Hva tenker du helt ærlig om 100 % uføretrygdede som trener, gjerne på treningssenter?

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Ikke bare dem. Heldigvis er det ikke lengre populært å lage trutmunn. Vel, jeg har sett for mane uføretrygdede som er fullt oppegående men som ikke klarer å jobbe. Vet du hvor mye penger som renner ut av Norge pga uføretrygd?

Anonymkode: 5b853...5ee

Er det nå jeg skal fortelle deg at jeg har råd til bil og, en bil jeg kjører med til treningssenteret for å vise frem puppene mine. Det må i hvert fall smerte deg.

Hi

Anonymkode: 47f46...866

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

Er det nå jeg skal fortelle deg at jeg har råd til bil og, en bil jeg kjører med til treningssenteret for å vise frem puppene mine. Det må i hvert fall smerte deg.

Hi

Anonymkode: 47f46...866

Jeg bryr meg jo ikke om hvilket fremkomstmiddel du benytter for å komme deg fra A til B.

Anonymkode: 5b853...5ee

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (58 minutter siden):

Ikke bare dem. Heldigvis er det ikke lengre populært å lage trutmunn. Vel, jeg har sett for mane uføretrygdede som er fullt oppegående men som ikke klarer å jobbe. Vet du hvor mye penger som renner ut av Norge pga uføretrygd?

Anonymkode: 5b853...5ee

Du sier det jo selv, de klarer ikke å jobbe. Du krangler egentlig med deg selv her. Det er godt gjort. 

Anonymkode: 63e91...4f6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

En investering for å komme tilbake til næringslivet? Neppe. En investering for å kunne vise seg frem, ja. Trening er gratis.

Anonymkode: 5b853...5ee

Vise seg fram? Dumhet er dessverre kronisk, kondolerer. 

Anonymkode: e4aeb...bad

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg bryr meg jo ikke om hvilket fremkomstmiddel du benytter for å komme deg fra A til B.

Anonymkode: 5b853...5ee

Men det at jeg har råd til å trene på treningssenter, viser altså at jeg får for mange penger....

Hi

Anonymkode: 47f46...866

[Anonym bruker]

Stakkars uvitende mennesker, tenker jeg om sånne mennesker som sier sånt til deg. 

Anonymkode: 780fb...5b6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 4.7.2024 den 10.51):

Da tenker jeg at de er friske nok til å jobbe. 

Anonymkode: 15447...d1a

Da er du ganske uvitende 

Anonymkode: 780fb...5b6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Ikke bare dem. Heldigvis er det ikke lengre populært å lage trutmunn. Vel, jeg har sett for mane uføretrygdede som er fullt oppegående men som ikke klarer å jobbe. Vet du hvor mye penger som renner ut av Norge pga uføretrygd?

Anonymkode: 5b853...5ee

De ser kanskje oppegående ut

Anonymkode: 780fb...5b6

[Anonym bruker]

Det er nok en hårfin balanse mellom de som kan, men ikke gidder, og de som gidder men ikke kan. Jeg tror det er en altfor massiv jobb å følge opp hver og en individuelt helt ned til det nivået at man får skreddersydd ett opplegg som kun passer den ene. Jeg kjenner flere som er på aap/uføre (overraskende mange faktisk) og trenden der at de som virkelig er syke ønsker å jobbe. De bruker energien sin på det vi andre tenker er riktig sted. Mens de som ikke vil, de farter rundt og shopper og herjer på

Jeg er 42 år, har 3 barn, full jobb, hus, en mann som er syk og som krever mye. Selv har jeg kroniske smerter, fatuige etter altfor mange operasjoner og insomnia. Men jeg ønsker å jobbe. Så da velger jeg å bruke energien på det. Treningssenter kan jeg bare la være. Gå tur har jeg ikke orka på 3 år. Det er ikke noe konkurranse i hvem som er mest sliten. Når hele kroppen min verker klokka 18 og jeg griner av utmattelse innen klokka er 19 så er det sliten nok for meg. Da spiller det ikke noe rolle hvor sliten naboen er 

