Konfirmasjon neste år, kan vi feire separat?

[Anonym bruker]

Jeg og barnefar samarbeider helt ok. Hadde et trøblete brudd, men har klart å skjerpe oss pga vår felles datter. Hun skal konfirmeres neste år, og jeg gruer meg så ufattelig mye. 

Selv om vi samarbeider godt så er barnefar falsk. Han oppfører seg ok mot meg, men snakker dritt om meg til alle andre. Til og med folk som kjenner meg, og de forteller meg hva han sier (det er ting de ikke hadde visst om det ikke kom fra han).

Da datteren vår var 12-13 år begynte han å involvere henne i drittslengingen. Han rakker ned på huset vårt, det er visstnok gammelt og falleferdig (2007), mens hans hus koster 6 millioner. Han rakker ned på bilen min, sier til datteren vår at det må være flaut å sitte på med mamma. Han forteller henne at hun skal kreve 4000 kr av meg hver mnd i lommepenger fordi det er det jeg FÅR av han til shopping og café hver mnd. Han snakker nedlatende om andre. Han glorifiserer det å jobbe minst mulig (han tjener godt, men jobber mye svart bl.a). 

Jeg klarer ikke tanken på å samles til konfirmasjonen hennes, han byr meg helt imot. I tillegg klarer jeg ikke familien hans, som jeg ikke har sett eller snakket med siden datteren vår var fire år gammel. 

Frister mer å kjøre i en fjellvegg enn å delta i denne konfirmasjonen.

Kan andre i samme (lignende) situasjon svare hva dere gjorde? Og de som mener at man bare må stå i det, ikke svar. Jeg er ute etter erfaringer og tips fra de som valgte å IKKE feire sammen. Jeg er fullt klar over at mange greier å ta seg sammen denne ene dagen, de få timene. Men det er ikke det jeg ber om tips om nå.

Anonymkode: 71615...558

[Anonym bruker]

Det er datteren din sin dag, dine følelser er irrelevante. 

Anonymkode: da88a...150

[Anonym bruker]

Meg, meg, meg.

Hva med å tenke på konfirmanten et øyeblikk?

Anonymkode: 9abc0...57f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 minutter siden):

Det er datteren din sin dag, dine følelser er irrelevante. 

Anonymkode: da88a...150

 

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

Meg, meg, meg.

Hva med å tenke på konfirmanten et øyeblikk?

Anonymkode: 9abc0...57f

Enig, makan til selvsentrerte foreldre... 

Anonymkode: 49e9c...ea4

[Anonym bruker]

Selskapet varer i noen få timer. Plasser hans familie bort fra der du sitter, og ha fokus på din datter og din familie den dagen. 
Dette er en dag som betyr mye for henne. 
legg dine følelser til side den halve dagen. 
om han snakker dritt om deg og huset ditt, så tenker vel folk sittt om han 

Anonymkode: ee0d7...c79

[Anonym bruker]

Jeg kjenner flere som feiret med to besøk og der alle hadde fine dager. Familie fra begge sider var i kirken. Deretter feiret barnet med den ene forelderen og dennes familie. Helgen etter feiret barnet med de andre siden av familien. 

Om det er slik at datteren din egentlig ikke har fått med seg konflikten og kjøper alt far sier så er det viktig at datteren din også er enig om at det er en god ide å ha to selskap. Ønsker hun å ha ett selskap og far kan skylle på deg for at det blir to, så kan det være bedre å svelge kamelen og omgås på dagen enn at selskapet blir en avstand mellom deg og datteren din. Når mannen er slik han er med å snakke deg ned, får han mer å snakke om om dere har selskap hver fra dere og han kan også få mer nøytrale gjester til å kjøpe historien om at der du som er vanskelige. Blir det uoverensstemmelse mellom dere senere vil dette være noe han kan vise til for å påstå at han er rett og at du saboterer. 

