Altså, mannfolk

[Anonym bruker]

Jeg føler hele tiden at jeg blir motarbeidet av mannen, og jeg tror ikke han hverken merker det eller skjønner det selv. 

Nå nettopp bannet sønnen på 10 masse (faen) og jeg sier rolig til ham at slik språk ikke er greit. Så kjefter pappa også på ham for den samme episoden rett etterpå med sur, sint og oppgitt stemme. Da blir sønnen sint og banner mer, på "trass". Da er responsen til pappa å riste oppgitt på hodet mens han sier høyt fy faen, at det går an, og går. Så da bruker han akkurat samme språk som vi nettopp prøvde å få gutten til å slutte med. Det hjelper jo skikkelig🥴

Han skjønner virkelig ikke at barn gjør som vi gjør, ikke som vi sier. Hvis pappa kan si faen til ham, hvorfor kan ikke han også si det.

Sånn er det med alt. Pappa kjefter fordi de ikke har hengt opp jakker, og ved siden av jakkene deres ligger hans arbeidsklær i en rotete haug. Det er jo greit, for de er hans eller?

Alt er visst egne regler for pappa, er jo ikke rart de ikke gjør det vi vil når heller ikke pappa følger reglene.

Har prøvd å ta det opp mange ganger, og blir møtt med sur oppgitt himling med øynene og han går. Jeg er jo den som er dust. Er alle menn sånn?

Anonymkode: 46c19...ff4

[Anonym bruker]

Kjefting er dårlig strategi ja. Skjønner at du er oppgitt. Kan hjelpe å få litt veiledning hos bufdir. Det gjorde mannen min og jeg. Etter det har han faktisk aldri kjeftet. Han forklarer rolig ting

Anonymkode: 015d9...118

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (24 minutter siden):

Kjefting er dårlig strategi ja. Skjønner at du er oppgitt. Kan hjelpe å få litt veiledning hos bufdir. Det gjorde mannen min og jeg. Etter det har han faktisk aldri kjeftet. Han forklarer rolig ting

Anonymkode: 015d9...118

Jeg får ikke med ham på noe sånt. Da må jeg si det er noe helt annet tror jeg.

Anonymkode: 46c19...ff4

[Anonym bruker]

Nei, alle menn er ikke sånn.

Men min mann har vanskelig for å akseptere ting han ikke driver med selv. F.eks gaming. Herregud så lei ungene er av at han "alltid" har et negativt stikk om å sitte på datamaskinen, sånn var det ikke da han var ung, da var man ute og syklet og spilte fotball da... Tror ungene kunne spydd av alle de kommentarene 🙈

Anonymkode: c86df...e1c

[Anonym bruker]

Her hadde gutten helt klart fått straff om han hadde oppført seg sånn. 

Anonymkode: 5b8db...d7d

[Anonym bruker]

Nei, min mann er heldigvis ikke sånn.

Anonymkode: dd178...8d2

[Anonym bruker]

Jo, alle menn.

Anonymkode: eb9a5...0ee

[Anonym bruker]

Nei, selvsagt ikke. 

Anonymkode: 3a4eb...a1f

[ReneRene]

Dette var komisk- faren blir jo en vits. Men når ungen banner kan det være lurt å stå og se på dem og be de rolig fortsette. Da vil de bli usikre og stoppe. Det MÅ ikke virke hvis ungen er mer trassig, men effektivt ovenfor unger flest.

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (7 timer siden):

Dette var komisk- faren blir jo en vits. Men når ungen banner kan det være lurt å stå og se på dem og be de rolig fortsette. Da vil de bli usikre og stoppe. Det MÅ ikke virke hvis ungen er mer trassig, men effektivt ovenfor unger flest.

Det holder å be ham stoppe, men når faren blander seg på denne måten blir det bare tull. Evigvarende kamp mellom far og sønn, jeg orker snart ikke mer. Men blir jo ikke bedre om vi går fra hverandre og han må bo hos faren alene halve tida. 

Anonymkode: 46c19...ff4

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Det holder å be ham stoppe, men når faren blander seg på denne måten blir det bare tull. Evigvarende kamp mellom far og sønn, jeg orker snart ikke mer. Men blir jo ikke bedre om vi går fra hverandre og han må bo hos faren alene halve tida. 