Ja, velferdssystemet er altfor godt og vi bør nok passe oss for å ikke bruke det opp. Det komme noen etter oss også 

Anonymkode: a0643...9f3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Det er nok en hårfin balanse mellom de som kan, men ikke gidder, og de som gidder men ikke kan. Jeg tror det er en altfor massiv jobb å følge opp hver og en individuelt helt ned til det nivået at man får skreddersydd ett opplegg som kun passer den ene. Jeg kjenner flere som er på aap/uføre (overraskende mange faktisk) og trenden der at de som virkelig er syke ønsker å jobbe. De bruker energien sin på det vi andre tenker er riktig sted. Mens de som ikke vil, de farter rundt og shopper og herjer på

Jeg er 42 år, har 3 barn, full jobb, hus, en mann som er syk og som krever mye. Selv har jeg kroniske smerter, fatuige etter altfor mange operasjoner og insomnia. Men jeg ønsker å jobbe. Så da velger jeg å bruke energien på det. Treningssenter kan jeg bare la være. Gå tur har jeg ikke orka på 3 år. Det er ikke noe konkurranse i hvem som er mest sliten. Når hele kroppen min verker klokka 18 og jeg griner av utmattelse innen klokka er 19 så er det sliten nok for meg. Da spiller det ikke noe rolle hvor sliten naboen er 

Ja, velferdssystemet er altfor godt og vi bør nok passe oss for å ikke bruke det opp. Det komme noen etter oss også 

Anonymkode: a0643...9f3

Så enig med deg! Jeg kjenner også fryktelig mange på aap eller uføretrygd, og så kjenner jeg noen få slike som deg 🙂 Det du sier om å bruke dine "siste krefter" på jobb, er slik det burde være. Istedet messer disse uføre om å "greie å gjøre andre ting enn jobb", mens det de egentlig burde var å fokusere på å brødfø seg selv. Det er nærmest slik at alt er snudd på hodet: at det å jobbe er noe man gjør om man har energi igjen etter alt det morsomme man har lyst til! 

Og det er altfor mange som utnytter velferdsgodene, og som på sikt vil true ordningene det har tatt generasjoner å bygge opp. Det er en kjensgjerning at nordmenn er blitt late, vi har skyhøyt sykefravær, spesielt blant unge som egentliger arbeidsføre.

Jeg er svært fornøyd med velferdsstaten, men det gir også noen sideeffekter som ikke er heldige.

Anonymkode: 4bdaa...a7b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Så enig med deg! Jeg kjenner også fryktelig mange på aap eller uføretrygd, og så kjenner jeg noen få slike som deg 🙂 Det du sier om å bruke dine "siste krefter" på jobb, er slik det burde være. Istedet messer disse uføre om å "greie å gjøre andre ting enn jobb", mens det de egentlig burde var å fokusere på å brødfø seg selv. Det er nærmest slik at alt er snudd på hodet: at det å jobbe er noe man gjør om man har energi igjen etter alt det morsomme man har lyst til! 

Og det er altfor mange som utnytter velferdsgodene, og som på sikt vil true ordningene det har tatt generasjoner å bygge opp. Det er en kjensgjerning at nordmenn er blitt late, vi har skyhøyt sykefravær, spesielt blant unge som egentliger arbeidsføre.

Jeg er svært fornøyd med velferdsstaten, men det gir også noen sideeffekter som ikke er heldige.

Anonymkode: 4bdaa...a7b

Jeg hadde en kollega i skolen en gang, som jobben tre dager i uken. En hel (tir) og to halve (tor&fre). Det fungerte for elevene og for oss kollegaer. Hun planla mandager og hentet seg inn på onsdager og i helgene. Hun var ikke kontaktlærer, men tok seg av noen enkeltelever som hadde litt ekstra behov. Så fikk vi ny sjef som ville ha henne på skolen alle dager, fordi det var «mer forutsigbart for elevene». I mange år hadde de tre dagene vært nok, men nå funket det plutselig ikke? Dermed endte hun som ufør.

