Gnage på småfeil og fordeling av skyld

[Anonym bruker]

Jeg har en venninne som tror hun har blitt feilbehandlet da hun har fått en følgeskade/bivirkning. Det var en risiko (selv om den var sjelden). Hadde legene visst det de vet nå hadde de valg å behandle annerledes, men det er jo slik man ikke vet før i retrospekt. 

Etter dette, som skjedde for en del år siden, har virkelighetsoppfattelsen hennes sporet helt av. Så lenge alt går fint er hun sitt gamle jeg. Men blir noe feil, sporer hun helt av. Hun aksepterer f.eks. ikke lenger at mennesker kan gjøre feil i profesjonell/jobb-sammenheng. Selv småting blir blåst veldig opp som f.eks at en butikk sier de ikke har en vare, men så finner de ett eksemplar i en krok på lager likevel eller at da den offentlige veien ble midlertidig fikset så overså de et hull ute i kanten. Hun tar det personlig. Hun er også veldig opptatt av å fordele skyld. Det er veldig viktig å få klarhet i hvem sin skyld det var at noe ble feil og deretter legge denne personen/avdelingen/firmaet for hat. Det er ingen tilgivelse eller formildende omstendigheter. Hun mener selv at hun aldri gjør feil.

Det kan se ut som om hun tenker at verden skylder henne noe etter skaden. Hun forventer fordeler rundt om og hvis hun ikke får det, er det en feil. F.eks. om de har de knapt med varer i butikken føler hun at de burde kunne legge av en til henne selv om butikken er tydelig på at de ikke legger av. Da mener hun det er feil at de ikke forstod at hennes situasjon var annerledes slik at de legger av. Noen butikker føler seg presset til å gi henne fordeler og det bekrefter jo for henne at det er slik det bør være.  Hun blir ikke glad når hun får en fordel, for det er som forventet, men sur og sint når hun ikke får det (for da er det en feil). 

Vi rundt henne har prøvd å snakke med henne, men det nytter ikke. Hun ser ikke problemet for "verden er jo slik". Om noen utfordrer henne på situasjoner de selv var med i, blir hun sint og mener de ikke forstår eller at de ikke bryr seg nok om henne, forsvarer andre (da er man svikefull) eller ikke ser ting fra hennes (riktige) ståsted. Vi ønsker jo at hun skal få det bedre for nå blir hun bare mer og mer bitter og gnager og gnager på feil, også småfeil, og hun glemmer ikke eller tilgir ikke og blir dermed ikke ferdig med ting og kan ikke gå videre. Gode ting som hender i livet hennes får ikke plass. Noen som har det slik eller kjenner noen som har det slik og vet hvordan man kan hjelpe?

Anonymkode: f8595...aeb

[ReneRene]

Jeg oppfatter det sånn at du ikke tror hun har blitt feilbehandlet, siden du skriver at hun selv bare "tror det"? Samtidig skriver du at legene ville behandlet annerledes om de visste det de vet i dag. Så.. HAR hun blitt feilbehandlet, eller bare mistenker du at hun innbiller seg det?

For jeg tror forståelse er nøkkelordet her. De fleste mennesker forstår om andre tror dem, så det er faktisk mulig at det er det hun oppfatter og dermed har rett når hun sier at dere ikke forstår. Jeg syns også at å "utfordre" mennesker som for å "realitetsorientere" dem ved å være en slags djevelens advokat ikke akkurat er den smarteste veien å gå.

Så ut fra det du skriver, så må du og dere bestemme dere for om dere skal tro på henne eller ikke, og velger dere det første, så sett dere inn i plagene hun har. 

Da har dere et bedre utgangspunkt for å snakke om ting, og åpne med å si at dere forstår at hun har mistet mye tillit til andre. Tror det er lettere å starte en samtale sånn.

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (8 minutter siden):

Jeg oppfatter det sånn at du ikke tror hun har blitt feilbehandlet, siden du skriver at hun selv bare "tror det"? Samtidig skriver du at legene ville behandlet annerledes om de visste det de vet i dag. Så.. HAR hun blitt feilbehandlet, eller bare mistenker du at hun innbiller seg det?