Anonymkode: 586d6...193

[Anonym bruker]

Og dere går RETT på for å ta hi. Hva med å se problemstillingen hennes i stedet, og komme med råd? Nei, det er ikke gøy. Vi tar heller hi! 👺

Anonymkode: 5df39...df4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Og dere går RETT på for å ta hi. Hva med å se problemstillingen hennes i stedet, og komme med råd? Nei, det er ikke gøy. Vi tar heller hi! 👺

Anonymkode: 5df39...df4

Og du går RETT på brukerne. Hva med å se problemstillingen hennes i stedet, og komme med råd? Nei, det er ikke like gøy som å krangle i kommentarfeltet. 

Mitt råd til hi er å fokusere på hovedpersonen og gjøre det som skal til for å gi henne en fin dag. Mor sine følelser er ikke viktig  

 

Anonymkode: da88a...150

[Anonym bruker]

Her tar du deg sammen for datteren din, det er ikke din dag, det er hennes. Selvfølgelig har dere ikke konfirmasjon seperat.

Anonymkode: c3d83...2f2

[Anonym bruker]

Jo, kan ha konfirmasjon separat - jeg forstår HI veldig godt. Hun må ikke ta ansvaret alene for dr.. eksen utsetter henne for. Følelser må være i balanse på en stor dag og det vil det IKKE med en sånn eks til stedet, så konfirmasjonen blir ødelagt også hvis mor må være der i en stress tilstand deluxe. Ungdommen er 15 år og fullt i stand til å skjønne at relasjonen mellom far og mor er dårlig, sånn er det, dessverre. Å late som og lære barnet å holde fasaden for enhver pris er ikke sunt. Mye bedre å ha to selskaper med god stemming enn ett ned dårlig stemning 

Anonymkode: d4aff...cbb

[Anonym bruker]

Spør datteren din hva hun ønsker . Kan være hun også sitter å gruver seg til denne dagen, pga konfliktnivået deres . Kanskje hun blir lettet om du foreslår at dere har hver deres feiring.

Anonymkode: 5f71e...bfa

[Anonym bruker]

Snakk med datteren din og spør hva hun ønsker. Det kan være at hun ønsker to ulike feiringer, men også at hun vil ha bare én. Prøv å spørre på en helt åpen måte slik at det ikke er mulig for henne å forstå at du ønsker to selskap, mer at du bare trenger en avklaring rundt hva HUN ønsker fordi du må begynne å planlegge. 

Hvis hun ønsker ett selskap, så må du rett og slett bare legge egne følelser til side og klare den ene dagen, og det vil du klare. Lykke til!

Anonymkode: 1ca60...c69

[Anonym bruker]

Jeg har tre barn som er konfirmert og har sett begge deler blant vennene deres. Jeg har jo både hørt tenåringenes side og snakket med foreldrene....

Det finnes ikke et svar med to streker under er min erfaring. Folk og familier er forskjellig.

Veldig mange biter i seg for tenåringen sin skyld, for fakta er at de fleste av dem ønsket at foreldrene skal klare det. De ønsker en feiring med begge familiene. Venninnen til datteren min måtte ha to feiringer i fjor, min datter ble invitert til fars feiring helga etter konfirmasjonen. Det gikk helt geit, men konfirmanten selv var veldig lei seg over at ikke familiene kunne feire sammen.

Så pratet jeg med en mamma som måtte bite i seg. Veldig dårlig samarbeid med far, og den nye samboeren til far tok helt over styringen, skulle bestemme, holde litt bedre tale enn mor osv. Hun hadde vært sammen med faren i to år, bodd med han i ett år, og var bonusmamma for alt det var verdt, og litt til. Der fikk mammaen, som jeg pratet med, presser gjennom at de skulle ha feiringen på et hotell hvor mat og rydding var inkludert. For det var max av hva hun kunne klare, å rydde og vaske opp sammen med den nye dama til eksen var uaktuelt. Hun grudde seg sånn til den dagen.