Det er mange uføre som ikke finner plass i arb.livet, fordi de kan ikke jobbe 100%. Da blir de 100% ufør, selv om de har mye å gi.

Ikke klag på velferdstaten, NAV eller de uføre. Det er arb.markedet som ikke gir rom for de som ikke klarer å yte mindre enn 100%.

Og alle har rett på et liv utenfor arb.plassen. En skal kunne yte både på jobb og hjemme, uten å måtte bruke opp sine siste krefter på jobb. Kan du ikke yte hjemme etter jobb, da bør du ned i %. Hvis ikke kan en ende som utbrent og det anbefaler jeg ingen å gå gjennom! 

Anonymkode: 4a304...eef

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg hadde en kollega i skolen en gang, som jobben tre dager i uken. En hel (tir) og to halve (tor&fre). Det fungerte for elevene og for oss kollegaer. Hun planla mandager og hentet seg inn på onsdager og i helgene. Hun var ikke kontaktlærer, men tok seg av noen enkeltelever som hadde litt ekstra behov. Så fikk vi ny sjef som ville ha henne på skolen alle dager, fordi det var «mer forutsigbart for elevene». I mange år hadde de tre dagene vært nok, men nå funket det plutselig ikke? Dermed endte hun som ufør.

Det er mange uføre som ikke finner plass i arb.livet, fordi de kan ikke jobbe 100%. Da blir de 100% ufør, selv om de har mye å gi.

Ikke klag på velferdstaten, NAV eller de uføre. Det er arb.markedet som ikke gir rom for de som ikke klarer å yte mindre enn 100%.

Og alle har rett på et liv utenfor arb.plassen. En skal kunne yte både på jobb og hjemme, uten å måtte bruke opp sine siste krefter på jobb. Kan du ikke yte hjemme etter jobb, da bør du ned i %. Hvis ikke kan en ende som utbrent og det anbefaler jeg ingen å gå gjennom! 

Anonymkode: 4a304...eef

Helt enig i at det er arbeidslivet det er noe galt med. Jeg jobber i det offentlige. For et år siden flyttet vi til nytt kontor. Kravet til statlige arbeidsplasser er at det skal være åpne landskap, free seating osv. Jeg har nå to kolleger som har fungert godt på jobb til tross for sykdom og plager i mange år i litt redusert stilling fordi de har hatt eget kontor og har kunnet skjerme seg for lyd, allergener osv. De har også hatt fysiske tilpasninger. Nå er de begge sykemeldt og det er lite trolig at de kommer tilbake. Ikke fordi de ikke lenger kan utføre jobben sin, men fordi arbeidsgivers krav om tilpasningsdyktighet ikke har rom for at folk ikke er helt friske. Det er så dumt at jeg ikke har ord. 

Anonymkode: 592a5...56f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

Helt enig i at det er arbeidslivet det er noe galt med. Jeg jobber i det offentlige. For et år siden flyttet vi til nytt kontor. Kravet til statlige arbeidsplasser er at det skal være åpne landskap, free seating osv. Jeg har nå to kolleger som har fungert godt på jobb til tross for sykdom og plager i mange år i litt redusert stilling fordi de har hatt eget kontor og har kunnet skjerme seg for lyd, allergener osv. De har også hatt fysiske tilpasninger. Nå er de begge sykemeldt og det er lite trolig at de kommer tilbake. Ikke fordi de ikke lenger kan utføre jobben sin, men fordi arbeidsgivers krav om tilpasningsdyktighet ikke har rom for at folk ikke er helt friske. Det er så dumt at jeg ikke har ord. 

Anonymkode: 592a5...56f

Dette er jeg helt enig i også. Jeg har blitt mye dårligere etter at jeg måtte bytte lokasjon, nettopp pga støy og mas. Har lenge hatt hjemmekontor på onsdager som en tilrettelegging, men det ønsker sjefen å fjerne nå. Sjal sies at jeg nok ser meg om etter nytt sted om ikke for lenge om ikke forholdene på arbeidsplassen blir bedre 

Vi tilpasser forøvrig en hel del for andre yrkesgrupper på jobb så hos oss ville reduserte stillinger vært helt uproblematisk. 

