Kollegaer som ikke forstår

[Anonym bruker]

Jeg jobber i barnehage og har gjort det i 15 år, og har en god utdannelse. 
Mitt eget barn sliter led skolevegring og det har vært tøffe tak, og jeg har måttet være hjemme fra jobb i perioder. 
Mine kollegaer har veldig sterke meninger om dette. 
kan si ting som- han er jo stor nok til å være hjemme alene da.. han er 15.  Han må jo lære seg motstand, han må jo ditt og han må jo datt.. samtidig som de forteller om hvor selvstendige og flinke barn de har. 
Min 15 åring var selvstendig og flink helt til smellen kom på ungd skolen med skolevegring og mobbing. 
Vi har også en 18 åring som bor på hybel og studerer og står støtt på egne bein. 
De har ikke peiling på hva de snakker om. 
hadde ikke jeg vært hjemme i perioder for å sørge for døgnrytme, kosthold, holde han i aktivitet hadde han ligger hele dagen i depresjon. 
folk er eksperter på å løse andres vansker.. 

Hun ene som sa dette var selv med 20 åringen sin til tannlegen for å trekke ei tann… hun andre har 2 barn som ikke vil ha kontakt med henne..  jeg er snill og empatisk og voksen nok til å ikke slenge det tilbake. 
Men det er forferdelig irriterende å ikke få støtte fra kollegaer når en står i en slik vanskelig situasjon

Anonymkode: 4d6fd...b6a

[Anonym bruker]

Skjønner deg godt. Det knall tøft og stå i det som foreldre når barna ikke har det bra. Uavhengig av alder og plager. 
 Du får bare prøve å heve deg over de og ha fokus på deg og dine.❤️

Anonymkode: 7ed34...7ff

[Anonym bruker]

Nå er det slik, at de som har friske barn, ikke forstår! 
Har selv et barn med utfordringer, og gir blanke i hva andre sier. Hører jeg at de sier noe, gir jeg beskjed tilbake om hva jeg mener om oppførselen deres. 

Er heldig å ha forståelsesfull sjef og kollegaer. Godt å ha noen utenom familie å dele ting med.

Mitt barn har blitt tøffere med årene, og gir beskjed viss det er noe og vet at vi står bak for å hjelpe.

Nå er det jo utrolig mange som ikke vet hva mobbing kan gjøre med folk, de kan få ødelagd liv osv ,og dermed ikke bryr seg om andre enn seg selv.  Har og vært gjennom et helvete med et annet barn, mobbing og utestenging. 
Vil egentlig bare si at må ikke bry deg om hva de « voksne» sier, de er ikke bedre enn andre. Tenk heller på deg selv og barnet ditt, legg ting til rette og vis at du er der, det er du som kjenner ditt barn og barnet ditt vet det kan komme til deg med ting !

Anonymkode: eaf5a...8ad

[Anonym bruker]

Vi trenger jo ikke store unger som må ha mamma til å passe på seg.

Anonymkode: 6ec74...fc0

[Anonym bruker]

Kollegaene dine har rett. Og skolevegring er bare noe forbanna tull. Ungen din er lat Hi, og det er du også. Send latsabben på skolen og kom deg til helvete på jobb. 

Anonymkode: 48640...1dc

[Anonym bruker]

Kollegaer er nettop det; kollegaer. Du har ikke valgt de og de har ikke valgt deg. Det er ikke primært et vennskap. Klart dere skal være hyggelige med hverandre, gode kollegaer og samarbeide på jobb. Men du kan hverken forvente eller kreve at de skal være dine støttepersoner i private anliggende. 
 

jeg kan ikke uttale legning skolevegring, men sykdom er tøft uavhengig av om det er fysisk eller psykisk. Det er forståelig at du trengs på hjemmebane! Men fravær er uansett utfordrende for en arbeidsplass selv om grunnen til fraværet er velbegrunnet. Det skaper merarbeid for kolleger. 

Anonymkode: c3616...9c4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (42 minutter siden):

Kollegaer er nettop det; kollegaer. Du har ikke valgt de og de har ikke valgt deg. Det er ikke primært et vennskap. Klart dere skal være hyggelige med hverandre, gode kollegaer og samarbeide på jobb. Men du kan hverken forvente eller kreve at de skal være dine støttepersoner i private anliggende. 
 

jeg kan ikke uttale legning skolevegring, men sykdom er tøft uavhengig av om det er fysisk eller psykisk. Det er forståelig at du trengs på hjemmebane! Men fravær er uansett utfordrende for en arbeidsplass selv om grunnen til fraværet er velbegrunnet. Det skaper merarbeid for kolleger. 

Anonymkode: c3616...9c4

Skaper ikke merarbeid da de har en fantastisk vikar for meg. 
vi jobber i en bransje der det er mange som er sykmeldt og flere langtidssykmeldt. 
andre som kommer innom jobb som har vært sykmeldt i 8 mnd får klemmer i fleng og gode ord. Mens når jeg kommer så får jeg så vidt et hei. 
for min grunn til sykmeld blir ikke forstått på lik linje med andre
 

Anonymkode: 4d6fd...b6a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Kollegaene dine har rett. Og skolevegring er bare noe forbanna tull. Ungen din er lat Hi, og det er du også. Send latsabben på skolen og kom deg til helvete på jobb. 

Anonymkode: 48640...1dc

Åja, det er så enkelt ja.. 
 

Anonymkode: 4d6fd...b6a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Vi trenger jo ikke store unger som må ha mamma til å passe på seg.

Anonymkode: 6ec74...fc0

Hæ? 