Så selv om de fleste klarer å ta seg sammen den dagen så er det ikke alltid det beste. Det er noen i alle kull som feirer to ganger.

Snakk med datteren din, hva ønsker hun?

Anonymkode: e5ca5...1c9

[Anonym bruker]

Jeg er enig med 193. Hvordan dere løser dette bør du finne ut av i samråd med datteren din. Men da er det veldig viktig at du stiller med åpent sinn og lytter til hva hun ønsker. Ikke legg din historie på toppen, men forhøre deg mer nøytralt hvordan hun ønsker å feire. Men sånn objektivt sett er det ingen problem å ha to separate feiring, hvis en bare gjør det på en ryddig måte. 
 

En 15-åring merker dette, absolutt. Jeg har ei venninne som vokste opp med tilsvarende far. Her var mor veldig stakkarslig og la problemene til skuldrene på venninnen min, hun bærer preg av dette selv 25 år senere. Derfor er det så viktig at du viser at du er den voksne som har ryggen hennes, uansett hvilken løsning dere faller på. Jeg forstår frustrasjonen din, han høres ut som en dritt, men den frustrasjonen er det viktig å heller få utløp for hos ei god venninne. 

Anonymkode: 67635...9f2

[Anonym bruker]

Huff, så slitsomt å måtte forholde seg til. Min eks er sånn, men han snakket ikke med meg heller. Han var med på en fotballkamp og en avslutning, og på begge stedene var han kald, overfladisk, skula bort på meg og gliste hånlig. Bare det i seg selv er fryktelig ubehagelig, så jeg forstår hvordan du har det. Jeg vurderte lenge frem og tilbake ang konfirmasjon, spurte hva datteren ønsket seg osv. Så jeg endte opp med å invitere han og samboer pluss barn, hans søster med mann og barn og hans mamma. Søsteren kom med mann og barn, de andre ble hjemme fordi de ikke kunne nedverdige seg å komme hit, i mitt hus, og feire vårt felles barn

Hvis du tror det kan bli en hyggelig'ish dag og hvis konfirmanten virkelig vil, så svelg de kamelene. En vakker dag så forstår hun at det ikke er du som er problemet. Frem til det må man bare bite tenna sammen og svelge kameler til man spyr. For å gå i en diskusjon med barnet om hvilken forelder som er verst, ingen god ide.

Anonymkode: 61719...d32

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 timer siden):

Kan andre i samme (lignende) situasjon svare hva dere gjorde? Og de som mener at man bare må stå i det, ikke svar. Jeg er ute etter erfaringer og tips fra de som valgte å IKKE feire sammen. Jeg er fullt klar over at mange greier å ta seg sammen denne ene dagen, de få timene. Men det er ikke det jeg ber om tips om nå.

Anonymkode: 71615...558

Mange som ikke kan lese, eller bare er så høy på seg selv at de tror at de vet best. Hvorfor svarer dere egentlig? 

Ønsker fortsatt svar på hvordan dere som IKKE feiret sammen løste dette. Feiret dere lørdag+ søndag, en helg hver?

Jeg har et utrolig godt forhold til datteren min, og vet jo såklart bedre enn dere hva hun ønsker. Trenger heller ikke tips om å snakke med datteren min, det har jeg såklart gjort og hvilke foreldre snakker ikke med barna sine? Datteren min er ikke dum, med all drittslengingen har hun såklart fått med seg veldig mye. Konfliktnivået er ikke høyt, men far er frekk og ekkel. Jeg sier aldri et vondt ord om han, vi krangler aldri. At han slenger med leppa vet selvfølgelig min snart voksne datter, han snakker slik til henne og har gjort det siden hun var 12-13 år.

Ut fra innlegget mitt bør det være veldig klart at jeg ikke tror det vil bli en hyggelig dag, og at å svelge kamelen ikke er aktuelt. 

Har du erfaring og vik dele hvordan dere gjorde dette? Hvis ikke, klikk deg ut.

