som gjør at man får vondt hele tida. Da fikk han medisin som faktisk hjelper, ikke egentlig mot den irritable tarmen, men mot smertene (ikke smertestillende, det er noe annet). 

Det kan godt hende at du ikke opplever noe sånt, altså, men det kan være greit å vite at dersom du skulle bli verre igjen, så går det an å få hjelp. 

Dette var interessant. Har sannsynligvis IBS selv. Hva heter den medisinen?

Anonymkode: 579de...ffd

[the amazing spidermamma]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Dette var interessant. Har sannsynligvis IBS selv. Hva heter den medisinen?

Anonymkode: 579de...ffd

Sarotex. Det er opprinnelig et antidepressiv som har vist seg å funke for smerter i forbindelse med ibs. Du blir altså ikke kvitt alt magetrøbbelet, men det gjør ikke så vondt. 

Det funker ikke for alle, jeg vet om en som ikke har hatt noen effekt av det, men for mannen min betyr det at han slipper å vri seg i smerte, så for ham var det til stor hjelp. 

[Anonym bruker]

Jeg har IBS og har hatt god effekt av denne, som fåes på resept.

 

https://www.felleskatalogen.no/medisin/pasienter/pil-colpermin-tillotts-pharma-669211

Anonymkode: 07ca0...298

[Anonym bruker]

the amazing spidermamma skrev (1 time siden):

Sarotex. Det er opprinnelig et antidepressiv som har vist seg å funke for smerter i forbindelse med ibs. Du blir altså ikke kvitt alt magetrøbbelet, men det gjør ikke så vondt. 

Det funker ikke for alle, jeg vet om en som ikke har hatt noen effekt av det, men for mannen min betyr det at han slipper å vri seg i smerte, så for ham var det til stor hjelp. 

Jeg har fått med meg at Sarotex bl.a også brukes mot nevropatiske smerter, men ikke hørt om problemstillingen ved IBS slik du beskriver. Så bra han har fått hjelp!

Anonymkode: 579de...ffd

[Anonym bruker]

the amazing spidermamma skrev (16 timer siden):

Hi, du kan komme til å oppleve at folk viser mer forståelse hvis du også forklarer at du får vondt i magen og blir dårlig av mel/løk/soyasaus /osv fordi du har IBS . For mange er det en diffus diagnose (og det er jo flere varianter også, både av hva man tåler og hvordan man reagerer), og det er lettere å forstå når de har noe konkret (altså en "vondt" ) å forholde seg til. 

Mannen min har alltid riskaker eller maiskaker med seg, sånn at han kan bytte ut brød med disse, eller supplere hvis det er for lite han kan spise. 

Hvis vi skal besøke nær familie eller gode venner, ønsker de jo å tilrettelegge, men det er såpass mange ting og lett å trå feil, så selv om vertskapet gjør så godt de kan, er det for mye å forvente at de skal forholde seg til "det grønne på vårløken går bra, men ikke det hvite", "den skinka med E407 går ikke bra, men det med E450 kan han spise" osv. 

Og mannen min er ikke en fyr som liker å måtte tilrettelegges for, han vil ikke at folk skal lage oppstyr for hans skyld. 

En annen ting som er greit å vite, som du også har merket, er at etter at man har begynt på low fodmap er man ekstra overfølsom overfor ting man ikke tåler. 

Det som skjedde med mannen min, var at dette økte på over tid, slik at det ble flere ting han reagerte på som gikk greit før. 

Til slutt fikk han vondt uansett hva han spiste, så da ble han sendt til en spesialist som fortalte at dette har noe med overaktive smertesignaler, noe som gjør at man får vondt hele tida. Da fikk han medisin som faktisk hjelper, ikke egentlig mot den irritable tarmen, men mot smertene (ikke smertestillende, det er noe annet). 

Det kan godt hende at du ikke opplever noe sånt, altså, men det kan være greit å vite at dersom du skulle bli verre igjen, så går det an å få hjelp. 