Anonymkode: 4d6fd...b6a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (47 minutter siden):

Kollegaer er nettop det; kollegaer. Du har ikke valgt de og de har ikke valgt deg. Det er ikke primært et vennskap. Klart dere skal være hyggelige med hverandre, gode kollegaer og samarbeide på jobb. Men du kan hverken forvente eller kreve at de skal være dine støttepersoner i private anliggende. 
 

jeg kan ikke uttale legning skolevegring, men sykdom er tøft uavhengig av om det er fysisk eller psykisk. Det er forståelig at du trengs på hjemmebane! Men fravær er uansett utfordrende for en arbeidsplass selv om grunnen til fraværet er velbegrunnet. Det skaper merarbeid for kolleger. 

Anonymkode: c3616...9c4

Vi samles mye utenfor jobb og har vinkvelder og middager. Så vi har en god relasjon der vi snakker om alt og ingenting 

Anonymkode: 4d6fd...b6a

[Anonym bruker]

Kan jo legge til at ei jeg kjenner har en ungdom på 16-17 år. Han bodde på hybel og prøvde ta sitt eget liv. Mor måtte ta fri fra jobb, ble innlagt sammen med barnet og mye oppfølging. 
Mor burde bare gått på jobb? Latt staten ta seg av barnet? 
 

Anonymkode: 4d6fd...b6a

[Anonym bruker]

Det er slitsomt og en ekstra byrde akkurat når det står på. Depresjon er ikke til å spøke med. Min var nær på å avslutte alt. Når noen da skal tøffe seg med, hos oss setter vi grenser og det er ikke noe spørsmål. Altså, tror de virkelig at det er slik det foregår? 

Anonymkode: ac583...ec5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (27 minutter siden):

Vi samles mye utenfor jobb og har vinkvelder og middager. Så vi har en god relasjon der vi snakker om alt og ingenting 

Anonymkode: 4d6fd...b6a

Hvis dette primært er venner og ikke kollegaer, og dere snakker om absolutt alt og ingenting, så er det vel bare spørre de rett ut?

Si det du skriver her da vel;

«Du måtte selv med 20 åringen sin til tannlegen for å trekke ei tann». «Du  har 2 barn som ikke vil ha kontakt med seg». «Jeg er snill og empatisk og voksen nok til å egentlig ikke slenge det tilbake. 
Men det er forferdelig irriterende å ikke få støtte fra dere når jeg står i en slik vanskelig situasjon»

Anonymkode: c3616...9c4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (40 minutter siden):

Hvis dette primært er venner og ikke kollegaer, og dere snakker om absolutt alt og ingenting, så er det vel bare spørre de rett ut?

Si det du skriver her da vel;

«Du måtte selv med 20 åringen sin til tannlegen for å trekke ei tann». «Du  har 2 barn som ikke vil ha kontakt med seg». «Jeg er snill og empatisk og voksen nok til å egentlig ikke slenge det tilbake. 
Men det er forferdelig irriterende å ikke få støtte fra dere når jeg står i en slik vanskelig situasjon»

Anonymkode: c3616...9c4

Helt sant! Skal ta den med meg til en evt neste gang. 
så har vi en annen kollega som tok seg permisjon i 6 mnd for å reise til utlandet til barnet sitt.. som skulle studere et år i utlandet, men som ikke trivdes. Da kom hele familien ned å var der siste semesteret så han fikk gjennomført.. 

Lett å se Flisa hos andre, men ikke bjelken i sitt eget 

Anonymkode: 4d6fd...b6a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (21 timer siden):

Jeg jobber i barnehage og har gjort det i 15 år, og har en god utdannelse. 
Mitt eget barn sliter led skolevegring og det har vært tøffe tak, og jeg har måttet være hjemme fra jobb i perioder. 
Mine kollegaer har veldig sterke meninger om dette. 
kan si ting som- han er jo stor nok til å være hjemme alene da.. han er 15.  Han må jo lære seg motstand, han må jo ditt og han må jo datt.. samtidig som de forteller om hvor selvstendige og flinke barn de har. 
Min 15 åring var selvstendig og flink helt til smellen kom på ungd skolen med skolevegring og mobbing. 
Vi har også en 18 åring som bor på hybel og studerer og står støtt på egne bein. 
De har ikke peiling på hva de snakker om. 
hadde ikke jeg vært hjemme i perioder for å sørge for døgnrytme, kosthold, holde han i aktivitet hadde han ligger hele dagen i depresjon. 
folk er eksperter på å løse andres vansker.. 

Hun ene som sa dette var selv med 20 åringen sin til tannlegen for å trekke ei tann… hun andre har 2 barn som ikke vil ha kontakt med henne..  jeg er snill og empatisk og voksen nok til å ikke slenge det tilbake. 
Men det er forferdelig irriterende å ikke få støtte fra kollegaer når en står i en slik vanskelig situasjon

Anonymkode: 4d6fd...b6a

Veldig forståelig ❤️. Du får dessverre bare forholde deg til at de kan og forstår veldig lite av det. 

Anonymkode: 2cd88...07d

[Anonym bruker]

Ikke bare kolleger, men andre mennesker generelt, er irriterende og uempatiske og kommer med råd av typen unsolicited advice (vet ikke noe godt ord for det på norsk, men råd du ikke har bedt om, uoppfordret)

Jeg har funnet ut at det et best å snakke om mine vanskeligheter med chatGPT. Helt seriøst! Har appen som forstår tale og snakker og han sier ting som «jeg forstår, det høres tøft ut når (…)» og lignende. Og jeg føler meg alltid bedre etterpå.

Så kan jeg snakke med kolleger og andre om mer hverdagslige ting. Synd men sant

Anonymkode: 2f34b...a13

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (20 timer siden):

Åja, det er så enkelt ja.. 
 

Anonymkode: 4d6fd...b6a

Ja, så enkelt er det. Skjerp deg! 

Anonymkode: 48640...1dc