Anonymkode: 46c19...ff4

Ja, han eskalerer jo situasjonen også. Jeg er enig i at det er idiotisk oppførsel, og det er rart han ikke ser det selv. Kanskje ta han opp neste gang.. selv om det kanskje er litt drøyt, men noen ganger hjelper det å høre eller se seg selv utenfra. Må jo gå litt drastisk til verks når han ikke forstår hvor dumt det er..

[Mostly Harmless]

At mannen din har umoden følelsesregulering og blir ti år i hodet selv i konflikt med barnet, er nok ikke et gjengs mannfolkproblem.

Om han i det hele tatt er åpen for innspill, ville jeg tatt opp hvordan han skader relasjonen til sin egen sønn ved å være oppfarende og dobbeltmoralistisk. Hvordan ønsker har forholdet til sønnen skal være om noen år? Kopierer han reaksjonsmønsteret fra egne foreldre? Hvordan er forholdet til dem i dag?

Men alt dette forutsetter at mannen har et snev av selvinnsikt og vilje til endring på en god dag. Om han insisterer på å krangle med deg i stedet for å se innover, kommer dere ingen vei, og du må vurdere om du orker denne turbolensen resten av oppveksten til barna. 

[Anonym bruker]

Min mann er ikke sånn. Men denne gutten trenger tydeligvis konsekvenser, og det krever handling av foreldrene. 

Anonymkode: 5b8db...d7d

[Lagertha]

Anonym bruker skrev (På 20.6.2024 den 17.39):

Jeg føler hele tiden at jeg blir motarbeidet av mannen, og jeg tror ikke han hverken merker det eller skjønner det selv. 

Nå nettopp bannet sønnen på 10 masse (faen) og jeg sier rolig til ham at slik språk ikke er greit. Så kjefter pappa også på ham for den samme episoden rett etterpå med sur, sint og oppgitt stemme. Da blir sønnen sint og banner mer, på "trass". Da er responsen til pappa å riste oppgitt på hodet mens han sier høyt fy faen, at det går an, og går. Så da bruker han akkurat samme språk som vi nettopp prøvde å få gutten til å slutte med. Det hjelper jo skikkelig🥴

Han skjønner virkelig ikke at barn gjør som vi gjør, ikke som vi sier. Hvis pappa kan si faen til ham, hvorfor kan ikke han også si det.

Sånn er det med alt. Pappa kjefter fordi de ikke har hengt opp jakker, og ved siden av jakkene deres ligger hans arbeidsklær i en rotete haug. Det er jo greit, for de er hans eller?

Alt er visst egne regler for pappa, er jo ikke rart de ikke gjør det vi vil når heller ikke pappa følger reglene.

Har prøvd å ta det opp mange ganger, og blir møtt med sur oppgitt himling med øynene og han går. Jeg er jo den som er dust. Er alle menn sånn?

Anonymkode: 46c19...ff4

Så faren klager på sønnens oppførsel når han selv ikke klarer å regulere seg? Blir helt matt jeg da. Oppførsel til faren er mye verre enn 10nåringen. Det der hadde jeg ikke orket.

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 20.6.2024 den 18.07):

Jeg får ikke med ham på noe sånt. Da må jeg si det er noe helt annet tror jeg.

Anonymkode: 46c19...ff4

Bare det du sier der, er sånræde flagg at hjelp. Han er ikke villig til å forandre seg denne mannen? Men sønnen skal... på stående fot...

Anonymkode: 23d39...70b

[Anonym bruker]

Nei. 
 

Men jeg ville tatt det opp når ikke dere er midt i kampens hete. Spør han rett ut, hva tror du sønnen lærer når du sier dette? 

Anonymkode: ea0b1...3e3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 timer siden):

Min mann er ikke sånn. Men denne gutten trenger tydeligvis konsekvenser, og det krever handling av foreldrene. 

Anonymkode: 5b8db...d7d

Han hører alltid når jeg snakker rolig til ham. Han speiler veldig den som snakker til ham, så om jeg er rolig blir han det. Farer man opp og kjefter på ham fyres han opp. Han har ADHD. Hva tenker du konsekvens av å banne er? Du mener straff? 