Tusen takk til både deg og de andre her som har svart meg skikkelig og ikke bare kranglet ❤️

Jeg har også fått diagnosen fibromyalgi, og har adhd, så jeg vet at jeg har et overaktivt nervesystem generelt, og at disse tre diagnosene også svært ofte henger sammen nettopp på grunn av reguleringsvansker, men jeg setter stor pris på at du skriver om det likevel! Sarotex tålte jeg ikke, ble helt rar av det, men jeg har gått på Cymbalta i 6-7 uker nå, og det er en medisin i litt samme gate, samt at adhd-medisinen min også hjelper en del på det å regulere seg.

Akkurat som mannen din så liker jeg ikke at andre skal tilrettelegge for meg, eller stresse for min del, men jeg vil sette pris på forståelse for at jeg velger et litt annet kosthold for å holde meg friskere. 

Det er generelt godt å se at folk her ikke ville brydd seg eller ikke opplever utfordringer. 

HI

Anonymkode: 7e700...671

[Admin]

Tråden er ryddet for avsporinger.

Admin

[Himmel og hav]

Jeg ville ikke reagert i det hele tatt på at du ikke kan spise alt eller at du ga beskjed om at det er ting du ikke tåler. Det eneste er at om du skulle kommet til meg, så ville jeg gjerne hatt en prat om det før du kom og at du ikke bare kom med matboksen under armen. Jeg vil gjerne få muligheten til å kunne servere gjestene mine noe, og i min slekt er det så mye allergier at det å tilpasse mat ikke er noe stress, det er nærmest normalen. Jeg ser du skriver at du ikke vil at noen skal stresse for din skyld, HI. For meg hadde det vært mer stress om jeg satte et måltid på bordet og du ikke kunne spise noe fordi jeg ikke visste at du ikke tålte det. Da går jeg mye heller i kjøledisken og leter etter riktig skinkepakke. Om vi etter å ha pratet sammen ble enige om at du hadde med egen mat for din egen trygghets skyld, så hadde det vært greit, men jeg hadde da gjerne tatt et hint om hva jeg kunne ha servert deg å drikke el. Jeg forstår ikke folk som skal nøde i noen mat de ikke tåler, men jeg kan skjønne at noen som har dekket opp med noe godt føler seg litt beklemt fordi en av gjestene ikke kan spise noe av det og de ikke har noe til den ene. 

[the amazing spidermamma]

Himmel og hav skrev (4 timer siden):

Jeg ville ikke reagert i det hele tatt på at du ikke kan spise alt eller at du ga beskjed om at det er ting du ikke tåler. Det eneste er at om du skulle kommet til meg, så ville jeg gjerne hatt en prat om det før du kom og at du ikke bare kom med matboksen under armen. Jeg vil gjerne få muligheten til å kunne servere gjestene mine noe, og i min slekt er det så mye allergier at det å tilpasse mat ikke er noe stress, det er nærmest normalen. Jeg ser du skriver at du ikke vil at noen skal stresse for din skyld, HI. For meg hadde det vært mer stress om jeg satte et måltid på bordet og du ikke kunne spise noe fordi jeg ikke visste at du ikke tålte det. Da går jeg mye heller i kjøledisken og leter etter riktig skinkepakke. Om vi etter å ha pratet sammen ble enige om at du hadde med egen mat for din egen trygghets skyld, så hadde det vært greit, men jeg hadde da gjerne tatt et hint om hva jeg kunne ha servert deg å drikke el. Jeg forstår ikke folk som skal nøde i noen mat de ikke tåler, men jeg kan skjønne at noen som har dekket opp med noe godt føler seg litt beklemt fordi en av gjestene ikke kan spise noe av det og de ikke har noe til den ene. 

Du høres ut som en veldig hyggelig vertinne. Veldig mange ville nok også ha tenkt som deg, man vil jo gjerne at alle skal kunne spise seg mette når man inviterer. 

Vi har også vært invitert til venner som synes det har vært gøy med en utfordring og lager et helt perfekt, velsmakende IBS-vennlig måltid. Og det er jo kjempehyggelig! Men det er jo ikke noe vi forventer av noen, det var bare en veldig fin ting å gjøre, og mannen min ble kjempeglad! 

Som regel går det helt fint ellers også, vi pleier å spørre hva de har tenkt å servere og så sier vi ifra at mannen min tåler ikke ditt og datt, men vi kan ta med osv. Og så finner vi ut av det. Jeg har aldri opplevd at noen blir sure eller vanskelige. 

