Har ikke så mye «følelser».

[Anonym bruker]

Som jeg opplever andre kvinner har.

Er høyst oppegående, lang utdanning, bra mann, herlige barn osv. Har nære og varme relasjoner de, til familie og venner.

Men, klarer ikke forstå hva andre mener når de sier f.eks «jeg er så sår». Når folk skal prate om alt av følelser osv. 

Jeg har opplevd en del gjennom livet, men alltid klart meg på min måte. Det er å akseptere det jeg ikke kan endre, og se løsninger og vende blikket fremover. 

Har mange gode venner jeg snakker med og vi veileder og råder hverandre. Men, jeg trenger ikke masse klemmer og snakke om følelser.

Jeg blir såklart lei meg når vi mistet familiehunden, men jeg tenker mest på takknemlighet for alle de fine årene vi fikk sammen. 
 

Noen tanker? Noen som kjenner seg igjen?

Anonymkode: 99403...06d

[ReneRene]

Kjenner meg absolutt igjen ja, men har masse følelser for barn og også mye empati selv om jeg ikke er typen som "syns synd på folk"i tide og utide. For egen del snakker jeg lite om følelser og problemer osv, men jeg kan nevne det, og så foretrekker jeg å løse dem selv. Jeg har en venninne som går i dybden av veldig mye, men hun er psykolog og jeg tror bare at det er i hennes natur, og hun er ikke spesielt følelselstyrt ellers. Liker bare å "sette ord på ting". Hun kan jo inspirere mye da, for jeg liker bedre å lytte enn å snakke med visse mennesker. Klemmer og sånt misliker jeg med mindre det er babyer og barn. Jeg tror egentlig vi ikke er så uvanlige, men kvinner som er mer følelselstyrte har jo en tendens til å bli mer lagt merke til kanskje.

 

[Anonym bruker]

Her og. Jeg trenger ikke mange venninner å snakke med i tide og utide. Faktisk vil jeg helst slippe. La meg være i fred, la meg lese en god bok eller se en film uten alt dette pjattet med venninner. For å være ærlig bryr jeg meg døyten om du ikke er fornøyd med den nye kjolen, eller om tanta til onkelens til mannen din har kreft. Uff, syns og trist, men jeg kan ikke ta alt innover meg.

Anonymkode: 7d5eb...1a1

[LillaGorilla♥♥]

Mnja. Jeg HAR masse følelser, men snakker ikke så mye om dem, iallefall ikke mens det står på. Hater at folk synes synd på meg og liker ikke å være svak og negativ. Når jeg sliter med ting trekker jeg meg som regel inn i meg selv og prosesserer følelsene alene. Så kan jeg kanskje snakke om det når jeg har kommet ut på andre siden, det er lettere. 

Men kan gjerne snakke om andres følelser da, og jeg gir gjerne en god klem til dem som trenger det  

[Anonym bruker]

Jepp. 

Anonymkode: d5d6d...945

[Anonym bruker]

Sikker på at dere er kvinner? Kanskje dere er født i feil kropp?

Anonymkode: d3c81...ba2

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Som jeg opplever andre kvinner har.

Er høyst oppegående, lang utdanning, bra mann, herlige barn osv. Har nære og varme relasjoner de, til familie og venner.

Men, klarer ikke forstå hva andre mener når de sier f.eks «jeg er så sår». Når folk skal prate om alt av følelser osv. 

Jeg har opplevd en del gjennom livet, men alltid klart meg på min måte. Det er å akseptere det jeg ikke kan endre, og se løsninger og vende blikket fremover. 

Har mange gode venner jeg snakker med og vi veileder og råder hverandre. Men, jeg trenger ikke masse klemmer og snakke om følelser.

Jeg blir såklart lei meg når vi mistet familiehunden, men jeg tenker mest på takknemlighet for alle de fine årene vi fikk sammen. 
 

Noen tanker? Noen som kjenner seg igjen?

Anonymkode: 99403...06d

Ikke alle er varme mennesker som har kontakt med følelsene sine. Noen er mer innestengt, men har du det bra og de rundt deg føler de når sånn nogenlunde inn til deg, gjør det vel ikke noe?

Anonymkode: 5534a...5d3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Sikker på at dere er kvinner? Kanskje dere er født i feil kropp?

Anonymkode: d3c81...ba2

Innovertiss og klassisk multitaskhjerne som kun mammaer har. Helt sikker. 

Anonymkode: d5d6d...945

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (18 timer siden):

Sikker på at dere er kvinner? Kanskje dere er født i feil kropp?

Anonymkode: d3c81...ba2

Kvinne, absolutt. Men ikke den med duckface og brunsnegleøyenbryn. Mere fotballjente og tur i fjellet. Kan også multitaske i et yrke preget av menn, men som jeg gjør mitt beste til å rekruttere kvinner til da vi faktisk utfører oppgavene på en tryggere måte enn menn. 

Anonymkode: 7d5eb...1a1

[Anonym bruker]

Kjenner meg igjen i hi. Eller, jeg har jo følelser, men jeg har absolutt null behov for å flashe dem for andre hele tida. La meg være i fred. 

Anonymkode: ccc76...169

[Anonym bruker]

Det høres fantastisk ut akkurat nå! Jeg er dessverre stikk motsatt, med altfor mye følelser, gjerne som svinger heftig. Det er selvfølgelig noe positivt også, som at jeg helt bokstavelig talt kan bli hoppende glad osv., men det er også mye kjipt. Jeg har en venninne som er akkurat som deg da, og hun er da like mye vanlig kvinne som jeg er.

Anonymkode: bcc43...bf4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 26.6.2024 den 11.57):

Som jeg opplever andre kvinner har.

Er høyst oppegående, lang utdanning, bra mann, herlige barn osv. Har nære og varme relasjoner de, til familie og venner.

Men, klarer ikke forstå hva andre mener når de sier f.eks «jeg er så sår». Når folk skal prate om alt av følelser osv. 

Jeg har opplevd en del gjennom livet, men alltid klart meg på min måte. Det er å akseptere det jeg ikke kan endre, og se løsninger og vende blikket fremover. 

Har mange gode venner jeg snakker med og vi veileder og råder hverandre. Men, jeg trenger ikke masse klemmer og snakke om følelser.

Jeg blir såklart lei meg når vi mistet familiehunden, men jeg tenker mest på takknemlighet for alle de fine årene vi fikk sammen. 
 

Noen tanker? Noen som kjenner seg igjen?

Anonymkode: 99403...06d

Det er like normalt å være slik du er som å være slik vennene dine er, og det ene er ikke bedre enn det andre. 

Anonymkode: 9e5da...838

[prekæs]

Se det positive i det. Selvsagt er vi glad i våre nære og kjære, men når følelsene styrer mer enn fornuft, kan livet bli vanskeligere å håndtere. Nok av kvinner som blir dengt av sin elskede mann, som tåler og godtar f.eks. De elsker han jo så høyt.