Anonymkode: 46c19...ff4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Nei. 
 

Men jeg ville tatt det opp når ikke dere er midt i kampens hete. Spør han rett ut, hva tror du sønnen lærer når du sier dette? 

Anonymkode: ea0b1...3e3

Jeg har prøvd det. Han svarer ikke og blir sur, og for å komme ut av det starter han en krangel som går på noe hos meg, feks at jeg overreagerer eller blander meg borti, eller tror jeg er så mye bedre el. Han skyver fokus på meg, og jeg kommer ingen vei. Han kan tom finne på å påstå at det jeg tar opp ikke har skjedd, at det er noen jeg bare "har inne i hodet mitt". Kan rive av meg håret i ren frustrasjon altså. 

Anonymkode: 46c19...ff4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 timer siden):

Bare det du sier der, er sånræde flagg at hjelp. Han er ikke villig til å forandre seg denne mannen? Men sønnen skal... på stående fot...

Anonymkode: 23d39...70b

Nei, det har han sagt rett ut når jeg tok opp ting og sa vi måtte snakke om hvordan vi har det og hvordan vi kommuniserer, jeg skulle ikke få ham til å endre seg. Så det var det tydeligvis jeg som måtte. 

Anonymkode: 46c19...ff4

[Anonym bruker]

Mostly Harmless skrev (9 timer siden):

At mannen din har umoden følelsesregulering og blir ti år i hodet selv i konflikt med barnet, er nok ikke et gjengs mannfolkproblem.

Om han i det hele tatt er åpen for innspill, ville jeg tatt opp hvordan han skader relasjonen til sin egen sønn ved å være oppfarende og dobbeltmoralistisk. Hvordan ønsker har forholdet til sønnen skal være om noen år? Kopierer han reaksjonsmønsteret fra egne foreldre? Hvordan er forholdet til dem i dag?

Men alt dette forutsetter at mannen har et snev av selvinnsikt og vilje til endring på en god dag. Om han insisterer på å krangle med deg i stedet for å se innover, kommer dere ingen vei, og du må vurdere om du orker denne turbolensen resten av oppveksten til barna. 

Ja, må vel faktisk vurdere det. Men da blir jo barna hos ham halve tiden uten meg til å skjerme dem, det blir jo ikke bra det heller. Og jeg mister halve livet deres. 

Anonymkode: 46c19...ff4

[Mostly Harmless]

Anonym bruker skrev (37 minutter siden):

Ja, må vel faktisk vurdere det. Men da blir jo barna hos ham halve tiden uten meg til å skjerme dem, det blir jo ikke bra det heller. Og jeg mister halve livet deres. 

Anonymkode: 46c19...ff4

Er mannen din utredet for ADHD selv? Bare en tanke, det er jo en arvelig komponent her. Skal ikke påstå at han har eksekutive vansker basert på det du har skrevet her om at klærne hans ligger og slenger like herlig som barnas, men du beskriver jo noen trekk som tyder på impulsivitet, rigiditet og ikke aldersadekvat følelsesregulering. 

At far er oppfarende og urimelig, er ekstra uheldig når barnet har ADHD. Dere kan spille gutten god ved å være et dempende nærvær når det stormer for ham, eller dere kan matche hans energi og være garantert en eksplosjon. Har dere mottatt foreldreveiledning for hvordan forholde dere til guttens vansker, gjerne spesifikt frem mot pubertet? Er det noe far eventuelt kunne vært åpen for, om det kan legges frem som tilrettelegging for gutten heller enn korrigering av foreldrestil?

[Anonym bruker]

Mostly Harmless skrev (42 minutter siden):

Er mannen din utredet for ADHD selv? Bare en tanke, det er jo en arvelig komponent her. Skal ikke påstå at han har eksekutive vansker basert på det du har skrevet her om at klærne hans ligger og slenger like herlig som barnas, men du beskriver jo noen trekk som tyder på impulsivitet, rigiditet og ikke aldersadekvat følelsesregulering. 