Anonymkode: a0643...9f3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Dette er jeg helt enig i også. Jeg har blitt mye dårligere etter at jeg måtte bytte lokasjon, nettopp pga støy og mas. Har lenge hatt hjemmekontor på onsdager som en tilrettelegging, men det ønsker sjefen å fjerne nå. Sjal sies at jeg nok ser meg om etter nytt sted om ikke for lenge om ikke forholdene på arbeidsplassen blir bedre 

Vi tilpasser forøvrig en hel del for andre yrkesgrupper på jobb så hos oss ville reduserte stillinger vært helt uproblematisk. 

Anonymkode: a0643...9f3

Reduserte stillinger er greit hos oss, men arbeidsgiver vil ikke reservere cellekontor for de som trenger det som tilpasning lenger. De mener at det er "urettferdig" for alle de andre som kunne tenke seg å sitte på eget kontor. Så de som trenger det kan selvsagt være på jobb før 7 om morgenen og håpe å sikre seg et hvis ikke må de finne seg en plass blant oss andre. I praksis vil det si at de vet at de skviser folk ut av arbeidslivet men at de synes det er greit. 

Anonymkode: 592a5...56f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

Reduserte stillinger er greit hos oss, men arbeidsgiver vil ikke reservere cellekontor for de som trenger det som tilpasning lenger. De mener at det er "urettferdig" for alle de andre som kunne tenke seg å sitte på eget kontor. Så de som trenger det kan selvsagt være på jobb før 7 om morgenen og håpe å sikre seg et hvis ikke må de finne seg en plass blant oss andre. I praksis vil det si at de vet at de skviser folk ut av arbeidslivet men at de synes det er greit. 

Anonymkode: 592a5...56f

Ja det er en uting. Mister litt følelsen av å ha noe verdi som arbeidstaker da 

Anonymkode: a0643...9f3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Jeg hadde en kollega i skolen en gang, som jobben tre dager i uken. En hel (tir) og to halve (tor&fre). Det fungerte for elevene og for oss kollegaer. Hun planla mandager og hentet seg inn på onsdager og i helgene. Hun var ikke kontaktlærer, men tok seg av noen enkeltelever som hadde litt ekstra behov. Så fikk vi ny sjef som ville ha henne på skolen alle dager, fordi det var «mer forutsigbart for elevene». I mange år hadde de tre dagene vært nok, men nå funket det plutselig ikke? Dermed endte hun som ufør.

Det er mange uføre som ikke finner plass i arb.livet, fordi de kan ikke jobbe 100%. Da blir de 100% ufør, selv om de har mye å gi.

Ikke klag på velferdstaten, NAV eller de uføre. Det er arb.markedet som ikke gir rom for de som ikke klarer å yte mindre enn 100%.

Og alle har rett på et liv utenfor arb.plassen. En skal kunne yte både på jobb og hjemme, uten å måtte bruke opp sine siste krefter på jobb. Kan du ikke yte hjemme etter jobb, da bør du ned i %. Hvis ikke kan en ende som utbrent og det anbefaler jeg ingen å gå gjennom! 

Anonymkode: 4a304...eef

Dette er et godt poeng, og en stor del av problemet. Arbeidslivet vil ikke ha noen som er delvis arbeidsføre og trenger tilrettelegging. De som kanskje kan jobbe tre dager den ene uka, men som er utbrent neste uke. De som er uforutsigbare, og ikke kan ha faste arbeidsdager. De som sliter med diverse psykiske plager og ikke passer inn sosialt. Det er mange av uføre som har restarbeidsevne, men som det ikke finnes arbeid til. Tenk litt over det før du dømmer de som har energi til å gå ut noen timer, du som dømmer

Anonymkode: 1ce08...ca8

[Anonym bruker]

Jeg er både glad på vedkommendes vegne, og lei meg på egne vegne. Jeg har null overskudd eller tid til treningssenter selv, med full jobb og pendling og to barn som krever ganske mye. Kroppen hadde helt sikkert trengt det, jeg har mye vondt i skulder og nakke og har dårlig søvn.