Anonymkode: 71615...558

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 timer siden):

Jeg kjenner flere som feiret med to besøk og der alle hadde fine dager. Familie fra begge sider var i kirken. Deretter feiret barnet med den ene forelderen og dennes familie. Helgen etter feiret barnet med de andre siden av familien. 

Om det er slik at datteren din egentlig ikke har fått med seg konflikten og kjøper alt far sier så er det viktig at datteren din også er enig om at det er en god ide å ha to selskap. Ønsker hun å ha ett selskap og far kan skylle på deg for at det blir to, så kan det være bedre å svelge kamelen og omgås på dagen enn at selskapet blir en avstand mellom deg og datteren din. Når mannen er slik han er med å snakke deg ned, får han mer å snakke om om dere har selskap hver fra dere og han kan også få mer nøytrale gjester til å kjøpe historien om at der du som er vanskelige. Blir det uoverensstemmelse mellom dere senere vil dette være noe han kan vise til for å påstå at han er rett og at du saboterer. 

Anonymkode: 586d6...193

Hver sin helg høres fint ut 🙂

Anonymkode: 71615...558

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Her tar du deg sammen for datteren din, det er ikke din dag, det er hennes. Selvfølgelig har dere ikke konfirmasjon seperat.

Anonymkode: c3d83...2f2

Selvfølgelig, hvorfor har jeg ikke tenkt på det ? 🤦‍♀️

Anonymkode: 71615...558

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jo, kan ha konfirmasjon separat - jeg forstår HI veldig godt. Hun må ikke ta ansvaret alene for dr.. eksen utsetter henne for. Følelser må være i balanse på en stor dag og det vil det IKKE med en sånn eks til stedet, så konfirmasjonen blir ødelagt også hvis mor må være der i en stress tilstand deluxe. Ungdommen er 15 år og fullt i stand til å skjønne at relasjonen mellom far og mor er dårlig, sånn er det, dessverre. Å late som og lære barnet å holde fasaden for enhver pris er ikke sunt. Mye bedre å ha to selskaper med god stemming enn ett ned dårlig stemning 

Anonymkode: d4aff...cbb

Ja, mye bedre for alle parter❤️ 

Anonymkode: 71615...558

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Spør datteren din hva hun ønsker . Kan være hun også sitter å gruver seg til denne dagen, pga konfliktnivået deres . Kanskje hun blir lettet om du foreslår at dere har hver deres feiring.

Anonymkode: 5f71e...bfa

Jeg har såklart snakket med datteren min. Takknemlig for svar, men hva er det som får folk til å tro at jeg ikke snakker med min egen datter? Det er en grunn til at jeg ber om konkrete erfaringer, og ber folk som vare skal komme med oppgulp(ikke deg), om å holde kjeft. Jeg VET hva datteren min vil, og jeg ber om erfaringer fra andre som har feiret separat. 

Hun gruer seg ja, derfor trenger jeg erfaringer fra andre for å gjøre dagen best mulig. Konfliktnivået er ikke høyt, men oppførselen til far er dårlig. 

Anonymkode: 71615...558

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (52 minutter siden):

Snakk med datteren din og spør hva hun ønsker. Det kan være at hun ønsker to ulike feiringer, men også at hun vil ha bare én. Prøv å spørre på en helt åpen måte slik at det ikke er mulig for henne å forstå at du ønsker to selskap, mer at du bare trenger en avklaring rundt hva HUN ønsker fordi du må begynne å planlegge. 

Hvis hun ønsker ett selskap, så må du rett og slett bare legge egne følelser til side og klare den ene dagen, og det vil du klare. Lykke til!

Anonymkode: 1ca60...c69

Sier igjen, såklart snakker jeg med datteren min. Jeg kjenner datteren min godt, overraskende nok. Jeg vet om jeg må spørre "åpent" eller "direkte". Jeg vet hva hun tenker og føler om denne konfirmasjonen. 