For jeg tror forståelse er nøkkelordet her. De fleste mennesker forstår om andre tror dem, så det er faktisk mulig at det er det hun oppfatter og dermed har rett når hun sier at dere ikke forstår. Jeg syns også at å "utfordre" mennesker som for å "realitetsorientere" dem ved å være en slags djevelens advokat ikke akkurat er den smarteste veien å gå.

Så ut fra det du skriver, så må du og dere bestemme dere for om dere skal tro på henne eller ikke, og velger dere det første, så sett dere inn i plagene hun har. 

Da har dere et bedre utgangspunkt for å snakke om ting, og åpne med å si at dere forstår at hun har mistet mye tillit til andre. Tror det er lettere å starte en samtale sånn.

Hun har ikke blitt feilbehandlet som så dann. Selve hendelsen er alle enig om, men det er konklusjonen hun trekker vi ikke er enig med. 
La oss ta et eksempel (ikke hennes). Du skal legges i narkose. Du har ingenting i din sykehistorie som tilsier at du ikke skal tåle denne narkosen. Det viser seg at du ikke tåler virkestoffet og får en allergisk reaksjon. Du får da en skade fra dette. Hadde de visst at du ikke tålte dette virkestoffet (som de fleste tåler) hadde de valgt et annet. Det er en kjekt bivirkning at noen kan reagere allergisk, men det er svært sjelden. Det er ingen feilbehandling, men hadde de visst det de vet nå hadde de aldri brukt dette virkestoffet og i fremtiden kommer de til å bruke andre virkestoff. Venninnen min oppfatter dette som feilbehandling og at legene burde visst. Hvordan de burde visst vet hun selsvsagt ikke fordi det ikke finnes en annen metode enn retrospekt. Legen har med andre ord ikke gjort noe galt. I lignende tilfeller vil de gjøre det samme igjen med andre pasienter. 

I HI fortalte jeg at hun har vært slik i mange år. Vi forstår selvsagt at det er svært trist å ha fått en ekstra skade. Vi forstår også at noen kan miste tillitt til andres vurdering av slikt. Vi har hatt mange samtaler med bare forståelse etc. Ingenting av dette har hjulpet. Skal man hjelpe henne må man dermed prøve noe annet. 

Anonymkode: f8595...aeb

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Hun har ikke blitt feilbehandlet som så dann. Selve hendelsen er alle enig om, men det er konklusjonen hun trekker vi ikke er enig med. 
La oss ta et eksempel (ikke hennes). Du skal legges i narkose. Du har ingenting i din sykehistorie som tilsier at du ikke skal tåle denne narkosen. Det viser seg at du ikke tåler virkestoffet og får en allergisk reaksjon. Du får da en skade fra dette. Hadde de visst at du ikke tålte dette virkestoffet (som de fleste tåler) hadde de valgt et annet. Det er en kjekt bivirkning at noen kan reagere allergisk, men det er svært sjelden. Det er ingen feilbehandling, men hadde de visst det de vet nå hadde de aldri brukt dette virkestoffet og i fremtiden kommer de til å bruke andre virkestoff. Venninnen min oppfatter dette som feilbehandling og at legene burde visst. Hvordan de burde visst vet hun selsvsagt ikke fordi det ikke finnes en annen metode enn retrospekt. Legen har med andre ord ikke gjort noe galt. I lignende tilfeller vil de gjøre det samme igjen med andre pasienter. 

I HI fortalte jeg at hun har vært slik i mange år. Vi forstår selvsagt at det er svært trist å ha fått en ekstra skade. Vi forstår også at noen kan miste tillitt til andres vurdering av slikt. Vi har hatt mange samtaler med bare forståelse etc. Ingenting av dette har hjulpet. Skal man hjelpe henne må man dermed prøve noe annet. 