Husarbeidet blir også forsømt, vi tar unna det vi orker i helgene men er alltid på etterskudd.

Har dessverre ikke mye overskudd til barna heller  ikke så mye som de fortjener.

Dette er ikke de uføres skyld. Men det er et paradoks at de (ikke alle! Men de friskeste av dem) med blant annet mine skattepenger har mange flere timer til egentid, trening, lage spennende mat fra bunnen av (en jeg kjenner som er ufør gjør nettopp det) mens her blir det raske løsninger i hverdagen.

Anonymkode: 281d0...c33

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (29 minutter siden):

Jeg er både glad på vedkommendes vegne, og lei meg på egne vegne. Jeg har null overskudd eller tid til treningssenter selv, med full jobb og pendling og to barn som krever ganske mye. Kroppen hadde helt sikkert trengt det, jeg har mye vondt i skulder og nakke og har dårlig søvn.

Husarbeidet blir også forsømt, vi tar unna det vi orker i helgene men er alltid på etterskudd.

Har dessverre ikke mye overskudd til barna heller  ikke så mye som de fortjener.

Dette er ikke de uføres skyld. Men det er et paradoks at de (ikke alle! Men de friskeste av dem) med blant annet mine skattepenger har mange flere timer til egentid, trening, lage spennende mat fra bunnen av (en jeg kjenner som er ufør gjør nettopp det) mens her blir det raske løsninger i hverdagen.

Anonymkode: 281d0...c33

Synd at du ødelgger innlegget ditt med å trekke inn at dine skattepenger går de til de uføretrygdede. Dine skattepenger finansierer ikke det du og dine barn koster engang.

Hi

Anonymkode: 47f46...866

[Anonym bruker]

For mange uføre er det jo ekstremt viktig med trening for at kroppen ikke skal bli enda dårligere, eller for å forsinke en sykdomsprosess. Hadde bare blitt glad om jeg traff noen uføre på trening eller tur i skogen. 

Anonymkode: 1fa2f...ee8

[Anonym bruker]

Uføre kan ikke jobbe, men de kan trene og være med på alt som er gøy. Rart det der... 

Anonymkode: 15447...d1a

[Anonym bruker]

Blop skrev (På 4.7.2024 den 7.04):

Ja, det ser vi jo på svarene i tråden her, 100% lynsjing 🙄.

Det er en kjent sak at uføre pleier å bli lynsja i tråder her inne. Godt å se så mange positive svar. 😊

Står ukentlig artikler på dagbladet om temaet. Uføre som får kommentarer for å orke å trene men ikke jobbe.

Anonymkode: f9bfd...d8f

[Gemini77/]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Uføre kan ikke jobbe, men de kan trene og være med på alt som er gøy. Rart det der... 

Anonymkode: 15447...d1a

Lett å tenke at de kan trene men ikke jobbe, men sannheten for mange kronisk syke er at de verken kan jobbe eller trene hvis det blir for mye. Ved revmatiske sykdommer f.eks er man helt avhengig av å trene for å holde sykdommen relativt i sjakk og seg selv oppegående. Jobber man og ikke rekker eller orker trening, vil sykdommen forverre seg, kroppen blir helt håpløs og men klarer verken å jobbe eller trene. 
 

lett å tenke at hvis man klarer å trene, klarer man å jobbe. Det blir altfor enkel tankegang. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 timer siden):

Jeg er både glad på vedkommendes vegne, og lei meg på egne vegne. Jeg har null overskudd eller tid til treningssenter selv, med full jobb og pendling og to barn som krever ganske mye. Kroppen hadde helt sikkert trengt det, jeg har mye vondt i skulder og nakke og har dårlig søvn.