Jeg vil ikke ha råd ift oppdragelse eller hvordan jeg opptrer, jeg vil ha tips fra dere som har valgt det samme som vi ønsker. 

Alle skal i kirken, det er vi enige om. Men hvordan foregikk feiringen?

Anonymkode: 71615...558

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (53 minutter siden):

Jeg har tre barn som er konfirmert og har sett begge deler blant vennene deres. Jeg har jo både hørt tenåringenes side og snakket med foreldrene....

Det finnes ikke et svar med to streker under er min erfaring. Folk og familier er forskjellig.

Veldig mange biter i seg for tenåringen sin skyld, for fakta er at de fleste av dem ønsket at foreldrene skal klare det. De ønsker en feiring med begge familiene. Venninnen til datteren min måtte ha to feiringer i fjor, min datter ble invitert til fars feiring helga etter konfirmasjonen. Det gikk helt geit, men konfirmanten selv var veldig lei seg over at ikke familiene kunne feire sammen.

Så pratet jeg med en mamma som måtte bite i seg. Veldig dårlig samarbeid med far, og den nye samboeren til far tok helt over styringen, skulle bestemme, holde litt bedre tale enn mor osv. Hun hadde vært sammen med faren i to år, bodd med han i ett år, og var bonusmamma for alt det var verdt, og litt til. Der fikk mammaen, som jeg pratet med, presser gjennom at de skulle ha feiringen på et hotell hvor mat og rydding var inkludert. For det var max av hva hun kunne klare, å rydde og vaske opp sammen med den nye dama til eksen var uaktuelt. Hun grudde seg sånn til den dagen.

Så selv om de fleste klarer å ta seg sammen den dagen så er det ikke alltid det beste. Det er noen i alle kull som feirer to ganger.

Snakk med datteren din, hva ønsker hun?

Anonymkode: e5ca5...1c9

Ok, så dette er faktisk mer vanlig nå virker det som.

Har snakket med henne, såklart. Hun vil feire separat. Skulle bare ønske folk kunne svare på hvordan de gjorde det for å få litt tips. 

Men tenker at jeg finne ut av dette selv. Synes det er unødvendig med to tradisjonelle selskap (feks leie lokale, catering, kaker, taler, bunad etc). Begge familier møter i kirken, og far kan få ha selve selskapet på selve dagen dersom han ønsker dette. Jeg derimot ønsker da ikke å kopiere deres selskap helgen etter(les: datteren min ønsker ikke to tradisjonelle selskap!). Siden hun likevel ønsker å feire med begge familier (separat!)  så kunne kanskje vår feiring vært dagen etter eller helgen etter. Kanskje mindre stress for henne om vi tar det helgen etter. Be med familien ut og spise, hotellovernatting/spa(hun liker dette), en weekend med shopping, at hun får pengene et selskap ville kostet... Hva har andre gjort? Hun er åpen for flere ting, og har bedt meg velge siden alle forslag vi har snakket om frister. 

Anonymkode: 71615...558

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (55 minutter siden):

Jeg er enig med 193. Hvordan dere løser dette bør du finne ut av i samråd med datteren din. Men da er det veldig viktig at du stiller med åpent sinn og lytter til hva hun ønsker. Ikke legg din historie på toppen, men forhøre deg mer nøytralt hvordan hun ønsker å feire. Men sånn objektivt sett er det ingen problem å ha to separate feiring, hvis en bare gjør det på en ryddig måte. 
 

En 15-åring merker dette, absolutt. Jeg har ei venninne som vokste opp med tilsvarende far. Her var mor veldig stakkarslig og la problemene til skuldrene på venninnen min, hun bærer preg av dette selv 25 år senere. Derfor er det så viktig at du viser at du er den voksne som har ryggen hennes, uansett hvilken løsning dere faller på. Jeg forstår frustrasjonen din, han høres ut som en dritt, men den frustrasjonen er det viktig å heller få utløp for hos ei god venninne. 

