Selvstendige barn eller et samfunn som kompenserer?

[Anonym bruker]

Jeg pratet med en som ønsket seg selvstendige barn og har lagt seg på en linje der de ikke kjører eller henter dem på noe etter at de er eldre enn ca 10 år. Dette selv om aktiviteten er langt unna, det er sent, det er tidlig, det ikke er trygt å sykle, det går ikke buss  osv (de bor ganske øde til så det går sjelden buss). Foreldrene avtaler ikke skyss for barna. Dette må barna gjør selv.  Barna er nå i midten av tenårene og har fått dette fint til hele veien. De sørger for å spørre andre og de får alltid skyss. De kommer seg på det meste de trenger uten at foreldrene må  bidra. 

Det som skjer er at foreldrene til barnas venner har slått ring rundt disse barna. De vet at barna ikke kjøres og hentes. Det er få som bor i nærheten så disse foreldrene kjører gjerne store omveier for at barna skal få være med og komme seg trygt hjem.

Foreldrene til barna mener at barna er blitt selvstendige og de er veldig fornøyd med at de selv slipper å kjøre. De mener at dette har de som foreldre fått til ved at de ikke har kjørt og de er fornøyd med at barna klarer å organisere dette selv. Men har de egentlig fått dette til? Barna har jo organisert dette selv og er jo veldig selvstendige overfor sine foreldre. Samtidig står det et helt samfunn rundt og støtter opp om dem og har tatt foreldrenes rolle med tanke på transport. De andre foreldrene avtaler seg i mellom i forkant hvem som skal ta dem med. Det planlegges alltid nok biler slik at også disse for plass. Det er allerede er planlagt med plass til dem i bilen før de har spurt.  

Anonymkode: 8bca2...585

[ReneRene]

Harald Eia skrev bok om nordmenn, og det helt typiske foreldre ville lære barna sine var nettopp selvstendighet, så der er foreldrene du nevner helt på linje med foreldre flest i Norge ifølge Eia.

Det er ellers vanskelig å kommentere da du ikke oppgir avstander, ikke sier noe om hvor tidlig og sent dette var ( hvor tidlig og sent er en 10- åring ute? ) Vær litt mer konkret når det gjelder slike opplysninger, for en her kan synes tre km er ekstremt langt, mens mange går den strekningen uten å blunke. Nå er det tydeligvis også populært blant noen foreldre å være den som også barnas venner kan "lene seg på", så det er ikke så uvanlig. 

 

[Anonym bruker]

Vil tro om noen spør disse barna om hva de synes om denne ordningen, så tviler jeg på om de er like fornøyde som foreldrene. 
  Tør også å påstå at disse barna kommer til å velge en helt annen retning med sine egne barn. Jeg hadde foreldre som aldri kjørte, det var flaut og bidro til mye av min sosiale angst

Anonymkode: 18429...c6f

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (12 minutter siden):

Harald Eia skrev bok om nordmenn, og det helt typiske foreldre ville lære barna sine var nettopp selvstendighet, så der er foreldrene du nevner helt på linje med foreldre flest i Norge ifølge Eia.

Det er ellers vanskelig å kommentere da du ikke oppgir avstander, ikke sier noe om hvor tidlig og sent dette var ( hvor tidlig og sent er en 10- åring ute? ) Vær litt mer konkret når det gjelder slike opplysninger, for en her kan synes tre km er ekstremt langt, mens mange går den strekningen uten å blunke. Nå er det tydeligvis også populært blant noen foreldre å være den som også barnas venner kan "lene seg på", så det er ikke så uvanlig. 

 

Tidlig: fra 08 om morgenen. Sent: Når barna var 10 var de vel hjemme i 21-tiden, men ettersom barna ble tenåringer er det snakk arrangement og besøk hos venner som varte ut i natten. Avstand én vei: Korteste avstand er vel 5 km, men som regel var avstand et sted mellom 15 - 30 km én vei. Omveien for foreldrene til vennene var ca 10 - 20 km hver vei)

Anonymkode: 8bca2...585

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (16 minutter siden):

Vil tro om noen spør disse barna om hva de synes om denne ordningen, så tviler jeg på om de er like fornøyde som foreldrene. 
  Tør også å påstå at disse barna kommer til å velge en helt annen retning med sine egne barn. Jeg hadde foreldre som aldri kjørte, det var flaut og bidro til mye av min sosiale angst

Anonymkode: 18429...c6f

Trist å høre at det gikk slike konsekvenser for deg.

Kan tenke meg at det for noen barn kan føles som en belastning spesielt ettersom det er over så lang tid.  Ingenting går jo av seg selv med transport. De må hele tiden spørre om å få sitte på. I tillegg blir de jo kanskje mer bevisste på avstanden de andre må kjøre ekstra. 