Anonymkode: f8595...aeb

Ok, nå fikk jeg bedre forståelse av det ( min feil ista ), og det ser jo veldig vanskelig ut. Hun oppfører seg jo som en som har blitt mer traumatisert, så jeg ville bedt henne få noen samtaler med psykolog. Jeg syns ikke at det gjør noe om dere stiller krav om det ( det er jo for at hun skal komme seg ut av dette )

Men, det er en mulighet for at hun ikke vil, og heller ikke er villig til å kommunisere, og da vet jeg faktisk ikke helt.. Jeg selv tror jeg hadde sagt rett ut at jeg ble demotivert av all klagingen, men om det er særlig diplomatisk.. vel. Men uansett- det er nesten sikkert at en rundt henne kommer til å sprekke en dag, så det, eller å si det rett ut på en mer bestemt måte og si at det går ut over dere også.. Det er valget jeg ser ihvertfall.

[Den perfekte mor, påan igjen]

Hva sier hun om hun får høre historier a la eksemplet ditt? Ser hun det fra et realistisk perspektiv? Eller har hun generelt urelistiske forventninger til alle? Hvis en historie blir fortalt med omvendt perspektiv, vil det endre hennes mening? Preger disse vrangforestillingene hennes alt, eller fungerer hun mer normalt på andre områder?

[Anonym bruker]

Slitsomt med folk som ikke evner å legge ting bak seg, og gå videre. Regner med at dere også har forklart henne dette i klartekst? Hvis ikke: Gjør det. Det kan bli ubehagelig, men situasjonen dere står i, er vel heller ikke særlig god. 

Anonymkode: b9540...8ca

[Anonym bruker]

Ta en telefon eller skriv et brev til fastlegen hennes. Het kan hende han eller hun kan få henne til å ta imot hjelp fra en psykolog eller psykiater som kan lære henne å forståatman må tilgi feil osv.

Anonymkode: 908b3...f19

[Anonym bruker]

Hun er nok bitter på et system som hun stolte på, som viste seg å ikke fungere. Spesielt når hun fikk skade av det. Da har hun fått et oppheng i det som skjer innen helsevesen som er feil. 
Ka. Ta en kort story her. Mitt barn fikk medisiner som skulle hjelpe, men fikk en alvorlig bivirkning som akutt hjertesvikt og lå på riksen lenge. 
Vi er veldig glad barnet vårt ikke fikk senskader. Hadde hen fått senskader hadde jeg nok kanskje følt bitterhet grunnet feilbehandling. 
Jeg tenker de som gjorde feil med din venninne, bør ta ansvaret og gi henne en unnskyldning og ordne opp. 
har også en venninne som ble feilbehandlet med en fot, og fikk erstatning. Men hun kan aldri gå fjelltur igjen etter feilbehandlingen. 
Jeg skjønner at folk føler seg sviktet når et system som skal hjelpe gjør skade. 
det er helt forståelig. 
men så er det livskvalitet. Å komme seg videre for egen del. Å være bitter plager kun en selv 

Anonymkode: f5a0e...3f1

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Hun er nok bitter på et system som hun stolte på, som viste seg å ikke fungere. Spesielt når hun fikk skade av det. Da har hun fått et oppheng i det som skjer innen helsevesen som er feil. 
Ka. Ta en kort story her. Mitt barn fikk medisiner som skulle hjelpe, men fikk en alvorlig bivirkning som akutt hjertesvikt og lå på riksen lenge. 
Vi er veldig glad barnet vårt ikke fikk senskader. Hadde hen fått senskader hadde jeg nok kanskje følt bitterhet grunnet feilbehandling. 
Jeg tenker de som gjorde feil med din venninne, bør ta ansvaret og gi henne en unnskyldning og ordne opp. 
har også en venninne som ble feilbehandlet med en fot, og fikk erstatning. Men hun kan aldri gå fjelltur igjen etter feilbehandlingen. 
Jeg skjønner at folk føler seg sviktet når et system som skal hjelpe gjør skade. 
det er helt forståelig. 
men så er det livskvalitet. Å komme seg videre for egen del. Å være bitter plager kun en selv 

Anonymkode: f5a0e...3f1

At enkelte medisiner og behandlinger gir bivirkninger betyr ikke at helsevesenet ikke fungerer, altså. Det er heller ikke blitt gjort en «feil» selv om enkelte pasienter får bivirkninger. Bivirkninger er en risiko vi må leve med dersom vi ønsker medisinsk behandling.

Anonymkode: 3c269...aeb