Anonymkode: 67635...9f2

Jeg forstår svaret ditt, men jeg forstår ikke at dere tror at jeg ikke har snakket med min datter om dette. Og at jeg aldri har snakket med henne i løpet av hennes snart 15 leveår. "Ikke legg din historie på toppen". Er ikke det en selvfølge, uansett? "Få utløp hos ei god venninne"? Tror du virkelig jeg bruker datteren min som søppelbøtte i en voldsom konflik med far? Far snakker dritt, men det er ingen konflikt. Ingen krangling. Vi samarbeider godt, han oppfører seg fint mot meg. Derav dette med at han er falsk. For så fort han er med andre så har pipa en annen lyd. Jeg snakker aldri stygt om han, jeg får ikke utløp for min frustrasjon ovenfor min datter. Jeg snakker med henne, spør hva hun tenker og ønsker, jeg spør om råd basert på hva hun vil.

Anonymkode: 71615...558

[Anonym bruker]

Du må rett og slett heve deg over denne narssisten. Velger du å reagere, da vinner han. Tør påstå at familien ser hans egentlige jeg. 

Det er jo dette vi lærer barna våre, drit i slike folk. Gi det 0 energi. Rett deg opp i ryggen. Han er luft. Dere trenger ikke sitte oppå hverandre i konf. Vær en helt. Vær stødig. Dette fikser du! 

Anonymkode: 33301...753

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (58 minutter siden):

Huff, så slitsomt å måtte forholde seg til. Min eks er sånn, men han snakket ikke med meg heller. Han var med på en fotballkamp og en avslutning, og på begge stedene var han kald, overfladisk, skula bort på meg og gliste hånlig. Bare det i seg selv er fryktelig ubehagelig, så jeg forstår hvordan du har det. Jeg vurderte lenge frem og tilbake ang konfirmasjon, spurte hva datteren ønsket seg osv. Så jeg endte opp med å invitere han og samboer pluss barn, hans søster med mann og barn og hans mamma. Søsteren kom med mann og barn, de andre ble hjemme fordi de ikke kunne nedverdige seg å komme hit, i mitt hus, og feire vårt felles barn

Hvis du tror det kan bli en hyggelig'ish dag og hvis konfirmanten virkelig vil, så svelg de kamelene. En vakker dag så forstår hun at det ikke er du som er problemet. Frem til det må man bare bite tenna sammen og svelge kameler til man spyr. For å gå i en diskusjon med barnet om hvilken forelder som er verst, ingen god ide.

Anonymkode: 61719...d32

Så fælt❤️ Her kan vi møtes på avslutninger. Vi snakker sammen, hyggelig tone og smiler og hilser på hverandre når datteren hentes/leveres dersom en av oss kjører henne. Det er bare at han gjør det fordi det er et spill for han, for han slenger med leppa så fort han er utenfor min synsvinkel. 

Blir ikke hyggelig, og datteren vår vil ikke feire sammen. En vakker dag har allerede kommet, hun forstår hva som foregår. Det er hun som forteller meg ting, er veldig moden og reflektert. Hun har til og med sagt til sin far at hun synes det er ubehagelig at han snakker om meg, fordi hun er glad i oss begge. 

Man skal ikke måtte svelge kameler. Har aldri i mitt liv tenkt tanken på at dette er en konkurranse, så "diskusjon om hvem som er verst" forstår jeg ikke. Kunne ikke falt meg inn å fremstille han som "verst" eller snakke negativt om han. Han er pappaen hennes uansett hva som skjer, og håper virkelig at de har hverandre i lang tid. Hun tar litt mer avstand jo eldre hun blir, noe jeg håper ikke eskalerer. 

På samme måte som ungdom opplever drittslenging på skolen, drama i venninnegjengen, utestenging og mobbing,  så snakker vi om dette når hun tar opp ting som har skjedd. På en fin måte uten å gå til angrep på han som person. 

Anonymkode: 71615...558