Sklir fra hverandre, venninne med barn. Bør jeg la det gå? Eller gi til?

[Anonym bruker]

Hva er deres erfaring med venninner som blir mødre? Henger dere like mye eller blir det mindre? Hva finner dere på? 
 

Jeg er tom for ideer her. Min gode venninne som jeg har kjent i nesten 8 år har sin 5 mnd gammel baby, søt liten baby men jeg er ikke flink med små barn på den alderen. Nå føler jeg det skal alltid tilpasses her og der. Jeg har tilpasset meg henne og ungens behov men føler meg litt utmatt i det siste. Sliter litt psykisk og kropp, så blir litt fort sliten og lei. Hun vil ofte jeg skal komme bort til henne, hun bor 40 min vekke fra meg og jeg har ikke bil lappen så blir lange busstur på meg. 
 

Føler jeg små skuffer henne når vi ikke har hengt innom 3-4 uker og jeg ikke orker å ta turen innom henne. Jeg ville gjerne møtes på midten noen ganger men da klager hun på buss og vogn og været og dårlig nattsøvn så ja.. det er heller ikke så kjekt hos henne heller, og sitte der med baby og baby snakk og (små passe på baby) mens mor gjør noe. Jeg er ærlig. Jeg savner min venninne. Jeg savner når vi kunne snakke om løgne ting vi gjorde sammen og latter.
 

Jeg blir fortere sliten nå av å være rundt en baby som hyl griner. Hun er ikke alene mor heller så samboer kunne godt passet litt på babyen mens hun går ut. Fordi samboeren hennes gjør ting uten babyen, men hun vil helst ha baby med på ting men jeg ser ikke for meg i å henge med venninne som er helt oppslukt  av barnet sitt på hvert treff fremover. Føler meg utrolig kjip men det får bare være. Men føler jeg må ta av egen helse også samtidig

Anonymkode: 800a5...1d6

[Anonym bruker]

Venninna di er mamma nå. Hun har en baby og kan ikke bare droppe babyen for å henge med deg. Muligens ammer hun fortsatt og da er det ikke bare å dra fra den. Det er ikke sikkert hun har lyst til å dra fra den heller.

Anonymkode: 10613...5be

[Anonym bruker]

En 5 mnd gammel baby er liten, og fullammes gjerne. Det er ikke bare å dra fra en baby, og særlig ikke før den får fast føde.

Du føler deg tilsidesatt, men det må du faktisk være voksen nok til å tåle. Dette lille mennesket krever mammaen sin med hud og hår en stund til.

Anonymkode: 858cc...4fc

[Anonym bruker]

Har man en venninne som har fått barn, så er det ofte den som ikke har barn eller som har større barn som må tilpasse seg i begynnelsen.  En liten baby krever mye av mamman sin, egentlig enten mor ammer eller ikke, men spesielt om hun ammer.  Sånn er det bare.  Er du glad i venninnen din og ønsker å opprettholde kontakten med henne, er det nok du som må jenke deg og strekke det mest en stund framover. Sånn er det bare. 

Anonymkode: b8c55...f6c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Har man en venninne som har fått barn, så er det ofte den som ikke har barn eller som har større barn som må tilpasse seg i begynnelsen.  En liten baby krever mye av mamman sin, egentlig enten mor ammer eller ikke, men spesielt om hun ammer.  Sånn er det bare.  Er du glad i venninnen din og ønsker å opprettholde kontakten med henne, er det nok du som må jenke deg og strekke det mest en stund framover. Sånn er det bare. 

Anonymkode: b8c55...f6c

Joda kan se den men synes også det kan gå begge veier. Men da blir det ofte pust og pes om at hun ikke orker å dra ut og må helst være hos henne. Jeg kan skjønne en nyfødt men nå er baby snart 6 måneder

Anonymkode: 800a5...1d6

[Anonym bruker]

Du vil skjønne dette når du selv får barn. Med baby i hus så er det babyen som styrer hverdagen, og hele hennes verden handler om babyen nå. 
Du må gjerne besøke henne og være sosial med henne når det passer deg, men du kan ikke forvente noe alenetid med henne fremover. Hun har ikke tid eller kapasitet til å sitte å snakke med bare deg nå. 
det er kjipt, men det blir bedre når ungen blir større og begynner i barnehage osv. 

ikke bli sur på henne, da mister du henne 

Anonymkode: b5fff...2d4

[Anonym bruker]

Du må nesten gi det noen år.. Da er det lettere for mor å gå ifra. 

Helt normalt at vennskap kommer og går også dessverre. 

Har en barnløs venninne, vi har ikke sett hverandre på ett par år, men jeg er kronisk syk i tillegg til å ha barn. Vi er på forskjellige stadier i livet. 

Anonymkode: 8d01e...e12

[Anonym bruker]

Det er du som er en dårlig, uempatisk og egoistisk venn her.

Det er du som blir sur for at det ikke er på dine premisser.

At hun gidder å pakke med seg baby for å møte deg på halvveien viser at hun er villig til å strekke seg langt mer enn det du er, for det er langt mer «jobb» for henne og babyen enn det er for deg å slappe av i førti minutter på bussen.

Du har laget flere tråder om dette fra babyen ble født og du fremstår ekstremt umoden. Samtidig ser jeg dessverre at unge voksne i dag er umodne og selvsentrerte på en måte som en venter at folk legger fra seg når puberteten er over. Bare det å gå på konsert er blitt en helt annen opplevelse da så mange flere albuer seg frem og presser andre bort for å få de bere plasser selv. 

Jeg velger å snu på situasjonen; nei, venninna di bør egentlig ikke finne seg i at du blir sur og sjalu fordi hun har fått baby med alt det fører med seg. Hun bør bruke energien sin på bedre venner.

