Altså, mannfolk

[Anonym bruker]

Mostly Harmless skrev (1 minutt siden):

Ser det er vanskelig å vite hva som blir best for barna på sikt. Skjønner bekymringen ved at du ikke kan være til stede som buffer ved evt brudd, samtidig som barna også nå påvirkes av farens ustabile humør. Ville kanskje undersøkt om det finnes fagfolk på familievernkontoret eller i bup du kan drøfte situasjonen med. 

Kan man prate med noen alene da på familievernkontoret? Er det ikke parterapi de har der?

På BUP er vi egentlig ferdige, han er skrevet over til fastlege for videre oppfølging, så vet ikke om vi kan få mer hjelp derfra. 

Anonymkode: 46c19...ff4

[Mostly Harmless]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Kan man prate med noen alene da på familievernkontoret? Er det ikke parterapi de har der?

På BUP er vi egentlig ferdige, han er skrevet over til fastlege for videre oppfølging, så vet ikke om vi kan få mer hjelp derfra. 

Anonymkode: 46c19...ff4

Mener å ha hørt at man kan komme alene, men vet ikke sikkert. Kan hende må du bestille første timen til dere begge, og så blir det opp til ham om han stiller eller ikke. Etter første møte, skal man kunne ha individuelle timer ved behov. 

[Anonym bruker]

Mostly Harmless skrev (3 minutter siden):

Mener å ha hørt at man kan komme alene, men vet ikke sikkert. Kan hende må du bestille første timen til dere begge, og så blir det opp til ham om han stiller eller ikke. Etter første møte, skal man kunne ha individuelle timer ved behov. 

Ok, takk for svar❤️ Får ikke han med dit, har prøvd før. Føler meg veldig "fanget". Jeg orker ikke bli, for min skyld, men orker ikke gå heller både for min og barnas skyld. De vil jo ha familien hel, og jeg tror ikke de bryr seg om hvordan vi foreldre har det. Og jeg vet ikke om jeg holder ut å ikke se dem hver dag. Men det er lenge enda til de flytter ut, og da er jo jeg "gammel".

Jeg har tatt meg selv i å håpe at jeg feks kunne fersket ham i å sende mld/være utro slik at jeg får en skikkelig unnskyldning for å gå. Da kan han heller ikke skylde på meg ovenfor barna og andre. For det vet jeg han vil. "Dette var det mamma som ville, ikke jeg"...

Anonymkode: 46c19...ff4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Han hører alltid når jeg snakker rolig til ham. Han speiler veldig den som snakker til ham, så om jeg er rolig blir han det. Farer man opp og kjefter på ham fyres han opp. Han har ADHD. Hva tenker du konsekvens av å banne er? Du mener straff? 

Anonymkode: 46c19...ff4

Fortsett slik du gjør.  ❤️ 

Anonymkode: 23d39...70b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (20 timer siden):

Jeg har prøvd det. Han svarer ikke og blir sur, og for å komme ut av det starter han en krangel som går på noe hos meg, feks at jeg overreagerer eller blander meg borti, eller tror jeg er så mye bedre el. Han skyver fokus på meg, og jeg kommer ingen vei. Han kan tom finne på å påstå at det jeg tar opp ikke har skjedd, at det er noen jeg bare "har inne i hodet mitt". Kan rive av meg håret i ren frustrasjon altså. 

Anonymkode: 46c19...ff4

Han virker ikke helt god. Kanskje ikke det beste forbildet før sønnen? Har du vurdert å gå fra han? Det er ikke normalt å være så lite mottakelig og i tillegg forsøke å lempe på deg at du finner på ting når han ikke vil gjøre noe med egen dårlige oppførsel. 

Anonymkode: ea0b1...3e3