Husarbeidet blir også forsømt, vi tar unna det vi orker i helgene men er alltid på etterskudd.

Har dessverre ikke mye overskudd til barna heller  ikke så mye som de fortjener.

Dette er ikke de uføres skyld. Men det er et paradoks at de (ikke alle! Men de friskeste av dem) med blant annet mine skattepenger har mange flere timer til egentid, trening, lage spennende mat fra bunnen av (en jeg kjenner som er ufør gjør nettopp det) mens her blir det raske løsninger i hverdagen.

Anonymkode: 281d0...c33

Du må huske på at den situasjonen du står i nå er forholdsvis kort om du ikke har mange barn som er spredd i alder. I tillegg er den selvvalgt og skal selvsagt ikke måles mot mennesker som er så syke at de ikke kan jobbe. Å være misunnelig på at en med hele dagen til rådighet har overskudd til å lage mat fra bunnen er så smålig at jeg hadde skammet meg over tankene mine 

Og du skal slappe helt av mtp skattepengene dine, de dekker ikke inn det du selv koster staten engang. 

Anonymkode: 63e91...4f6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 timer siden):

Jeg er både glad på vedkommendes vegne, og lei meg på egne vegne. Jeg har null overskudd eller tid til treningssenter selv, med full jobb og pendling og to barn som krever ganske mye. Kroppen hadde helt sikkert trengt det, jeg har mye vondt i skulder og nakke og har dårlig søvn.

Husarbeidet blir også forsømt, vi tar unna det vi orker i helgene men er alltid på etterskudd.

Har dessverre ikke mye overskudd til barna heller  ikke så mye som de fortjener.

Dette er ikke de uføres skyld. Men det er et paradoks at de (ikke alle! Men de friskeste av dem) med blant annet mine skattepenger har mange flere timer til egentid, trening, lage spennende mat fra bunnen av (en jeg kjenner som er ufør gjør nettopp det) mens her blir det raske løsninger i hverdagen.

Anonymkode: 281d0...c33

Du glemmer mange vesentlige ting i regnestykket ditt. Du tar med alt som sliter deg ut og alt du ikke rekker/prioriterer i ditt, men for de som er uføre tar du kun inn i regnskapet hva de rekker og ingenting av alt det andre. Du tar ikke inn at de også kan ha omsorgsoppgaver, at de har en sykdom som tar tid, stjeler krefter og ressurser, søvn og velbehag. Du nevner ikke at kanskje det eneste den uføre har tid og ressurser til er å lage mat fra bunnen. Resten av "egentida" er kanskje sovende eller liggende på en sofa med Netflix. Jeg vet det høres forlokkende ut for en som deg som er sliten, men de t er ikke veldig stas når det ikke er noe man velger, men noe som er eneste alternativ på 15. året. Det er noe så vanvittig smålig i å sitte og være misunnelig på mennesker som har fått sykdommer, skader og lidelser som vil vare livet ut, som man ikke kan ta fri fra eller ferie fra, som reduserer livskvalitet, muligheter, deltagelse i fellesskapet og det å være til nytte. Jeg er rimelig brennsikker på at alle uføre gladelig hadde byttet inn uføretrygden mot en frisk kropp og en jobb. Det hadde du også gjort. 

Anonymkode: 592a5...56f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 4.7.2024 den 9.42):

Jeg tenker at det er utrolig viktig å trene. Spesielt for de som er uføre. Men generelt sett tenker jeg at den norske velferdsstaten burde legges ned. Nordmenn er blitt en gjeng med pyser, med et velferdssystem som tiltrekker seg pyser fra alle verdenshjørner.
Men å trene er alltid bra. Jeg tenker absolutt ikke negativt om andre som trener, spesielt ikke uføre.

Anonymkode: 61631...52b

Hva mener du de som ikke kan jobbe pga sykdom skal leve av? Vil du tilbake til tiden med fattigkassa? 

Anonymkode: 40a64...cc3