Anonymkode: 04275...419

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Det er du som er en dårlig, uempatisk og egoistisk venn her.

Det er du som blir sur for at det ikke er på dine premisser.

At hun gidder å pakke med seg baby for å møte deg på halvveien viser at hun er villig til å strekke seg langt mer enn det du er, for det er langt mer «jobb» for henne og babyen enn det er for deg å slappe av i førti minutter på bussen.

Du har laget flere tråder om dette fra babyen ble født og du fremstår ekstremt umoden. Samtidig ser jeg dessverre at unge voksne i dag er umodne og selvsentrerte på en måte som en venter at folk legger fra seg når puberteten er over. Bare det å gå på konsert er blitt en helt annen opplevelse da så mange flere albuer seg frem og presser andre bort for å få de bere plasser selv. 

Jeg velger å snu på situasjonen; nei, venninna di bør egentlig ikke finne seg i at du blir sur og sjalu fordi hun har fått baby med alt det fører med seg. Hun bør bruke energien sin på bedre venner.

Anonymkode: 04275...419

Så mye hersketeknikk og frekkhet fra deg da? Stått opp feil sia av sengen? Jeg kan si det samme om fleste mødre som blir selvsentrert av ungen sin og driter i alle andre rundt seg.  Og nei hun orker ikke å komme halvveien engang.  Å få en baby er ikke en grunn for å bli dårligere venninne. JA det blir sånn i begynnelsen og det vet mange men jeg tror mange barnløse mister interessen av å henge rundt andres unger. Du høres ikke så «moden» ut selv måten du utløser deg på heller da

Anonymkode: 800a5...1d6

[Anonym bruker]

Om du ikke orker være venninne med en småbarnsmor så lar du være, men hun er ikke en dårlig venninne selv om fokuset hennes nå er på en liten baby og ikke på en voksen venninne altså 

At du en periode av livet ikke har førsteprioritet i hennes liv et helt normalt.

At du ikke skjønner det sier mest om deg...

Anonymkode: 858cc...4fc

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Om du ikke orker være venninne med en småbarnsmor så lar du være, men hun er ikke en dårlig venninne selv om fokuset hennes nå er på en liten baby og ikke på en voksen venninne altså 

At du en periode av livet ikke har førsteprioritet i hennes liv et helt normalt.

At du ikke skjønner det sier mest om deg...

Anonymkode: 858cc...4fc

Ja man er mennesker med følelser også  vis du ikke skjønner det sier litt om deg også da..

og nei jeg forventer ikke å være 1 priotering til mødre men vennskap er gi og ta. 

Anonymkode: 800a5...1d6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (15 minutter siden):

Ja man er mennesker med følelser også  vis du ikke skjønner det sier litt om deg også da..

og nei jeg forventer ikke å være 1 priotering til mødre men vennskap er gi og ta. 

Anonymkode: 800a5...1d6

Jepp… og vennskap er å forstå og tåle at i noen livsfaser vil den andre til eksempel måtte prioritere barna sine uten at det går ut over vennskapet.

Du forventer til eksempel at hun skal nedprioritere barnet til fordel for deg «noen ganger» og det viser at du ikke evner å forstå hva å ha barn innebærer. Babyen er fem måneder, du snakker som om den er ti år.

Det er ikke opp til deg å bedømme når mor og barn burde være klar for hverken besøk førti minutter unna med buss eller å være fra hverandre en kveld. Det vil variere veldig, og at en voksen kvinne føler seg tilsidesatt av den grunn er et  rødt flagg.
 

Det er fortsatt du som ikke forstår at akkurat nå må vennskapet være på babyens premisser om du vil ha et vennskap.

Mange venner glir fra hverandre når den ene får barn. Det er ok, noen vennskap kommer og går. Om dette vennskapet opphører vil de aller fleste mene at det er fordi du ikke er fleksibel, ikke fordi hun har behandlet deg dårlig for det har hun ikke.

Ingen ser din side av denne saken, det er fordi din side av saken er fullstendig urimelig.

Anonymkode: 04275...419

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (24 minutter siden):

Ja man er mennesker med følelser også  vis du ikke skjønner det sier litt om deg også da..

og nei jeg forventer ikke å være 1 priotering til mødre men vennskap er gi og ta. 

Anonymkode: 800a5...1d6

Ja, og i babyfasen av livet er det å ringe, ha besøk hjemme osv å gi.

Du kan ikke forvente at hun skal reise fra en fullammet baby for å besøke deg eller gå på cafe med deg, det blir det rom for igjen senere når barnet blir litt eldre.

Anonymkode: 858cc...4fc

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Ja man er mennesker med følelser også  vis du ikke skjønner det sier litt om deg også da..

og nei jeg forventer ikke å være 1 priotering til mødre men vennskap er gi og ta. 

Anonymkode: 800a5...1d6

Vennskap er å gi og ta sier du.  Og det stemmer  - summert over år.  Ikke nødvendigvis på samme tid.  Noen perioder gir den ene, andre perioder gir den andre.  Og de periodene trenger ikke å være like lange en gang, og ikke like lange.  Vekta kan bruke mange år på å være i balanse, og kanskje er den aldri helt i balanse heller, i alle fall ikke når det gjelder enkelt ting.  Personlig er jeg inn i en "ta"-periode nå, og heldigvis er mine gode, ekte venner givere uten å stille spørsmål ved det.  Ja, ikke bare dem, men andre bekjente er også med i gi-perioden, perioden hvor de gir mer til meg enn jeg gir til dem. 

Det er det som er vennskap og ikke regnskap.

Anonymkode: b8c55...f6c