Ville du sagt noe? Angående venninne.

[Anonym bruker]

Har ei venninne jeg har kjent i snart 20 år, vi finner på mye gøy og har en del felles interesser. 
 

Siste årene har hun betrodd seg mye angående situasjoner hun synes er vanskelig, som vanlig forøker jeg å støtte og oppmuntre, som jeg pleier å gjøre ovenfor venner som går gjennom noe vanskelig. Men jeg har lagt merke til at hun har veldige mange utfordringer på mange arenaer nå. Både jobb, familie og partner. Det er noe galt med alle i grunn. 
 

Har ikke involvert meg så mye i det, men denne helgen var vi sammen og jeg overhørte flere samtaler over telefon da den stod på høytaler. Hun var så avvisende og korrigerende ovenfor både mann og familie at jeg ble ukomfortabel av å overhøre det. Ringte rundt for å vite hva de gjorde, hvor de var, hvordan, fortelle de hva de skulle gjøre, hva de gjorde feil, hva hun forventet. Når de gjorde forsøk på å være behjelpelige, var det bare kontant avvisning. Etterpå får jeg en versjon av dette som handler om hvordan de ikke forstår eller gjør nok. Jeg ble paff, sa ikke stort. 
 

Burde jeg sagt noe? I så fall hva? Litt usikker på hvordan jeg skal forholde meg til dette. 

Anonymkode: 8caa2...a2d

[Anonym bruker]

Hva skulle du sagt på det? Ingenting av dette er da din sak. 

Anonymkode: fc84d...caf

[Kira]

Hvis dette er en nær venninne ville jeg absolutt sagt ifra. Jeg sitter ikke og jatter med når det gjelder gode venner. Oppfører de seg teit og klager til meg, sier jeg selvsagt fra at de er helt på jordet. Hvem andre enn gode venner forteller deg sannheten? Og jeg forventer selvfølgelig det samme tilbake. 

[Anonym bruker]

Jeg har gitt beskjed til en venninne som ikke oppførte seg bra og som skyldte på alle andre. Hun tolket alt i verste mening, trodde alt var kritikk eller latterliggjøring og gikk rett i angrep i helt vanlige samtaler og på helt vanlige beskjeder. For alle rundt var det helt absurd hvordan hun reagerte. En etter en unngikk henne for man visste aldri hva hun kunne reagere helt feil på. Jeg, og sikkert også andre hun betrodde seg til, fortalte hvordan vi tolket situasjonene hun fortalte om. Sakte, men sikkert forstod hun at hun tolket feil og hadde feil fokus med inn i situasjonene. Hun har nok fortsatt et mindsett som er litt annerledes enn andre og kan fortsatt tolke feil. Men nå eksploderer hun ikke lenger. Hun har lært seg å ta litt tid, tenke seg om og gjerne høre med andre om hun er usikker. Det har forbedret mange av relasjonene hennes, spesielt på jobb. Så har man venner som er på bærtur og som ødelegger relasjoner, synes jeg det er greit å gi beskjed. 

Anonymkode: 8f668...f7d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Hva skulle du sagt på det? Ingenting av dette er da din sak. 

Anonymkode: fc84d...caf

Det ville ikke vært det om ikke hun tok det opp med meg for å fortelle hvor urimelig de er. Jatter du bare med når du vet at det ikke stemmer helt? 

Anonymkode: 8caa2...a2d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (30 minutter siden):

Jeg har gitt beskjed til en venninne som ikke oppførte seg bra og som skyldte på alle andre. Hun tolket alt i verste mening, trodde alt var kritikk eller latterliggjøring og gikk rett i angrep i helt vanlige samtaler og på helt vanlige beskjeder. For alle rundt var det helt absurd hvordan hun reagerte. En etter en unngikk henne for man visste aldri hva hun kunne reagere helt feil på. Jeg, og sikkert også andre hun betrodde seg til, fortalte hvordan vi tolket situasjonene hun fortalte om. Sakte, men sikkert forstod hun at hun tolket feil og hadde feil fokus med inn i situasjonene. Hun har nok fortsatt et mindsett som er litt annerledes enn andre og kan fortsatt tolke feil. Men nå eksploderer hun ikke lenger. Hun har lært seg å ta litt tid, tenke seg om og gjerne høre med andre om hun er usikker. Det har forbedret mange av relasjonene hennes, spesielt på jobb. Så har man venner som er på bærtur og som ødelegger relasjoner, synes jeg det er greit å gi beskjed. 

Anonymkode: 8f668...f7d

Så bra, høres ut som du nådde inn. Forklarte du bare hvordan du tolket det? Eller forklarte du et helt konkret eksempel? 

Anonymkode: 8caa2...a2d

[Anonym bruker]

Kira skrev (1 time siden):

Hvis dette er en nær venninne ville jeg absolutt sagt ifra. Jeg sitter ikke og jatter med når det gjelder gode venner. Oppfører de seg teit og klager til meg, sier jeg selvsagt fra at de er helt på jordet. Hvem andre enn gode venner forteller deg sannheten? Og jeg forventer selvfølgelig det samme tilbake. 

Det er semi-nært 😅 Jeg ville ikke lagt meg opp i det i utgangspunktet, men synes det er litt vrient å vite hvordan jeg skal svare når hun gjentatte ganger klager. Men nå som jeg har hørt hvordan hun snakker til de rundt, tenker jeg veldig annerledes om hva hun opplever. 