Anonymkode: 8bca2...585

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (24 minutter siden):

Trist å høre at det gikk slike konsekvenser for deg.

Kan tenke meg at det for noen barn kan føles som en belastning spesielt ettersom det er over så lang tid.  Ingenting går jo av seg selv med transport. De må hele tiden spørre om å få sitte på. I tillegg blir de jo kanskje mer bevisste på avstanden de andre må kjøre ekstra. 

Anonymkode: 8bca2...585

Ja og det vil gjøre at de vil trekke seg lengre unna andre, for å ikke være en belastning .

Eldre man blir jo mere og mere skjønner man

Anonymkode: 18429...c6f

[Anonym bruker]

Utrolig dårlig av foreldrene å la det bli en belastning både for barna og andre rundt. 

Anonymkode: 8ff00...30b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Jeg pratet med en som ønsket seg selvstendige barn og har lagt seg på en linje der de ikke kjører eller henter dem på noe etter at de er eldre enn ca 10 år. Dette selv om aktiviteten er langt unna, det er sent, det er tidlig, det ikke er trygt å sykle, det går ikke buss  osv (de bor ganske øde til så det går sjelden buss). Foreldrene avtaler ikke skyss for barna. Dette må barna gjør selv.  Barna er nå i midten av tenårene og har fått dette fint til hele veien. De sørger for å spørre andre og de får alltid skyss. De kommer seg på det meste de trenger uten at foreldrene må  bidra. 

Det som skjer er at foreldrene til barnas venner har slått ring rundt disse barna. De vet at barna ikke kjøres og hentes. Det er få som bor i nærheten så disse foreldrene kjører gjerne store omveier for at barna skal få være med og komme seg trygt hjem.

Foreldrene til barna mener at barna er blitt selvstendige og de er veldig fornøyd med at de selv slipper å kjøre. De mener at dette har de som foreldre fått til ved at de ikke har kjørt og de er fornøyd med at barna klarer å organisere dette selv. Men har de egentlig fått dette til? Barna har jo organisert dette selv og er jo veldig selvstendige overfor sine foreldre. Samtidig står det et helt samfunn rundt og støtter opp om dem og har tatt foreldrenes rolle med tanke på transport. De andre foreldrene avtaler seg i mellom i forkant hvem som skal ta dem med. Det planlegges alltid nok biler slik at også disse for plass. Det er allerede er planlagt med plass til dem i bilen før de har spurt.  

Anonymkode: 8bca2...585

Hæ? Hvor er selvstendighet oppi dette? Hadde de tatt kollektiv transport så kunne vi snakke om selvstendighet, men de blir fortsatt kjørt til og fra, bare av andre foreldre enn sine egne .. 

Anonymkode: eaed8...7e1

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Tidlig: fra 08 om morgenen. Sent: Når barna var 10 var de vel hjemme i 21-tiden, men ettersom barna ble tenåringer er det snakk arrangement og besøk hos venner som varte ut i natten. Avstand én vei: Korteste avstand er vel 5 km, men som regel var avstand et sted mellom 15 - 30 km én vei. Omveien for foreldrene til vennene var ca 10 - 20 km hver vei)

Anonymkode: 8bca2...585

Dette handler ikke om å gjøre barna selvstendige. Du pålegger selvfølgelig ikke barn på 10 år å komme seg fra ett sted til et annet fra 08 om morgenen, og ikke har de noe å gjøre ute til 21 unntatt i ferier heller. Her tenker jeg at det er foreldre som har hatt problemer av noe slag, og at andre har skjønt det og stilt opp. 

Hvis det da ikke var at de hadde flere små søsken hjemme. Da burde de gjort avtaler med andre.

[sug lut]

Det er foreldresvikt, ikke vellykket oppdragelse. Og det er andre som må kompensere, selvsagt.

[Anonym bruker]

Nå skader det jo ikke å lære barna å ta buss eller lære dem å bli selvstendige.  Men det er forskjell på å barbere seg og å kutte av seg hodet.  Og det er forskjell på stille opp for barna og å pakke dem inn i bobleplast med ekstra forsterkning.  Så noe mellom aldri og alltid vil jeg tro at er det beste. 

Det å stille opp, som å kjøre, dreier seg jo ikke bare om å frakte fra a til b, eller å steke vafler på fotballkamp handler ikke bare om vaflene. Man får ikke selvstendige barn av det.  Eller på sett og vi gjør man kanskje det, men ikke på en god måte. 

Men det å ta med seg dette barnet som aldri blir kjørt, som blir stående igjen når ingen andre har plass - det er gull verdt, selv om det er vanvittig irriterende med foreldre som bare overlater til andre.  (Noen kan ha en god grunn til det, selv om den ikke syns)

Anonymkode: 08820...14d