At far er oppfarende og urimelig, er ekstra uheldig når barnet har ADHD. Dere kan spille gutten god ved å være et dempende nærvær når det stormer for ham, eller dere kan matche hans energi og være garantert en eksplosjon. Har dere mottatt foreldreveiledning for hvordan forholde dere til guttens vansker, gjerne spesifikt frem mot pubertet? Er det noe far eventuelt kunne vært åpen for, om det kan legges frem som tilrettelegging for gutten heller enn korrigering av foreldrestil?

Han er ikke utredet nei, men jeg er ikke i tvil om at han har det. Når vi var på utredning på BUP spurte de om vi kjente oss igjen i sønnen, og han svarte raskt nei. Jeg sa at jeg kjente igjen trekk hos mannen og da fikk jeg servert et drepende blikk.

Har prøvd å snakke om det også, men kommer ingen vei der heller. Men han eier ikke eksekutive evner. Får aldri hverken startet med noe eller avsluttet noe. Kan drive hele dagen å skulle begynne med noe uten å gå gjort en drit. Og blir stadig oppfarende sint for småting, mister pennen på gulvet feks. 

Vi var på ADHD kurs for foreldre i regi av BUP, men han får ikke med seg sånt, og i hans hode er det jo gutten og ikke vi (han) som trenger hjelp. 

 

Anonymkode: 46c19...ff4

[Mostly Harmless]

Anonym bruker skrev (41 minutter siden):

Han er ikke utredet nei, men jeg er ikke i tvil om at han har det. Når vi var på utredning på BUP spurte de om vi kjente oss igjen i sønnen, og han svarte raskt nei. Jeg sa at jeg kjente igjen trekk hos mannen og da fikk jeg servert et drepende blikk.

Har prøvd å snakke om det også, men kommer ingen vei der heller. Men han eier ikke eksekutive evner. Får aldri hverken startet med noe eller avsluttet noe. Kan drive hele dagen å skulle begynne med noe uten å gå gjort en drit. Og blir stadig oppfarende sint for småting, mister pennen på gulvet feks. 

Vi var på ADHD kurs for foreldre i regi av BUP, men han får ikke med seg sånt, og i hans hode er det jo gutten og ikke vi (han) som trenger hjelp. 

 

Anonymkode: 46c19...ff4

Det virker jo nokså håpløst å få forbedret situasjonen når han forholder seg slik.

Jeg ser en av motforestillingene mot samlivsbrudd er at barna bor hos far 50 % av tiden. Vurderer du det til at han vil være i stand til å opprettholde så stor samværsprosent? Jeg tviler ikke på at han vil kreve det, men i praksis trengs det jo en viss gjennomføringsevne. Etter som barna blir eldre, har de mer å skulle sagt om en eventuell samværsfordeling selv også. Hva tror du eventuelt de vil ønske seg? 

[Anonym bruker]

Ja, føles litt håpløst. Han vil kreve 50/50, men pga av arbeidstid vil ikke det gå i praksis uten at han bytter jobb. Eller, det blir i såtilfelle mye styr og lite smidig og forutsigbart for oss andre. Men det vil nok ikke han se.

Tror ikke det hadde gått så bra i lengden. I utgangspunktet ville de nok helst bodd med meg, er meg de søker til når det er noe og de trenger noe. Jeg som ordener alt av utstyr og praktiske ting. Samtidig merker jeg de "holder med" pappa når han er urimelig, nærmest i sympati og for å være lojale. Han har en tendens til å vise tydelig at han blir skuffa, lei seg og fornærmet om han ikke får det som han vil, så barna gir mye for å holde ham fornøyd. Så kunne sikkert tenkes de vil velge ham for ikke å få den skyldfølelse de gis når han da tydelig viser at han blir skuffa om de "velger" meg. 

 

Anonymkode: 46c19...ff4

[Mostly Harmless]

Ser det er vanskelig å vite hva som blir best for barna på sikt. Skjønner bekymringen ved at du ikke kan være til stede som buffer ved evt brudd, samtidig som barna også nå påvirkes av farens ustabile humør. Ville kanskje undersøkt om det finnes fagfolk på familievernkontoret eller i bup du kan drøfte situasjonen med.