Anonymkode: 8caa2...a2d

[the amazing spidermamma]

Ja tror at jeg ville ha gitt beskjed, men på en spørrende måte for å få henne til å reflektere selv. 

For eksempel "men synes du ikke at han prøvde å..." 

"jeg synes det hørtes ut som om...?" 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Så bra, høres ut som du nådde inn. Forklarte du bare hvordan du tolket det? Eller forklarte du et helt konkret eksempel? 

Anonymkode: 8caa2...a2d

Når hun dro frem et eksempel så fortalte jeg hvordan jeg ville tolket det. Hva jeg hadde ment om jeg var den andre og hvorfor jeg hadde sagt det som ble sagt, hvorfor det var viktig og hva den andre ønsket å oppnå (f.eks. om det var en spesifikasjonsendring på jobb). Jeg utfordret henne på alternativer (hva hadde skjedd om det ikke ble sagt/gjort, hva om det var motsatt - hvordan kunne du løst det). Jeg fortalte også hvordan jeg på bakgrunn av situasjonen hadde reagert/blitt forvirret av hennes reaksjon. Deretter backet jeg det opp med å fortelle at slike samtaler/situasjoner/tilbakemeldinger var helt vanlig ved å trekke frem en tilsvarende situasjon fra mitt liv. Var det lignende situasjoner der jeg mente hun hadde tilsvarende feiltolkning, kunne jeg ta det opp samtidig. Men fokus var alltid på de objektive faktaene og det var ingen latterliggjøring av hennes tolkning eller reaksjon.  Jeg fortalte også at jeg forstod at hun reagerte slik hun gjorde på bakgrunn av slik hun tolket det, og at jeg forstod hvordan det var mulig å tolke det slik om tolket gjennom hennes briller, men at jeg altså mente at dette var feil (og med en god begrunnelse på hvorfor)

Anonymkode: 8f668...f7d

[ReneRene]

Uttrykket å "si fra" betyr som regel å konfrontere, og det kan være helt ok i enkelte tilfeller når en selv er involvert. Når det handler om andres saker, som her med henne og hennes relasjoner til andre, så er jeg enig med en bruker over at du bør stille spørsmål. Du er en venninne og ikke rådgiver eller en autoritet over henne, og hun spør heller ikke om råd som du legger det fram. For å ville hjelpe så må jo personen finne ut av ting selv, og da er jo nettopp spørsmål det rette. Bare ikke start med "men..syns du ikke?" siden "men" alltid oppfattes som korrigering eller innvending.

Så her handler det om din intensjon. Om du vil oppriktig hjelpe eller kritisere. Det ser jo ut som at hun sliter med noe, så ja, du kan spørre neste gang hun "får det ut".

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Når hun dro frem et eksempel så fortalte jeg hvordan jeg ville tolket det. Hva jeg hadde ment om jeg var den andre og hvorfor jeg hadde sagt det som ble sagt, hvorfor det var viktig og hva den andre ønsket å oppnå (f.eks. om det var en spesifikasjonsendring på jobb). Jeg utfordret henne på alternativer (hva hadde skjedd om det ikke ble sagt/gjort, hva om det var motsatt - hvordan kunne du løst det). Jeg fortalte også hvordan jeg på bakgrunn av situasjonen hadde reagert/blitt forvirret av hennes reaksjon. Deretter backet jeg det opp med å fortelle at slike samtaler/situasjoner/tilbakemeldinger var helt vanlig ved å trekke frem en tilsvarende situasjon fra mitt liv. Var det lignende situasjoner der jeg mente hun hadde tilsvarende feiltolkning, kunne jeg ta det opp samtidig. Men fokus var alltid på de objektive faktaene og det var ingen latterliggjøring av hennes tolkning eller reaksjon.  Jeg fortalte også at jeg forstod at hun reagerte slik hun gjorde på bakgrunn av slik hun tolket det, og at jeg forstod hvordan det var mulig å tolke det slik om tolket gjennom hennes briller, men at jeg altså mente at dette var feil (og med en god begrunnelse på hvorfor)

Anonymkode: 8f668...f7d

Takk for konkret tilbakemelding, den var veldig nyttig 😃

Anonymkode: 8caa2...a2d

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (1 time siden):

Uttrykket å "si fra" betyr som regel å konfrontere, og det kan være helt ok i enkelte tilfeller når en selv er involvert. Når det handler om andres saker, som her med henne og hennes relasjoner til andre, så er jeg enig med en bruker over at du bør stille spørsmål. Du er en venninne og ikke rådgiver eller en autoritet over henne, og hun spør heller ikke om råd som du legger det fram. For å ville hjelpe så må jo personen finne ut av ting selv, og da er jo nettopp spørsmål det rette. Bare ikke start med "men..syns du ikke?" siden "men" alltid oppfattes som korrigering eller innvending.

Så her handler det om din intensjon. Om du vil oppriktig hjelpe eller kritisere. Det ser jo ut som at hun sliter med noe, så ja, du kan spørre neste gang hun "får det ut".

Ja, det var en fin måte å respondere. Spørrende. 
 

Jeg har ikke for vane å konfrontere og det er jeg heller ikke ute etter. Stort sett er slike utblåsninger noe en gjør av og til, tenker at i vennegjengen kan du ha den muligheten til å blåse ut din versjon. Men her har det blitt veldig mye, ofte og mange.  

Anonymkode: 8caa2...a2d