Men jeg har opplevd at noen sier "åja, men det går fint, vi skal ha koldtbord, han finner helt sikkert noe han kan spise". Og så var det faktisk ingenting han kunne spise. Og det blir litt kjipt, både for vertskapet og han. (Derfor er det lurt å ha med seg nødproviant!) I etterpåklokskapens lys kunne vi nok ha tilbudt oss å ta med en rett til koldtbordet eller spurt om hva alle rettene var, men man lærer etter hvert. 

De som synes det er mest styr, er egentlig foreldregenerasjonen vår, på begge sider. Det har tatt lang tid å få dem til å skjønne at det ikke bare er innbilning, at det faktisk er en diagnose, stilt av en lege. Det er vel litt gammeldagse holdninger ute og går. 

Nå tror jeg endelig (ti år har det tatt!) at mine foreldre har begynt å skjønne det (og de har fått det forklart mange ganger! I detalj!) , og de spør "kan han spise...?" istedenfor å tenke at det går sikkert bra med fullkorn, det er jo hvetemel som ikke går bra, og hva med loff? Det er jo veldig lett fordøyelig! De høres helt kørka ut når jeg skriver dette, for de er egentlig oppegående folk til vanlig. Og de vil jo gjerne ha oss på besøk og servere oss mat. 

Hos foreldrene til mannen min har vi løst det på denne måten: Vi lager all maten, så slipper de å forholde seg til hva som går bra og ikke. 

[Anonym bruker]

Ser ikke problemstillingen en gang. Du er ikke på noen måte til bry ved å lage egen mat eller unngå å spise. 
Nå må vi (kvinner) slutte å bry oss om hva andre måtte mene og tenke. 
Alt for mange kvinner går rundt og «er redd for» hva andre vil si og tro. 
Ærlig talt, du blir syk om du ikke følger et strikt kosthold, normale mennesker skjønner det. Kanskje tante Olga på 80 sliter litt med å skjønne slike «nymotens dietter», men ellers så forstår oppegående folk dette. De som eventuelt mener noe om dette er jo de min litt mindre å rutte med i topplokket. De ønsker man ikke å ha noe med å gjøre, så de unngår man. 
Så bra at du har funnet en løsning.
Jeg sliter selv med sensitiv mage, ikke så ille som deg men jeg har visse matvarer jeg ikke alltid tåler hvis jeg er i en dårlig periode. Røkt mat feks, det kan jeg fåmagesår av om jeg spiser det ofte hvis magen alt er irritert. Sterkt krydret mat må jeg alltid være forsiktig med, aldri to dager på rad feks. Melk en gang innimellom. Det er en hårfin balansegang å holde magen i orden. 

Anonymkode: 4b2b5...c1b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 4.7.2024 den 9.00):

Jeg har IBS og har nok hatt det i varierende grad fra jeg var liten. Noen perioder er ganske bra, andre verre, men de siste årene har det blitt en markant forverring. Etter å ha lest meg opp og mentalt forberedt meg, prøvde jeg ut diett, fodmap, i noen uker, for så å gjeninnføre en og en matvarekategori for å se hva jeg tåler og eventuelt mengde. Resultatet ble både veldig bra og på et vis kjipt. 

Det positive er at jeg har blitt helt frisk i magen, men kanskje mest at jeg har fått mye mer energi og livsglede, jeg har rett og slett blitt kvitt depresjonen min. Endringene er så store at det absolutt er verdt dietten. Og der ligger også det kjipe, for jeg reagerer på det aller meste av mat som ikke er lav fodmap, selv i små mengder. Hjemme går det fint, men jeg er litt nervøs for hvordan andre vil reagere framover. Altså kollegaer, venner, familie osv. i spisesituasjoner der jeg kommer til å unngå å spise ganske mye mat og eventuelt be om å få ta med eget alternativ. Hvordan ville du reagert? Jeg kommer aldri til å forvente at noen tilpasser eller lager mat etter min diett til meg, bare for å understreke det, men at jeg takker nei "bare" på grunn av IBS. 

Anonymkode: 7e700...671

Bare? IBS er jo ikke bare..

Anonymkode: fc07a...e1d