Overbeskyttende og hysterisk

[Anonym bruker]

Har en på 18 som er på fest i kveld. Tredje gangen han drikker, og første gangen gikk han på en smell med sprit. 
kjøpt cider i kveld, men vet jo ikke hva han får i seg på festen. 
Ja, jeg er i overkant hysterisk for barna mine. 
Vi opplevde marerittet for et år siden da min niese døde i en bilulykke, hun ble 19 år. 
vi har hatt en tøft år, og sjokket og traumet sitter godt i kroppen. 
Jeg får hjelp av psykolog grunnet dette. 
Flere som har opplevd lignende og er redd for barna sine i større grad enn normalt? 
 

ja, jeg vet jeg må slappe av, og jeg vet 18 åringen må få leve sitt eget liv og gjøre sine erfaringer. 

Anonymkode: 588ce...41e

[ReneRene]

Det er ganske naturlig at du er redd siden det kun er ett år siden du mistet niesen din. Det er selvsagt et sjokk og en sorg det tar tid å komme over. Beste kompisen til sønnen min døde også i ulykke, og det var bare tilfeldigheter som gjorde at de ikke var sammen da også. Det sitter selvfølgelig i, men det går bedre etterhvert, og man må bare gå gjennom frykt og bekymringer til det etterhvert blir lettere. For det blir lettere etterhvert selv om du nok tenker nå at det aldri slipper taket. 

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (1 time siden):

Det er ganske naturlig at du er redd siden det kun er ett år siden du mistet niesen din. Det er selvsagt et sjokk og en sorg det tar tid å komme over. Beste kompisen til sønnen min døde også i ulykke, og det var bare tilfeldigheter som gjorde at de ikke var sammen da også. Det sitter selvfølgelig i, men det går bedre etterhvert, og man må bare gå gjennom frykt og bekymringer til det etterhvert blir lettere. For det blir lettere etterhvert selv om du nok tenker nå at det aldri slipper taket. 

Tusen takk for et fint svar ❤️ hvor gamle var de da det skjedde? Og er det lenge siden? 
Hvordan reagerte du da du fikk vite det? 
Da jeg fikk beskjeden gikk kroppen inn i en tilstand av sjokk og uvirkelighet. Hodet kokte og det var vanskelig å puste. Bare helt kaos. 
Det går bedre, men det har satt seg på den måten at jeg er livredd for å få en beskjed om et evt dødsfall eller ulykke. Kommer det en bil inn innkjørselen stiger angsten, tenk om noen kommer å forteller at en av mine er død.. 

Det er nok en angst for å komme i en slik situasjon igjen. 
skal teste ut kognitiv terapi nå. 
for det er jo katastrofetanker. 
Men hva er oddsen for at et friskt barn dør? Men når en har opplevd og kjent det på kroppen er det en følelse en ikke unner noen 

 

 

Anonymkode: 588ce...41e

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Tusen takk for et fint svar ❤️ hvor gamle var de da det skjedde? Og er det lenge siden? 
Hvordan reagerte du da du fikk vite det? 
Da jeg fikk beskjeden gikk kroppen inn i en tilstand av sjokk og uvirkelighet. Hodet kokte og det var vanskelig å puste. Bare helt kaos. 
Det går bedre, men det har satt seg på den måten at jeg er livredd for å få en beskjed om et evt dødsfall eller ulykke. Kommer det en bil inn innkjørselen stiger angsten, tenk om noen kommer å forteller at en av mine er død.. 

Det er nok en angst for å komme i en slik situasjon igjen. 
skal teste ut kognitiv terapi nå. 
for det er jo katastrofetanker. 
Men hva er oddsen for at et friskt barn dør? Men når en har opplevd og kjent det på kroppen er det en følelse en ikke unner noen 

 

 

Anonymkode: 588ce...41e

Det er tre år siden, og jeg kom midt oppe i det med ambulanser og politi, og det var en bekjent der som fortalte hva som hadde skjedd. Jeg gikk jo i sjokk, men klarte å summe meg såpass at jeg fikk kontakt med moren, og det var helt forferdelig alt sammen. Jeg tenkte på det hver eneste dag og trodde jeg kom til å gjøre det resten av livet. Det var en utrolig fin gutt, og det blir så ekstra sterkt når en har barn på ca akkurat samme alder. Det vet du jo alt om, for en setter seg jo helt inn i det, og enda mer når det er familie som med dere, og beste kompis. Så jeg skjønner 100% hvordan du opplever det. Men når sjokket gikk over så må en gå gjennom frykten, og det BLIR bedre! Selv om en aldri kan vite, så må en prøve å tenke at det som regel går bra. Ja, og å tenke odds er fornuftig. 

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (5 minutter siden):

Det er tre år siden, og jeg kom midt oppe i det med ambulanser og politi, og det var en bekjent der som fortalte hva som hadde skjedd. Jeg gikk jo i sjokk, men klarte å summe meg såpass at jeg fikk kontakt med moren, og det var helt forferdelig alt sammen. Jeg tenkte på det hver eneste dag og trodde jeg kom til å gjøre det resten av livet. Det var en utrolig fin gutt, og det blir så ekstra sterkt når en har barn på ca akkurat samme alder. Det vet du jo alt om, for en setter seg jo helt inn i det, og enda mer når det er familie som med dere, og beste kompis. Så jeg skjønner 100% hvordan du opplever det. Men når sjokket gikk over så må en gå gjennom frykten, og det BLIR bedre! Selv om en aldri kan vite, så må en prøve å tenke at det som regel går bra. Ja, og å tenke odds er fornuftig. 

Dette er nok en hendelse du aldri glemmer. Det er godt å høre at det blir bedre. Hadde barna mine vært 7 år så hadde jeg slappet mer av tror jeg, for da legger de seg kl 20 og man har mer kontroll. Den ungdomsalderen er en bekymring, da de river seg mer løs og man ikke har samme kontrollen som man hadde. 
det er ikke godt. 
men jobber hardt med meg selv. 
 

Anonymkode: 588ce...41e

[ReneRene]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Dette er nok en hendelse du aldri glemmer. Det er godt å høre at det blir bedre. Hadde barna mine vært 7 år så hadde jeg slappet mer av tror jeg, for da legger de seg kl 20 og man har mer kontroll. Den ungdomsalderen er en bekymring, da de river seg mer løs og man ikke har samme kontrollen som man hadde. 
det er ikke godt. 
men jobber hardt med meg selv. 
 

Anonymkode: 588ce...41e

Ja, du sier noe der. Det er lettere å ha kontroll over dem når de er små. Helt klart. Men man må jo bare slippe de avgårde også. I starten orket jeg ikke sjekke nyhetene når de var ute, men det gikk seg også til. Man blir ikke helt rasjonell. Nei, glemme gjør en ikke, men så kan vi bare ikke la frykten stoppe oss fra å la barna leve heller..

[Anonym bruker]

ReneRene skrev (1 time siden):

Ja, du sier noe der. Det er lettere å ha kontroll over dem når de er små. Helt klart. Men man må jo bare slippe de avgårde også. I starten orket jeg ikke sjekke nyhetene når de var ute, men det gikk seg også til. Man blir ikke helt rasjonell. Nei, glemme gjør en ikke, men så kan vi bare ikke la frykten stoppe oss fra å la barna leve heller..

Det har du helt rett i. 
kroppen min trenger å finne roen. Alarmberedskapen har vært aktivert siden ulykken i fjor, så jeg jobber med det. 
vi kan ikke sitte å holde oss fast heller 

Anonymkode: 588ce...41e