Forvente å hjelpe med baby når man treffer seg med mødre? :)

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Takk

jeg tror mange mødre har alt for mange store forventninger av venninner at de skal oppføre seg som «tante» til deres barn/baby. Og om man ikke er med å passe og dulle og alt mulig så er man ikke bra nok venninne.. fordi venninner SKAL gjøre slikt! Om jeg hadde hatt baby hadde det aldri slått tanken for meg av å lasse barnet mitt på noen  for å få spise i fred selv😅 da skjønner jeg at folk blir lote fristet til å henge med slike mødre

Anonymkode: 1c44b...263

Du er i din fulle rett til å ikke gjøre noe du ikke MÅ, men da kommer du nok til å få mer fred enn du regner med etterhvert. 
 

Du har skrevet mange innlegg om hvor ille det er at venninnen din har barn og det er vel liten tvil om at hun etterhvert vil merke motviljen din mot barnet sitt. Og hvem tror du hun velger da? 

Anonymkode: be5f2...d62

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Du er i din fulle rett til å ikke gjøre noe du ikke MÅ, men da kommer du nok til å få mer fred enn du regner med etterhvert. 
 

Du har skrevet mange innlegg om hvor ille det er at venninnen din har barn og det er vel liten tvil om at hun etterhvert vil merke motviljen din mot barnet sitt. Og hvem tror du hun velger da? 

Anonymkode: be5f2...d62

Ja, hvem tror du hun velger da? Kanskje begge?

Jeg har ei venninne som hi, som er veldig ukomfortabel rundt babyer og småbarn og som kun klarer å hoste opp et snev av interesse fordi hun prøver å være høflig. Og det går faktisk helt fint! Vi respekterer hverandre, jeg ved å ikke påprakke henne min baby, hun ved å forsøke etter beste evne å skjule hvor ukomfortabel hun blir rundt babyen.

Jeg valgte begge. Det går helt fint, skjønner du. Jeg tåler at venner er ulike meg, og jeg tar det ikke personlig at min baby ikke interesserer henne. 
 

Det er så artig hvordan folk gnåler og maser om mangfold og toleranse, men den toleransen skal visst gjelde for kun veldig nøye utvalgte områder!

Anonymkode: f7d64...fd7

[Anonym bruker]

Det å lempe ungen sin over på noen som spiser, for å spise i fred, er rart uansett. Jeg har 3 barn og ville ikke funnet på å gjøre det? Jeg kunne spurt, når den andre var ferdig. Og jeg hadde tilbudt meg når jeg var ferdig. 

Anonymkode: 01639...662

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Ja, hvem tror du hun velger da? Kanskje begge?

Jeg har ei venninne som hi, som er veldig ukomfortabel rundt babyer og småbarn og som kun klarer å hoste opp et snev av interesse fordi hun prøver å være høflig. Og det går faktisk helt fint! Vi respekterer hverandre, jeg ved å ikke påprakke henne min baby, hun ved å forsøke etter beste evne å skjule hvor ukomfortabel hun blir rundt babyen.

Jeg valgte begge. Det går helt fint, skjønner du. Jeg tåler at venner er ulike meg, og jeg tar det ikke personlig at min baby ikke interesserer henne. 
 

Det er så artig hvordan folk gnåler og maser om mangfold og toleranse, men den toleransen skal visst gjelde for kun veldig nøye utvalgte områder!

Anonymkode: f7d64...fd7

Fornuftig svar  

da er hun venninnen din heldig som har deg fordi du faktisk respekterer at hun ikke er komfortabel rundt baby men gjør en innsats ved å gjemme det. 
Men mange andre her inne som tar det veldig personlig fordi venninner må vise sykt mye interesse 

Anonymkode: 1c44b...263

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (17 timer siden):

Har lest svarene du har fått, og er uenig med de fleste! Jeg syns faktisk det er temmelig spesielt å lempe egen skrikende baby over på noen som spiser på restaurant, bare så man selv skal få spise i fred! Utrolig frekt, faktisk. Jeg er en godt voksen kvinne på noen-og-femti, som har hatt flere babyer, men jeg kunne aldri i verden tenkt at andre skulle holde min unge for at jeg selv skulle få fred. 

Ser at mange (unge?) mødre av i dag forventer svært mye av omgivelsene når det gjelder egne barn. Det kreves at besteforeldre henter i barnehage, er barnevakter både helg og ferier slik at foreldrene kan dyrke seg selv, osv. Om besteforeldrene ikke ønsker eller har overskudd til dette, sutres det om egoisme og at de ikke bryr seg.

Dagens foreldre (mødre?) opptrer som en gjeng bortskjemte, navlebeskuende unger, som forlanger at alt skal dreie seg om dem, og at hele verden skal tilrettelegge slik at de selv får det best mulig. 

Har man satt unger til verden, må man også ta alt slitet som medfølger, som f eks ikke forvente å spise i fred på restaurant! 

 

Anonymkode: b3762...715

Må si meg enig med deg. Jeg er 49 år, og har aldri dumpet en grinende baby på andre. Og ene babyen min skrek omtrent hver eneste gang, middagen kom på bordet. Og iblant var hele min familie tilstede, hele fars familie tilstede. Og ingen av de tilbød seg og ta den skrikende babyen da. Og jeg har aldri sett negativt på det. Og de har alle vært fantastiske med barna mine. 

Anonymkode: 48ca8...264

[Anonym bruker]

Du er kanskje usikker på babyer og småbarn? Når man ikke har barn selv, eller er tante eller omgås små barn kan man bli usikker. Mange liker ikke babyer eller barn heller. Og det er en ærlig sak. 
Mine barn er snart voksen og jeg har vært gjennom hele barndoms tiden, pluss tantebarn før jeg selv fikk barn. 
Jeg jobber i barnehage på 15 året, og har fått nye tantebarn som nå er 2 og 4 år. 
Helt ærlig så er jeg så mettet av barn på jobb at jeg ikke orker å passe tantebarna på fritida. 
Det hender vi har de på overnatting av og til. Men grunnet 20 år med egne barn og jobb i bhg er jeg lei små unger. 
 

Anonymkode: 70b2b...e7d